22) Hvordan kan gruppestudier av hjerneskadde pasienter bidra til å øke den vitenskapelige kunnskapen om normale hjernefunksjoner? fordeler og ulemper vs case studie Flashcards
Hva er gruppe studie?
Gruppestudier er en forskningsutforming der en gruppe mennesker som har noe til felles av relevant betydning for forskningen, slik som en spesifikk hjerneskade, studeres og analyseres som en kollektiv enhet.
Dataene som kommer frem, blir så brukt til å trekke generelle konklusjoner basert på generelle mønstre.
Hva er en case studie?
En casestudie er derimot en dybdeanalyse av et individ eller en gruppe.
Data kan bli samlet inn gjennom observasjon, intervjuer og psykologiske tester.
De foreslår ofte ideer for videre forskning, men er en dårlig metode for å etablere årsak-virkning-relasjoner ettersom det ofte baserer seg på få individer.
Forskjell på gruppe og case studie
Gruppestudier fokuserer ofte på bredden av data, men kan mangle dybde i forståelsen av enkeltpersoner.
Case-studier gir en mer detaljert innsikt i enkeltpersoners hjernefunksjon og kan avdekke sjeldne eller uvanlige funksjoner.
Hvordan kan gruppestudier av hjerneskadde pasienter bidra til å øke den
vitenskapelige kunnskapen om normale hjernefunksjoner?
Gruppestudier kan gi verdifull kunnskap om normal hjernefunksjon på flere måter, men særlig kan man trekke frem at informasjonen vi kan få fra hjerneskadde pasienter i gruppestudier er verdifulle i den grad at vi ikke kan få slik informasjon på noen andre måter. Dette er fordi det ikke er etisk forsvarlig å skape slike hjerneskader hos friske hjerner kun for å undersøke dette. Derfor må det brukes hjerneskader som allerede har oppstått.
I tillegg har gruppe studie den fordelen at man ofte kan generalisere funnene fordi man bruker flere deltakere, men som vi skal se senere er det kanskje ikke like lett i forhold til hjerneskader
generelle fordeler med å bruke gruppe studier i forhold til case studie
Gruppestudier kan for det første avdekke mønstre i data som ikke vil oppdages kun ved bruk av enkelte case-studier. Dette kan så føre til at man kan utvikle hypoteser og teorier.
Man kan i større grad generalisere funnene ved gruppestudier enn ved case studier pga. utvalgsstørrelsen.
Ettersom gruppestudier samler data fra flere personer kan man få en høyere statistisk styrke, noe som gjør det lettere å oppdage signifikante forskjeller.
ulemper med å bruke gruppe studier i forhold til case studie
Den store ulempen med å studere hjerneskadde pasienter generelt, uavhengig av design, er at alle hjerneskader er ulike. Hjerneskade pasientgrupper kan være svært varierte når det gjelder skadens art og alvorlighetsgrad.
Til tross for dette kan man likevel trekke sammenhenger ved gruppestudier, men den har derimot begrensninger når det kommer til å trekke årsakssammenhenger (kausalitet) mellom hjerneskade og endringer i hjernefunksjonen. Dette er nettopp fordi alle hjerneskader er unike og fordi vi ikke kan replisere den nøyaktig samme hjerneskaden for å se om vi får samme resultat på våre tester. I tillegg kan andre ting utenom skaden kan påvirke hvordan de for eksempel utfører en oppgave, slik som stress eller angst.
I gruppestudier vil slik informasjon kunne gå under radaren for man i motsetning til case studier ikke kapasitet til å gå i dybden på hver person. Dette kan føre til at det ikke blir tatt hensyn til nettopp disse individuelle forskjellene og unike bakgrunner til hver pasient. Dette kan så føre til at visse subtile funn blir oversett og det kan komplisere resultatene.
hypotetisk eksempel - gruppestudie utforming
I flere gruppestudier er det blitt kartlagt hvordan ulike hjerneskader kan påvirke ulike hjernefunksjoner, samt hvordan avvik fra normalfunksjon kan utarte seg.
Dette kan for eksempel gjøres ved at gruppestudien utføres som et eksperiment.
En slik gruppestudie utføres ofte ved at det er en kontroll gruppe og en eksperimentgruppe.
I tilfeller det det brukes gruppestudier for å undersøke normale hjernefunksjoner vil kontrollgruppen bestå av friske mennesker uten hjerneskade, mens eksperimentgruppen vil bestå av mennesker med en spesifikk hjerneskade, slik som skade på amygdala.
Her vil begge gruppene for eksempel uføre en oppgave mens hjerneaktiviteten deres registreres. Kontrollgruppen, altså de uten skade, fungerer som en atferds standard ettersom man antar at disse har intakte hjernefunksjoner. Eksperimentgruppens utførelse på oppgaven sammenliknes med kontrollgruppens utførelse.
Slik vil man få informasjon om hvordan skader påvirker hjernefunksjon og om hvordan avvik fra normalfunksjon vil utarte seg.
eksempel: frontal lapp skade - beslutningstaking og risikovurdering
For eksempel har slike gruppestudier blitt brukt til å undersøke hvordan skade på frontallappen påvirker beslutningstaking og risikovurdering.
Gjennom disse har det blitt etablert en antakelse om at frontallappen kan påvirke beslutningstaking og risikovurdering negativt på grunnlag av forskjeller mellom eksperiment- og kontrollgruppe i utførelsen av oppgavene de ble satt til å gjøre.
Studien gir generelle retningslinjer for forståelsen av konsekvensene av frontallappskader for beslutningstaking og kan være nyttig for klinisk behandling og rehabilitering av pasienter med lignende skader.
