Mellom håndverk og refleksivitet, Epistemologiske spørsmål rundt intervjuet Flashcards
Artikkel 4 og fem
Hva handler kvalitativ metode om?
Kvalitativ metode handler om å bruke seg selv som forskningsinstrument og å reflektere aktivt over hvordan egne erfaringer og subjektivitet påvirker alle deler av forskningsprosessen
Hva er minnearbeid i forskning?
Metoden går utpå å hente frem og presentere erfaringsminner, og dele disse med andre for videre felles refleksjon og analyse. I minnearbeidet går forsker fra å være den distanserte forskeren som studerer “de andre” til å selv være studieobjektet.
Hvilke problemer er det med kvanitative tilnærminger
Problemet med kvantitative tilnærminger som for
eksempel en spørreundersøkelse for å kartlegge bedriftskultur er at de ofte fanger opp
oppfatninger om hvordan noe skulle ha vært heller enn hvordan ting faktisk oppleves.
Spørreundersøkelsen mangler også fleksibilitet ved at den gir lite rom for at
respondenten kan utdype svar, og svaralternativene er gjerne låst i det forsker på
forhånd mente ville være viktige kategorier.
Hva er kvalitet?
Kvalitet er egenskapene eller karaktertrekkene ved noe. Hva som blir sett på som god
kvalitet eller de rette egenskapene er avhengig av øynene som ser og sosialt
konstruert. Spørsmålet om vitenskaplig kvalitet er knyttet til makt, hegemoni og hvem
sitt syn på hva god vitenskap er som blir dominerende.
Hva er validitet igjen?
Validitet er knyttet til i hvilken grad
en undersøkelse faktisk svarer på det spørsmålet den stiller.
Hva er reabilitet igjen?
Reliabilitet går på i
hvilken grad resultatene er til å stole på.
Hva er generaliserbare igjen?
Generaliserbarhet omhandler i hvilken grad resultatene er allment gyldige og
gjelder for andre enn den undersøkelsen omfattet
Hva er refleksivitet?
Refleksivitet er en form for analyse over eller kritisk blikk på handling, enten mens handlingen pågår eller etter at handlingen er utført. Dette krever evne og vilje til å
utføre handlingen samtidig som en ser seg selv utenfra under handlingen, eller å se
tilbake på handlingen etter at den er gjennomført
Hva er det motsatte av refleksivitet?
Det motsatte av refleksivitet er en form for handling der en i liten grad stiller spørsmål ved det en gjør. Dette er handling som er tatt-for-gitt og basert på automatiserte og
innsosialiserte prosesser over lang tid. Her settes gjerne handling og atferd opp mot en
tydelig definert ekstern standard som i liten grad blir diskutert og problematisert
Hva er vitenskapelig refleksivitet? Hva er det delt opp i?
Vitenskapelig refleksivitet handler om å eksponere underliggende antagelser som argumenter og ståsteder er basert på, og om kritisk vurdering av egen forskningspraksis.
Deles videre vitenskapelig refleksivitet inn i personlig refleksivitet og epistemologisk refleksivitet.
Personlig refleksivitet handler på ene siden om å vurdere hvordan egne verdier, erfaringer og bakgrunn er med på å prege forskningen, og på andre siden hvordan forskningen spiller tilbake på forsker og kanskje endrer forskers synspunkt og perspektiver.
Epistemologisk refleksivitet handler om eksponering av forskers syn på spørsmål knyttet til hva vitenskap og kunnskap er.
Hva er slutningsstigen?
argumenterer for at vi som enkeltindivid abstraherer
erfaringer og fortolker et budskap gjennom flere nivå i en slutningsstige, bestående av fire trinn:
1) data/sanseerfaringer
2) sosial/kulturell fortolkning
3) individuell fortolkning
4) teori for å skape mening på lavere nivå.
Forkllar Agryis og Schons begreper uttrykt teori og bruksteori
Begrepene uttrykt teori og bruksteori kan være nyttige for å
forstå fenomenet. Begrepene er basert på antagelsen om at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom det vi sier og det vi gjør.
Uttrykt teori er måten vi forklarer
handlinger og atferden vår på. Dette er motivasjon vi liker å tro driver oss.
Bruksteori er den motivasjon vi faktisk handler ut fra. Denne trenger ikke nødvendigvis være i
samsvar med uttrykt teori
Hva er epistemologi?
Det er filosofien om kunnskap og rommer en langvarig diskusjon om hva kunnskap er, og hvordan den oppnås.
EKS:
Filosofene skulle spørre seg hvordan menneskene kan vite noe om sin verden, heller enn hvordan denne verden egentlig er.
Hva er de 7 sentrale trekkene med intervjukunnskap?
- Produsert
- relasjonell
- samtalemessig
- kontekstuell
- språklig
- narrativ
- pragmatisk
Hva er gruvearbeidermetaforen?
Gruvearbeidermetaforen i forskning brukes for å illustrere en måte å samle inn kunnskap på. Den sammenligner forskeren med en gruvearbeider som går ned i en gruve for å finne verdifulle mineraler eller skatter. I denne metaforen ligger kunnskapen allerede der, som noe fast og objektivt, og forskerens jobb er å grave den frem.
Hovedpoenget er at kunnskap ses som noe som eksisterer uavhengig av forskeren, og det er forskerens oppgave å oppdage og avdekke denne kunnskapen. Dette perspektivet passer godt med positivismen, hvor man fokuserer på objektive fakta og bruker systematiske metoder for å hente ut informasjon.
Metaforen er populær fordi den gir et enkelt bilde på hvordan forskning kan handle om å avdekke sannheter som allerede finnes, men som ikke er synlige før forskeren gjør jobben med å “grave dem frem”.
Hva er reisendemetaforen?
Reisendemetaforen i forskning brukes for å beskrive en annen måte å forstå kunnskap på, sammenlignet med gruvearbeidermetaforen. Her sammenlignes forskeren med en reisende som beveger seg gjennom ulike landskap, møter mennesker, og samler inn erfaringer, inntrykk og historier underveis.
I denne metaforen er kunnskap ikke noe som ligger fast og venter på å bli “gravd frem”. I stedet skapes kunnskap gjennom samspillet mellom forskeren og verden rundt. Forskeren tolker, reflekterer og setter sammen ulike perspektiver for å utvikle en dypere forståelse.
Denne metaforen passer godt med det fortolkningsbaserte paradigmet, der målet er å forstå mening og kontekst, heller enn å finne objektive sannheter. Forskningen er preget av åpenhet, utforskning og fleksibilitet, som gjør at forskeren kan endre retning underveis basert på hva de oppdager.
Reisendemetaforen understreker at forskning er en dynamisk prosess der forskeren spiller en aktiv rolle i å forme og utvikle kunnskap gjennom egne erfaringer og tolkninger. Det gir et mer menneskelig og relasjonelt bilde på forskningsprosessen.
Hva er hermeneutikk?
Det er læren om fortolkning av tekster.
Hva ser en dialektisk posisjon på?
Her seg man på motsigelsene i et utsagn og deres relasjoner til motsigelse i den sosiale og materielle verden
Hva er postmoderne tenking preget av?
Mistro til universelle tankesystemer
Gå dypere inn på trekkene kunnskap er produsert og fasen relasjonell
Produsert: Intervjukunnskap konstrueres sosialt i samspillet mellom intervjuer og intervjuperson. Kunnskapen er ikke bare funnet, gravd frem eller gitt, men noe som skapes aktivt gjennom spørsmål og svar sammen intervjuer og objekt i felleskap
Relasjonell: Den kunnskap som skapes gjennom intervjuet er interelasjonell og intersubjektiv. Forskeren kan fokusere på kunnskapen som produseres i rommet mellom intervjuerens og den intervjuedes synspunkter, eller konsentrerer seg om samspillet mellom de to deltakerne
GÅ dypere inn på trekkene samtalebasert og kontekstuell
Samtalebasert: Når troen på en objektiv virkelighet, som kan avspeiles og avbildes i vitenskapelige modeller, forsvinner, må oppmerksomheten rettes mot diskurs og forhandling om betydningen av livsverden. Filosofiske diskurser og klassisk forskningsintervjuer er basert på samtaler som gir adgang til kunnskap.
Kontekstuell: Kunnskap er kontekstuelt betinget, og hermeneutisk filosofi understreker at forståelse alltid skjer innenfor en spesifikk kontekst. Kunnskap som oppnås i én situasjon, kan ikke uten videre overføres til andre situasjoner. Intervjuer foregår i en mellommenneskelig kontekst, der intervjupersonenes utsagn påvirkes av den spesifikke rammen de befinner seg i. Intervjuer er derfor følsomme for kvalitative forskjeller og nyanser som ikke nødvendigvis kan måles eller sammenlignes på tvers av situasjoner. For å sikre etisk forsvarlighet og generalisering av kunnskapen som produseres gjennom intervjuer, er det viktig å inkludere detaljerte kontekstbeskrivelser.
Gå dypere inn på de tre siste trekkene språklig, narrativ og pragmatisk
Språklig: Overgangen fra en språklig form til en annen, for eksempel fra talespråk til skriftspråk, er ikke bare et teknisk spørsmål som transkripsjon, men reiser spørsmål om talespråkets og skriftspråkets forskjellige egenskaper. Kunnskap konstitueres gjennom språklig samspill, og deltakernes diskurser og deres virkninger er interessante i seg selv.
Narrativ: Historier er effektive måter å finne mening i våre sosiale virkelighet og vårt eget liv på. Intervjuet er et viktig sted å innhente fortellinger som informerer oss om den menneskelige betydningsverden.
Pragmatisk: Når den menneskelige virkeligheten forstås som samtale og handling, blir kunnskap evnen til å utføre effektive handlinger. Legitimeringsspørsmålet om hvorvidt en undersøkelse er vitenskapelig, eller om den fører til sann kunnskap, har idag en tendens til å bli erstattet av det pragmatiske spørsmålet om hvorvidt en undersøkelse er vitenskapelig, eller om den fører til sann kunnskap, har idag en tendens til å bli erstattet av det pragmatiske spørsmålet om hvorvidt den leverer nyttig kunnskap
Hva er den evidensbaserte praksisen?
Denne tilnærmingen ble utviklet på 1970 tallet av Cochrane på 1970 tallet. Cohchrane forsøkte å utarbeide en modell til evaluering av styrken i medisinsk forskning, som kunne råd gi praktikere med hensyn til hvilke legemidler og medisinske inngrep som hadde en veldokumentert effektivitet. Denne innsatsen førte til et evidenshierarki som plasserte det randomiserte kontrollerte eksperiment som gullstandard og topp ekspertise, så vel som kvalitativ forskning som det laveste evidensnivå.
Hva er en metode
En metode er et sett med regler som kan brukes på en mekanisk måte for å realisere en gitt målsetting
Hva er pragmatismen?
Pragmatismen er en filosofisk retning som fokuserer på handling, praktiske resultater og nytteverdi. I stedet for å spørre om noe er sant i en absolutt forstand, vurderer pragmatismen om en idé eller handling fungerer og har verdi i praksis. Det som er “sant” er det som gir gode resultater og løser problemer i den virkelige verden.
Kort eksempel:
Hvis en teori hjelper oss med å forstå og løse et problem, ser pragmatismen på teorien som nyttig og derfor “sann” i den sammenhengen. Det handler om hva som virker, ikke bare hva som kan argumenteres for abstrakt.
