Oppsummering - nevro Flashcards
Depresjon nevrokjemiske og anatomiske abnormaliteter (9)
Nevrokjemiske abnormaliteter:
- abnormalitet i hjernens respons til stress gjennom HPA-aksen
- reduserte nivåer av monoaminer som serotonin, noradrenalin, dopamin.
Anatomiske cerebrale abnormaliteter:
- økt aktivitet i amygdala og i orbiotalfrontal cortex (OFC)
- lav aktivitet i prefrontal cortex
- redusert kortikalt tykkelse
- redusert grå masse i orbitofrontal cortex (OFC).
- I temporallappen er det sett redusert volum, særlig i hippocampus.
- reduserte forbindelser mellom prefrontal cortex og temporale kortikale områder, samt hippocampus og amygdala
- redusert blodstrøm og metabolisme i den fremre cingulate cortex (ACC) og ventromediale prefrontale cortex.
Schizofreni abnormaliteter (5+1)
anatomiske (strukturelle):
- ventrikulær utvidelse: lateral og 3.
- redusert hjernevolum, reduksjon i grå masse volum, reduksjon i hvit masse
- abnormaliteter knyttet til prefrontal cortex (enkle dendrittiske fordreininger) og hippocampus (uorganiserte pyramidale nevroner).
biokjemiske:
- abnormalitet i glutamat og GABA reseptorer
- økt dopamin aktivitet i frontallappen
I tillegg spiller flere gener inn
Autisme spekter lidelser abnormaliteter (4) og årsaker (7)
Abnormaliteter:
hodestørrelse - atypiske plastiske prosesser relatert til utvikling - hjerne abnormaliteter
abnormal celleutvikling i frontal cortex
abnormalitet i uttrykkelse av genene sentralt i hjernestamme utviklingen (pons)
abnormaliteter i cerebellum
Årsaker: ingen enighet, mange avvist
- en eller flere genmutasjoner
- effekter av forurensning (eks; kvikksølv) på utviklingen
- mangler hos mor under graviditeten (eks; jern mangel)
- forandringer i nivåene av en eller flere nevrotransmittere som påvirker hjerneutviklingen (eks; glutamat, GABA)
- bakteriell eller virus infeksjon
- vitamin mangel
- svekkelse i lærings systemer.
Nettverk
Frontal
Parieto-Frontal Integration Theory of Intelligens - fMRI
parietale og prefrontale områder
Temporal
ansikts persepsjon - fMRI
temporale og oksipitale områder
Occipital
ventral og dorsal visuelle strøm nettverket - PET
VOT og DOP
Parietal:
default nettverket - fMRI
2 områder av den nedre parietallappen, prefrontal cortex, temporal cortex
Semantisk nettverk - meta analyse av 120 MRI studier:
7 områder av posterior og anterior områder av cortex
ADHD og cerebrale abnormaliteter relatert til ADHD (4)
ADHD (Attention-deficit/hyperactivity disorder) er en nevroutviklingsforstyrrelse, som er
karakterisert av 3 atferds symptomer; impulsivitet, hyperaktivitet og uoppmerksomhet.
Cerebrale abnormaliteter:
dysfunksjon i frontallappen som svekker selvregulerende atferd
reduksjon i grå masse i OFC
mindre hjerneområder
redusert kortikal tykkelse
Eksplisitt vs. implisitt hukommelse + cerebrale prosesser
Oppsummert kan man si at eksplisitt hukommelse innebærer bevisst og viljestyrt lagring og gjenhenting av informasjon, mens implisitt hukommelse innebærer mer automatisk og ubevisst læring og gjenkalling. Eksplisitt hukommelse innebærer konseptuelt dreven ovenfra-ned prosessering, mens implisitt hukommelse innebærer nedenfra-opp prosessering.
Disse prosessene er også relatert til forskjellige nevrale systemer; Det antas å være en temporal-frontal lapp nevral base for eksplisitt hukommelse.
Dette er et nevralt system bestående av
- prefrontal cortex
- medial temporallapp
- subkortikale temporallapp strukturer, slik som hippocampus, rhinal cortex og forbindelser med ventral prefrontal cortex.
Petri og Mishkin et hjerne-kretsløp for implisitt hukommelse fra cortex til den basale ganglia og så til premotorisk cortex. I denne modellen kan den premotoriske cortex i sin tur virke som en kommando sentral for å produsere passende implisitt atferd.
I tillegg til den motoriske cortex, bidrar også den basale ganglie og cerebellum til implisitt hukommelse.
- Mangler i lærte motoriske ferdigheter og vaner er assosiert med skade på den basale ganglien
- Tap av betingede responser er assosiert med skade på cerebellum.
Det noradrenerege og dopaminerge aktiveringssystemet
De noradrenerge og dopaminerge aktiveringssystemene former nevrale veier som koordinerer hjerneaktivitet gjennom en enkelt nevrotransmitter.
Noradrenerge systemet - locus coeruleus
Vanligvis vil atferd og lidelser relatert til det noradrenerge systemet angå følelser. Noen symptomer av klinisk depresjon kan være relatert til reduksjoner i aktiviteten til noradrenerge nevroner. Omvendt vil noen symptomer av mani være relatert til økt aktivitet i de samme nevronene. Utskillelsen av noradrenalin knyttes til den raske sekvensen til stress responsen som skjer slik; Fra amygdala sendes signal til hypothalamus via hypofysen, som igjen aktiverer den sympatiske delen av det autonome nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet sender så ut impulser til binyremargen som skiller ut adrenalin og noradrenalin i blodet.
Dopaminerge systemet:
den nigrostriatale veien - substantia nigra
Den nigrostriatale veien prosjekterer fra substantia nigra og deltar i å muliggjøre bevegelse.
den mesolimbiske veien - den ventrale tegmentum
Denne veien knyttes til avhengighet
Dopamin er også et katekolamin og fungerer en nevrotransmitter og hormon. Den er knyttet til følelser av belønning, motivasjon, læring, og spiller en rolle i forsterkende atferd. Det dopaminerge aktiveringssystemet spiller en rolle i stressresponsen, spesielt når det kommer til motivasjon, belønning og tilpasning til stressende situasjoner. Når vi opplever stress, kan dette systemet bli aktivert som en del av kroppens respons på å håndtere stressorer. Dopaminfrigjøring kan øke følelsen av motivasjon og belønning, noe som er nyttig for å håndtere stressende situasjoner. Dette kan bidra til økt våkenhet og oppmerksomhet, samt forbedre vår evne til å takle utfordrende situasjoner.
Celledifferensieringen
Noen av de nyfødte cellene i den ventrikulære sonen vil migrere en kort distanse for å så dele seg i flere celler. Denne symmetriske delingen av stamceller, der stamcellene deler seg i to, danner nye lag av celler. Den ventrikulære sonen utvides da til den subventrikulære sonen.
Deretter starter den asymmetriske divisjonsfasen der en stamcelle deler seg i to nye celler: En stamcelle og en hjernecelle. Videre vil stamcellen kunne fortsette å danne hjerneceller, men hjernecellen vil deles inn i en nevroblast og en glioblaster. Disse vil stoppe og dele seg for å så modnes til nerveceller.
Emosjonsteorier
Antonio Damasios “Somatiske markør hypotese” forklarer hvordan følelser spiller inn på vår beslutningstaking gjennom fysiologiske responser.
Den går ut på at når en person konfronteres med en stimuli av biologisk viktighet, vil hjernen og kroppen endres som et resultat av dette. Damasio ville kalt disse fysiologiske endringene for somatiske markører.
Damasios empiriske grunnlag for hans hypotese baserer seg altså på studier av pasienter med skader i prefrontal cortex, og nærmere bestemt i vmPFC. Hans forskning har vist at disse pasientene ofte har problemer med å oppleve og bruke somatiske markører i beslutningstaking, noe som fører til uheldige valg.
For LeDoux er følelser en reaksjon til verden. I hans teori om emosjonell bevissthet skaper han et viktig skille mellom ubevisste mekanismer, som oppdager og responderer til trusler, og den bevisste opplevelsen av frykt. Slik vil noen emosjonelle responser være ubevisst instinktive mens andre involverer en mer bevisst evaluering.
Banebrytende forskning fra psykologen LeDoux har vist at når thalamus får sensorisk input fra sansene, så kan den sende informasjon langs to uavhengige nevrale veier.
En «høy-treg vei» som går opp til cortex (høyere ordens kognitiv krets) , og en «lav-rask vei» som går direkte til amygdala (defensiv overlevelseskrets). Vår bevisste persepsjon av følelser oppstår på denne «trege» veien som involverer kortikale kretser.
Nøkkelstrukturen i hjernen for å utvikle en betinget frykt hos både mennesker og dyr er amygdala, som sender utputt for å aktivere ANS og dermed genereres defensive reaksjoner.
LeDoux sitt empiriske grunnlag finner vi derfor i forsking på amygdala, som viser at skade på amygdala forstyrrer frykt betingelsen. Mennesker med temporallapp-skade inkludert amygdala har en svekket frykt betinging, og avbildnings studer viser aktivering av amygdala under frykt betinging.
Modell som beskriver hvordan objekter representeres nevralt
Denne modellen vil være relevant for å forstå hvordan objekter bli representert nevralt.
Når vi ser en hammer, vil vi få aktivering i visuell cortex. Vi har forskjellige hjerneområder som koder ulike grunnleggende visuelle aspekter som kombineres til mer komplekse representasjoner ettersom nevroner integrerer det som skjer på grunnleggende nivåer i høyere nivåer.
Vi snakker da om tidlige og seine eller lave og høye kortikale områder eller prosesser. Da viser man til hvor nært sanseorganet det ligger.
- Tidligere/lavere ordens områder driver med behandling av helt grunnleggende aspekter
- seine/høyere ordens områder behandler mer komplekse aspekter.
På et høyere nivå kan vi ha flere nevroner som er aktivert og som signaliserer at et sett med relativt komplekse trekk er til stede og dette vil gjøre at vi ser det som en hammer. Sensorisk informasjon når altså cortex gjennom flere nevrale steg.
Selv om sansene våre har ett primær/grunnleggende kortikalt område, slik som område 17 (V1) for syn, A1 for lyd, og S1 for somatosensasjon, retter de seg også til mange andre områder. For alle sensoriske system projekterer primære kortikale områder til flere sekundære områder der sensorisk informasjon kodes på mer komplekse måter.
Nevralt grunnlag for eksplisitt hukommelse - knyttet til Hippocampus sin rolle
Studier har vist at det stort sett er en temporal-frontallapp nevral base for eksplisitt hukommelse. Dette er et nevralt system bestående av prefrontal cortex, medial temporallapp og subkortikale temporallapp strukturer, slik som hippocampus og rhinal cortex.
Regionene som danner kretsen for eksplisitt hukommelse mottar innputt fra neocortex og fra systemer i hjernestammen.
Hippocampus sin rolle i dette systemet kan beskrives slik;
- Kortikale strukturer sender informasjon til hippocampus gjennom entorhinal cortex (innenfor rhinal cortex) .
- Informasjonen prosesseres i hippocampus sine CA-strukturer og subiculum.
- Subiculum gir så feedback/output tilbake til kortikale og subkortikale strukturer.
Hjerneområder og nettverk knyttet til språklig forståelse og mening
Minst fire områder i temporal og parietal cortex bidrar til
- den semantiske betydninger av ord
- sammensetningen av ord til setninger
Dorsal og ventral språkveier - forlengelser av de visuelle strømmene
Semantisk nettverk; 7 områder (LVT, VT, VMPFC, DMPFC)
Nyeste versjon av semantisk nettverk inkluderer også visuell, auditiv, somatosensorisk og motorisk cortex områder, samt semantiske kart på tvers av hemisfærene.
Kortisol knyttet til stress responsen
Kortisol knyttes til den langsomme sekvensen av stress responsen.
Denne foregår slik at
hypothalamus utløser CRF (kortikotropinfrigjørende faktor) inn i hypofysen, som så frigjør ACTH (adrenokortikotropt hormon) til binyrene.
Binyrene skiller da ut kortisol til sirkulasjonssystemet.
Kortisol vil da aktivere kroppens celler, endokrine kjertler og hjernen.
Negative effekter av langvarig høye nivåer av kortisol
noe resulterer i muskelsvinn og utmattelse;
vekst hormoner hemmes og kroppen vokser ikke;
mage-tarmsystemet forblir avskrudd som gir problemer med fordøyelse;
reproduktive funksjoner er hemmet;
immun systemet er svekket, noe som øker muligheten for infeksjoner eller sykdom.
Hippocampus sin rolle i å avslutte en stressrespons og ond sirkel
Hippocampus inneholder en høy tetthet av kortisol reseptorer, og dens aksoner prosjekterer til hypothalamus. Kortisol nivåer er regulert av hippocampus, men dersom nivåene forblir høye fordi en stress-fremkallende hendelse fortsetter, vil kortisol til slutt ødelegge den. Den skadede hippocampus er da ikke i stand til å redusere kortisol nivåene.
