Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Modul 8 - Blokk 1 > Onkologi > Flashcards

Onkologi Flashcards

1
Q
  1. Hva er et lymfom?
  2. Hva er forskjellen på lymfom vs leukemi?
A
  1. Fellesbetegnelse på en neoplasi/kreftsykdom som utvikler seg fra lymfoide celler.
  2. Lymfom: Danner tumormasser, i lymfeknuter eller andre organer.
    Leukemi: diffus infiltrasjon av benmarg; kan “lekke” ut i blod.
    PS: Non-Hodgkin lymfomer kan under sykdomsforløpet fremstå som et lymfom (tumor) eller en leukemi (blod/benmarg)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan kan vi overordnet klassifisere hematologiske maligne sykdommer?

A

De hematologiske maligne sykdommene kan utgå fra den lymfoide eller den myeloide cellerekken. I den lymfoide cellerekken kan det oppstå både lymfomer og leukemier, mens myeloide neoplasier er alltid leukemier og kan deles i tre grupper.

  1. Lymfoide neoplasier; 2. Umodne celler: Akutt lymfoblastisk leukemi/lymfom. 2. Modne celler: Hodgkin lymfom, Non-Hodgkin lymfomer, Kronisk lymfatisk leukemi, Plasmacelleneoplasier
  2. Myeloide neoplasier; 2. Umodne celler: Akutte myeloide leukemier, 2. Mellomting: Myelodysplastiske syndromer, 2. Modne celler: Myeloproliferative neoplasier
  3. Histiocytoser: LCH, andre
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva slags tre symptomer kjennetegner benmargssvikt hos pasienter med akutt leukemi?

A

Anemi, granulocytopeni og trombocytopeni.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan klassifiseres LYMFOIDE neoplasier etter WHO? Hva er vanlig klinisk inndeling?

A

WHO:
1. B-celle neoplasier. 2. Umodne: B-lymfoblastisk leukemi/lymfom. 2. Modne: Kronisk lymfatisk leukemi, follikulært lymfom, diffust storcellet B-celle lymfom. 2. Hodgkin lymfom. 2. Plasmacelleneoplasi

  1. T/NK-celle neoplasier. 2. Umodne: T-lymfoblastisk leukemi/lymfom. 2. Modne: mange subtyper

Klinisk
1. Umodne; Akutt lymfatisk leukemi (B-ALL, T-ALL)
1. Non-Hodgkin lymfom (NHL) som inkluderer alle modne B- og T-/NK-celle neoplasier. Kan deles inn i aggressive (storcellede) og indolente (småcellede)
1. Hodgkin lymfom (HL)
1. Plasmacelleneoplasi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke to måter kan man undersøke en lymfeknute mikroskopisk på? Hva er forskjellen?

A
  • Cytologi og histologi
  • Cytologi er undersøkelse av enkeltceller som er aspirert fra lymfeknuten og løst i en suspensjon.
  • Histologi er undersøkelse av snitt fra vev.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva kan sjekkes/vurderes med cytologi/aspirasjon av en lymfeknute? Finnes det noen ulemper med cytologi

A

Vurdering av cytologi:
1) Hører disse cellene hjemme i en lymfeknute?
2) Store eller små celler?
3) Andre undersøkelser som flowcytometri på indikasjon

Ulemper: viser ikke vevets arkitektur, og det er en fare for at sammensetningen av cellene i suspensjonen er annerledes enn i vevet, slik at den ikke er representativ. Generelt vil de minste cellene lettest aspireres, og dersom de maligne cellene er få og store (som ved Hodgkins lymfom) kan man risikere at disse ikke kommer med i prøven.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

På hvilke to måter kan du ta en biopsi av en lymfeknute?

A

Nålebiopsi (enklest, minst insvasiv) og skjærebiopsi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kalles LYMFOIDE neoplasier av UMODNE B- og T-celleforstadier? Hvilken er vanligst?

A
  • Akutt lymfoblastisk leukemi/lymfom
  • 85% B-ALL (pre-B-celler) - leukemi > tumor
  • 15% T-ALL (pre-T-celler) - lymfom i thymus > leukemi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er symptomer på akutt leukemi?

A
  • Benmargssvikt: anemi (blek, slapp, svimmel, tungpust ved aktivitet, hjertebank ++), trombocytopeni (blødninger), nøytropeni (infeksjoner).
  • Allmennsymptomer: feber, vekttap, nattesvette
  • Infiltrasjon i diverse vev: forstørret milt, forstørrede lymfeknuter, hovent tannkjøtt, utslett i hud, CNS
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan presenterer kronisk lymfatisk leukemi/småcellet lymfocytært lymfom (KLL/SLL) seg klinisk? Hvordan er prognosen?

A

Klinikk:
- Ofte få symptomer i begynnelsen (snikende start)
- Fortrenger normal benmarg
- Splenomegali og lymfadenopati hos 50-60% av symptomatiske pasienter
- Forstyrrelser i immunsystemet: hypogammaglobulinemi, produksjon av auto-antistoffer: hemolytisk anemi

Prognose:
- Avhengig av bl.a. tumorbyrde og genetiske avvik
- Ca. 85% lever 5 år etter diagnosen
- 5-10% transformerer til diffust storcellet B-cellelymfom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva slags 3 undergrupper av myeloide neoplasier har vi? Hva er forskjellen mellom de (overordnet)?

A
  1. Akutt myeloid leukemi (AML): proliferasjon av umodne hematopoietiske forstadier (blaster) i benmarg
  2. Myelodysplastisk syndrom/neoplasi (MDS): ingen økt proliferasjon, men defekt modning av hematopoiese i benmarg -> ineffektiv hematopoiese, cytopeni
  3. Myeloproliferativ neoplasi (MPN): proliferasjon av moden erytropoiese, myelopoiese, trombopoiese eller kombinasjoner av alle 3.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q
  1. Hva er hovedkriterium for diagnosen “akutt leukemi”?
  2. Hvordan presenterer AML seg klinisk?
  3. Prognose?
A
  1. > /= 20% blaster i blod og/eller benmargsutstryk. Gullstandard for påvisning av blaster er morfologisk vurdering av utstryk, men påvises også ofte ved immunfenotyping.
  2. Anemi, nøytropeni, trombocytopeni. Feber, infeksjoner, hyppige blødninger. Kan affisere andre organer som en tumor: myeloid sarkom.
  3. 60% oppnår komplett remisjon, kun 15-30% er sykdomsfri etter 5 år.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Gi eksempler på kroniske myeloproliferative sykdommer. Hvilken del av hematopoiesen er rammet?

A
  • Kronisk myelogen leukemi (granulocytter)
  • Polycytemia vera (Hb)
  • Essensiell trombocytose (trc)
  • Primær myelofibrose (cytoser -> cytopenier)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke ulike målsettinger har palliasjonsbehandling?

A
  • Kurativ
  • Livsforlengende
  • Symptomlindrende
  • Døende
  • Sorg hos etterlatte
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva inngår i begrepet palliativ/lindrende behandling?

A
  • WHO: Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid.
  • Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer.
  • Målet med alle tiltakene er best mulig LIVSKVALITET for pasienten og pårørende.
  • Er også aktuelt tidlig i sykdomsforløpet, sammen med annen behandling som er ment for å forlenge livet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er noen mulige årsaker til spiseproblemer hos kreftpasienter?

A
  • Munnhule og svelg: smaksendringer, munntørrhet, sår munnslimhinne, svelgesmerter
  • Mage og tarm: kvalme, oppkast, diare, forstoppelse, tarmobstruksjon
  • Symptomer og andre forhold: smerter, tungpust, tretthet, depresjon, delir, problemer med matlaging, ensomhet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva kartlegger ECOG/Karnofsky PS?

A
  • Funksjonsvurdering av kreftpasienter; 0-4 (ECOG-grad) og 0-100 (Karnofsky-skår)
  • 0/90-100: normal aktivitet
  • 4/10-20: helt sengeliggende, helt hjelpetrengende
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva skiller underernæring og kakesi?

A

Underernæring
- Kan ofte ha reversibel årsak
- Responderer godt på næring (også kunstig næring)
- Ofte anatomisk årsak eller annen påvisbar patofysiologi

Kakesi
- Vanskelig å reversere årsak
- Sykdommen i seg selv viktig årsaksfaktor
- Kan ikke reverseres av næringsstøtte
- Alvorlig kakesi er alvorlig prognostisk tegn
- Metabolsk syndrom (inflammasjon; cytokiner)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er noen indikasjoner på seponering av kunstig næring hos kreftpasienter?

A
  • Ødemer
  • Lungeødem
  • Ulemper overveier fordeler
  • Terminal fase, eller <2-3 mnd forventet levetid
  • Pasienten ønsker å avslutte livsforlengende behandling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvordan går du frem hos en pasient som sliter med lavt kaloriinntak/underernæring? (Ikke kakesi)

A
  1. Årsaksrettet behandling mot årsak til spiseproblemer
  2. Ernæringstiltak: unngå lett-produkter, økt bruk av smør/fett og sukker, unngå drikke uten kalorier, fokus på mat som smaker, liberalt inntak av usunn mat
  3. Miljøtiltak/struktur: små og hyppige måltider, måltidsfellesskap, unngå eksponering for matlukt før måltid
  4. Kunstig ernæring: sondemat, intravenøs næring
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

For å få et riktig bilde av krefttall/forstå krefttall må aktuelle tall alderskorrigeres og det må tas hensyn til befolkningsøkningen. Hvordan gjøres dette?

A
  • I form av kreftrater: tall/100.000 etc
  • “Crude rate” betyr at ratene ikke er aldersstandardisert
  • Verdensstandarden (“world standard”): alderstandardisering etter en gitt befolkningssammensetning betyr at en får rater “gitt at alderssammensetningen hadde vært lik”, mest brukt er verdensstandarden.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Nevn de 4 viktigste dødsårsakene i Norge i dag. Hvilken er nr 1?

A
  1. Kreft
  2. Hjerte-karsykdommer
  3. Demens
  4. Lungesykdommer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er de tre vanligste kreftformene hos menn og kvinner?

A

Menn: prostata, lunge, tykktarm
Kvinner: bryst, lunge, tykktarm

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er de to vanligste kreftformene hos barn (0-14 år)?

A

Leukemi og CNS-tumorer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er årsaken til at mortaliteten av kreft har sunket de siste ti årene?

A
  • Tidligere diagnostikk
  • Bedre behandling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva tror vi er en risikofaktor for kreft i tykk- og endetarm? Hva slags råd kan du gi til en pasient som ønsker å forebygge mot denne type kreft?

A
  • Vi tror at kosthold spiller en vesentlig rolle.
  • Råd: minsk inntak av rødt kjøtt, fett og kalorier, unngå høyt forbruk av alkohol, økt inntak av frukt og grønn fiber, økt fysisk aktivitet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvordan klassifiseres tumor ut fra TNM-systemet?

A
  • T: primærsvulstens utbredelse (T)
  • N: tilstedeværelse eller fravær av nodal affeksjon (N)
  • M: metastaser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvorfor har ofte kreftpasienter anemi? Hva slags andre hematologiske endringer er vanlig hos kreftpasienter?

A
  • Kreften kan gi okkult blødning eller beinmargen affiseres og man får nedsatt produksjon av erytrocytter
  • Leukocytter: leukocytose (umodne hvite/blaster) og leukopeni/agranulocytose (fryktet komplikasjon til onkologisk behandling)
  • Trombocytter: trombocytose (samme årsak som leukocytose) og trombocytopeni (platene aggregerer og telles færre, kan gi blødningstendens)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvorfor er det viktig å måle nyrefunksjon hos pasienter med kreft, hvordan måles den? Hva er den vanligste elektrolyttforstyrrelsen hos kreftpasienter, og hva er vanlige årsaker og behandling?

A
  • Viktig å måle nyrefunksjon fordi man ofte tar bilder med kontrastvæske, at dosen av noe kjemoterapi beregnes ut fra nyrefunksjon, at behandlingen i seg selv kan være nefrotoksisk, eller at redusert renal utskillelse kan gi bivirkninger og toksisitet.
  • Nyrefunksjonen beregnes oftest med kreatinin.
  • Hyponatremi er den vanligste elektrolyttforstyrrelsen.
  • Vanlige årsaker er overhydrering (særlig ved kjemoterapi), nyresvikt, lavt inntak - økt GI-tap pga kvalme og oppkast og ADH-stimulus grunnet smerte, kvalme, stress og angst, samt relatert til behandling (kjemoterapi, diuretika)
  • Behandling varierer avhengig av årsak og grad, men inkluderer ofte væskerestriksjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er en tumormarkør? Hvordan måles de? Hva brukes de mest til?

A
  • Produseres av en svulst og slipper over i sirkulasjonen (pga infiltrasjon/gjennomvekst av basalmembran) slik at konsentrasjonen kan måles i plasma
  • Dannes oftest også i normalt vev og i flere typer vev, men slipper i mindre grad over i sirkulasjonen
  • Er sjelden organspesifikk og aldri kreftspesifikk
  • Er oftest et protein/peptid
  • Måling av tumormarkører gjøres oftest med immunologiske metoder, der to ulike monoklonale antistoff binder seg til to ulike epitoper på markøren.
  • De fleste tumormarkører brukes mest til oppfølgning av gjentatte målinger, der pasienten fungerer som sin egen kontroll.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvilke kreftform kan disse tumormarkørene brukes?:
- CEA
- MUC-1
- CA125
- hCG

A
  • CEA: kolorektal kreft, brukes som ktrl av behandling
  • MUC-1: brystkreft, brukes prognostisk og ved oppfl ift residiv og vurdering av terapieffekt
  • CA125: ovarialkreft, bør brukes sammen med HE4
  • hCG: testikkelkreft
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er forskjellen mellom, og hva består, kurativ behandling og palliativ behandling av?

A
  • Kurativ behandling: kirurgi og/eller strålebehandling. Begge deler er lokal behandling som har som mål å fjerne de maligne cellene fullstendig.
  • Palliativ behandling: i hovedsak cytotoksiske legemidler, altså systemisk behandling. Dette gis sjelden med kurativ hensikt, med lymfomer og leukemier som et viktig unntak.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva er noen kjennetegn/egenskaper hos kreftceller? (Hint: “Hallmarks of cancer”)

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva er det terapeutiske målet for strålebehandling? Hvordan er mekanismen?

A
  • Terapeutisk mål for strålebehandling er DNA-et i maligne celler.
  • Tumorceller ønsker å dele seg raskt, og kan bruke så lite som et døgn på cellesyklus. Dette gjør at de har lite tid til å stoppe opp på sjekkpunkter for å reparere DNA-skader. Når det gis stråling, skades DNA i både friske og maligne celler, men de friske cellene vil stoppe opp ved sjekkpunktene og reparere skadene som har oppstått ila. noen timer, noe de maligne cellene ikke vil gjøre.
  • Dette er også grunnen til at man fraksjonerer strålebehandling, altså gir mindre doser daglig over flere uker. På denne måten får friske celler tid til å reparere seg, mens de maligne cellene akkumulerer stråleskader som gjør de friske cellene etter hvert får en overlevelsesfordel.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva er fordelen med protonterapi? Hvem gis dette til?

A
  • Benytter seg av alfastråler i stedet for gammastråler. Alfastrålene vil gå dypt inn i vevet før de plutselig avgir en stor mengde energi. Ved å sørge for at denne energien avgis akkurat i tumor, kan det gis en svært lokalisert stråledose uten for mye eksponering til omrkingliggende vev.
  • Dette er indisert til barn og unge med kreft, der strålebehandlingen har kurativt siktemål.
  • Den største fordelen er at faren for sekundær cancer reduseres betydelig.
  • Gjøres foreløpig ikke i Norge, men kommer snart til Radiumhospitalet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Når er det særlig indisert med palliativ strålebehandling?

A
  • Smertefulle skjelettmetastaser, der stråling ofte er mer effektivt smertestillende tiltak enn morfin.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hva er forskjellen på adjuvant og neoadjuvant kjemoterapi/strålebehandling?

A
  • Adjuvant kjemoterapi/strålebehandling vil si at det gis etter kirurgi
  • Neoadjuvant betyr at det gis FØR kirurgi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Gi noen eksempler på akutte og langtidsbivirkninger av strålebehandling

A
  • Akutte: stråling rammer vev med høy celledeling, som beinmarg, hår, hud og slimhinner
  • Langtids: fibrose i bestrålt vev, lymfødem, hypotyreose, xerostomi (munntørrhet), myelofibrose, arterisklerose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q
  1. Gi noen eksempler på kreftformer hvor det brukes radikal strålebehandling (kurativ behandling, tumorkontroll).
  2. Gi noen eksempler på kreftformer hvor det brukes pre- (neoadjuvant) eller postoperativ (adjuvant) strålebehandling.
A
  1. Hode/halskreft, analkreft, prostatakreft, lungekreft
  2. Brystkreft, endetarmskreft
39
Q

Gi eksempler på noen ulike medikamentelle legemidler i bruk ved kreft.

A
  • Cytostatika/cellegift: hemmer kreftcellens evne til å proliferere raskt og ukontrollert. Dermed vil behandlingen også ramme normale prolifererende celler og dermed føre til bivirkninger.
  • Signalveihemmere: målrettet behndling mot bestemte signalveier
  • Endokrin/antihormonell behandling: aktuelt mot svulster utgått fra endokrint følsomt vev (mammacancer, endometriecancer, prostatacancer)
  • Immunterapi: behandling som får immunforsvaret til å angripe kreftceller; T-celle-aktiverende antistoffer, rettet mot “check-points”
40
Q
  1. Nevn 3 kreftformer hvor cytostatisk behandling kan gi komplett remisjon og evt helbredelse.
  2. Nevn 3 kreftformer som vanligvis viser begrenset eller ingen respons på kjemoterapi
A
  1. Akutt lymfoblastisk leukemi (hos barn), flere maligne lymfomer, testistumores
  2. Maligne melanomer, lungecancer, prostatacancer, pancreascancer, hjernesvulster
41
Q

Hva brukes cytostatika mest til i dag? Hva er et problem med bruk av dette?

A
  • Brukes primært som livsforlengende, ikke kurativ terapi.
  • Utvikles resistens, som er hovedproblemet.
42
Q

Hva er noen akutte bivirkninger hos kreftpasienter som får cytostatika/kjemoterapi/cellegift?

A
  • Hematopoiese: leukopeni, anemi, trombocytopeni, svekket immunforsvar
  • Hårsekker: alopeci
  • Urinveier: cystitt
  • Gonader: infertilitet
  • GI: anoreksi, kvalme, brekninger, diare, ulcerasjon, blødning
43
Q

Hva er mekanismen bak immunterapi?

A
  • Kreftceller utvikler mange mutasjoner som kan få dem til å se fremmede ut for immunsystemet.
  • T-celler kan gjenkjenne, angripe og drepe celler som ser ut som “fremmede”.
  • Kreftceller lærer seg å unngå immuncellene ved å uttrykke PD-L1. Uttrykk av PD-L1 på kreftcellene “slår av” immunsystemet.
  • Kreftcellene unngår altså immunsystemet ved å uttrykke PD-L1. Klinisk ønsker man å blokkere PD-L1/PD1 for å slå på immunforsvaret. Dette er mekanismen bak immunterapi.
44
Q

Hvordan vil du starte opp opioidbehandling av en kreftpasient med akutte smerter? Hva er vanlige bivirkninger av opioider?

A
    1. valg er morfin, peroral fortrinnsvis
  • Start med hurtigvirkende morfin: 5-10 mg x (4)-6
  • Doseøkning 30-50% daglig inntil smertefrihet
  • Når tilnærmet smertefri, gå over til depotpreparat (Dolcontin). Samme totale døgndose som med hurtigvirkende morfin, men depotpreparat doseres x2 per døgn.
  • I tillegg til depotpreparat skal pasienten alltid ha hurtigvirkende morfin. Behovsmedisin 1/6 av total døgndose morfin.
  • Avføringsmiddel rutinemessig ved start av all opioid-behandling: laktulose eller macrogol. Husk hydrering!
  • Opioidbivirkninger: obstipasjon, kvalme, oppkast, munntørrhet, hudkløe, sedasjon, respirasjonsdepresjon (svært sjelden), urinretensjon
45
Q

Gi eksempler på adjuvante analgetika (co-analgetika) som kan brukes ved smertebehandling av kreftpasienter

A
  • Antiepileptika: nevropatiske smerter, gabapentin
  • Antidepressiva: nevropatiske smerter, amitriptylin
  • Kortikosteroider: antiinflammatorisk effekt, reduksjon av tumorbetinget ødem, bedring av AT, metylprednisolon eller deksametason
46
Q

Hva slags skjema kan du bruke, i tillegg til anamnese, for systematisk symptomkartlegging?

A
  • ESAS (Edmonoton Symptom Assessment System)
  • Pasientene graderer symptomene på en skala fra 0-10.
  • Inneholder symptomene smerte, slapphet, døsighet, kvalme, matlyst, tungpust, depresjon, angst og velvære.
47
Q

Du har en kreftpasient med dyspne (ikke terminal). Hva kan du behandle symptomatisk med? (I tillegg til årsaksbehandling)

A
  • Kortikosteroider: reduserer ødem
  • Opioider: demper subjektiv besvær, reduserer oksygenbehov
  • Fysikalsk behandling
  • Oksygen: dersom hypoksi er påvist, frisk luft godt alternativt
  • Luft
  • Anxiolytika: bryte ond sirkel
  • Bronkolytisk behandling
  • CPAP/BiPAP
48
Q

Nevn 2 kvalmestillende medikamenter du kan gi til kreftpasienter (i utredningsfasen eller hvis årsak ikke påvises)

A
  1. valg: metoklopramid (dopaminantagonist)
  2. valg: haloperidol
49
Q

En kvinne på 52 år oppdager en endring i venstre bryst. Hun kontakter deg (fastlege).
1. Hva vil du foreta deg med denne pasienten?
2. Du palperer en kul i brystet. Hva kan være årsaken til det? Videre tiltak?

A

1.
- Anamnese: brystkreft i familien? bruk av hormontilskudd? alkohol? menarke/menopause? barn?
- Klinisk u.s: inspeksjon (hud, inndragning, asymmetri), aerola (sekresjon, inndragning), beliggenhet, størrelse, konsistent, mobilitet, regionale lymfeknuter (aksille, intra og supraclaviculært), kontralateralt.

    • Diffdiagnoser: fibroadenom/fibrocystiske forandringer, karsinom (inkludert in situ karsinom), cyster, papillom, lipom, andre benigne tumores (aterom), lymfeknute, metastaser
  • Henvise til brystdiagnostisk senter for trippeldiagnostikk: klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og nålprøve.
50
Q

Hva er noen eksempler på adjuvant behandling av brystkreft? Altså behandling etter gjennomført primærkirurgi.

A
  • Kjemoterapi
  • Endokrin behandling: f.eks. tamoxifen, aromatasehemmer
  • Strålebehandling: ved brystbevarende eller ved aksillemetastaser
51
Q

Hva er noen ikke-påvirkbare risikofaktorer, reproduktive risikofaktorer og påvirkbare faktorer for brystkreft?

A
  • Ikke påvirkbare faktorer: alder, kjønn, genetiske faktorer, familiehistorie rase/etnisitet
  • Reproduktive risikofaktorer: alder ved første menstruasjon, fødsler, alder ved første fødsel, alder ved menopause
  • Påvirkbare faktorer: BMI, alkohol, østrogenbruk, fysisk aktivitet, kosthold
52
Q

Hva baseres trippeldiagnostikk ved utredning av kvinner med symptomer fra brystet på?

A
  1. Klinisk undersølelse: palpasjon
  2. Bildediagnostikk: mammografi og/eller UL, evt. MR
  3. Nålbiopsi: grovnål eller finnålsaspirasjonscytologi
53
Q

Hva er aktuelle operasjonsmetoder ved brystkreft? Hva er prognosen ved de ulike metodene?

A
  • Brystbevarende operasjon: med evt. onkoplastikk
  • Fjerne hele brystet (mastektomi, ablatio) uten rekonstruksjon, med primær rekonstruksjon (med protese) eller med sekundær rekonstruksjon
  • Prognosen er like god enten man velger å gjøre brystbevarende operasjon eller fjerne hele brystet.
54
Q

Du inspiserer et bryst og ser disse to forandringene? Hva er de eksempler på?

A
  1. Hudinndragning
  2. Endret kontur
55
Q

Hva er virkningsmekanismen for antiøstrogen (tamoksifen) og aromatasehemmer ifbm brystkreftbehandling? Hva er bivirkninger til denne type behandling?

A
  • Antiøstrogen: hemmer binding av østrogen til østrogenreseptor i cellen.
  • Aromatasehemmer: hemmer biosyntesen av østrogen (kun til postmenopausale kvinner)
  • Hemming av østrogen induserer en overgangsalder umiddelbart etter oppstart -> hetetokter, leddstivhet, fatigue, hormonforstyrrelser, GI-plager, søvnforstyrrelser.
56
Q

Vi ser at insidensen av prostatakreft øker, men mortalitetsrate er synkende. Hva er årsaken til lavere mortalitetsrate?

A
  • Tidligere diagnostikk
  • Bedre behandling
57
Q

Hva er det viktigste argumentet MOT å innføre organisert PSA screening?

A

Risiko for overdiagnostikk og overbehandling

58
Q

Hvilke andre tilstander enn prostatacancer kan gi økt PSA?

A
  • Benign prostatahypertrofi
  • UVI
  • Prostatitt
  • Rektaleksplorasjon
  • Biopsi
59
Q

Hvordan utredes prostatakreft? (klinisk, bildediagnostisk og patologisk)

A
  • Klinisk utredning: prostatakreft gir i tidlige stadier sjelden symptomer. Begrunnet mistanke om prostatakreft baseres på bekreftet høy PSA eller klinisk mistanke (dvs funn ved digital rektaleksplorasjon, UL prostata eller MR bekken av annen grunn) Tas deretter prostatabiopsi (transperinealt, trenger normalt ikke antibiotikaprofylakse)
    2. Før biopsi tas normalt en MR prostata
    3. Patologisk beskrives biopsien ved bruk av Gleason score
60
Q

Hvor sprer prostatacancer seg først til (som regel)? Hvilken bildemodalitet er best til å påvise skjelettmetastaser?

A
  • Lymfeknuter i bekkenet
  • Skjelettscintigrafi, evt. MR
61
Q

Hva er Gleason-gradering?

A
  • Scoring av prostatacancer basert på mikroskopisk vekstmønster.
  • En poengsum gis for tumorens vanligste vekstmønster og en annen poengsum gis for vekstmønsteret med høyest grad. Disse summeres til en endelig poengsum fra 2-10.
62
Q

Hviken type prostatacancer er vanligst?

A

Acinært adenokarsinom

63
Q

Ikke alle tilfeller av prostatacancer trenger aktiv behandling med det første, og i noen tilfeller kan det være like riktig å vente og se, eller overvåke pasienten aktivt. Hva er forskjellen på å vente og se-tilnærming vs. aktiv overvåking?

A
  • Vente og se: aktuelt når det er medisinsk forsvarlig; innebærer at man avstår fra kurativt rettet behandling (kirurgi og strålebehandling) både nå og i fremtiden, for dette mest sannsynlig vil være unødvendig overbehandling. Kan være aktuelt hos asymptomatiske pasienter >80-85 år, betydelig komorbiditet, forventet levetid <10-15 år, gunstig forventet klinisk forløp (cancer med lav eller middels risiko). Skal gå til jevnlige ktrl hos allmennlege og urolog. Kan være aktuelt med palliativ hormonbehandling.
  • Aktiv overvåking: mer aktiv tilnærming, som kan være aktuelt ved cancer med lav (eller middels) risiko for klinisk signifikant progresjon, der det vurderes ikke å være behov for umiddelbar behandling. Imidlertid må canceren overvåkes tett fordi den når som helst kan utvikle et mer aggressivt vekstmønster som gjør behandling nødvendig, og pasienten følges dermed opp tett; PSA-målinger, us. med eksplorasjon og MR, evt nye biopsier.
64
Q

Det finnes to behandlingsalternativer for lokalisert prostatacancer når målet er kurasjon; hvilke?

A

Robot-assistert laparoskopisk prostatektomi (RALP= og strålebehandling (+ antihormonell behandling hos de med intermediær og høy-risiko kreft, kan også bruke antihormonell behandling før strålebehandling).

65
Q

Hvilke to store bivirkninger er hyppigst etter radikal prostatektomi pga prostatacancer? Hvordan kan de behandles?

A
  • Ereksjonssvikt; hos alle som opereres sees en partiell reversibel skade som varer i dager-mnd. Ved dobbeltsidig komplett skade er permanent ereksjonssvikt resultatet (forekommer hos 25-75%).
  • Behandling av ereksjonssvikt: perorale fosfodiesterasehemmere (viagra, fungerer kun hvis ereksjonssvikten er partiell). Intrakavernøse injeksoner med prostaglandin. Mekaniske hjelpemidler som vakuumpumpe kan også benyttes.
  • Inkontinens: 5% får pemanent bleiebehov, mens ytterligere 20-30% får lett stressinkontinens ved spesielle bevegelser eller anstrengelse.
  • Behandling av inkontinens: utelukke andre årsaker (som UVI). Knipeøvelser dersom stressinkontinens. Ved samtidig urge kan antikolinergika eller beta-3-agonister være aktuelt. Noen ganger kan implantasjon av en kunstig lukkemuskel (bilde) være aktuelt.
66
Q

Hvilke typer brystkreft finnes? (Inndeling som er relevant for behandling). Hvilken har dårligst prognose?

A

4 stk:
- Luminale - A og B (= hormonfølsomme)
- 1. A: ØR+++, PGR+, HER2-, lav Ki67
- 2. B: ØR+, PGR-, HER2-, høy Ki67
3. HER2+
4. Trippel negativ (dårligst prognose, pga dårligst behandlingsalternativer)

67
Q

Du har en pasient med lokalavansert brystkreft, hva betyr det? Hva slags behandling er relevant å gi, dersom tumor er for stor til å opereres?

A
  • Definert som: T3 (primærtumor > 5 cm), T4, N2-3
  • Kan ikke opereres med primær kirurgi, da faren for residiv er stor.
  • Kan tilbys NEOADJUVANT behandling med enten kjemoterapi (hardeste cellegiftskuren vi har) eller antihormonterapi (dersom hormonsensitiv tumor) eller begge.
68
Q

Hva er en forutsetning for at man kan få behandling med arotomatasehemmer ved brystkreft?

A
  • Arotomatasehemmer = mest potente antihormonbehandlingen.
  • Må være postmenopausale, eller “kastreres” ved å fjerne eggstokkene
69
Q

Hva er hovedmekanismen bak primær medikamentell behandling av metastatisk prostatakreft?

A
  • Kastrasjon: suppresjon av testosteron (antihormonell behandling)
  • Kan også kombineres med strålebehandling eller kjemoterapi
70
Q

Du har en ungdom eller ung voksen med forstørret lymfeknute på halsen. Dersom det viser seg å være lymfom, hvilken type er vanligst i denne alderen?

A

Hodgkin lymfom

71
Q

Nevn 3 overordnede årsaker (med eksempler) til lymfeknutesvulst.

A
  • Reaktive til lokal/generelle infeksjoner: faryngitt, tonsillitt, EBV, CMV
  • Inflammatorisk sykdom: sarkoidose, sjøgren sykdom, revmatoid artritt
  • Malign sykdom: metastaser (Virchow), lymfom
72
Q

Hva er de 3 vanligste godartede svulster når det kommer til hevelse på halsen?

A
  • Median halscyste
  • Lateral halscyste
  • Struma nodosa (thyroideaknuter)
73
Q

De fleste onkologiske akuttsituasjoner kan inndeles i følgende:
1. Metabolske
2. Hematologiske
3. Strukturelle
4. Behandlingsrelaterte

Gi eksempler på de 3 første.

A
  1. Tumorlyse syndrom, hyperkalsemi, SIADH
  2. Febril nøytropeni, hyperviskositetssyndrom
  3. Vena cava superior syndrom, epidural ryggmargskompresjon, malign perikardeffusjon
74
Q

Hva er tumorlyse syndrom? Ved hvilke kreftsykdommer oppstår oftest dette? Klinisk bilde? Behandling?

A
  • Definisjon: akutt celledød forårsaket av behandling av kreftsykdom eller i noen tilfeller, rask tumorvekst. Frigjøringen av intracellulære produkter som urinsyre, fosfater, kalsium, kalium overvelder kroppens homeostatiske mekanismer. Syndromet oppstår vanligvis ila. 3-7 dager etter behandling med kjemoterapi, evt. stråleterapi eller biologisk behandling, og kan også forekomme spontant ved raskt utviklende kreftsykdom (Burkitts lymfom).
  • Ved hvilke kreftsykdommer: blodkreftsykdommer eller rasktvoksende svulster, særlig akutte leukemier og høygradige lymfomer.
  • Klinisk bilde: azotemi (økt nitrogenholdige produkter i blodet), acidose, hyperfosfatemi -> hypokalsemi, hyperkalemi, høy urinsyre, akutt nyresvikt -> kvalme, oppkast, diare, anoreksi, redusert bevissthet, hematuri, hjertesvikt, arytmier, kramper
  • Behandling: forebygging med aggressiv hydrering og allopurinol ifbm kur. Behandling består av intensiv væskebehandling, allopurinol for å senke urinsyrenivået, alkalisering av urinen (bikarbonat) og evt. hemodialyse. Behandling av elektrolyttforstyrrelser.
75
Q

Hyperkalsemi opptrer hos 10-30% av kreftpasienter. Hva er behandlingen mot dette? Hva er viktig å tenke på ved utredning/blodprøve?

A
  • Innebærer aggressiv rehydrering (IV væske), evt etterfulgt av furosemid-forsert (loop-diuretika) diurese ved overvæsking, nyresvikt eller hjertesvikt.
  • Bisfosfanat i.v. er best studert og ansett som mest effektive behandling av kreftrelatert hyperkalsemi -> virker ved å hemme osteoklastisk resorpsjon.
  • Hypoalbuminemi er vanlig hos kaketiske kreftpasienter, og det kan derfor ofte være relevant å måle fritt kalsium for å korrigere for dette.
76
Q

Hva er definisjonen på febril nøytropeni? Hva er ofte årsaken? Vanligste agens? Hvordan ser det kliniske bildet ut? Behandling?

A
  • Definisjon: Feber ≥ 38,3 + nøytropeni (≤ 0,5 x 10^9/L)
  • En av de vanligste komplikasjonene ved kreftbehandling, spesielt kjemoterapi.
  • Agens: oftest pasientens egen bakterieflora (gram-neg vanligst (E.coli, Klebsiella pneumoniae pga cellegift påvirker barrieren i GI-traktus)
  • Klinisk bilde: ved nøytropeni og infeksjon er ofte typiske symptomer på infeksjon fraværende, og pasienten kan føle seg bare diffust uvel uten spesifikke symptomer. Dette skyldes at det i stor grad er immunforsvaret som forårsaker symptomer ved infeksjon. Den beste parameteren for å fange opp infeksjonen er feber.
  • Behandling: Sikre blodkultur og kulturer fra urin og hals asap. Deretter starte i.v. antibiotika og væske (penicillin + gentamicin), som justeres etter dyrkningssvar.
77
Q

Hva forårsaker vena cava-syndrom? Hvilke to krefttyper forårsaker vanligst dette? Typisk klinikk? Diagnostikk? Behandling?

A
  • En tilstand om skyldes at en tumor i mediastinum komprimerer v. cava superior, som gir venøs stase distalt for dette.
  • Vanligste kreftformer som forårsaker dette er lungekreft og lymfom.
  • Klinikk: typisk hevelse og ødem i ansiktet, halsen og øvre thorax, dyspné, halsvenestuvning og tydelige kartegninger på overkroppen, hoste, cyanose, brystsmerter, dysfagi.
  • Diagnosikk: klinisk u.s., rtg thorax og CT thorax/mediastinum
  • Behandling: akutt -> deksametason for å redusere hevelse. Deretter igangsettes tiltak mot tumor (kjemoterapi, stråling). Kan også innlegges stent i v.cava. Fragmin er også viktig grunnet faren for trombose.
78
Q

Du har en pasient med kreftsykdom i thorax, og som opplever dyspne, halsvenestuvning, hypotensjon, gnidningslyd og fjerne hjertetoner. Hva slags diagnose kan dette være? Hva er behandling?

A
  • Malign hjertetamponade
  • Behandling: akutt UL-veiledet aspirasjon av perikardvæske. I noen tilfeller kan kronisk drenasje også være nødvendig. Deretter retter behandlingen seg mot den underliggende årsaken.
79
Q

Hva slags akutt tilstand kan hjernemetastaser føre til? Hvilke kreftsykdommer forårsaker hyppigst metastaser til hjernen? Symptomer? Diagnostikk? Behandling?

A
  • Økt intrakranielt trykk
  • Hyppigst forårsaket av metastaser fra lungekreft, brystkreft, malignt melanom, nyrekreft, tykktarmskreft
  • Klinisk bilde: hodepine som er mest uttalt om morgen, kvalme/oppkast, synsforstyrrelser, krampeanfall, fokale nevrologiske utfall og atferdsendring. Redusert bevissthet, endret pupillereaksjon, unormal respirasjon, bradykardi, økt eller nedsatte senereflekser kan være tegn på cerebral herniering.
  • Diagnostikk: CT caput initielt
  • Behandling: høydose steroider (eks. deksametason) kan redusere ødem. Antiepileptisk behandling kan være aktuelt. Strålebehandling eller kirurgi avhengig av underliggende kreftsykdom.
80
Q

Hva er en fryktet, akutt komplikasjon til skjelettmetastaser/tumor i columna? Hvordan er det kliniske bildet? Diagnostikk? Behandling?

A
  • Epidural ryggmargskompresjon/truende tversnittslesjon
  • Klinisk bilde: torakaldelen oftest affisert. Nyoppståtte ryggsmerter, lokalt og/eller med utstråling, hos en kreftpasient kan tyde på epidural ryggmargskompresjon. Smerte som forverres når pasienten legger seg ned, ved bruk av bukpressen eller ved perkusjon over ryggvirvlene er typisk for denne tilstanden. Nevrologiske funn som samsvarer med nivået lesjonen sitter i, oftest bilateralt. Ved lave lesjoner kan kun sakrale røtter være affisert med obstipasjon og urinretensjon. Sene nevrologiske tegn som inkontinens og tap av sensorisk funksjon er forbundet med permanent paraplegi.
  • Diagnostikk: nevrologisk u.s. med vurderng av kraft i over- og underekstremiteter og sensiblitet, inkludert i perineum. Rtg kan vise lesjoner hos pasienter med kreftsvulster. MR er foretrukne diagnostiske u.s.
  • Behandling: ved nevrologisk symptomer, bør pas få deksametason. De fleste behøver strålebehandling eller kirurgi (nevrokirurgisk dekompresjon).
81
Q

Kreftpasienter er utsatt for å få hyperkalsemi. Symptomer er: kvalme, vekttap, obstipasjon/ileus, redusert matlyst. Hva er mekanismen? Hva er typiske funn?

A
  • Mekanisme: Frigjøring av Ca fra skjelett.
  • Funn: polyuri, nyresvikt/økende kreatinin, bradykardi, økt PR, kort QT intervall, fatigue, letargi, muskelsvakhet, hyporefleksi, forvirring, psykose, kramper, koma
82
Q

Hva er noen 1) generelle symptomer/tegn og noen 2) lokaliserte symptomer/tegn som bør gir mistanke om kreftsykdom?

A

1) Generelle symptomer: ufrivillig vekttap, uvanlig tretthet, uvanlig smerte
2) Lokaliserte symptomer:
- Et hvert sår som ikke gror
- Knuter og klumper i legemet, spesielt i brystene, og selv om de er smertefrie
- Unormale blødninger fra naturlige legemsåpninger
- Forandringer i farge eller størrelse på vorter eller føflekker
- Vedvarende dårlig fordøyelse eller uregelmessigheter med avføringen
- Heshet eller hoste uten tydelig årsak

83
Q

Hva har størst prognotisk verdi hos en kreftpasient? (levetid)

A
    1. Funksjonsstatus!
  • Vekttap, redusert appetitt, hviledyspné, samlet symptombyrde
84
Q
  1. Hva er noen tegn på at pasienten er døende?
  2. Hva slags kliniske endringer skjer ofte i terminalfasen?
A
  1. Økt søvnbehov, tiltagende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie, avtagende interesse for omgivelsene, mindre respons til de nærmeste, i lengre perioder ikke kontaktbar, svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring, tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke, problemer med å ta tabletter
  2. Redusert BT, økt pulsfrekvens, lav oksygenmetning, Cheyne-Stokes respirasjon, surkling i luftveier, agitasjon og endring av bevissthetsnivå, forvirring, redusert perifer sirkulasjon med marmorering av hud, hørsel siste sans som forsvinner
85
Q

Du er LIS1 på sengepost. På previsitten diskuteres en pasient som er HLR- og hvor livsforlengende behandling er avsluttet dagen før. En sykepleier spør hva som er planen videre. Pas. ligger med O2 på maske, intravenøs væske og ernæring. Hva svarer du?

A
  • Ernæring i terminalfasen: Når døden nærmer seg, avtar pasientens ernæringsbehov, og de slutter etter hvert å ta til seg næring. Ved fortløpende vurderinger, og i dialog med pasient og pårørende, vurder sannsynlighet for fortsatt gevinst samt potensiell risiko ved videre behandling. Trapp ned og seponer parenteral ernæring/sonde-ernæring hvis dette ikke allerede er gjort. Pasienten dør ikke fordi vedkommende ikke får mat/ikke spiser. Pasienten slutter å spise fordi vedkommende er døende.
  • Væske i terminalfasen: Parenteral væsketilførsel i livets sluttfase kan gi økt symptombyrde som følge av transudasjon og sekresjon og resultere i lokale væskeansamlinger, ødemer og dyspne. Tørstefølelse pga. tørr munn bedres ofte ikke av tilførsel av parenteral væske. Munnstell gir god symptomlindring.
  • Oksygen i terminalfasen: vurder kritisk om oksygenbehandling er indisert. O2-behandling har ubehagelige bivirkninger i form av uttørring av slimhinnene i nese og svelg.
86
Q
  1. Symptomer i terminalfasen kan ofte behandles med hvilke 4 medikamenter og for hvilke symptomer?
  2. Hva bør du tenke på ift administrasjon av legemidlene?
A
    • Smerte, dyspne: morfin (opioidanalgetikum)
    • Angst, uro, panikk, muskelrykninger, kramper: midazolam (benzodiazepin, sedativum)
    • Kvalme, uro, agitasjon, delir: haldol (haloperidol, lavdosenevroleptikum)
    • Surkling i øvre luftveier, ileus, kolikk: robinul (glykopyrrolat, antikolinergikum)
  2. Subkutan medikamenttilførsel å foretrekke fremfor peroral behandling pga. svelgvansker og usikkert opptak fra tarm. Subkutan pumpe sikrer kontinuerlig tilførsel og gjør behovsdoser og doseendringer enkelt. Unngå å blande medikamenter -> bruk heller flere pumper/tilganger.
87
Q

Pasient på post dør forventet død, du har vakt og blir tilkalt av sykepleier - hva gjør du da? (inkldert syning)

A
  • Forbered deg (les journal)
  • Kontakt først sykepleier på post (omstendigheter rundt dødsfall, hvem tilstede? hva vet de?)
  • Presenter deg til evt. etterlatte: få oversikt over situasjonen, syning: forklar hva du skal gjøre, inviter til tilstedeværelse
  • Syning - prosedyre for å fastslå døden: palpere halsen etter carotispuls, auskulter hjerte og trakea, hold hånden/et speil/et par briller foran avdødes munn for å undersøke respirasjon (kondens), undersøk pupillereaksjon på lys, sjekk kornearefleksen, se etter postmortale forandringer.
  • Etter syning: evt. obduksjon: forklar hensikt - lov å reservere seg hvis ikke rettslig, fylle ut legeerklæring om dødsfall/”dødsattest”.
88
Q

Hva slags akutte bivirkninger kan oppstå etter immunbehandling (ICI - immun sjekkpunkt hemmere)?

A
  • Huskeregel: mye som slutter på -itt
  • Thyroiditt, enteritt/colitt, hypofysitt, pneumonitt, hudbivirkninger, encefalitt, meningitt (aseptisk)
89
Q

Nevn noen mer eller mindre akutt bivirkninger av kreftbehandling.

A
  • Allergiske reaksjoner
  • Nøytropen feber
  • Kvalme/oppkast
  • Håravfall (7-10 dager etter kjemoterapi, mnd etter endokrin terapi)
  • Hud og negleforandringer
  • Slimhinne-/munnsårhet
  • Diare/obstipasjon
  • Kjønnskjertelpåvirkning (redusert hormonproduksjon)
  • Psykiske reaksjoner
  • Bivirkninger på hjerte (akutte, senbivirkninger)
90
Q

Hva er den vanligste senbivirkning av kreftbehandling? Hva vil du gi for råd og tiltak for dette symptomet?

A
  • Fatigue
  • Behandling av underliggende årsak: hormonforstyrrelser, angst, depresjon, hjertesykdom, lungesykdom
  • Regelmessig livsførsel, tilpasset aktivitet, hvile og søvn: oppretthold normal døgnrytme, bli kjent med deg selv
  • Tilpasset fysisk aktivitet: gå tur, kondisjonstrening, styrketrening
  • Kognitiv terapi/mestringsstrategier/stressreduserende teknikker
  • Realistiske forventninger og aksept
91
Q

Hvilken leukemi-form er vanligst? (av både akutte og kroniske)

A

KLL - kronisk lymfatisk leukemi

92
Q

Hvilken akutt leukemi er vanligst hos voksne? Hva med barn?

A
  • Voksne: AML
  • Barn: ALL
93
Q

Hva er behandling av AML og ALL?

A

AML:
- Behandling styres ut fra risikovurdering (cytogenetikk, molekylærgenetikk)
- Behanding oftest to intensive kjemoterapikurer, ofte etterfulgt av allogen stamcelletransplantasjon (hos de med høy risiko).

ALL
- Behandling styres også ofte etter risikovurdering
- For de fleste en behandlingsprotokoll over 2,5 år, uten transplantasjon.

94
Q

Du får inn en kvinne på 53 år, tidligere frisk. Hatt 3 uker med nattesvette, vekttap 5 kg. Neseblødning x flere, blødning fra munnslimhinner, multiple blåmerker. Oppsøkt legevakt etter episode med ett døgns lavgradig blødning i munnhule. Innlagt lokalsykehus.
Blodprøver:
- Hb 8,7
- Trc <100
- Lpk 11, ingen diff
- INR 1,8
- APTT 54
- Fibrinogen 0,5
- D-dimer >4
Blodutstryk sees på bilde

  1. Hvilken diagnose bør du tenke på her?
  2. Behandling?
  3. Prognose?
A
  1. Akutt promyelocyttleukemi (undergruppe av AML)
  2. A-vitamin
  3. Forutsatt fravær av alvorlige blødninger er prognosen meget god.
95
Q
  1. Hva slags 3 prøver vil du ta ved mistanke om KLL?
  2. Hva inngår i klinisk undersøkelse?
  3. Hvem skal behandles?
  4. Hva er behandling?
A
  1. Blodprøve (vil vise lymfocytose >5,0), blodutstryk, flowcytometri/immunfenotyping
  2. Lymfeknuter, lever og milt
  3. Asymptomatisk pasienter i stadium A (85-90%) behandles ikke, følges med kontroller. Indikasjon for behandling: progressiv benmargssvikt, massiv lymfeknutesvulst/splenomegali, allmennsymptomer, rask økning i lymfocytose, autoimmune komplikasjoner som autoimmun hemolytisk anemi.
    - Behandlingsmuligheter: kjemoimmunterapi (anti-CD20 antistoff, kjemoterapi), signalveishemmere, BCL2-hemmer

Modul 8 - Blokk 1 (12 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions