MD Kapittel 9: Stressmestring og helsefremming Flashcards
Hvilke tre kategorier finnes det iht ulike strategier for stressmestring?
Problemfokuserte strategier som prøver å “ta det onde ved roten”.
Emosjonsfokuserte strategier hvor man innfinner seg i at stresset er der og forsøker å håndtere det emosjonelt slik at det blir lettere å akseptere.
Unngåelsesstrategier hvor man unngår det som kan skape stress enten ved å flykte eller ved å vøre i forkant slik at en slipper unna de forventede stressorene.
Hva er målet til emosjonsfokuserte strategier for stressmestring?
Mål å dempe situasjonens emosjonelle og fysiologiske effekt på oss.
Utdyp eksempler på emosjonsfokuserte strategier i stressmestring.
Kognitive teknikker: hvordan klare å etablere mer funksjonelle tankemønstre. Eks selvinstruksjonstrening og kognitiv omstrukturering.
Avspenningsteknikker: spenne bestemte muskelgrupper når man puster inn, fulgt av total avspenning ved utpust. Meditering har også som mål å skape avspenning, i tillegg bidra til mental ro og tankemessig klarhet (Kroese, 2003).
Mindfulness: mental tilstand som har vist seg å kunne redusere stress og annen psykisk smerte. Oppnås ved at man observerer seg selv med alle de tanker, følelser og sanseopplevelser en har i øyeblikket. Gjøres helt nøytralt og uten å gjøre vurderinger av observasjonene.
Fysisk trening forbedrer også evnen til bedre å mestre stress; forutsetning er at aktiviteten er så intens at den øker hjertefrekvensen og oksygenopptaket.
Forklar hva selvinstruksjonstrening (Meichenbaum, 1985) er?
Kognitiv teknikk. Gir trening i å guide seg selv gjennom en løsningsprosess ved hjelp av spesifikke, handlingsrettede instruksjoner (Meichenbaum, 1985). Første stadium er forberedelsen til møtet med stressoren, deretter følger håndteringen av selve situasjonen, i tredje stadium er målet å beholde den emosjonelle kontrollen når angsten truer å overmanne individet, i fjerde stadium evaluerer man prestasjonen sin i etterkant (forsterkende instrukser om individet lykkes, og trøstende utsagn om det ikke går så bra).
Hva er kognitiv omstrukturering (Ellis, 1962)?
Bak all dårlig tilpasning ligger irrasjonelle, automatiske tanker. Tankene forteller oss hva vi må prestere for å beholde vår selvfølelse, og mislykkes vi er det katastrofalt. Tankene bidrar til angst og fortvilelse.
Kognitiv omstrukturering har som mål å identifisere automatiske tanker og deretter erstatte dem med nye og mer funksjonelle forestillinger.
Stress aktiverer oss fysiologisk. Hva er motsatsen til aktivering?
Avspenning. Vi kan få bedre kontroll på den fysiologiske reaksjonen hvis vi mestrer avspenningsteknikker.
Ved hvilke typer psykiske lidelser er det hyppig forekomst av unngåelsesstrategi i stressmestring? Og er unngåelsesstrategi alltid negativt?
Typisk ved angst- og PTSD-problematikk. Ved angst kan man få angst for selve angsten, og unngår situasjoner som kan gi angst. Ond sirkel…
PTSD: et av symptomene her er unngåelsesatferd for å ikke trigge nye smertefulle gjenopplevelser av traumet.
Unngåelsesstrategi er ikke alltid negativt. Det er viktig for både folk med angst- og PTSDproblematikk å utfordre seg selv ved å tre ut av komfortsonen, gå inn i det en vil unngå. Men man skal samtidig lytte til kroppen, slik at av og til vil unngåelse være nødvendig og hensiktsmessig.
Hva er debrifing?
Å “tømme seg” for negative følelser etter sterke stressopplevelser, altså snakke om hendelsene med andre. Anerkjent metode i krisepsykiatrien (Dyregrov, 2002).
Noen opplever det som unyttig å snakke om sine problemer, og dette skal respekteres. Debrifing må altså bare være et tilbud, og ikke en norm som gjelder for alle.
Hva sa Reinhold Niebuhr i sin bønn om større forstand?
“Gud, gi meg forstand til å akseptere de ting jeg ikke kan endre, mot til å endre de ting jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen.”
Hvorfor er det kostbart å gjøre det som er nødvendig både for å oppnå økte ferdigheter i å mestre stress og for å oppnå bedre helse?
Det krever ofte at en må endre inngrodde vaner og foreta store endringer i en vel innarbeidet livsstil.
Nevn viktige områder i helsefremmende sammenheng.
Viktige områder i helsefremmende sammenheng: røykeslutt, endring av alkohol- og seksualvaner, sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet.
Fortell om Prochaskas stadiemodell for atferdsendring (1998).
Modellen består av seks stadier.
Prekontemplering: foregår liten motivasjon, da individet ikke er bevisst problemet sitt.
Kontempleringsstadiet: erkjennelse av problemer forbundet med aktivitet en opprettholder (eks røyking).
Forberedelsesstadiet: individet begynner legge mer konkrete planer for sluttprosessen, som i første omgang er å skjære ned på det daglige forbruket.
Handlingsstadiet: kommet så langt at individet kan avgi forpliktende løfte, krevende stadium da det krever viljestyrke og forsakelse.
Vedlikeholdsstadiet: holde avslutningen ved like, krevende.
Avslutningsstadiet: helt utenkelig for individet å gå tilbake til problemaktiviteten.
Fortell om primærforebyggende tiltak og sekundærforebyggende tiltak iht helsefremmende tiltak.
Primærforebyggende tiltak: hele befolkningen som målgruppe. Informasjonsvirksomhet (gjerne gjennom mediene) og holdningspåvirkning er den aktuelle tilnærmingen.
Helsefremmende informasjon via medier blir presset av konkurranse for salg som f.eks. reklame for usunne ting som cola osv. Informasjonen blir for generell for mange, da de ikke føler det gjelder akkurat dem.
Sekundærforebyggende tiltak: definerer en mer avgrenset målgruppe som har særlig stor risiko for å utvikle helseproblemer, mulig å arbeide tettere med de enkelte i målgruppa. Ofte mer effektiv påvirkning enn primærforebyggende tiltak.
Hvilke forutsetninger må være på plass for at individrettede tiltak skal lykkes og bidra til varig atferdsendring?
Oppfølging fra profesjonelle instruktører, helsepersonell eller andre gir bedre resultater enn rene selvhjelpsprogram som folk utfører på egenhånd.
En atferdsendring i helsefremmende retning er i de fleste tilfeller en smertefull prosess, og kan gjøre veldig vondt i starten av endringen. Viktig med støtte! Det er også lettere å hoppe av et opplegg vi bare har forpliktet på oss selv, i forhold til om flere er involvert i prosessen.
Informasjonen som gis via primær- og sekundærforebyggende tiltak må være tydelig og inneholde instruksjoner om hva folk kan gjøre selv. Jo enklere virkemidler, jo bedre.
Hva er dysmorfofobi?
Egen diagnose som innebærer personlig opplevelse av at kroppen har feil og misdannelser, som ingen andre enn pasienten ser - sykelig fokus på kropp og utseende som fortrenger nærmest alt annet.
