5) Gi en vurdering av hvordan LeDouxs «Theory of Emotional Consciousness” og Damasios “Somatic Marker Hypothesis” forklarer negative emosjoner. Flashcards
Innledning
Joseph LeDoux’s “Theory of Emotional Consciousness” og Antonio Damasio’s “Somatic Marker Hypothesis” er to sosial-kognitive teorier om emosjoner. Disse teoriene gir ulike perspektiver på emosjonell prosessering i hjernen og har begge et empirisk grunnlag som støtter deres teorier.
Antonio Damasios somatiske markør hypotese
Antonio Damasios “Somatiske markør hypotese” forklarer hvordan følelser spiller inn på vår beslutningstaking gjennom fysiologiske responser.
Den går ut på at når en person konfronteres med en stimuli av biologisk viktighet, vil hjernen og kroppen endres som et resultat av dette. Damasio ville kalt disse fysiologiske endringene for somatiske markører. For eksempel kan somatiske markører inkludere endringer i motorisk atferd, ansiktsuttrykk, autonom opphisselse eller endokrin status, samt nevromodulerende endringer i hvordan hjernen prosesserer følelsesmessig informasjon og annen informasjon.
Han hevder slike følelsesmessige signaler (markører) fra kroppen gir oss viktig informasjon som hjelper oss med å ta beslutninger og evaluere hva som er skadelig for oss. For eksempel vil rask hjertefrekvens og svette være somatiske markører som indikerer en farlig situasjon og fører til en beslutning om å flykte. Beslutningen om å flykte vil da tas på grunn av følelsene/fysiologiske responsene og ikke av rasjonell tekning/overveiing.
På grunnlag av denne hypotesen kan vi predikere at en reduksjon i kroppslige reaksjoner til en stimuli burde redusere intensiteten til en følelse.
Hva er nøkkelkonseptet i Damasios hypotese?
Et nøkkelkonsept i Damasios hypotese er at følelser er grunnleggende for individets overlevelse innenfor et gitt miljø.
Miljøet for pattedyr (særlig for mennesker) omfatter ikke bare fysiske omgivelser, men også det sosiale miljøet. Følelser påvirker derfor overlevelsen til medlemmer i en sosial gruppe.
Gitt at frontallappen har ekspandert så mye i menneskets evolusjon, krever sosiale følelser sannsynligvis en form for frontallappens prosessering. For eksempel pasienter med vmPFC skade opptrer normalt på de fleste nevropsykologoske tester men har en kompromitert evne til å uttrykke følelser og til å oppleve følelser i passende situasjoner, sammen med abnormaliteter i beslutningstakning.
Hva er Damasios empiriske grunnlag?
I Becheras Iowa gambling oppgave, som brukes for å måle beslutnings taking, er det sett at pasienter med skade i vmPFC (ventro medial prefrontal cortex) har problemer med å bruke disse somatiske markørene i beslutningstaking.
I denne oppgaven blir deltakerne gitt fire bunker med kort og de kan velge ett kort fra noen av dem. Avgjørelsen med å velge en bunke eller en annen er påvirket av konsekvenser med umiddelbar belønning eller fremtidig straff – (tap av penger). De friske kontroll deltakerne lærer fort at bunke A og B gir høy umiddelbar belønning, men også store tap (altså mest skummel/risiko av bunkene), der de to andre bunkene C og D gir mindre belønning og færre tap. Som et resultat velger kontroll gruppen å bruke bare kort fra C og D. I kontrast er det sett at vmPFC pasientene har valgt A og B.
I noen studier er hud konduktans responsen (SCR), som måler utskillelsen av svettemengden per minutt, blitt registrert under denne oppgaven. Både kontroll deltakerne og pasienter viste endringer i SCR når de valgte et kort, men bare kontrollgruppen viste endringer i SCR når de grublet over hvilken bunke de skulle velge. I tillegg viste de mer frykt (svette) når de trakk fra bunke A og B. Det vil si at SCR-ene ga en somatisk markør. Merkelig nok kunne mange av kontrolldeltakerne ikke verbalisere hvorfor de bare valgte dekk C og D. Rollen av våre følelser, særlig subtile emosjonelle tilstander, er åpenbart ikke alltid bevisst, og dermed kan vi være ute av stand til å redegjøre for hvorfor vi oppfører oss på visse måter.
Damasios empiriske grunnlag for hans hypotese baserer seg altså på studier av pasienter med skader i prefrontal cortex, og nærmere bestemt i vmPFC. Hans forskning har vist at disse pasientene ofte har problemer med å oppleve og bruke somatiske markører i beslutningstaking, noe som fører til uheldige valg.
LeDoux emosjonell bevissthet
I kontrast til Damasio, har ikke Joseph Ledoux forsøkt å redegjøre for alle følelser. Han har heller valgt en, nemlig frykt, som et eksemplar på hvordan man studerer hjerne-atferd forholdet i følelser.
For LeDoux er følelser en reaksjon til verden. I hans teori om emosjonell bevissthet skaper han et viktig skille mellom ubevisste mekanismer, som oppdager og responderer til trusler, og den bevisste opplevelsen av frykt.
Slik vil noen emosjonelle responser være ubevisst instinktive mens andre involverer en mer bevisst evaluering.
LeDoux emosjonell bevissthet: to veier
Banebrytende forskning fra psykologen LeDoux har vist at når thalamus får sensorisk input fra sansene, så kan den sende informasjon langs to uavhengige nevrale veier.
En «høy-treg vei» som går opp til cortex (høyere ordens kognitiv krets) , og en «lav-rask vei» som går direkte til amygdala (defensiv overlevelseskrets)
Vår bevisste persepsjon av følelser oppstår på denne «trege» veien som involverer kortikale kretser.
Den lave veien gjør det mulig at amygdala mottar direkte input fra sansene og genererer emosjonelle responser før cerebral cortex har fått tid til å tolke fullt ut hva som forårsaker reaksjonen. LeDoux foreslår at denne primitive mekanismen har overlevelsesverdi fordi den gjør det mulig for organismen å reagere veldig kjapt før cerebral cortex responderer med en mer nøye bearbeidet kognitiv tolkning av situasjonen.
Den høye veien er da en bevisst prosessering og den lave veien er ubevisst prosessering.
Dette kan være det som skjer når en turgåer se hva han tror er en slange og hopper vekk, før han innser at det egentlig var et tau.
Denne teorien forklarer derfor hvorfor vi noen gang kan handle før vi rekker å tenke over eller evaluere det som skjer.
Hva mener Ledoux at er nøkkelstrukturen for å utvikle en betinget frykt og hva er hans empiriske grunnlag?
Nøkkelstrukturen i hjernen for å utvikle en betinget frykt hos både mennesker og dyr er amygdala, som sender utputt for å aktivere ANS og dermed genereres defensive reaksjoner.
LeDoux sitt empiriske grunnlag finner vi derfor i forsking på amygdala, som viser at skade på amygdala forstyrrer frykt betingelsen.
Mennesker med temporallapp-skade inkludert amygdala har en svekket frykt betinging, og avbildnings studer viser aktivering av amygdala under frykt betinging.
Måten amygdala skiller mellom farlige og ufarlige stimuli forklares med to nevrale nettverk; ett genetisk utviklet og ett formet av læring.
- Det genetisk baserte nettverket involverer for eksempel en sensitivitet til slanger utviklet gjennom evolusjon.
- Nettverk formet av læring innebærer at vi lærer fra opplevelser med farlige stimuli som evolusjon ikke kan forberede oss på. Vi kan for eksempel ha lært at en person som går med en spesifikk logo (slik som en logo for en farlig MC gjeng) vanligvis er farlig, der en person som har en annen logo ikke vanligvis er farlig.
LeDoux foreslår at disse nettverkene i amygdala samhandler med kortikale kretser for å påvirke affektiv atferd.
Hva mener LeDoux at er et viktig aspekt med frykt?
LeDoux poengterer at kontekst er et viktig aspekt med frykt; en spesifikk stimuli kan være farlig i en setting men ikke i en annen og dette skillet er tydelig viktig for vår atferd.
Selv om bevisene for hvordan kontekst er assosiert med frykt ikke er komplett, er bevisene klar på at hippocampus-skade forstyrrer utviklingen av kontekstuelle frykt assosiasjoner
Oppsummering: hvordan forklarer de negative emosjoner? + gi vurdering
Damasio forklarer negative emosjons signaler, slik som frykt signaler, som viktige for beslutningstaking og emosjonell vurdering.
LeDoux forklarer negative emosjoner, her frykt, som en reaksjon til verden. I tillegg skiller han mellom ubevisste mekanismer, som oppdager og responderer til trusler, og den bevisste opplevelsen av frykt. Dette er imidlertid en mangelfull modell for å forklare alle emosjoner
Jeg synes LeDoux forklarer negative emosjoner godt, ettersom jeg også tenker på følelser som en reaksjon til verden, samt at jeg liker tanken om et skille mellom bevisst og ubevisst. Dog kan man også forstå Damasio som at følelser også er en reaksjon til verden. Damasios fokus på fysiologiske responser som markører synes jeg også forklarer følelser godt da disse henger sammen. MEN slik jeg ser det forklarer Damasio spesifikt hvordan følelser spiller inn på beslutningstaking - men ikke hvordan de oppstår, men dette gjør dermot Ledoux?
Begge er innom temaet ubevisste prosesser når det kommer til følelser - altså at følelsene kan påvirke oss ubevisst i vår atferd.
Oppsummering
Antonio Damasios “Somatiske markør hypotese” forklarer hvordan følelser spiller inn på vår beslutningstaking gjennom fysiologiske responser.
Den går ut på at når en person konfronteres med en stimuli av biologisk viktighet, vil hjernen og kroppen endres som et resultat av dette. Damasio ville kalt disse fysiologiske endringene for somatiske markører.
Damasios empiriske grunnlag for hans hypotese baserer seg altså på studier av pasienter med skader i prefrontal cortex, og nærmere bestemt i vmPFC. Hans forskning har vist at disse pasientene ofte har problemer med å oppleve og bruke somatiske markører i beslutningstaking, noe som fører til uheldige valg.
For LeDoux er følelser en reaksjon til verden. I hans teori om emosjonell bevissthet skaper han et viktig skille mellom ubevisste mekanismer, som oppdager og responderer til trusler, og den bevisste opplevelsen av frykt. Slik vil noen emosjonelle responser være ubevisst instinktive mens andre involverer en mer bevisst evaluering.
Banebrytende forskning fra psykologen LeDoux har vist at når thalamus får sensorisk input fra sansene, så kan den sende informasjon langs to uavhengige nevrale veier.
En «høy-treg vei» som går opp til cortex (høyere ordens kognitiv krets) , og en «lav-rask vei» som går direkte til amygdala (defensiv overlevelseskrets). Vår bevisste persepsjon av følelser oppstår på denne «trege» veien som involverer kortikale kretser.
Nøkkelstrukturen i hjernen for å utvikle en betinget frykt hos både mennesker og dyr er amygdala, som sender utputt for å aktivere ANS og dermed genereres defensive reaksjoner.
LeDoux sitt empiriske grunnlag finner vi derfor i forsking på amygdala, som viser at skade på amygdala forstyrrer frykt betingelsen. Mennesker med temporallapp-skade inkludert amygdala har en svekket frykt betinging, og avbildnings studer viser aktivering av amygdala under frykt betinging.
