Nevrokirurgi - hode-og nakkeskader Flashcards
Pasient kommer inn med minimal hodeskade (GCS 15) og ingen bevissthetstap, hva gjør du?
Hvis ingen risikofaktorer, sender hjem med info.skriv (ro, unngå støy og alkohol, evt sykemelding).
Pasient uten risikofaktorer kommer inn med lett hodeskade (GCS 14-15, bevissthetstap eller gjentatte brekninger), hva gjør du?
Mål S100B i serum dersom <6 t siden skade. Hvis S100B ≤ 10 µg/L kan pasienten sendes hjem med info.
Hvis > 6 timer, eller ekstrakranial skade, eller S100B ikke er tilgjengelig: henvis til CT.
Pasient ≥ kommer inn med moderat hodeskade (GCS 9-13, bevissthetstap > 5 min eller nevrologiske utfall) , hva gjør du?
Her foreligger økt risiko for intrakranielle lesjoner. Ta CT og legg inn til observasjon i > 24 timer med nevrokirurgisk tilsyn.
Pasient kommer inn med alvorlig hodeskade (GCS 3-8, bevissthetstap > 5 min eller nevrologiske utfall) , hva gjør du?
Øyeblikkelig innlegges med CT. Henvisning til nevrokirurgisk avdeling.
Hva er et epiduralt hematom, og hvorfor oppstår det?
Blodansamling (arteriell) mellom calvaria og dura, oppstår pga. brist i a.meningea media fx etter kraniefraktur. De fleste (95%) er lokalisert supratentorielt.
Hva kjennetegner en pasient med et epiduralt hematom?
Pasienten har våknet opp fra et tilsynelatende lettere traumet mot hodet.
Hen kan være symptomfri i opptil 24 timer (“fritt intervall”).
Etterhvert bevissthetspåvirkning, fokale nevrologiske utfall og hemiparese fordi subfalcin herniering (masseeffekt over midtlinjen).
Pupilledilatasjon og lysstivhet i kontralaterale øyet.
Hva vil et CT vise ved epiduralt hematom?
Linseformede (bikonvekse), hyperdense (lysere enn hjernevevet), heterogene (ferskt og koagulert arterielt blod) lesjoner som ikke krysser suturlinjene.
Hva er behandlingen ved et epiduralt hematom?
- A (sikre frie luftveier), B (sikre respirasjon) og C (sikre adekvat sirkulasjon).
- Kraniotomi for å evakuere hematomet.
Hva er et akutt subduralt hematom?
Blodansamling (venøs) mellom dura og arachnoidea pga. avrivne etter kontusjonstraume og hos eldre.
Hva kjennetegner en pasient med et akutt subduralt hematom?
Bevissthetstap deretter progredierende fokale, nevrologiske utfall og trykksymptomer pga. masseeffekt og herniering.
Hva vil et CT vise ved et akutt subduralt hematom?
Halvmåneformet, homogent, hyperdens lesjon som krysser suturlinjene. Kan dekke en hel hemisfære.
Hva er et kronisk subduralt hematom?
Blodansamling mellom dura og arachnoidea som oppstår når brovenene avrives hos eldre/alkoholikere etter et lettere traume. Utvikler seg over tid (uker-måneder).
Hva kjennetegner en pasient med et kronisk subduralt hematom?
- Fokale nevrologiske utfall som afasi eller hemiparese.
- Konfusjonsperioder.
- Personlighetsforstyrrelser.
- Uspesifikke cerebrale symptomer som progredierer.
- Unilateral hodepine.
- Kognitive forstyrrelser.
Hva vil et CT vise ved et kronisk subduralt hematom?
Halvmåneformet, homogent, hypodens (lik hjernevevet) lesjon som krysser suturlinjene. Se etter masseeffekt og bevart grå/hvitsubstansdifferensiering.
Hvordan behandles et kronisk subduralt hematom?
Avlastning og evakuering av hematomet ved å bore hull eller kraniotomi.
Hva er, hvorfor oppstår og hvordan forløper commotio cerebri (hjernerystelse)?
Hva: Forbigående, diffus irritasjon av hjernens aksoner.
Hvorfor: Minimale - lette hodetraumer.
Forløp: Ingen til kortvarig bevissthetstap og forvirring.
Hvordan vil hukommelsestapet arte seg etter commotio cerebri?
Husker ikke minuttene forut traumet, men kan ha vansker for å huske etter traumet (kort retrograd og lenger anterograd amnesi).
Hvordan kan hjernerystelser graderes?
Gradering etter den posttraumatiske amnesien:
Lett commotio < 5 min anterograd amnesi.
Moderat commotio < 60 min anterograd amnesi
Alvorlig commotio < 24 timer anterograd amnesi.
Hva er contusio cerebri (hjernekontusjon)?
Skade av nerve-og gliaceller pga. overrivning av små blodårer basalt, frontalt og temporalt etter en støtsskade.
Hvorfor er hjernekontusjonen spesielt vanskelig å fange opp?
Kontusjonen og de ledsagende symptomene tiltar de første 1-2 dagene. Bevisstheten kan være tilnærmet upåvirket før pasienten får hjerneblødning-og ødem, og påfølgende hernieringer (talk and die-pasienter).
Hvordan skal en hjernekontusjon følges opp?
Kontroll CT etter den første post-traumatiske.
Pasient ≥ 65 år som bruker platehemmer kommer inn med lett hodeskade (GCS 14-15), hva gjør du?
CT. Normal, kan sendes hjem. Unormal, innleggelse.
Lett hodeskade (GCS 14-15) og en av følgende:
- Posttraumatisk epilepsi-anfall
- Fokale nevrologisk utfall
- Kliniske tegn til skallebrudd
- Shuntbehandlet hydrocephalus
- Antikoagulasjonsbehandling eller koagulasjonsforstyrrelse
Hva gjør du?
Henvis CT - og - innleggelse for observasjon ≥ 24 timer
Hva menes med diffus aksonal skade (DAI)?
Oppsvulming av aksoner og påfølgende påvirket celletransport ved akselerasjon-/deselerasjonstraumer. Variert klinisk presentasjon. Ta MR.
Hva menes med Cushing refleks?
En symptomtriade med økt blodtrykk, bradykardi og uregelmessig respirasjon. Skyldes kombinasjonen økt intrakranielt trykk og redusert cerebralt perfusjonstrykk. Indikerer begynnende herniering.
Hva er CPP (cerebral perfusion pressure)?
Perfusjonstrykket i hjernen. Differansen mellom det intrakranielle trykket og middelarterietrykket: CPP = MAP - ICP. Normalt: > 60 mmHg.
Hva menes med herniering?
Forskyvning av hjernevev til en unormal anatomisk posisjon. Initialt en reversibel tilstand, men kan ved transtentoriell herniering utvikle seg til en hjernetamponade som stopper all intrakranial sirkulasjon.
Hva er symptomer ved herniering?
Pupilledilatasjon og øyemuskelparese pga. avklemming av hjernestammen og n.oculomotorius. Andre symptomer:
- Bevissthetsnedsettelse
- Temperatur- og blodtrykksstigning
- Bradykardi
Hva er den prehospitale behandlingen av hodeskader?
- Observasjon og vurdering av GCS
- Forebygge hypoksi (paO2 < 9 kPa eller saO2 > 90%)
- Forebygge hypotensjon (syst.BT < 90 mmHg)
- Adm i.v. hypertont saltvann/mannitol ved:
- GCS ≤ 9 til tross for beh mot hypoksi og hypotensjon
- pasient som mekanisk ventileres
- tegn til herniering - Intubasjon og mekanisk ventilasjon ved:
- GCS ≤ 8 etter beh mot hypoksi/hypotensjon
- mål: paCO2 4,5 - 5,0 kPa
Hva er de hospitale behandlingsmålene ved hodeskader?
- ICP < 20 - 25 mmHg
- CPP > 60 mmHg
- paO2 > 11 - 14 kPa
- Tp 37 grader
- Normal/lett forhøyet natrium, normal blodglukose
- Krampeprofylakse
- Ernæring
- Forebygge decubitus og tromboembolisk episode
Hvilke tiltak kan/bør igangsettes ved hodeskade med ICP > 20 - 25 mmHg?
- Evakuere ekspansiv prosess
- Heve hodet
- Mekaniske normoventilasjon
- Sedere med midazolam/morfin eller propofol/fentanyl
- CSF-drenasje
- Hypertont saltvann 100-250 mL
Evt.
- Kraniektomi
- Hypotermi
- Medisinsk koma
- Mannitol-infusjon
Hvilke tiltak kan/bør igangsettes ved hodeskade med CPP < 60 mmHg?
- Kontrollere ICP
- Behandle hypotensjon ved å:
a) øke det intravaskulære volumet
- blodtransfusjon ved Hb < 8-10 g/dL
- kolloider (mannitol)/krystalloider (hypertont saltvann)
b) adm intrope/pressormidler:
- dopamin
- fenylefrin
- noradrenalin
Hvilke tiltak kan/bør igangsettes ved hodeskade med paO2 < 9 kPa eller saO2 < 90%?
- Mekanisk ventilasjon
- Øke FiO2 og PEEP
- Behandle underliggende patologi:
- pneumoni
- pneumothorax
- pleuravæske
- hjertesvikt
- obstruktiv lungesykdom
Hvilke tiltak kan/bør igangsettes ved hodeskade med tp > 37 grader?
- Behandle evt. infeksjoner
- Adm paracetabol suppitorisk eller intravenøst
- Legge på kjøleteppe
Hva er maksimal døgndose for paracetamol?
60-75 mg/kg. Husk at minimum doseringsintervall er 4 timer.
Hvilke tiltak kan/bør igangsettes ved hodeskade med med hyponatremi?
Adm hypertont saltvann. Behandlingsmål: 145 - 155 mmol/L.
Når bør ernæring igangsettes ved hodeskader - og hvordan bør den administreres?
Så raskt som mulig og innen 72 timer etter skade. Enteral ernæring er foretrukket over parenteral ernæring pga. risiko for sepsis.
Hva er Glasgow Outcome Scale (GOS)?
Et klinisk verktøy man kan bruke for å vurdere utfallet etter nevrointensiv behandling:
GOS 1: Død
GOS 2: Vegetativ
GOS 3: Alvorlig funksjonsnedsatt
GOS 4: Moderat funksjonsnedsatt
GOS 5: God gjenvinning av funksjon
Hva er de prognostiske faktorene ved alvorlig hodeskade?
- Kranietraumets alvorlighetsgrad
- GCS ved innleggelse (< 8 er dårlig)
- Pasientens alder
- Hvorvidt det foreligger multitraume
- Hypotensjon og hypoksi
- Strukturen for traumebehandlingen
Hvordan kan vi kategorisere hodeskader etter årsaksmekanisme og lokalisering?
- Skallefraktur
- Blødninger utenpå hjernen
- Traumatisk hjerneskade herunder:
- knusningsskade
- vaskulær skade
- diffus aksonal skade - Hypoksisk skade
Ved knusningslesjoner snakker man ofte om coup-kontusjon og contre coup-kontusjon. Hva betyr disse?
Coup: støtskade. Knusningsskaden lokalisert der stump vold treffer hodet.
Contre coup: motstøtskade. Knusningsskaden lokalisert annet sted enn der volden treffer hodet, ofte på undersiden av pannelapp og tinningslapp.
Hva er diffus aksonal skade (DAI)?
Skade som rammer hvit substans ved midtlinjen (corpus callosum, capsula interna mm.). Skyldes roterende akselerasjon av hjernen, vanligst ved trafikkulykker og fall fra store høyder.
Når skal man mistenke diffus aksonal skade (DA)?
- Trafikkulykke
- Fall fra stor høyde
- Ingen skallebrudd
- Ingen intrakranielle, ekstracerebrale hematomer
- Ingen/ubetydelig kontusjonsskade
- Intracerebral småblødning
Hvilket ryggmargssegment blir hyppigst affisert ved spinale skader?
Cervikale segmenter (60%) Dernest thorakolumbale segmenter (20%)
Ved traumet mot nakken, hvilke anatomiske strukturer kan bli skadet?
- Nakkevirvler
- Ledd
- Ligamenter
- Muskler
- Blodårer
- Ryggmarg og nerverøtter
Hva er den hyppigste skademekanismen ved nakkefraktur?
Fall (60%) Andre: Bilulykke Sykkelulykke Stuping
Ved nakkeskade som affiserer det perifere nervesystemet/nedre motornevroner, hvilke nevrologiske symptomer kan man finne?
- Slapp parese/paralyse
- Uttalt atrofi
- Hyporefleksi
- Nedadvendt plantarrefleks
- Fibrillasjoner eller fasikulasjoner
Ved nakkeskade som affiserer det sentrale nervesystemet/øvre motornevroner, hvilke nevrologiske symptomer kan man finne?
- Spastisk parese/paralyse
- Lite atrofi
- Hyperrefleksi evt. klonus
- Avvergende plantarrefleks/positiv Babinskis tegn
- Ingen fibrillasjoner eller fasikulasjoner
Hvilket klinisk bilde vil man se ved skade på C1-Th1?
Tetraplegi (lammelse av all underekstremiteter)
Hvilket klinisk bilde vil man se ved skade distalt for Th1?
Paraplegi (lammelse av begge ben)
Hvilket klinisk bilde vil man se ved en komplett tversnittslesjon?
Ingen sensorisk eller motorisk funksjon distalt for skaden.
Hva menes med inkomplett tversnittslesjon?
Restfunksjon distalt for skaden?
Hva menes med “commotio medulla”?
“Hjernerystelse” av ryggmargen. Nevrologisk funksjon normaliseres 24-48 timer etter skaden.
Hvilke tre medullære syndromer finnes?
- Sentromedullært syndrom: mer uttalt motorisk parese i o.ex. enn u.ex. Varierende sensibilitetsutfall. Urinretensjon.
- Fremre medullasyndrom: Affeksjon av fremre 2/3 av medulla. Komplett parese med hyperestesi (økt følelighet for berøring) og hypoalgesi (nedsatt følelighet for smerte).
- Brown Sèquard: Samsidig tap av motorisk og proprioseptiv funksjon, motsidig tap av smerte-og temperaturssans.
Hva menes med “conus medullaris”?
Skade på sakrale segmenter av medulla spinalis. Presenterer seg som en kombinasjon av øvre og nedre motornevronsymptomer.
Hva menes med “cauda equina”-syndrom?
Skade på lumbosakrale nerverøtter som gir sensibilitetsutfall i ridebukseområdet og blære-tarm-dysfunksjon samt nedre motornevron-tegn.
Hva kjennetegner en tversnittslesjon i akuttfasen?
- Slappe pareser
- Blæreparese
- Priapisme
- Respirasjonsproblemer
- Bradykardi
- Hypotensjon
- Hypotermi
- Paralytisk ileus
Hvilke tiltak skal iverksettes ved nakkeskade?
- Vurdere pasienten etter ABCD-prinsippet og unngå hypoksi/hypotensjon.
- Sette på nakkekrage/løfte etter tømmerstokk-regime
- Vurdere nevrologisk status
- Ta cervikal CT med 3D-konstruksjon evt. cervikal MR
Når kan nakkekragen fjernes ved nakkeskade?
- Normal nevrologisk status
- Ingen eller minimale smerter i nakken
- Cervikal CT med 3D-konstruksjon er normal
Hvordan skal nakkeskader behandles?
- Ekstern mobilisering:
- krage
- halovest - Skallestrekk for stabilisering
- Operasjon:
- dekompresjon
- reposisjon
- fiksasjon - Forebygge:
- liggesår
- stressulcus
- tromboembolier
- kontrakturer
- sekretstagnasjon i lungene
OBS! Tidlig rehabilitering!
Hva menes med kronisk nakkeslengsyndrom?
En tilstand som oppstår hos 3-5% av pasienter med nakkesleng (whiplash). Kjennetegnes av smerter, men man kan finne tegn fra muskel-eller skjelettapparatet. Finner normal nevrologisk status og ingen påvisbare brudd/dislokasjoner.
Hvordan behandles kronisk nakkeslengsyndrom?
- Møt pasienten med kunnskap, respekt og forståelse
- Mobilisering og trening
- Unngå nakkekrage, A/B-preparater og kirurgi