Kvalitative metoder for handels høyskole utdanning kap 1-3 Flashcards
Hva er fremgangsmåten vi bruker for å si at vi vet noe om verden med rimelig grad av sikkerhet?
Vitenskapelig forskingsmetode
Hva produserer vitenskapelig metode og hvor har tradisjonelt metodeundervisning ved lagt hovedvekten?
Kunnskap
Hovedvekten har logget på kvantitative metoder og et tankesett basert på naturvitenskap og positivisme
Hva forholder positivisme seg til og kan du gi eksempler på kvantitative metoder?
Positivisme forholder seg til det gitte positivt gitte, det som er observerbart, målbart og kvantifiserbart.
Kvantitive metoder kan være, eksperiment, spørreundersøkelse og innsamling av offentlig statistikk
Hvorfor ble kvalitativ metode en ting?
Spesielt innenfor samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, også typiske handelshhøyskolefag, har det vært åpenbart at vitenskap utelukkende basert på kvantitative metoder gir et fir snevert kunnskapstilfang. Dermed kom kvalitativ metode som både en kritikk og et supplement til kvantitative metoder
Gi eksempler på kvalitative data og kvalitative metoder.
Kvalitative data innebærer at samtaler, observasjoner og audio visuelle uttrykk blir omgjort til en tekst
Kvalitative metoder er for eksempel. Intervju, dokumentarmateriale og deltagende observasjon
Hva er styrken til de to metodene?
Kvantitativ metode er velegnet når vi ønsker å kartlegge noe i bredden og tallfeste dette, mens ved å anvende kvalitativ kan vi gå mer i dybden og utforske hvordan noe forstås av enkeltpersoner
Hva menes med det emiske perspektivet?
Vi kan ønske å være tett på organisasjonen som forsker. Vi kan ha som mål å bli nærmest en del av denne kulturen (go native) for å kunne beksrive konteksten og kulturen med kulturens egne begreper. Dette er hva som kalles å ha et emisk perspektiv.
Hva menes med det etiske perspektivet?
Med et etisk perspektiv bruker vi teoretiske og mer abstrakte begreper som er utviklet i en annen kontekst og som brukes fordi de har en forklaringsverdi i den unike konteksten som studiet foregår i. Bruk av etisk perspektiv handler om å stå på utsiden av kulturen og kulturen du selv har utviklet
Hva er forskjellen på deduktiv og induktiv logikk?
Deduktiv brukes når vi allerede vet litt om emne vi skal undersøke. For eksempel så har vi utarbeidet enn spørreundersøkelse hvor vi har rangert kategorier og svar alternativer etter hva vi vet og tror om emne.
Induktiv blir brukt i kvalitativ metode. Dette bygger på at forskeren skal ha så få etablerte forestillinger og teorier som mulig med seg inn i forskingsprosessen. Forskeren blir da utforskende og man gjerne studerer noe man vet veldig lite om fra før.
Hva er en prosjekt skisse?
Den har til hensikt å vise hva vi lurer på og hvordan vi skal gå frem for å finne ut av det eller de vi skal forske på. En prosjektskisse skal inneholde nok informasjon til at veilederen kan potensielt gi sitt “godkjentstempel
Hvilke fem ledd går forskningsprosessen igjennom i følge Myers?
- Paradigme: Dette viser til vitenskapsteoretiske orientering. Dette er forskerens grunnsyn på verden, hva kunnskap er, og hvordan kunnskap kan produseres ved hjelp av vitenskapelige metoder
- Forskningsstrategi: Dette handler om hvordan vi overordnet vil gå frem for å finne svar på det vi lurer - problemstillinger og forskningsspørsmål, samt hva som er formålet med forskningen.
- Datainnsamling: Dette omhandler datainsamlingsteknikker. Dette er konkrete fremgangsmåter for å samle data. For eksempel et forskningsintervju
- Analyse: Her finner vi dataanalyseteknikker. Analyseteknikken viser hvordan vi velger å bearbeide og analysere forskningsdata.
- Formidling: Formidling kan ta ulike former avhengig av hvilken type forskningsprosjekt det er snakk om. For oss studenter vil formidling typisk skje gjennom oppgaveinnlevering. En generell betegnelse på tekstlig formidling er at vi skriver en rapport.
Hva inngår i ITMRoD- strukturen når det kommer til rapport skriving.
Den består av et forskningsspørsmål som vi ønsker å finne svar på.
Videre har vi følgende:
Forside/info
Forord
sammendrag
innholdsfortegnelse
tabeller og figurer
Hoveddel- Innledning, teori, metode, resultater, diskusjon, resultater og konklusjon
Referanse
vedlegg
Hva står ITMRoD for?
Introduksjon, teori, resultater og diskusjon
Hva er abduktiv logikk?
Abduktiv er en blanding mellom idnuktiv og deduktiv logikk. Du tar altså i bruk begge.
Først bruker man en induktiv tilnærming, for deretter å benytte deduktiv logikk. Det blir en vekselvirkning mellom å analysere først på en induktiv måte, deretter se om dette understøttes i teori og faglitteratur, og vurderer om eksisterende teori og faglitteratur skal revideres eller forkastes på bakgrunn av disse analysene.
Hva menes med grounded theory?
Grounded Theory er en forskningsmetode der du starter uten en bestemt teori og i stedet lar dataene “snakke”. Du samler inn informasjon, analyserer den fortløpende, og bygger en teori basert på mønstre og temaer som dukker opp i dataene.
Det handler om å utvikle en teori fra bunnen av – basert på virkeligheten, ikke på forhåndsbestemte ideer.
Mer på side 36
Forklar forskningsløken i korte trekk
forskningsløken er en modell som hjelper forskere med å planlegge og strukturere en forskningsprosess. Modellen ble introdusert av Saunders, Lewis og Thornhill og er utformet som en løk med flere lag, der hvert lag representerer ulike valg og beslutninger forskeren må ta for å gjennomføre en studie. Ved å “skrelle” lagene ett for ett, blir forskningsdesignet gradvis mer spesifikt.
Her er de ulike lagene i forskningsløken, fra ytterst til innerst:
Forskningsfilosofi: Dette er de grunnleggende antakelsene om hvordan kunnskap utvikles. Valget av filosofi (for eksempel positivisme, interpretivisme eller pragmatisme) påvirker hvordan forskeren ser på virkeligheten og kunnskap.
Forskningsstrategi: Her velger forskeren overordnet tilnærming, for eksempel kvalitativ, kvantitativ eller en blanding av begge. Dette avgjør hvordan data skal samles inn og analyseres.
Metodologiske valg: Dette handler om spesifikke metoder for innsamling og analyse av data, for eksempel eksperimenter, casestudier, intervjuer eller spørreundersøkelser.
Tidshorisont: Dette laget avgjør om forskningen er tverrsnitt (en øyeblikksstudie) eller longitudinell (studerer endringer over tid).
Datainnsamlingsmetoder: Det innerste laget handler om hvordan data faktisk skal samles inn og bearbeides. Eksempler kan være spørreskjemaer, observasjoner, intervjuer eller sekundærdata.
Forskningsløken gir et helhetlig rammeverk for å systematisere valg gjennom forskningsprosessen. Ved å jobbe seg gjennom lagene, sikrer forskeren at alle aspekter av designet henger sammen og støtter studiens mål.
Bør kikke på side 34 for å få et bedre bilde.
Hvordan definerte Thomas Kuhn Paradigme begrepet?
Han forstår paradigme begrepet som en form for enighet som utvikler seg innenforet forskerfelleskap om hva som kjennetegner god vitenskap. I et såkalt normalvitenskapelig periode jobber forskere uten å stille kritiske spørsmål ved denne etablerte formen for vitenskap. Når det oppstår et avvik rammes paradigme av en krise og man må forsøke å finne svar på denne krisen. For eksempel når Galleleo Gallelei mente vi hadde et heliosentrisk verdensbilde istedenfor at jorda var sentrum i solsystemet
Forklar ontologi
Fortell om de to ytterpunktene
Ontologi handler om hva verden består av og om det vi oppfatter som sant og virkelig i verden. Grunntanken er hvorvidt det finnes en virkelighet og sannhet som eksisterer uavhengig av vårt blikk som kognitive og sosiale vesen.
i det ene yttterpunktet betrakter vi den fysiske og sosiale virkeligheten som like reelle. Altså for eksempel utbrenthet på lik linje med elementene vann og jord etc. Disse fenomenene finnes uavhengig av oss mennesker.
Det andre ytterpunktet er å se verden og sannheten som et resultat av sosiale konstruksjoner, skapt av og mellom menensker, hvor kontekst har vesentlig betydning for vår forståelse på et gitt tidspunkt. Vi kan da vite noe om den fysiske og sosiale virkeligheten, er vanskelig å si noe om, fordi det er avhengig av mennesker i en gitt sosial, historisk og kulturell kontekst.
Hva er Epistemotologi?
Dette omhandler vår oppfatning om hva kunnskap er, og hva det er mulig å skape kunnskap om. Med dette kan vi finne ut hva som er den “egentlig” kjernen i å være en vellykket diktator.
Hva er metodologi?
Oppfatninger om hvordan man kan gå frem for å skape kunnskap.
Nevn de tre vitenskapsteoretiske grunnparadigmene. Hvordan betrakter forskerne innenfor denne retningen verden
Positivister: De mener det eksisterer en objektiv virkelighet der ute.
Fortolkningsbaserte tilnærmingen: ser på virkelighet først og fremst som en enighet og en sosial konstruksjon som oppstår mellom mellom aktører som setter ord på og beskriver hva som er virkelig.
Kritisk teori: her har forskerne lignende syn med fortolkningsbaserte, men er mer optatt av betydningen av makt og dominans for virkelighetsbeskrivelser
Forklar validitet, relabilitet og generaliserbarhet
Validitet: At undersøkelsen måler det den påstår at den skal måle.
Reabilitet: andre forskere skal kunne reprodusere resultatene ved samme forskningsoppsett
Generaliserbarhet: At resultatene kan overføres til andre kontekster
Hva er trekkene ved positivisme?
baserer seg på ideen om at kunnskap bare kan komme fra observerbare fakta og logiske resonnementer. Det betyr at forskere som bruker positivisme, fokuserer på det som kan måles, telles og observeres på en objektiv måte. Positivisme har røtter i naturvitenskapen og søker etter generelle lover som kan forklare sammenhenger i verden.
De viktigste trekkene ved positivisme i forskning er:
Objektivitet: Forskeren skal være nøytral og upartisk. Personlige meninger eller tolkninger skal ikke påvirke resultatene.
Observasjon og måling: Forskningen er basert på fakta som kan observeres eller måles, som tall eller konkrete data.
Hypotese og testing: Forskeren utvikler hypoteser (antakelser) som kan testes gjennom eksperimenter eller systematiske studier.
Generalisering: Målet er å finne universelle lover eller mønstre som gjelder på tvers av situasjoner.
Bruk av kvantitative metoder: Positivistisk forskning bruker ofte metoder som statistiske analyser, spørreundersøkelser eller eksperimenter for å samle inn data.
Søk etter kausalitet: Forskeren ønsker å finne årsak-virkning-forhold og forklare hvordan variabler påvirker hverandre.
Denne tilnærmingen blir ofte sammenlignet med realisme
Hva er ideografisk kunnskap?
Det å sette søkelys på det unike og særskilte i kvalitativ forskning kalles for ideografisk kunnskap.
For eksempel man ser på hvorfor noen mistet jobben sin. For å finne ut av dette kan det hende man går inn å ser på de subjektive erfaringene hos deltakeren for å finne ut av hvorfor personen mistet jobben sin. Man går altså i deltalj for å få ideografisk kunnskap.
Bør sjekkes opp side 46
Gå dypere inn på det fortolkningsbaserte paradigme
Det fortolkningsbaserte paradigmet (også kalt interpretivisme) er en forskningsfilosofi som legger vekt på å forstå hvordan mennesker opplever og tolker sin egen virkelighet. I stedet for å fokusere på objektive fakta, som i positivismen, er målet her å utforske mening, erfaringer og sosiale sammenhenger.
Subjektivitet: Forskeren anerkjenner at virkeligheten oppleves forskjellig av ulike mennesker. Det finnes ikke én objektiv sannhet, men mange perspektiver.
Forståelse av mening: Målet er å forstå hvordan mennesker skaper mening i sine liv, handlinger og sosiale relasjoner.
Kontekstavhengighet: Forskningen legger stor vekt på konteksten, fordi menneskers opplevelser og handlinger er tett knyttet til kulturelle, sosiale og historiske forhold.
Kvalitative metoder: Metoder som intervjuer, observasjon og analyse av tekster er vanlige, siden de gir dyp innsikt i menneskers erfaringer og tolkninger.
Interaktiv prosess: Forskeren og de som studeres, samhandler ofte, og forskerens egen forståelse kan påvirke forskningsprosessen. Dette kalles ofte en “refleksiv” tilnærming.
Induktiv tilnærming: Teorier utvikles vanligvis basert på data, heller enn at man tester ferdigutviklede hypoteser. Man jobber “fra bunnen opp” for å forstå fenomenene.
Helhetlig perspektiv: I stedet for å redusere fenomener til enkeltfaktorer, forsøker forskeren å se på helheten og hvordan ulike aspekter henger sammen.
Gå dypere inn på det kritiske paradigme
Det kritiske paradigmet er en forskningsfilosofi som fokuserer på å avdekke maktstrukturer, ulikheter og undertrykkelse i samfunnet. Målet er ikke bare å forstå verden, men å forandre den til det bedre ved å utfordre urettferdighet og gi en stemme til marginaliserte grupper. Her er de viktigste trekkene ved det kritiske paradigmet:
Samfunnskritikk: Det kritiske paradigmet ser på samfunnet som preget av maktforhold og ulikhet. Forskningen forsøker å avdekke hvordan disse strukturene opprettholdes og legitimeres.
Endring som mål: I tillegg til å beskrive og forstå, har det kritiske paradigmet en normativ målsetning – å bidra til sosial rettferdighet og frigjøring fra undertrykkelse.
Refleksivitet: Forskeren er bevisst sin egen rolle og hvordan forskning kan påvirke eller opprettholde maktforhold. Det stilles krav om kritisk refleksjon rundt forskerens posisjon og påvirkning.
Fokus på makt og ideologi: Det undersøker hvordan ideologier, politikk og institusjoner påvirker mennesker, spesielt de som er marginaliserte eller sårbare.
Kontekstavhengighet: Samfunnsmessige og historiske kontekster er essensielle for å forstå hvordan maktforhold har utviklet seg og fungerer.
Bruk av både kvalitative og kvantitative metoder: Selv om kvalitative metoder som intervjuer og diskursanalyse ofte er vanlige, kan kvantitative metoder også brukes for å avdekke strukturelle ulikheter.
Transformativ agenda: Forskningen skal ikke bare beskrive virkeligheten, men også gi praktiske forslag eller inspirasjon til hvordan man kan utfordre og endre urettferdige strukturer.
Tror i oppgaven vår at vi må begrunne hvilket paradigme vår oppgave passer best til. NB ha kapittel 3 i hode!
