Nevrokirurgi - rygg Flashcards
1
Q
Hva er den tilgrunnliggende patologien ved degenerative rygglidelser?
A
- Skivedegenerasjon
- Ligamenthypertrofi
- Beinpåleieringer (osteofytter)
2
Q
Hvor stor andel av den eldre befolkningen (> 60 år) har degenerative forandringer i columna (cervikalt eller lumbalt)?
A
> 80%
3
Q
Når er de degenerative forandringene i columna klinisk relevante?
A
Når det foreligger symptomer/tegn på radikulopati eller myelopati som kan relateres til disse forandringene. Mange pasienter med cervikal degenerasjon er asymptomatiske, og hos disse kan man finne billeddiagnostiske forandringer som bifunn.
4
Q
Hva er mulige symptomer og tegn på cervikal degenerasjon?
A
- Nakkesmerter
- Radikulopati (=nerverotsaffeksjon)
- cervikobrachialgi
- sensoriske utfall (dermatomer)
- motoriske utfall (myotomer)
- refleksutfall - Myelopati (=ryggsmargsaffeksjon)
5
Q
Hvilken rot reflekterer patologi i følgende skiver:
a) C4/C5
b) C5/C6
c) C6/C7
d) C7/Th1
A
a) C5
b) C6
c) C7
d) C8
6
Q
Ved C5-radikulopati, hva vil vi forvente å finne ved klinisk undersøkelse?
A
- Smerte med radikulært preg (utstråling)
- Sensorisk utfall i C5-dermatomet:
- nedsatt sensibilitet i skulder evt. overarm - Motorisk utfall i C5-myotomet:
- redusert skulderabduksjon (deltoideus)
- redusert albufleksjon (biceps) - Refleksutfall i biceps og brachialis
7
Q
Ved C6-radikulopati, hva vil vi forvente å finne ved klinisk undersøkelse?
A
- Smerte med radikulært preg (utstråling)
- Sensorisk utfall i C6-dermatomet:
- nedsatt sensibilitet i radialsiden av over-og underarm
- nedsatt sensibilitet i 1. og 2 finger (n.radius) - Motorisk utfall i C6-myotomet:
- redusert albufleksjon (biceps) - Refleksutfall i biceps og brachoradialis
8
Q
Ved C7-radikulopati, hva vil vi forvente å finne ved klinisk undersøkelse?
A
- Smerte med radikulært preg (utstråling)
- Sensorisk utfall i C7-dermatomet:
- nedsatt sensibilitet i volarsiden av over-og underarm
- nedsatt sensibilitet i 3.finger (n.medianus) - Motorisk utfall i C7-myomet:
- redusert albuekstensjon (triceps brachii)
- redusert håndledds-/volarfleksjon
- redusert fingerekstensjon (extensor digitorum) - Refleksutfall i triceps
9
Q
Ved C8-radikulopati, hva vil vi forvente å finne ved klinisk undersøkelse?
A
- Smerte med radikulært preg (utstråling)
- Sensorisk utfall i C8-dermatomet:
- nedsatt sensibilitet i medialsiden av over-og underarm
- nedsatt sensibilitet i 5.finger (n.ulnaris) - Motorisk utfall i C8-myomet:
- redusert fingerfleksjon (flexor digitorum)
- redusert fingerabduksjon
- redusert fingeradduksjon - Finger-flexor-refleks (positiv Hoffmans test)
10
Q
Hva er mulige differensialdiagnoser til cervikal radikulopati?
A
- Nerve i klem (nerveentrapment)
- n.ulnaris i albunivå
- n.medianis u håndleddsnivå - Svulster (sjeldne)
- Infeksjoner (sjeldne)
11
Q
Hva kjennetegner (forløp, tegn og symptomer) cervikal myelopati?
A
- Langsom eller akutt (ved traume) debut
- Sensibilitetsutfall
- Ustøhet
- Stivhet og spastiske pareser
- Hyperrefleksi (avvergende plantarfleksjon/Babinskis tegn)
- Blæreforstyrrelse og dysfunksjon i analsfinkter
- Avhengig av nivå: para-/tetraparese
12
Q
Hva menes med cervikal spinal stenose, og hva kan det forårsake?
A
Cervikal spinal stenose betyr at spinalkanalen er trang over ett eller flere nivåer. Kan være medfødt eller ervervet (=degenerativ prosess). Kompresjon av ryggmarg kan føre til cervikal myelopati, mens kompresjon av nerverøtter kan gi radikulopati.
13
Q
Hvordan utredes en cervikal degenerativ prosess?
A
- Anamnese
- Nevrologisk undersøkelse inkl. Spurlings test
- Cervikal MR
14
Q
Hvordan behandles en cervikal radikulopati?
A
Stortsett (> 90%) behandles konservativt gitt at det ikke foreligger motoriske utfall eller tegn til myelopati. Innebærer:
- Analgesi (NSAID evt. paracetamol/paralgin forte)
- Sykemelding og fysioterapi
Kirurgisk behandling indisert ved:
- Motoriske utfall
- Samtidig myelopati
- Vedvarende intense smerter over 6 uker
15
Q
Hvordan skal en cervikal myelopati behandles?
A
Alle myelopatier skal vurderes til kirurgi. Sykdomsgraden utgjør hastegraden.
16
Q
Når skal MR tas hvis pasient med mistanke om cervikal patologi:
a) kun presenterer med smertebilde?
b) har progredierende pareser?
c) har myelopati?
A
a) Kan vente med MR, pasienter flest blir spontant bedre. MR ved manglende bedring etter 4-6 uker.
b) Øyeblikkelig MR
c) Øyeblikkelig MR, men obs! hvis lang sykehistorie og langsom progresjon kan man ta MR innen 1-2 uker.
17
Q
Hva er indikasjonene for kirurgi ved cervikal degenerasjon?
A
- Intense smerter som ikke responderer adekvat på konservativ behandling.
- Progredierende pareser pga. nerverotskompresjon.
- Progredierende myelopati.
18
Q
Hvilke symptomer/plager har kirurgisk behandling:
a) god effekt på?
b) moderat/beskjeden effekt på?
A
a) Nerverotssmerter og progresjon av myelopati
b) Nakkesmerter og nakkehodepine
19
Q
Hvilke kirurgiske behandlingsmuligheter har man ved cervikal degenerasjon?
A
- Fremre dekompresjon med fiksasjon
- Bakre dekompresjon uten eller med fiksasjon
- medial fasettektomi
- laminektomi - Fremre dekompresjon med kunstig skive
20
Q
Hva er det postoperative forløpet etter fremre dekompresjon?
A
- Posteroperativ observasjon i 6 timer.
- Mobilisering uten krage
- Sykemelding i 6 uker (12 ved tungt arbeid)
- Obs! skriftlige retningslinjer til pasienten
21
Q
Hva er prognosen etter fremre dekompresjon?
A
Omtrent 20% av pasientene utvikler behandlingstrengende degenerasjon på nabonivå innen to år. I tillegg: redusert bevegelighet i nakken ved fusjon på mer enn ett nivå.
22
Q
Hvordan kan lumbale degenerative lidelser presentere seg i klinikken?
A
- Lumbago
- Myelopati
- Radikulopati (=isjias)
- Cauda equina-syndrom
- Vertebrogen claudicatio
23
Q
Hva kjennetegner akutt lumbago (=hekseskudd)?
A
- Akutte smerter i lende-og korsrygg (lumbalt og sakralt)
- Ingen radikulopati (utstrålende smerter)
- Normal nevrologisk status
24
Q
Hvordan behandles akutt lumbago?
A
- Sengeleie i 1-3 dager, men obs! tidlig mobilisering!
- Smertestillende (paracetamol og NSAID)
- Trening (styrke rygg-og magemuskulatur)
25
Hvilke tiltak skal igangsettes ved persisterende lumbago?
1. Gjenta kliniske undersøkelsen
2. MR lumbalcolumna
3. Blodprøver for å utrede for malignitet, osteoporose mm.
26
Skal kronisk lumbago opereres?
Som regel ikke. Trening er foretrukket over kirurgi. Operasjon aktuelt unntaksvis.
27
Ved L4-radikulopati, hva vil vi forvente å finne ved klinisk undersøkelse?
1. Smerte med radikulært preg (utstråling)
2. Sensorisk utfall i L4-dermatomet:
- anterolatert på låret
- anteromedialt på leggen
- kneskål
3. Motorisk utfall i L4-myomet:
- redusert kneekstensjon (quadriceps femoris og tibialis)
4. Svekket patellarrefleks
28
Hvilke sykdomsprosesser kan gi L4-radikulpati?
1. Prolaps i L3/L4 (vanligst)
2. Recess-stenose
3. Lateralt prolaps i L4/L5
29
Ved L5-radikulopati, hva vil vi forvente å finne ved klinisk undersøkelse?
1. Smerte med radikulært preg (utstråling)
2. Sensorisk utfall i L5-dermatomet:
- seteregionen
- lateralt på låret
- anterolateralt på leggen
- stortåa
3. Motorisk utfall i L4-myomet:
- redusert dorsalfleksjon i ankel og tær (extenstor hallucis - svekket hælgang)
- redusert abduksjon i hofte (glutes medius - positiv trendelenburg)
Ingen endring i senerefleks.
30
Hvilke sykdomsprosesser kan gi L5-radikulopati?
1. Prolaps i L4/L5
2. Recess-stenose
3. Lateralt prolaps i L5/S1
31
Ved S1-radikulopati, hva vil vi forvente å finne ved klinisk undersøkelse?
1. Smerte med radikulært preg (utstråling)
2. Sensorisk utfall i S1-dermatomet:
- seteregionen
- posterolateralt på lår og legg
- lilletå
3. Motorisk utfall i S1-myomet:
- redusert plantarfleksjon av ankel og tær (triceps surae - svekket tågang)
4. Svekket achillesrefleks
32
Hvilke sykdomsprosesser kan gi S1-radikulopati?
1. Prolaps i L5/S1
| 2. Recess-stenose
33
Hvilke sykdomsprosesser kan gi cauda equina-syndrom?
1. Midtstilt prolaps
| 2. Recess-stenose
34
Hva er mulige symptomer og tegn på cauda equina-syndrom?
1. Blæreparese
2. Analsfinkterparese
3. Nedsatt perianal sensibilitet
4. Svekket bulbocavernosus-refleks
35
Hvorfor oppstår vertebrogen claudicatio?
Degenerative forandringer (altså: skivedegenerasjon med ligamenthypertrofi og hypertrofiske fasettledd) fører til iskemi av nerverøtter ved aktivitet.
36
Hva kjennetegner en pasient med vertebrogen claudicatio?
1. Har redusert gangdistanse
| 2. Foretrekker å gå opp trapper fremfor ned trapper
37
Hva er mulige differensialdiagnoser for vertebrogen claudicatio?
1. Claudicatio intermittens (perifer karsykdom)
2. Coxartrose
3. Gonartrose
38
Hvordan utredes lumbale degenerative tilstander i klinisk setting (=legekontoret)?
Med nevrologisk anamnese og undersøkelse, herunder:
1. Smerteutstråling
2. Lasegues prøve
3. Sensibilitet inkl. perinuem
4. Motorikk
5. Reflekser (inkl bulbocavernosus)
6. Rektaleksplorasjon
39
Hva innebærer den konservative behandlingen ved lumbal radikulopati?
1. Kortest mulig sengeleie og tidlig mobilisering
2. Analgesi (NSAID, paracetamol, paralgin forte)
3. Trening av rygg-og magemuskler
4. Sykemelding ved behov og tilrettelegging av arbeid
40
Når skal MR tas hvis pasient med mistanke om lumbal patologi:
a) kun presenterer med smertebilde?
b) har progredierende pareser?
c) har cauda equina-affeksjon?
d) har vertebrogen claudicatio?
a) MR tas etter 4-6 uker ved manglende bedring
b) Øyeblikkelig MR
c) Øyeblikkelig MR
d) Hastegrad avhengig av symptomatologi
41
Hvilke to lumbale degenerative tilstander må opereres innen 24 timer?
1. Cauda equina-syndrom
| 2. Progredierende pareser pga. lumbal patologi
42
Når er kirurgisk behandling indisert ved:
a) Isjialgi?
b) Vertebrogen claudicatio?
a) Ved uttalte smerter som ila 6 uker ikke responderer på konservativ behandling.
b) Ved vertebrogen claudicatio med betydelig redusert gangdistanse
43
Hva er de kirurgiske behandlingsalternative ved lumbale degenerative tilstander?
1. Mikrokirurgi ved prolaps/stenose
2. Laminektomi (makrokirurgi)
- Fikserer med fusjon evt. skiveproteser
44
Hva er mulige differensialdiagnoser til lumbale degenerative tilstander?
1. Svulst (skjelettmetastase)
2. Infeksjon
3. Inflammasjon
4. Osteoporose
5. Spondylolyse-/listese
45
Hva menes med cervikal radikulopati?
Symptomer relatert til trykk mot nerverot. Smertene stråler ut i armen til et definert dermatom. Kan forekomme med/uten nevrologiske symptomer.
46
Hva menes med cervikal myelopati?
Symptomer relatert til trykk mot ryggmargen.
47
Hva er cervikal spondylose?
En degenerativ prosess som skyldes skiveforandring, fasettleddhypertrofi, uncovertebrale aveleiringer og hypertrofi av ligamentum flavum.
48
Hvorfor oppstår symptomene ved cervikal radikulopati? (patogenese)
Smerter og nevrologiske utfall pga. mekanisk trykk mot nerverot intraspinalt, intraforaminalt eller paravertebralt. Det utløses også en inflammatorisk reakson.
49
Hva er årsakene til cervikal radikulopati?
Vanlig:
1. Cervikal prolaps
2. Rotkanalstenose
Uvanlig:
1. Tumor
2. Inflammasjon
3. Infeksjon
50
Hva menes med prolaps, hvorfor oppstår det og hva kan det føre til?
Prolaps, eller diskusprolaps, beskriver fremfall av mellomvirvelskivene (disci intervertebrales). Mellomvirvelskivene består av en indre, geléaktig nucleus pulposus og en ytre, fibrøs annulus fibrosus.
Med alderen reduseres vanninnholdet i mellomvirvelskiven og annulus fibrosus degenereres. Etter fylte femti vil fibroseringen av nucleus pulposus øke, dette medfører redusert elastisitet og gir økt risiko for sprekkdannelser i annulus fibrosus.
Klinisk kan dette manifestere seg som radikulopati eller myelopati.
51
Hva menes med spondylose?
Spondylose eller rotkanalstenose er en degenerativ prosess som oppstår i overgangen mellom virvel-og mellomvirvelskivene. Det oppstår forkalkning (osteofytter/uncus) i leddflatene og man kan finne skiveprotrusjon.
52
Hva er mulige ledsagende symptomer ved cervikal radikulopati?
1. Nakkesmerte
2. Skuldersmerte
3. Hodepine
4. Cervikal vertigo
53
Hvordan graderes muskelkraft/muskelkraftsvikt?
```
5 = normal kraft ifht pasientens habituelle tilstand
4+ = 25% kraftnedsettelse
4 = 50% kraftnedsettelse
3 = kraften balanserer akkurat tyngdekraften (passiv bevegelse mot tyngdekraften)
2 = kraft når ekstremiteten er plassert slik at bevegelsen kan skje med avlastning (passiv bevegelse med tyngdekraften)
1 = ingen bevegelse, men synlig/palpabel kontraksjon i muskelen
0 = paralyse
```
54
Hva menes med cervikal spondylotisk myelopati (CSM)?
Klinisk tilstand relatert til skade på ryggmargen pga. cervikal spondylose.
55
Hvordan påvises og behandles cervikal spondylotisk myelopati (CSM)?
Påvises ved MR. Behandles operativt med fremre dekompresjon og fiksasjon, men usikker prognose.
56
Hva er mulige differensialdiagnoser til cervikal myelopati?
1. Amyotrofisk lateral sklerose
2. Atlanto-aksial-subluksasjon
3. Intra-og ekstradurale tumores
4. Multippel sklerose
5. Skjelettmetastaser
6. Abscess/infeksjon
57
Hva menes med sentral spinal stenose?
Reduksjon i spinalkanalens diameter som skyldes skiveprotrusjon pga. fasettleddhypertrofi og benpåleiringer.
58
Hvilke symptomer kan forekomme ved cervikal spondylotisk myelopati?
1. Sensoriske utfall i hånden:
- nummenhet
- parestesier
- kuldefølelser
2. Svikt i håndens finbevegelser
3. Gangvansker/ustødighet
4. Tap av propriosepsjon
59
Hvilke tegn kan forekomme ved cervikal spondylotisk myelopati?
1. Hyperrefleksi
2. Klonus
3. L'Hermitts tegn
4. Patologiske reflekser
- Babinskis tegn bilateralt
- Hoffmans tegn
60
Hva er Lhermittes tegn?
Følelse av elektriske støt nedover ryggen og ekstremitetene. Spesielt ved nakkefleksjon. Kan fremprovoseres ved å banke på bakre cervikale spinae mens nakken er flektert. Assosiert med patologi i cervikale bakhorn.
61
Utenom cervikal spondylotisk myelopati, hvilken annen tilstand er assosiert med Lhermittes tegn?
Multippel sklerose.
62
Hva er cauda equina?
Samlingen av spinalrøtter fra L2-nivå.
63
Hva menes med a) anatomisk skadenivå og b) nevrologisk skadenivå?
a) Det ryggmargssegmentet som er affisert av traume/sykdomsprosess.
b) Det mest kaudale ryggsmargssegmentet med normal sensorisk/motorisk funksjon.
64
Hva er American Spinal Injury Association (ASIA)-skalaen?
Klassifikasjon av en pasient som har pådratt seg ryggmargsskade. Deles inn i:
A: Komplett. Ingen motorisk/sensorisk funksjon i sakrale segmenter.
B: Inkomplett. Tapt motorisk, men bevart sensorsik funksjon nedenfor nevrologisk skadenivå + sakrale segmenter.
C: Inkomplett. Bevart motorisk funksjon og mer enn halvparten av nøkkelmusklene har kraftgrad < 3.
D: Inkomplett. Bevart motorisk funksjon og mer enn halvparten av nøkkelmusklene har kraftgrad > 3.
E: Normal sensorisk og motorisk funksjon.
65
Hva regnes som nøkkelmuskler i ASIA-skalaen?
1. Biceps (C5: albufleksjon)
2. Håndleddsekstensorene (C6: dorsalfleksjon av håndledd)
3. Tricpes (C7: albuekstensjon)
4. Flexor digitorum profundus (C8: fleksjon av distale midtfalang)
5. Intrinsic håndmuskler (Th1: abduksjon av lillefinger)
6. Iloapsoas (L2: hoftefleksjon)
7. Quadriceps femoris (L3: kneekstensjon)
8. Tibialis anterior (L4: dorsalfleksjon)
9. Extensor hallucis longus (L5: storetåekstensjon)
10. Gastrocnemicus (S1: plantarfleksjon)
66
Hvilke tre medullære syndromer finnes?
1. Sentromedullært syndrom
2. Fremre medullært syndrom
3. Brown Sèquard syndrom
67
Hva menes med sentromedullært syndrom?
En tilstand der et hyperekstensjonstraume eller et aksialt traume fører til ødemer i spinalkanalen. Eldre er disponerte for tilstanden pga. degenerative forandringer som gjør spinalkanalen trangere. Kan også skyldes langsomt voksende lesjoner fx. intramedullært tumor eller syringomyeli.
68
Hva er de kliniske tegnene ved sentromedullært syndrom?
1. Pareser i oex mer uttalt en pareser i uex.
2. Spredte sensoriske utfall under skadenivå.
3. Myelopatitegn
4. Blæredysfunksjon
69
Hvorfor er paresene i o.ex mer uttalte enn paresene i u.ex ved sentromedullært syndrom?
Siden langbanefibrene er somatotopisk ordnet i spinalkanalen, med cervikale fibre plassert mer medialt enn fibrene til underekstremitetene, er det karakteristiske ved sentromedullært syndrom at pareser i oex er mer uttalte enn i uex.
70
Hva menes med fremre medullasyndrom?
En tilstand der okklusjon/kompresjon av a.spinalis anterior fører til infarktforandringer i medulla. Tilstanden har dårlig prognose da 10-20% oppnår funksjonell motorisk kontroll.
71
Hva er de kliniske tegnene ved fremre medullasyndrom?
1. Paraplegi (evt. tetraplegi hvis skadenivå over C7)
2. Dissosiert sensibilitetstap dvs.:
- bilateralt tap av temperatur og smertesans.
- bilateralt bevart vibrasjons-, berøring-og leddsans.
72
Hva er prognosen ved sentromedullært syndrom?
Omtrent halvparten får igjen gangfunksjon, men vil være spastiske, ha dårligere funksjon i o.ex. og ha redusert finmotorikk. Bedre prognose hos yngre (< 50 år) pasienter.
73
Hva menes med Brown-Sèquard syndrom?
En tilstand som skyldes penetrerende traume (vanligst) eller kompresjon av medulla (pga. fx. prolaps eller tumor). God prognose, cirka 90% gjenvinner gangfunksjon og kontroll på naturlige funksjoner.
74
Hva kjennetegner Brown-Sèquard syndrom?
Karakteristisk er ujevn sensibilitetstap, det vil si:
- på samme side som lesjon: tap av motorikk, vibrasjon og propriosepsjon.
- på motsatt side av lesjon: tap av temperatur og smerte.
75
Hva menes med spinal sjokk?
Tilstand som varer i 2-8 uker etter en skade og kjennetegnes av:
- slappe pareser
- generell arefleksi under skadenivå
- hypotensjon
76
Hvorfor oppstår hypotensjon under den spinale sjokkfasen?
1. Tap av sympatisk stimulering ved skader over T1
- tap av vaskulær tonus/vasokonstriksjon
- økt parasympatisk aktivitet fører til bradykardi
2. Tap av muskeltonus fører til venøs pooling.
3. Blodtap som følge av sårskader
77
Hva er mulige kardiovaskulære utfordringer umiddelbart etter et ryggmargstraume?
1. Arytmier: skyldes tap av sympatisk stimulering, medfører bradykardi.
2. Hypersensitiv vagusnerve, derfor viktig å unngå aktivering av n.vagus som ved:
- hypoksi/hypoventilering
- innleggelse av tuber i nese, munnhule og svelg utløser vagusreflekser.
Obs! alltid ha atropin tilgjengelig.
78
Hva menes med autonom dysrefleksi?
Tegn som kan oppstå ved skader over T6. Skyldes sansestimulering under skadenivå som fører til ukontrollert respons i sympatikus. Det gir paroksysmal hypertensjon ofte er ledsaget av barorefleksmediert bradykardi.
79
Hva slags symptomer og tegn kan man finne ved autonom dysrefleksi?
1. Intens bilateral bankende hodepine
2. Angstfølelse/uro
3. Tørr og blek hud under skadenivå
4. Uklart syn
5. Tett nese
6. Kvalme
7. Arytmier
8. Bronkospasme
9. Pustebesvær
10. Økning i systolisk blodtrykk
80
Hva er farlig med autonom dysrefleksi?
Kan medføre:
1. Intrakraniell blødning
2. Retinablødninger
3. Hjertestans
4. Myokardiskemi
5. Kramper
81
Når oppstår autonom dysrefleksi?
Vanligvis ila de første 2-4 mnd etter skade. Forekommer hyppigere ved cervikale lesjoner og ved komplette skader.
82
Hva er årsaken til autonom dysrefleksi?
Bortfall av supraspinal input til sympatiske preganglionære nevroner nedenfor skadenivå. Dette fører til endret sympatisk aktivitet under skadestedet. I praksis betyr dette: vasodilatasjon over skadenivå og vasokonstriksjon under skadenivå.
83
Hva er årsaken til nevrogen blæredysfunksjon?
Samspillet mellom det pontine/sentrale miksjonssenteret (aktuelle komponenter: hypogastricus, ganglion mesenterica inferior, den sympatiske grensestrengen og pons) og det sakrale miksjonssenteret (nerver i S1-S4: pudendus og pelvicus) går tapt. Gir dermed forstyrret/tapt koordinasjon mellom blærefylling og blæretømming.
84
Hvordan utredes nevrogen blæredysfunksjon?
1. Klinisk undersøkelse:
- sensorisk us. av angogenitale området
- rektaleksplorasjon for sfinktertonus, voluntær knipekraft og reflektorisk kontraksjon.
- reflekser: bulbocavernosusrefleks (L5-S4) og kremasterrefleks (L1-L2).
2. Flowmetri
3. Resturinmåling
4. Cystometri:
- vurderer følelighet for blærefylling
- vurderer cystometrisk kapasitet
- vurderer om detrusor er over-/inaktiv
5. Miksjonscystografi
- vurderer trykkrelaterte forandringer i blære fx divertikler og trabekulering.
- vurderer avløpshinder
- vurderer vesicuretral refleks
6. Nyrefunksjon
- kreatinin
- kreatinin-clearance
85
Hvilke tre typer nevrogene blærer finnes?
1. Atonisk blære
2. Detrusorhyperrefleksi
3. Detrusor-sfinkter-dyssynergi
86
Hva menes med en atonisk blære?
At blæren er slapp og har redusert evne til å kontrahere. Kan romme store mengder urin.
87
Hva menes med detrusorhyperrefleksi?
At blæren er hyperaktiv og spastisk, og rommer lite urin. Den kontraherer kraftig og trykket i urinveiene øker. Over tid erstattes den glatte muskulaturen av fibrotisk vev, blæreveggen blir tykk og stiv.
88
Hva menes med detrusor-sfinkter-dyssyngergi?
At det er manglende koordinasjon mellom detrusor og sfinkter under vannlating. Dette gir urinretensjon med høyt trykk i urinveiene, vesicouretral refluks og utvidelse av øvre urinveier.
89
Hvordan behandles nevrogen blæredysfunksjon?
1. Sikre tømming ved:
- permanent uretralt kateter
- intermitterende kateterisering
- suprapubisk kateter
- banking og reflektorisk tømming
- kirurgi fx:
- ---- bricker avledning
- ---- tømming i blindtarm (mitrofanoff avløp)
- ---- tømming i tynntarm (monti avløp)
- ---- ekstern sfinkterotomi
- ---- cystoplastikk
- ---- kontinente reservoirer
2. Unngå høy fyllning-og tømmingstrykk:
- detrusordempende medisiner
- botox-injeksjon i detrusor
3. Unngå komplikasjoner:
- UVI
- urolithiasis
- sekundær nyreskade
90
Hvordan kan en pasient med nevrogen tarmdysfunksjon sikre tarmtømming?
1. Digital stimulering/plukking
2. Laksantia eller bløtgjørende midler
3. Anal irrigasjon
91
Hva er anbefalingen om antikoagulantia etter ryggmargsskade?
1. Bruke kompresjonsstrømper
2. LMWH innen 72 timer etter skade gitt:
- ingen pågående blødning
- ingen koagulopati
3. Bruke antikoagulantia:
- inntil full mobilisering ved partielle skader
- i 3 mnd ved komplette skader
92
Hva er syringomyeli?
Cystedannelsen i den gråsubstansen i medulla spinalis. Kan oppstå 3-34 måneder etter ryggmargsskade.
93
Hvilke symptomer kan oppstå ved syringomyeli?
1. Smerter
2. Sensoriske utfall
3. Motorisk funksjonssvikt
4. Økt spastisitet
5. Hyperhidrose
6. Autonom dysrefleksi
94
Hvordan behandles syringomyeli?
Kirurgisk.
95
Hvilke tilstander bør du tenke på ved ryggmargsklinikk som:
a) har oppstått akutt?
b) har forverret seg raskt (timer til dager)?
c) har kommet gradvis?
a) Medullært infarkt eller spinal blødning.
b) Tansvers myelitt, MS, paraneoplasi
c) Tumor, dural AV-fistel, metabolsk årsak, sarcoidose, degenerativ prosess.
96
NEXUS-kriteriene kan brukes for å vurdere den kliniske sannsynligheten for at det foreligger cervikal skade. Hvilke kliniske funn taler mot cervikal skade?
1. Ikke øm i midtlinjen cervikalt
2. Ikke fokale nevrologiske utfall
3. Våken
4. Ikke intoksikert
5. Ikke annen smertefull skade som tar oppmerksomheten bort fra nakken.
