9) Gjør rede for hippocampus rolle i dannelsen av eksplisitte minner. Flashcards
Hippocampus - hvor ligger den og hvor stor, forbindelser
Hippocampus er også kalt for sjøhesten og utgjør kun 3-6% av hjernen. Likevel er den involvert i viktige prosesser, slik som i konsolideringen av eksplisitte minner og i romlig navigering.
Hippocampus ligger i temporallappen og er en kurveformet struktur i det limbiske systemet.
Temporallappen er rik på interne forbindelser. En av disse er en medial temporal projeksjon som er avgjørende for langtidshukommelsen. Her er også hippocampus involvert.
Hippocampus har forbindelser til entorhinal cortex (luktelappen) som igjen synapser mot amygdala (frykt senteret) og gyri cinguli.
Hippocampus består av to gyrus
Hippocampus består av to gyri; ammons horn og dentate gyrus. Hver av de inneholder en spesifikk gruppe celler.
Dentate gyrus inneholder stjerne formede granulceller.
Ammons horn, som er den fremre delen av hippocampus, inneholder derimot pyramide celler. Pyramide cellene er delt inn i fire grupper; CA1, CA2, CA3 og CA4. Disse utgjør også ulike felt i hippocampus. Dess større relativt volum av disse CA feltene i hippocampus, dess bedre evne har en til å gjenkalle innlært materiale.
Hippocampus rolle i eksplisitte minner
Hippocampus er involvert i læring, konsolidering og gjenhenting av minner.
Mer spesifikt er den særlig involvert i konsolideringen av eksplisitte minner og dens funksjon kan ikke erstattes av andre områder eller strukturer.
Det er viktig å huske at minnene ikke lagres i hippocampus, men konsolideres/dannes her.
Eksplisitte minner:
Eksplisitte minner er bevisste minner fra hendelser og fakta. Vi skiller mellom to former for eksplisitte minner; episodiske, som er minner om en selv i ulike situasjoner, og semantiske minner, som er fakta baserte minner. Begge typene avhenger av ovenfra-ned prosessering, der en person reorganiserer data for å lagre det.
Vi kan skille eksplisitt minne fra implisitt minne som derimot er mer ubevisst, automatisk og som innebærer nedenfra-opp prosessering.
Nevralt grunnlag for eksplisitt hukommelse
Studier har vist at det stort sett er en temporal-frontallapp nevral base for eksplisitt hukommelse. Dette er et nevralt system bestående av prefrontal cortex, medial temporallapp og subkortikale temporallapp strukturer, slik som hippocampus og rhinal cortex.
Regionene som danner kretsen for eksplisitt hukommelse mottar innputt fra neocortex og fra systemer i hjernestammen.
Hippocampus sin rolle i dette systemet kan beskrives slik;
- Kortikale strukturer sender informasjon til hippocampus gjennom entorhinal cortex (innenfor rhinal cortex) .
- Informasjonen prosesseres i hippocampus sine CA-strukturer og subiculum.
- Subiculum gir så feedback/output tilbake til kortikale og subkortikale strukturer.
Langtidspotensiering og langtidsdepresjon av pyramideceller i hippocampus er mekanismen bak endring av hippocampus i læring og ved gjenhenting av eksplisitte minner.
Langtidspotensiering og langtidsdepresjon av pyramideceller i hippocampus er mekanismen bak endring av hippocampus i læring og ved gjenhenting av eksplisitte minner.
Disse cellene finnes primært kun i cortex, men også i hippocampus. Dette er høy-energi celler som fyrer på glutamat og GABA. Det er disse cellene som utgjør forskjellen på oss mennesker og andre dyrearter.
Cellene finnes i ulike typer, men det som er felles for de er at de har potensiale for læring og at de er høy-energi celler.
Mennesker som overlever hjertestans og som da har hatt stopp/sterk redusert sirkulasjon i hjernen vil kunne ha problemer med hukommelsen i ettertid. Dette antas å skyldes pyramidecellene, som er storforbrukere av oksygen og glukose, noe som skaper sårbarhet for celledød ved sikulasjonsstans.
Hvordan ser man hippocampus sin rolle når man studerer skader her?
Hippocampus rolle i hukommelsen ses tydelig når en undersøker konsekvensene av skadene på hippocampus.
Generelt vil skader her kunne gi ulike nevropsykologiske og kognitive utfordringer, slik som problemer med læring, eksplisitt hukommelse og romlig orientering.
Mer spesifikt vil skader på/i hippocampus påvirke episodisk minne betydelig mer enn semantisk. Dette ser man hos mennesker som utvikler anterograd amnesi, altså en manglende evne til å kunne danne nye episodiske minner, som følge av skade på hippocampus.
Det er også sett at hippocampus er mindre kritisk for motorisk læring, og læring som kan skje via sann klassisk betinging.
Det er viktig å huske at reduserte prestasjoner på hukommelses oppgaver også er relaterte til andre endringer/skader i cortex og ikke bare hippocampus.
Hva er det viktig å merke seg her?
Det er viktig å merke seg at hippocampus ikke er det eneste området i hjernen som er involvert i minnedannelsen.
Andre hjerneområder, som amygdala og cortex, spiller også viktige roller i å danne og behandle minner.
Hippocampus er altså ikke alene tilstrekkelig for at hukommelsesfunksjoner er intakte.
