21) Gi en nevrobiologisk forklaring på hvorfor noen mennesker blir avhengig av narkotiske stoffer. Flashcards
innledning: ikke alle - samspill - varierende effekter
Det er ikke alle som prøver ut et narkotisk stoff som blir avhengig av det. Selv om ikke alle blir avhengig, har alle derimot potensiale til å bli avhengig av det.
Avhengighet er et resultat av et komplekst samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.
Ethvert psykoaktivt stoff har varierende effekter på hvert individ. Fysiske forskjeller – i kroppsvekt, kjønn, alder eller genetisk bakgrunn – påvirker et gitt stoffs effekt, sammen med lært atferd og kulturell og miljømessig kontekst.
avhengighet - hva er det
Avhengighet av narkotiske stoffer innebærer at en person er fysisk avhengig av stoffet i tillegg til at de misbruker det.
Her ser man et mønster der personen bruker stoffet kronisk og overdrevent i hverdagen og lar det okkupere en sentral plass i livet.
En som er avhengig har utviklet toleranse for stoffet og trenger økte doser for å opprettholde den ønskede effekten.
avhengighet - abstinenser
Avhengige kan oppleve ubehagelige og noen ganger farlige fysiske abstinenser dersom de plutselig stopper å ta det misbrukte stoffet.
Symptomer kan inkludere muskelsmerter, angst anfall, svette, kvalme og for noen stoffer også kramper og død.
Abstinenser symptomer kan begynne innen timer etter siste dose og tenderer til å intensiveres over flere dager før de avtar.
nytelses teorien
En original og populær forklaring på avhengighet er den hedoniske teorien av avhengighet (også kalt for nytelses teorien), som foreslår at brukerne tar et stoff fordi de liker det.
Men dersom en avhengig person blir spurt om de får nytelse av stoffet de tar vil de ofte svare at de ikke gjør det.
Robinson og Berridge insentiv-sensibiliseringsteori: lyst og like teori
For å forklare hvorfor en person bruker et stoff som de ikke liker, foreslo Robinson og Berridge insentiv-sensibiliseringsteori, også kalt lyst-og-like teori.
Lysten tilsvarer et sug etter et stoff, mens det å like tilsvarer nytelsen som produseres ved å ta stoffet.
Teorien foreslår at med gjentakende bruk av stoffet, vil graden du liker stoffet reduseres, men lysten for å ta det vil øke.
Lyst-og-like teorien foreslår at separate nevrale systemer er assosiert med like og lyst.
Systemet for «like» er flere små hotspots (mottakere) i områdene der dopamin nevronene projekter.
Den nevrale basisen av lyst er foreslått å være dopamin systemet og i hovedsak det mesolimbiske dopaminsystemet
Hypotesen om at alle misbrukte stoffer øker dopamin aktiviteten
Mange typer stoffer som misbrukes eller som folk er avhengige av har en felles grunn; nemlig at de produserer psykomotorisk aktivering ved å stimulere dopamin systemene.
Denne felles effekten har ledet til hypotesen om at alle misbrukte stoffer øker dopamin aktiviteten.
Dopamin aktivitet knyttet til cues i omgivelsene et stoff tas i
Ved hvert bruk vil den som tar stoffet i økende grad assosiere ulike cues relatert til stoff bruket – eks; rommet det ble tatt i assosieres - med opplevelsen av å ta stoffet.
I senere møter med disse stoff-assosierte cuene vil det aktivere dopamin aktivitet, og denne økte dopamin aktiviteten resulterer i stoff-søkende atferd.
Cues assosiert med stoffbruk, slik som den sosiale situasjonen, vil sterkt påvirke avgjørelsen å ta eller å fortsette å ta stoffet. Dermed kan det være essensielt å bytte miljø dersom man vil bli rusfri.
hvordan utvikles avhengighet, knyttet til følelsen av nytelse
Det første steget på den antatte veien til avhengighet er den første opplevelsen, når stoffet påvirker et nevralt system assosiert med nytelse. På dette tidspunktet, vil brukeren kanskje oppleve å like stoffet, samt å like å ta det i en sosial kontekst.
Med gjentakende bruk vil hvor mye du liker stoffet reduseres. På dette tidspunktet vil brukeren kanskje begynne å øke dosen for å forsøke å kompensere for denne reduksjonen.
Dermed vil den behagelige effekten kanskje først initiere stoff bruk, men det er ikke årsaken til avhengighet fordi nytelsen vil reduseres etter hvert som avhengigheten utvikler seg.
hvordan utvikles avhengighet, knyttet til positiv og negativ forsterkning
Avhengighet starter alltid med et stoff som gir en positiv forsterking. Alle naturlige forsterkere har en ting til felles, nemlig dopaminutskillelse i nucleus accumbens. Nucleus accumbens er involvert i opplevelsen av glede og belønning, og kan derfor ses på som et belønningssenter. Dette området blir sterkt aktivert under starten av avhengigheten og skaper en positiv forsterkning som fremmer trangen til å gjenta handlingen motivert av nytelsen.
Etter at man har blitt eksponert for et stoff flere ganger så blir det narkotiske stoffet en negativ forsterkning, fordi stoffet fjerner da ubehagelige abstinenser, og dette gjør at denne atferden økes.
Enkelt sagt så innebærer starten av en rusavhengighet positiv forsterkning, men opprettholdelse og utvikling av avhengigheten handler om negativ forsterkning.
tre sårbarhetsfaktorer
Når vi snakker om hvorfor noen blir avhengige av narkotiske faktorer kan vi snakke om tre sårbarhetsfaktorer; gener, tidlige livs opplevelser og opplevelser som voksen.
sårbarhetsfaktor: gener
Særlig ser man en tendens til at avhengighet kan gå i arv. Slik spiller altså gener en sentral rolle.
Et eksempel på detter er at dersom en tvilling misbruker alkohol, er den andre tvillingen mer sannsynlig til å også misbruke det dersom de er eneggede tvillinger enn om de var toeggede.
sårbahetsfaktor: tidlige livsopplevelser
Det er også bevis for at tidlige opplevelser kan gjøre et individ mer sårbar og mottakelig for å bli avhengig.
Tidlige opplevelser av fattigdom, deprivasjon og stress øker forekomsten av rusmiddelmisbruk og avhengighet.
På samme måte kan også noen andre tidligere faktorer gjøre noen mer motstandsdyktige for det, altså beskyttelsesfaktorer.
sårbahetsfaktor: senere livsopplevelser
Avhengighet er også påvirket av opplevelser som voksen, slik som tilgjengelighet på avhengighetsskapende stoffer, samt andre individuelle omstendigheter som kan lede til bruk av et spesifikt narkotisk stoff.
andre nevrologiske forklaringer:
I tillegg til sårbarhetsfaktorene er det også andre forklaringer på hvorfor noen blir avhengige.
andre nevrologiske forklaringer: Endringer i hjernens struktur og funksjon
Langvarig bruk av narkotiske stoffer kan føre til endringer i hjernens struktur og funksjon.
For eksempel kan det påvirke områder som prefrontal cortex, amygdala og hippocampus, som er involvert i beslutningstaking, emosjonell regulering og minne.
Disse endringene kan føre til økt trang til stoffet og redusert evne til å motstå det.
