KHM bok kapittel 10 og 13 Flashcards
Dataanalyseteknikker. Tematisk analyse og narrativ analyse
Hva handler tematisk analyse om? Hva er forskjellen mellom det og innholdsanalyse?
TA handler om å kategorisere og identifisere mønstre eller tematisk trender i forskningsdata.
Hovedforskjellen mellom innholdsanalyse og TA er at TA går lenger i fortolke det som står i forskningsdata
Hva er de seks stegene for tematisk analyse?
Steg 1: Bli kjent med data og skrive notater
2: Systematisk datakoding
3: Skap innledende temaer fra koder og innsamlet data
4: Revider potensielle temaer
5: Ytterligere bearbeiding, definering og navngiving av temaer
6: Skrive rapporten (formidling)
Gå dypere inn på bli kjent med data og å skrive notater
Dette omfatter
Analysesteg: Bli kjent med data
Funksjon: organisere data
Notater: Innledende tanker om forskningsdata
Utfall: Organisert og søkbar forskningsdata
Gå dypere inn på systematisk datakoding hva slags koding baserer TA seg på?
Analysesteg: Systematisk datakoding
Funksjon: Sorterer data i koder
Notater: Tanker om koder, hva de betyr, mulige sammenhenger på tvers av koder
Utfall: Sortert relevant data for analyser
I utgangspunktet kan et dataekstrakt bestå av flere koder eller at deler av kodene overlapper hverandre, men dette øker kompleksiteten i analysen.
TA baserer seg på induktiv koding
Forklar:
Deskriptiv koding
Åpen koding
In vivo- koding
Emosjonsbasert koding
Deskriptiv koding: ;am fokuserer på verbet for å frem hva som skjer. Vi kan enten kun bruke selve verbet eller så kan man inkludere hele setningen
Åpen koding: Det kan hende at vi oppdager sammenhenger på tvers av ulike koder, eksempelvis at de illustrer likheter og ulikheter i det vi studerer
In vivo- koding: Dette er en koding som er svært tett på deltagerne. Dette er konkrete enkelt ord eller setninger som deltagerne sier eksplisitt. In vivo- koder har en bestemt og unik mening for deltagerne. For eksempel “Make America great again”
Emosjonsbasert koding: Dette er koblet til autoetnografisk forskning med TA og vi vil bruke koder for våre egne tanker, følelser og humør.
Gå dypere inn på skap innledende temaer fra koder og innsamlet data
Analysesteg: Skape innledende temaer fra koder og innsamlet data
Funksjon: Skape mulige tema fra data og tankekart, identifisere trender og mønster
Notater: Utarbeide definisjoner på tema, hva inngår (ikke) av underkoder
Utfall: Koder og foreløpige tema (kart)
Når datasettet er kodet, vil analysene gå over til å prøve å finne sammenheng mellom kodene ut fra forskningsspørsmålet. Disse koden kan kanskje slås sammen og dannet et tema
Hva er en hjemløs kode?
Dette er koder som ikke passer under temaet du opprinnelig har satt. Derfor samler du alle koder som ikke har fått et hjem i et samletema. Dette samletemaet kan til slutt bli nyttig hvis alt henger sammen. Se side 167
Gå dypere inn på revider potensielle temaer
Analysesteg: Utvikle og revidere tema
Funksjon: Omstrukturere tema, sammenstille
Notater: Videreutvikle definisjoner på tema, hva inngår (ikke) av underkoder
Utfall: Foreløpig funn/resultater fra analysene
Hvilke to karakteristikker må revidere potensielle tamer oppfylle
1) Ha intern likhet (homogenitet) innenfor et gitt tema
Det må være sammenheng mellom kodene, og de må belyse det samme overordnede temaet.
2) Ekstern ulikhet (hetrogenitet) mellom temaer.
Temaene skal ikke overlappe, de må ha ulikt meningsinnhold. Hvis en eller flere koder kan plasseres innenfor flere ulike temaer, er det en indikasjon på at vi har lav ekstern ulikhet
Gå dypere inn på: Ytterligere bearbeiding, definering og navigering av temaer
Analysesteg: Ytterligere bearbeiding, definering og navngi temaer
Funksjon: BEstemme endelige tema, koble dataekstrakt, koder og tema til en rød tråd. Anvend teori for å forklare funn, plassere funn i tidligere faglitteratur
Notater: Koble analyser til relevans for å besvare forskningsspørsmål og bruk av teori
Utfall: Endelig funn/resultater fra analysen
Her er det viktig å skape sammenheng mellom dataekstrakt (eksempelsitat), navn på koder og temaer. Det skal være minimum et sitat (del av dataekstrakt) per kode og flere sitater hvis det er flere koder i et tema
Gå dypere inn på skriv rapporten (formidling)
Analysesteg: Skriv rapporten
Funksjon: Strukturer teksten for å lage rød tråd, start med viktigste funn
Notater: Se analyser i relasjon til eksisterende faglitteratur og teori
Utfall: Forklaring på forskningsspørsmålet ut ifra analyser, plassere dette faglitteratur (tidligere forskning) og teori.
Det første temaet vi skriver om i analysene, setter grunntonen for den videre analysen. Har vi i all hovedsak sterke og positive temaer, vil det være unaturlig å starte med det ene negative temaet som er mindre analytisk betyding
Bruke klyngebasert KI hvis vi også må kode side 175
Hva handler narrativ analyse om?
Handler om å bruke fortellingen og logikken rundt denne som et rammeverk for å forstå og beskrive et kvalitativt data materiale.
Hvorfor bruker folk narrativer? Hvilke to bruksområder skiller vi mellom når det kommer til virksomheter?
Generelt i virksomheter bruker folk fortellinger for å overbevise og formidle budskap.
Vi skille mellom internt og eksternt bruk.
Fortellinger kan bli brukt internt for å skape endringsforståelse, for å drive merkevarebygging mot kunder og for å skape tillit og aksept hos allmenheten for måten vi driver virksomheten på
Hvilke tre narrativer må virksomheten kommunisere til samfunnet?
Det første narrativet vektleggegger at mennesker og virksomheter har utnyttet for mye av jordas ressurser. Eksempelvis; vi må stoppe opp konsumet av ressurser nå for å unngå videre klimakriser. Virksomheter må ta konkret ansvar, eksempelvis ved at ansatte slutter å reise med fly og produksjonen legges om eller ned
Et annet narrativ vektlegger virksomheter som en del av løsningen istedenfor problemet
Det tredje fokuserer på at virksomheter en del av “grønn kapitalisme hvor det er mulig å kjøpe” seg god samvittighet. Klimakvoter er et eksempel på det
Hvilke to måter kan narrative formidles på?
Den ene tilnærmingen vektlegger at vi skal holde oss tett til deltagerne forteller, slik at vi tar et emisk perspektiv.
Den andre tilnærmingen er er et etisk perspektiv, hvor vi som forsker har en fortellerstemme som forteller hva som egentlig fortelles i narrativene hos deltagerne.
Hva er de tre fasene i narrativistisk analyse?
- Gjennomfør tematisk analyse
- Fortolke temaer ut fra en narrativ logikk og struktur
- Gruppe temaer
Gå dypere inn på fase en gjennomfør tematisk analyse
Narrativ analyse passer bra sammen med tematisk analyse. Forskjellen i fra varianten av tematisk analyse vi har beskrevet er at temaene skal henge sammen og danne et helhetlig narrativ. Hvert kapittel kan fungere som et delkapittel, som sammen med flere temaer blir en rekke kapitler i den overordnede fortellingen.
Gå dypere inn på fasen Fortolke temaer ut fra en narrativ logikk og struktur
Under denne fasen finner vi tre analysebegreper for videre tolkning.
Tilbakevending: dette viser tilbake til ord, setninger eller ytringer som deltagerne gjentar flere ganger. Dette måler frekvensen på hvor ofte noe gjentas. For eksempel kan en deltager si at “jeg er redd for å bli utbrent igjen”. Individet er redd for at det skal skje igjen.
Gjentagelse: Dette henger sammen med tilbakevending, men det samme sies på ulike måter. En deltaker kan si “jeg er redd for å bli utbrent igjen”, også si “jeg orker ikke å gå hjemme igjen”. Dette viser tilbake til det å være utbrent og bli sykemeldt. Hvis samme temaet gjentas, så kan dette samles under samme tema.
Kraft: Dette viser til kvaliteten på det som sies eller gjøres. Kraftfulle temaer er de vi velger å beholde videre i den narrative analysen. Bruk av “in vivo”- koder kan være nyttig for å illustrere kraftfulle temaer. Vi kan knytte begrepet kraft til ulike aspekter ved deltagernes historier. Når deltagernes egne tykke beskrivelser har høy grad av intensitet og emosjoner, kan det synliggjøres at historien oppleves som meningsfull
Gå dypere inn på fase 3 Grupper temaer denne fasen er delt opp i to grupperingsmåter hvilke to er det snakk om? Gå dypere inn på den første grupperingsmåten.
Generelt går den utpå å gruppere de betydningsfulle og kraftfulle temaene på en meningsfull måte
Matrisetilnærming: Dette er en strukturert fremgangsmåte for å gruppere narrative temaer, som vi kan bruke om vi er interessert i å finne et mønster av likheter og ulikheter i temaer. En narrativ matrise vil typisk ha en rad for hver analyseenhet (deltager, intervju eller type situasjoner og begivenheter), og en kolonne for hvert narrativt tema.
Sekvensering
Hva inngår i grupperingsmåten sekvensering?
Sekvensering innebærer å sekvensere grupper av viktige hendelser og begivenheter. Gruppen av viktige hendelser og begivenheter blir vårt overordnede tema som vi formidler i form av narrativ. En måte å gjøre dette på er å sekvensere temaet ut fra et bestemt analytisk rammeverk.
Innenfor grupperingsmåten sekvensering bruker man et analytisk rammeverk. Her har orientering en rolle. Her finner man tre typer orienteringer nevn de tre å gå inn på hva den første innebærer.
Vi har orientering mot karakter: Hovedkarakteren er viktig å identifisere for å formidle en historie. Dette trenger ikke å være en person det kan også være alt fra dokumenter til objekter. Hovedkarakteren kan reflektere vårt hovedkunnskap, utfra hvor nærme de er til historiene, hvor mye vi ønsker at leser skal bli kjent med karakterene, og hvorvidt og hva slag type endring eller innsikt som skjer i løpet av historiene, hvor mye vi ønsker at leser skal bli kjent med karakterene, og hvorvidt og hva slags type endring eller innsikt som skjer i løpet av historiene.
Orientering mot: Kronotyper
Orientering mot: Tid
Hva innebærer orienteringen: Kronotyper? Vi har fire kronotyper gå fort innpå de
I forlengelse av karakterer har vi også ulike typer historier som vi kaller for kronotyper. Kronotyper handler om hvordan vi prøver å fremstille en gitt kontekst og et hendelsesforløp.
Romantiske: Virksomheter kommer seg over noen eksterne trusler for å overleve. I denne overlevelsen viser virksomheter at de er sterke og robuste i møte med omgivelsene.
Hverdagseventyr eller mysterium: Disse eventyrene baserer seg på hverdagen hvor det plutselig forekommer endringer som må håndteres. Til forskjell fra romantiske kronotype blir dert vektlagt hvordan mennesker endrer seg i møte med det uventede. En leder kan enten bli demon eller helten.
Teater: personer blir omgjort til overdrevne stereotypier som spiller seg ut offentlig. Eksempelvis begynner vi å omtale andre personer som klovner, narrer eller idioter. Lesere blir et publikum som lar seg begeistre, sjokkere eller fungere som en mobb.
Historisk intervensjon: Virksomheter vil alltid måtte forholde seg til en usikker fremtid. For å rettferdiggjøre strategier og handlinger vil de ofte vise tilbake til hva som har fungert og ikke.
Hva innebærer orienteringen tid? den er delt opp i to strukturformer man kan velge mellom. Hva er disse to?
Narrativene må også struktureres for å lage en rød tråd.
Kronologisk: Dette innebærer at historiene settes sammen utfra når de skjedde. Kronologiske narrativer kan også brukes til å formidle hendelser som henger sammen gjennom en form for årsak virkning.
Tematisk gruppering: Dette betyr at vi setter sammen historier ut fra noen karakteristikker som vi vil fremheve. Det kan være personer med samme alder, utdannelse, kritiske hendelser som har vært sterke eller avgjørende, bestemte aspekter ved en virksomhet.
Tips ved bruk av narrativ analyse side 220
