Onkologi Flashcards
- Hva er et lymfom?
- Hva er forskjellen på lymfom vs leukemi?
- Fellesbetegnelse på en neoplasi/kreftsykdom som utvikler seg fra lymfoide celler.
- Lymfom: Danner tumormasser, i lymfeknuter eller andre organer.
Leukemi: diffus infiltrasjon av benmarg; kan “lekke” ut i blod.
PS: Non-Hodgkin lymfomer kan under sykdomsforløpet fremstå som et lymfom (tumor) eller en leukemi (blod/benmarg)
Hvordan kan vi overordnet klassifisere hematologiske maligne sykdommer?
De hematologiske maligne sykdommene kan utgå fra den lymfoide eller den myeloide cellerekken. I den lymfoide cellerekken kan det oppstå både lymfomer og leukemier, mens myeloide neoplasier er alltid leukemier og kan deles i tre grupper.
- Lymfoide neoplasier; 2. Umodne celler: Akutt lymfoblastisk leukemi/lymfom. 2. Modne celler: Hodgkin lymfom, Non-Hodgkin lymfomer, Kronisk lymfatisk leukemi, Plasmacelleneoplasier
- Myeloide neoplasier; 2. Umodne celler: Akutte myeloide leukemier, 2. Mellomting: Myelodysplastiske syndromer, 2. Modne celler: Myeloproliferative neoplasier
- Histiocytoser: LCH, andre
Hva slags tre funn kjennetegner benmargssvikt hos pasienter med akutt leukemi?
Anemi, granulocytopeni og trombocytopeni.
Hvordan klassifiseres LYMFOIDE neoplasier etter WHO? Hva er vanlig klinisk inndeling?
WHO:
1. B-celle neoplasier. 2. Umodne: B-lymfoblastisk leukemi/lymfom. 2. Modne: Kronisk lymfatisk leukemi, follikulært lymfom, diffust storcellet B-celle lymfom. 2. Hodgkin lymfom. 2. Plasmacelleneoplasi
- T/NK-celle neoplasier. 2. Umodne: T-lymfoblastisk leukemi/lymfom. 2. Modne: mange subtyper
Klinisk
1. Umodne; Akutt lymfatisk leukemi (B-ALL, T-ALL)
1. Non-Hodgkin lymfom (NHL) som inkluderer alle modne B- og T-/NK-celle neoplasier. Kan deles inn i aggressive (storcellede) og indolente (småcellede)
1. Hodgkin lymfom (HL)
1. Plasmacelleneoplasi
Hvilke to måter kan man undersøke en lymfeknute mikroskopisk på? Hva er forskjellen?
- Cytologi og histologi
- Cytologi er undersøkelse av enkeltceller som er aspirert fra lymfeknuten og løst i en suspensjon.
- Histologi er undersøkelse av snitt fra vev.
Hva kan sjekkes/vurderes med cytologi/aspirasjon av en lymfeknute? Finnes det noen ulemper med cytologi
Vurdering av cytologi:
1) Hører disse cellene hjemme i en lymfeknute?
2) Store eller små celler?
3) Andre undersøkelser som flowcytometri på indikasjon
Ulemper: viser ikke vevets arkitektur, og det er en fare for at sammensetningen av cellene i suspensjonen er annerledes enn i vevet, slik at den ikke er representativ. Generelt vil de minste cellene lettest aspireres, og dersom de maligne cellene er få og store (som ved Hodgkins lymfom) kan man risikere at disse ikke kommer med i prøven.
På hvilke to måter kan du ta en biopsi av en lymfeknute?
Nålebiopsi (enklest, minst insvasiv) og skjærebiopsi
Hva kalles LYMFOIDE neoplasier av UMODNE B- og T-celleforstadier? Hvilken er vanligst?
- Akutt lymfoblastisk leukemi/lymfom
- 85% B-ALL (pre-B-celler) - leukemi > tumor
- 15% T-ALL (pre-T-celler) - lymfom i thymus > leukemi
Hva er symptomer på akutt leukemi?
- Benmargssvikt: anemi (blek, slapp, svimmel, tungpust ved aktivitet, hjertebank ++), trombocytopeni (blødninger), nøytropeni (infeksjoner).
- Allmennsymptomer: feber, vekttap, nattesvette
- Infiltrasjon i diverse vev: forstørret milt, forstørrede lymfeknuter, hovent tannkjøtt, utslett i hud, CNS
Hvordan presenterer kronisk lymfatisk leukemi/småcellet lymfocytært lymfom (KLL/SLL) seg klinisk? Hvordan er prognosen?
Klinikk:
- Ofte få symptomer i begynnelsen (snikende start)
- Fortrenger normal benmarg
- Splenomegali og lymfadenopati hos 50-60% av symptomatiske pasienter
- Forstyrrelser i immunsystemet: hypogammaglobulinemi, produksjon av auto-antistoffer: hemolytisk anemi
Prognose:
- Avhengig av bl.a. tumorbyrde og genetiske avvik
- Ca. 85% lever 5 år etter diagnosen
- 5-10% transformerer til diffust storcellet B-cellelymfom
Hva slags 3 undergrupper av myeloide neoplasier har vi? Hva er forskjellen mellom de (overordnet)?
- Akutt myeloid leukemi (AML): proliferasjon av umodne hematopoietiske forstadier (blaster) i benmarg
- Myelodysplastisk syndrom/neoplasi (MDS): ingen økt proliferasjon, men defekt modning av hematopoiese i benmarg -> ineffektiv hematopoiese, cytopeni
- Myeloproliferativ neoplasi (MPN): proliferasjon av moden erytropoiese, myelopoiese, trombopoiese eller kombinasjoner av alle 3.
- Hva er hovedkriterium for diagnosen “akutt leukemi”?
- Hvordan presenterer AML seg klinisk?
- Prognose?
- > /= 20% blaster i blod og/eller benmargsutstryk. Gullstandard for påvisning av blaster er morfologisk vurdering av utstryk, men påvises også ofte ved immunfenotyping.
- Anemi, nøytropeni, trombocytopeni. Feber, infeksjoner, hyppige blødninger. Kan affisere andre organer som en tumor: myeloid sarkom.
- 60% oppnår komplett remisjon, kun 15-30% er sykdomsfri etter 5 år.
Gi eksempler på kroniske myeloproliferative sykdommer. Hvilken del av hematopoiesen er rammet?
- Kronisk myelogen leukemi (granulocytter)
- Polycytemia vera (Hb)
- Essensiell trombocytose (trc)
- Primær myelofibrose (cytoser -> cytopenier)
Hvilke ulike målsettinger har palliasjonsbehandling?
- Kurativ
- Livsforlengende
- Symptomlindrende
- Døende
- Sorg hos etterlatte
Hva inngår i begrepet palliativ/lindrende behandling?
- WHO: Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid.
- Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer.
- Målet med alle tiltakene er best mulig LIVSKVALITET for pasienten og pårørende.
- Er også aktuelt tidlig i sykdomsforløpet, sammen med annen behandling som er ment for å forlenge livet.
Hva er noen mulige årsaker til spiseproblemer hos kreftpasienter?
- Munnhule og svelg: smaksendringer, munntørrhet, sår munnslimhinne, svelgesmerter
- Mage og tarm: kvalme, oppkast, diare, forstoppelse, tarmobstruksjon
- Symptomer og andre forhold: smerter, tungpust, tretthet, depresjon, delir, problemer med matlaging, ensomhet
Hva kartlegger ECOG/Karnofsky PS?
- Funksjonsvurdering av kreftpasienter; 0-4 (ECOG-grad) og 0-100 (Karnofsky-skår)
- 0/90-100: normal aktivitet
- 4/10-20: helt sengeliggende, helt hjelpetrengende
Hva skiller underernæring og kakesi?
Underernæring
- Kan ofte ha reversibel årsak
- Responderer godt på næring (også kunstig næring)
- Ofte anatomisk årsak eller annen påvisbar patofysiologi
Kakesi
- Vanskelig å reversere årsak
- Sykdommen i seg selv viktig årsaksfaktor
- Kan ikke reverseres av næringsstøtte
- Alvorlig kakesi er alvorlig prognostisk tegn
- Metabolsk syndrom (inflammasjon; cytokiner)
Hva er noen indikasjoner på seponering av kunstig næring hos kreftpasienter?
- Ødemer
- Lungeødem
- Ulemper overveier fordeler
- Terminal fase, eller <2-3 mnd forventet levetid
- Pasienten ønsker å avslutte livsforlengende behandling
Hvordan går du frem hos en pasient som sliter med lavt kaloriinntak/underernæring? (Ikke kakesi)
- Årsaksrettet behandling mot årsak til spiseproblemer
- Ernæringstiltak: unngå lett-produkter, økt bruk av smør/fett og sukker, unngå drikke uten kalorier, fokus på mat som smaker, liberalt inntak av usunn mat
- Miljøtiltak/struktur: små og hyppige måltider, måltidsfellesskap, unngå eksponering for matlukt før måltid
- Kunstig ernæring: sondemat, intravenøs næring
For å få et riktig bilde av krefttall/forstå krefttall må aktuelle tall alderskorrigeres og det må tas hensyn til befolkningsøkningen. Hvordan gjøres dette?
- I form av kreftrater: tall/100.000 etc
- “Crude rate” betyr at ratene ikke er aldersstandardisert
- Verdensstandarden (“world standard”): alderstandardisering etter en gitt befolkningssammensetning betyr at en får rater “gitt at alderssammensetningen hadde vært lik”, mest brukt er verdensstandarden.
Nevn de 4 viktigste dødsårsakene i Norge i dag. Hvilken er nr 1?
- Kreft
- Hjerte-karsykdommer
- Demens
- Lungesykdommer
Hva er de tre vanligste kreftformene hos menn og kvinner?
Menn: prostata, lunge, tykktarm
Kvinner: bryst, lunge, tykktarm
Hva er de to vanligste kreftformene hos barn (0-14 år)?
Leukemi og CNS-tumorer
Hva er årsaken til at mortaliteten av kreft har sunket de siste ti årene?
- Tidligere diagnostikk
- Bedre behandling
Hva tror vi er en risikofaktor for kreft i tykk- og endetarm? Hva slags råd kan du gi til en pasient som ønsker å forebygge mot denne type kreft?
- Vi tror at kosthold spiller en vesentlig rolle.
- Råd: minsk inntak av rødt kjøtt, fett og kalorier, unngå høyt forbruk av alkohol, økt inntak av frukt og grønn fiber, økt fysisk aktivitet
Hvordan klassifiseres tumor ut fra TNM-systemet?
- T: primærsvulstens utbredelse (T)
- N: tilstedeværelse eller fravær av nodal affeksjon (N)
- M: metastaser
Hvorfor har ofte kreftpasienter anemi? Hva slags andre hematologiske endringer er vanlig hos kreftpasienter?
- Kreften kan gi okkult blødning eller beinmargen affiseres og man får nedsatt produksjon av erytrocytter
- Leukocytter: leukocytose (umodne hvite/blaster) og leukopeni/agranulocytose (fryktet komplikasjon til onkologisk behandling)
- Trombocytter: trombocytose (samme årsak som leukocytose) og trombocytopeni (platene aggregerer og telles færre, kan gi blødningstendens)
Hvorfor er det viktig å måle nyrefunksjon hos pasienter med kreft, hvordan måles den? Hva er den vanligste elektrolyttforstyrrelsen hos kreftpasienter, og hva er vanlige årsaker og behandling?
- Viktig å måle nyrefunksjon fordi man ofte tar bilder med kontrastvæske, at dosen av noe kjemoterapi beregnes ut fra nyrefunksjon, at behandlingen i seg selv kan være nefrotoksisk, eller at redusert renal utskillelse kan gi bivirkninger og toksisitet.
- Nyrefunksjonen beregnes oftest med kreatinin.
- Hyponatremi er den vanligste elektrolyttforstyrrelsen.
- Vanlige årsaker er overhydrering (særlig ved kjemoterapi), nyresvikt, lavt inntak - økt GI-tap pga kvalme og oppkast og ADH-stimulus grunnet smerte, kvalme, stress og angst, samt relatert til behandling (kjemoterapi, diuretika)
- Behandling varierer avhengig av årsak og grad, men inkluderer ofte væskerestriksjon.
Hva er en tumormarkør? Hvordan måles de? Hva brukes de mest til?
- Produseres av en svulst og slipper over i sirkulasjonen (pga infiltrasjon/gjennomvekst av basalmembran) slik at konsentrasjonen kan måles i plasma
- Dannes oftest også i normalt vev og i flere typer vev, men slipper i mindre grad over i sirkulasjonen
- Er sjelden organspesifikk og aldri kreftspesifikk
- Er oftest et protein/peptid
- Måling av tumormarkører gjøres oftest med immunologiske metoder, der to ulike monoklonale antistoff binder seg til to ulike epitoper på markøren.
- De fleste tumormarkører brukes mest til oppfølgning av gjentatte målinger, der pasienten fungerer som sin egen kontroll.
Hvilke kreftform kan disse tumormarkørene brukes?:
- CEA
- MUC-1
- CA125
- hCG
- CEA: kolorektal kreft, brukes som ktrl av behandling
- MUC-1: brystkreft, brukes prognostisk og ved oppfl ift residiv og vurdering av terapieffekt
- CA125: ovarialkreft, bør brukes sammen med HE4
- hCG: testikkelkreft
Hva er forskjellen mellom, og hva består, kurativ behandling og palliativ behandling av?
- Kurativ behandling: kirurgi og/eller strålebehandling. Begge deler er lokal behandling som har som mål å fjerne de maligne cellene fullstendig.
- Palliativ behandling: i hovedsak cytotoksiske legemidler, altså systemisk behandling. Dette gis sjelden med kurativ hensikt, med lymfomer og leukemier som et viktig unntak.
Hva er noen kjennetegn/egenskaper hos kreftceller? (Hint: “Hallmarks of cancer”)
Hva er det terapeutiske målet for strålebehandling? Hvordan er mekanismen?
- Terapeutisk mål for strålebehandling er DNA-et i maligne celler.
- Tumorceller ønsker å dele seg raskt, og kan bruke så lite som et døgn på cellesyklus. Dette gjør at de har lite tid til å stoppe opp på sjekkpunkter for å reparere DNA-skader. Når det gis stråling, skades DNA i både friske og maligne celler, men de friske cellene vil stoppe opp ved sjekkpunktene og reparere skadene som har oppstått ila. noen timer, noe de maligne cellene ikke vil gjøre.
- Dette er også grunnen til at man fraksjonerer strålebehandling, altså gir mindre doser daglig over flere uker. På denne måten får friske celler tid til å reparere seg, mens de maligne cellene akkumulerer stråleskader som gjør de friske cellene etter hvert får en overlevelsesfordel.
Hva er fordelen med protonterapi? Hvem gis dette til?
- Benytter seg av alfastråler i stedet for gammastråler. Alfastrålene vil gå dypt inn i vevet før de plutselig avgir en stor mengde energi. Ved å sørge for at denne energien avgis akkurat i tumor, kan det gis en svært lokalisert stråledose uten for mye eksponering til omrkingliggende vev.
- Dette er indisert til barn og unge med kreft, der strålebehandlingen har kurativt siktemål.
- Den største fordelen er at faren for sekundær cancer reduseres betydelig.
- Gjøres foreløpig ikke i Norge, men kommer snart til Radiumhospitalet.
Når er det særlig indisert med palliativ strålebehandling?
- Smertefulle skjelettmetastaser, der stråling ofte er mer effektivt smertestillende tiltak enn morfin.
Hva er forskjellen på adjuvant og neoadjuvant kjemoterapi/strålebehandling?
- Adjuvant kjemoterapi/strålebehandling vil si at det gis etter kirurgi
- Neoadjuvant betyr at det gis FØR kirurgi
Gi noen eksempler på akutte og langtidsbivirkninger av strålebehandling
- Akutte: stråling rammer vev med høy celledeling, som beinmarg, hår, hud og slimhinner
- Langtids: fibrose i bestrålt vev, lymfødem, hypotyreose, xerostomi (munntørrhet), myelofibrose, arterisklerose
- Gi noen eksempler på kreftformer hvor det brukes radikal strålebehandling (kurativ behandling, tumorkontroll).
- Gi noen eksempler på kreftformer hvor det brukes pre- (neoadjuvant) eller postoperativ (adjuvant) strålebehandling.
- Hode/halskreft, analkreft, prostatakreft, lungekreft
- Brystkreft, endetarmskreft
Gi eksempler på noen ulike medikamentelle legemidler i bruk ved kreft.
- Cytostatika/cellegift: hemmer kreftcellens evne til å proliferere raskt og ukontrollert. Dermed vil behandlingen også ramme normale prolifererende celler og dermed føre til bivirkninger.
- Signalveihemmere: målrettet behndling mot bestemte signalveier
- Endokrin/antihormonell behandling: aktuelt mot svulster utgått fra endokrint følsomt vev (mammacancer, endometriecancer, prostatacancer)
- Immunterapi: behandling som får immunforsvaret til å angripe kreftceller; T-celle-aktiverende antistoffer, rettet mot “check-points”
- Nevn 3 kreftformer hvor cytostatisk behandling kan gi komplett remisjon og evt helbredelse.
- Nevn 3 kreftformer som vanligvis viser begrenset eller ingen respons på kjemoterapi
- Akutt lymfoblastisk leukemi (hos barn), flere maligne lymfomer, testistumores
- Maligne melanomer, lungecancer, prostatacancer, pancreascancer, hjernesvulster