Atferdsfag Flashcards
Hva er en av de vanligste måtene å reagere på å motta budskap om en kreftdiagnose? Hvordan forholder du deg til dette?
- Mange vil oppleve en sterk følelse av sjokk eller uvirkelighet
- Det innebærer at de da har begrenset kapasitet til å absorbere informasjon, som er viktig å ta hensyn til.
- Mange rapporterer også følelser som engstelse, uro og sterk bekymring.
Beskriv SPIKES-protokollen, som kan brukes når man skal presentere alvorlige nyheter
S: Setting
- Privat og uforstyrret
- Øye til øye
- Pasient og (doktor) rimelig bekvemme
- Vurder om andre enn lege og pasient skal være til stede
Perception
- Hva er pasientens oppfatning av situasjonen?
Invitation
- Hva ønsker pasienten å vite?
Knowledge
- Gi kunnskap og informasjon i tilpassede doser
Empathy
- Ta del i pasientens reaksjoner, også de kognitibe
- Legen skal forholde seg aktivt til pasientens emosjonelle respons
Summary
- Summer opp
- Legg strategi for videre handling
Hva er viktig å ha med på OSCE-eksamen når det kommer til å formidle alvorlige nyhter?
- Kartlegge kort hva pasienten vet fra før.
- Forberede pasienten kort om at han/hun har dårlige nyheter
- Gi adekvat informasjon om funnene og om henvisning til kreftavdeling på en tydelig og direkte måte i et passe tempo
- Møte pasientens reaksjon på en empatisk måte, gi adekvat uttrykk for at man forstår at informasjonen er fullstendig uventet for pasienten
- Svarer adekvat på pasientens spørsmål om hva som skjer videre, men reserverer seg mot å diskutere prognose/behandlingsintensjon, som er kreftlegens oppgave. Ytterligere utredning er nødvendig og skal gjøres på kreftavdelingen.
- Spør om pårørende, om pasienten har noen som kan støtte her og nå, og om det er noen pasienten ønsker å ringe til.
- Adressere smerter og spør om pasienten trenger smertestillende. Tilby ikke-opioider (paracetamol eller NSAIDs)
- Tilby ny time før mottak på kreftavdeling, evt med ektefelle
- Oppsummere kort og forståelig
Ved hvilke medisinske tilstander bør en tenke på alkohol?
Unge og middelaldrende menn med:
- Mageplager/dyspepsi
- Søvnproblemer
- Hypertensjon
OBS tegn:
- Rødme/abnorm hudvaskularisering
- Tungebelegg
- Tremor i hendene
Kvinner:
- Tåler mindre - obs repeterte brudd/skader
- Blir raskere avhengige, men kanskje bedre til å skjule
Hva er risikofylt alkoholbruk?
4-5 enheter oftere enn hver 14. dag
Hvordan vil du tilnærme deg alkoholproblemer bio-psyko-sosialt?
- Biologi: hereditet (familiehistorie), somatisk skadevirkning (lever, hjerte-kar), obs abstinens/delirium tremens
- Psykologi: personlighet - stress, psykisk lidelse (bipolar, personlighetsforstyrrelser), avhengighetsgrad
- Sosialt: partner/barn/familie, sosialt nettverk - yrke
Hva er noen viktige tips ved kommunikasjon ved alkoholproblemer?
- Obs sensitivt, pasienten kvier seg for å snakke, benekter og bagatelliserer/spøker det vekk
- Inntoning: “Hvordan er det med alkohol?”
- Ved underrapportering - ta i og spør: “Blir det en flaske vin eller to i løpet av kvelden?”
- Når pasienten antyder, spør mest mulig direkte
- Bruk forståelig språk “Hvor mange glass” (ikke “enheter”)
- Empati og resepekt er viktig, ta det på alvor
Seksuell dysfunksjon forekommer hos 10-25% av menn og kvinner >40 år. Hvordan presenterer det seg hos menn og kvinner?
- Menn: erektil dysfunksjon (impotens), nedsatt lyst (libido), prematur ejakulasjon (yngre)
- Kvinner: nedsatt lyst og tenning (lubrikasjon), dyspareuni, orgasmevansker
Gi noen eksempler på medikamenter/stoffer som kan gi erektil dysfunksjon
- Diuretika
- Antihypertensiva (betablokker)
- Psykofarmaka (SSRI, litium)
- Hormoner (progesteron, østrogen, kortikosteroider)
- Cytostatika
- Alkohol, cannabis, kokain
Hvordan vil du tilnærme deg seksuelle problemer bio-psyko-sosialt?
- Biologi: somatisk lidelse (STD, gyn/urologi (endometriose), diabetes, nevrologi), hormonelle forhold (klimaketerier), medikamentbivirkning
- Psykologi: partnerproblemer, presentasjonsangst (depresjon), forhistorie (obs overgrep)
- Sosialt: arbeid/utdanning
Hva er et spørsmål du kan begynne med for å avdekke seksuelle probleer?
- “Hvordan har du det med partneren din?”
- “Har du hatt noen bivirkninger av disse medisinene?”
Hvordan kan du forklare smerte til pasienter med ikke-strukturelle smerter?
- Hjernen genererer smerte når den forventer eller tror det er en grunn til at vi skal føle smerte.
- Alarmen er den samme enten den er falsk eller reell.
- Alarmen kan henge seg opp.
- Eksperimentelle og empiriske studier taler i retning av at den falske alarmen særlig oppstår som følge av en hjerneskapt negativ forventning om en skadet eller syk kropp. Dette har viktige kliniske implikasjoner, for hvis smerte skyldes en ubevisst feilaktig forventning, og det er mulig å endre denne forventningen, vil det også være mulig å bli helt kvitt smerten.
I arbeid med langvarige smertepasienter kan man bruke verktøy som “explanation”, “expectation” og “exposure”. Hva er noen strategier for å optimalisere forventninger?
- Styrk pasientens positive forventninger
- Bruk positive reformuleringer, ritualer og kroppspråk; f.eks. 30% opplever kvalme (bad) vs. 70% opplever ingen kvalme (beder).
- Promoter sosial læring -> snakk om tidligere pasienters suksess med denne behandlingen
- Demp angst
