KHM bok kapittel 7 og 8

Question 1

Hva menes med autoetnografi?

Answer 1

Dette innebærer å bruke oss selv som forskningsdata. Vi tar utgangspunkt i oss selv som relasjon til det vi studerer. Det blir da en form for selvobservasjon. Dette har fått navnet autografi

Det er en kombinasjon av “auto” (som i autobiografi”) og “etnografi

Question 2

Hvilke utfordringer kan man stå ovenfor hvis man studerer egen virksomhet som forsker? (forsker-deltager-relasjonen)

Answer 2

1. personlige vennskap og relasjoner: Vanskelig å opprettholde profesjonell distanse. Kan komme uforventa svar som kan skape konflikt mellom forsker og individ.
   Deltaker kan ha egen agenda med forskningen, og en forventning om at vi skal ordne opp i noe som ikke fungerer.
2. Maktforhold: Maktforholdet mellom forsker og deltaker kan forskyves når de er på forskjellige steder i hierarkiet. Anta at vi skulle intervjuet vår nærmeste sjef. Hva tørr vi å spørr om, hvor langt er vi villig til å gå for å utfordre sjefen vår?
3. I et maktforhold er det ulike former for sårbarhet. Si at vi midlertidig ansatt eller en som er deltidsansatt i virksomheten vi skal forske på, men vi ønsker fast ansettelse. Hvis vi er opptatt av å ikke spolere sjansene for dette, havner vi i et avhengighetsforhold på grunn av vår sårbarhet
4. Fagkunnskap: Fagkunnskap om det vi studerer, er å ha jobbet på fiskefartøy når vi skal studere marin sektor. Vi kjenner altså til forskningskonteksten fra før, i form av roller, prosesser, mennesker og strukturer. Grensen mellom å “kjenne til” og være “ukjent” for det som studeres, kan bli vanskelig. På den ene side gjør fagkunnskap at vi forstår og kan bruke stammespråket. På den andre siden kan vi også lettere få et snevret syn på forskningen og ikke være åpen for andre eller nye perspektiver.

Question 3

Hva er metodetriangulering?

Answer 3

Dette kan være en nyttig metode for å øke troverdigheten av autoetnografisk forskning. for eksemempel

skulle vi skrive en bok om sporten fotball. Tar vi ofte i bruk vår egne erfaringer om fotball og hva det innebærer for oss. Men for å skrive en slik bok har vi trolig for snever forståelse av temaet og bør derfor intervjuet andre som har gjort lignende. Da kunne vi fått enda fyldigere beskrivelser og ulike perspektiver på hvordan skrive en slik bok.

Oppsummert er dette altså at vi bruker flere forskjellige forskningsmetoder når vi foretar autoetnografisk forskning

Question 4

Hva er en fokusgruppe?

Answer 4

Fokusgruppe er en form for datainnsamlingsmetode og en undervariant av intervju. Mange aspekter ved fokusgrupper er de samme som gjelder for individuelle intervjuer. Fokusgruppen har vanligvis mellom 4 og 10. Veldig praktisk og får samlet inn mye data på en kostnadseffektiv måte.

En av kjennetegnene er at forskeren fungerer som moderator og skal styre samtalen mellom deltagerne

Question 5

Hva er markedskunnskap?

Answer 5

Det er den innsikten som brukes til å skape nye produkter og tjenester. Markedskunnskap ligger typisk i grenseland mellom å anvende kunnskap vi allerede har fra før, og å frembringe ny kunnskap.

Det som legges i markedskunnskap og kan omfatte alt fra å

1. Studere følelser og motivasjon knyttet til produktet eller tjeneseste kategorier.
2. Identifisere nye mulige kundesegment eller behovsgrupper
3. Forstå markedsednringer, slik som trender og mønstre
4. Studere følesler og motivasjon hos mottakere av ulike markedsføringsbudskap
5. Generelt frembringe kunnskaps og beslutningsgrunnlag (som region og juridiske forhold)

Question 6

Hvordan gjennomføre fokusgrupper? Nevn hovedpunktene

Answer 6

Rekruttering av deltakere

Antall deltagere

Etikk i fokusgruppeintervju

Datainnsamling

Opptak og med intervjuer

Intervjuguide eller observajonsguide

Hvordan fremme aktiv deltakelse

Question 7

Kan det være noen skjevheter med fokusgrupper? (rekruttering)

Answer 7

Fokusgrupper vil innebære en form for selvseleksjon mellom de som synes intervjuer er greit og ikke. Noen personer er mer komfortable med å snakke i grupper enn andre. Dette kan føre til skjevhet mellom hvilke personer, og dermed meninger, som blir representert i fokusgruppeintervjuene. Da vil vi trolig bare tiltrekke oss mennesker med veldig sterke meninger. Vi kan da gå glipp av nyansene, noe som reduserer den forskningsmessige troverdigheten.

Question 8

Hva er viktig med antall deltakere?

Answer 8

Når man rekrutterer bør man rekrutere 50% ekstra i tilfelle man skulle oppleve frafall.

Hvis man trenger seks bør man rekrutere ni for å være sikker på at man har deltakere

Question 9

Fortell om etikk i fokusgrupper

Answer 9

Alle deltakere har full tilgang til alt som sies i fokusgrupper. Samtalene er kun mellom deltagerne og forskeren. Andre utenforstående skal ikke ha opplysninger om det som har skjedd i fokusgruppeintervjuet.

Forskeren fungerer som moderator og hvis folk ikke oppfører seg så kan bli forvist etc

Resten er bare jæpp

Question 10

Fortell litt om datainnsamling

Answer 10

Bruk et sted som er nøytralt for deltakerne anbefalt å sette av 1-3 timer per fokusgruppeintervju. Tar ofte lengre tid en antatt

Question 11

Fortell litt om opptak og med intervjuer

Answer 11

Et intervju kan tas opp. Ha en ekstra person fordi det kan bli krevende alene og få med seg alt.

Question 12

Fortell litt om intervjuguide/obersvasjonsguide

Answer 12

Intervjuguide skal være åpen, med innslag av semistrukturert spørsmål. Videre er spørsmålene formulert på en hverdagslig og direkte måte

Question 13

Hvordan fremmer man aktiv deltagelse?

Answer 13

Vi kan spørre bestemt deltagere direkte om hva de mener, vi kan ta en runde hvor alle får si noe etter tur, eller gi alle oppgave å tenke gjennom et spørsmål for seg selv, for så å trekke frem noen aspekter de ønsker å vektlegge