Normer og sosiale påvirkninger Flashcards

1
Q

Beskriv normer

A
  • Uskrevne regler for hva som er riktig og gal opptreden innen et samfunn eller en gruppe – knyttet opp mot spesifikke situasjoner og spesifikk atferd (f.eks. hvilke klær vi bruker og maten vi spiser
  • Normer er gjerne avledet av mer generelle kulturelle verdier
  • Når vi tilpasser oss basert på normer utviser vi konformitet
  • Normer klassifiseres som personlige (forventninger til oss selv) og sosiale (forventninger fra andre).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er sosiale normer?

A

Sosiale normer er eksterne forventinger og observasjoner fra andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er injunktive normer?

A

Injunktive normer – hva vi to andre forventer av oss i ulike situasjoner
o Ligner på subjektiv norm i TPB, men er mer generell

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er deskriptive normer?

A
  • Deskriptive normer – observasjonen av hva andre personer/grupper gjør i ulike situasjoner.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er personlige normer

A
  • Hvilken atferd man forventer av seg selv i ulike situasjoner
    o Moralsk forventing («det er riktig av meg å sortere søpplet»)
  • Antas å stamme fra sosiale normer, og at personlige normer derfor mediere effekten av sosiale normer

Personlig normer
* Personlige normer kan videre deles inn i «introjected normes» (overfladiske) og integrerte normer
* Førstnevnte er ofte knyttet til skyldfølelse, mens sistnevnte til verdimessige forpliktelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilken norm er viktigste for miljøvennelig atferd?

A

Forskning fremmer at personlig normer er mest avgjørende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Normative budskap?

A
  • Budskap som inkluderer flere typer normer som samsvarer med hverandre er ofte mer effektive
    o F.eks. samsvarende deskriptive og injunktive normer (atferden er både vanlig og sosialt forventet)
  • Viser at det er ulike motivasjonsprosesser som ligger bak påvirkning fra ulike normer
    o Deskriptiv: ønske om å ta nøyaktige beslutninger
    o Injunktiv: ønske om å få sosialt aksept
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er problemet å anvende deskriptive normer i bærekraftsappeller?

A
  • Folk flest handler ikke bærekraftig i dag
  • Deskriptive normer kan derfor ha en negativ effekt
    o «andre gjør det ikke, så da trenger ikke jeg å gjøre det»
  • EN mulig løsning dynamisk normer (eller normative trender)
    o Forteller om endring i atferd (f.eks. stadig flere resirkulerer).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Når er normative appeller mer effektiv og når er normative appeller mer effektiv?

A

Normative appeller:
* Deskriptive normer har større innflytelse når de er i nærheten av forbrukerens egen atferd
* Vi ønske rikke sammenligne oss med folk som er altfor forskjellige fra oss selv

Normative appeller:
* Normative appeller kan miste effekt hvis omgivelsene gir motstridende informasjon enn hva normene skulle tilsi
* Normative budskap er mest effektive når de omtaler atferden til en gruppe man identifiserer seg med/tilhører (in-group) eller henviser til normer i folks lokalmiljø (provinsiell normer).
o Vi blir mer påvirket av folk lik oss selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan påvirke oppatning av deskreptiv normer?

A
  • Ved å øke tilgjengeligheten av en vare i butikken, oppfattes dette som en vare som mange forbrukere kjøper (deskriptiv/norm)
    o Øker salget av varen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er sosial tilstedeværelse?

A
  • En annen person eller en gruppe mennesker (forbrukere eller selgere) som er tilstede i en kjøpssituasjon kan påvirke forbrukeren, bevisst eller ikke.
  • Påvirkningen kan være aktiv (muntlig eller fysisk interaksjon) eller passiv (ingen interaksjon, kun observasjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Gi eksempler og påvirkninger av sosial tilstedeværelse?

A
  • Vi påvirkes ofte passivt av å se hva andre kjøper
    o F.eks. på fly (30% økning i kjøpsannsynlig hvis en annen flypassasjer i nærheten gjør et kjøp først)
  • Andres tilstedeværelse kan også påvirke forbrukere til å
    o Velge dyrere merker
    o Bruke mer tid på å handle
    o Vurdere en tjenesteleverandør mer positivt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Nyttebasert påvirkninger? Behover for sosial tilhørighet.

A
  • Innebærer at forbrukeren vil innordne seg andre for å oppnå sosial tilhørighet eller unngå å bli utstøtt
  • Evolusjonsmessig har sosial tilhørighet være neste like viktig som mat
    o Ble man utstøtt fra flokken hadde man dårligere odds for reproduksjon (og for å overleve)
  • Viktigere enn status
    o Folk vil heller dele enn VIP-opplevelse med andre (som reduserer eksklusiviteten) enn å oppleve det alene (som øker eksklusiviteten).
  • Kan ha negative konsekvenser ved at folk gjør uetiske ting for å passe inn i flokken.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan kan en selger utnytte behovet for sosial tillhørighet?

A
  • Selgere som imiterer kroppsspråket til kunder vil kunne være mer effektive
    o Folk imiterer andres kroppsspråk for å lkke sosial tilknytning.
  • Selgere som står nært kundene i butikken vil kunne være mer effektive
    o Folk opplever størres sosial aksept når noen står fysisk nært
    o Særlig viktig for de med sosial angst og med høyt behov for å passe inn
  • Selgere som står avviser kunder i butikken vil kunne være mer effektive
    o Gjelder for «aspirerende» merker
    o Folk som blir avvist av en gruppe vil ofte anstrenge seg for å få innpass i gruppen
  • Selgere som ber kunder som en gjenytelser vil kunne være mer effektiv
    o Gjelder når selgeren samtidig har gitt prisavslag i en forhandling med kunden
    o Folk vil ofte føle et sterkt behov for å gjenyte tjenester for å etterkomme «gjensidighetsnormen»
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nyttebasert påvirkning, kjønnsnormer?

A
  • Forbrukere vil påvirkes av om de handler med samme kjønn eller motsatt
    o Samme kjønn å etterkommme kjønnsnormer
  • Menn vil i større grad velge ekstremalternativer fremfor kompemisset i en kategori
    o Knyttes til mens behov for å uttrykke sine maskulinitet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er verdidrevet innflytelse?

A
  • Et fundamentalt behov hos mennesker – gjør at vi oppnår respekt og anerkjennelse hos andre
  • Våre kjøp/forbrukerhandlinger har ofte symbolske betydninger, og sier derfor mye om hvem vi er
  • Andres tilstedeværelse påvirker oss gjennom en identifikasjonsprosess
    o Vi påvirkes positivt av de vi ønsker å assosieres med, og negativt av de vi ikke ønsker å assosieres med
17
Q

Hvordan effekt kan sosial tilstedeværelse skap for styrking av selvbildet?

A
  • Kjøper dyrere produkter
    o Særlig menn i en kjøpssituasjon med en annen man (venn eller selger)
  • Opptrer mer prososialt
    o Forbrukere vil i større grad støtte en god sak
  • Fremstår som sosiale
    o Forbrukere vil gå på offentlige hedonistiske aktiviteter (f.eks. kon) sammen med andre fremfor alene
18
Q

Hvordan effekt har sosial tilstedeværelse på beskyttelse av selvbilde?

A
  • Klager til selger eller andre forbrukere hvis man offentlig er utsatt for en servicefeil
    o Avhengig av kultur – amerikanere vil klage, men ikke alltid kinesere
  • Gjemmer «flaue» produkter sammen med andre produtker
  • Trigges til positiv atferd når man opplever at man blir utkonkurrert av en «out-group».
    o Motivere til prososial atferd for å redusere identitetstrusselen
  • Ungår produtker som velges av forbrukere i en «out-group»
    o Alternativt velger vi den dyreste varianten av produktet for å ivareta relasjon til merket, men samtidig ta avstand fra «out-group» forbrukeren»
  • Unngår produkter som vleges av forbrukere lik oss selv, selv om det er vårt foretrukne produkt, hvis vi har et høyt behov for unikhet (f.esk. valg av mat på restaurant).
  • Når vi kjøper klær vi ofte sammenligne oss med andre forbrukere i butikken
    o Er man misfornøyd med egen kropp kan sammenligning med en annen attraktiv kunde oppleves truende, o gjør at man evaluerer klesplagget mer negativt.
  • Ovserverer vi en annen kunde lik oss bli rost av en selger kan det skape misunnelse, og dermed føre til en negativ evaluering av selgeren.
  • Kvinner kan oppleve at de blir stereotypisert av mannlige selgere ved kjøp av noen produkter (bank, bil), og dermed har lavere kjøpsintensjoner.
19
Q

Hvordan informativ innflytelse kan konsumenter anvende?

A

Forbrukere kan anvende andres atferd:

Antall mennesker Eks. lengde på kø og sosial tetthet

Utseende:
Andres utseende, klesstil, kroppsform

Valg av produkt:
Hva andre velger, skaper trygghet

20
Q
A