MD Kapittel 6: Barns utvikling

Question 1

Hva er et paradigme (Thomas Kuhn, 1962)?

Answer 1

Den grunnleggende forståelsen av en vitenskap og av virkeligheten den inngår i, hva den ut fra denne forståelsen skal forske på, hvilke metoder som skal brukes, o.l.

Question 2

Fortell om paradigmeskiftet som skjedde for ca. 30-40 år siden i utviklingspsykologien.

Answer 2

Man fikk et helt nytt perspektiv på barn.

Før paradigmeskiftet så behaviorister på et nyfødt barn som et blankt ark. Barn var skrøpelig, sårbare og lite kompetente vesen. Fokuset var at barn trenger beskyttelse, med hovedfokus på sårbarhet, risiko og kriser. Barn er objekter som må påvirkes og formes av voksne. Fokus ensidig på familien, helst mor som påvirkningsagent.

Etter paradigmeskiftet kom mer fokus på barns ulike kompetanser og potensiale. Barna i dagens samfunn har flere påvirkningsagenter enn familien, som regel f.eks. barnehage. Barn har subjektiv rolle i forhold til påvirkningsagentene; bidrar aktivt til egen utvikling.

Question 3

Hvilken kompetanse har barn med seg fra fødsel av?

Answer 3

Unikt temperament, tilknytning og MAOA-gen (gen med hemmende effekt på flere viktige signalstoffer i hjernen, bl.a. dopamin).

Question 4

Før paradigmeskiftet i utviklingsspyskologien, trodde en at alle barn har samme biologisk styrte fremdrift i utviklingen. I denne forbindelse ble det lanset stadieteorier. Forklar Eriksons stadieteori (1963).

Answer 4

Erikson inndelte stadieteorien sin i 8 livsstadier, hvor de 4 første omhandler barndommen:

0-1 år: Grunnleggende tillit vs mistillit
1-3 år: Selvstendighet vs skam og tvil
3-6 år: Initiativ vs skyldfølelse
6-12 år: Arbeidslyst vs mindreverd

Overgangen mellom stadiene kalte han for kriser. Hvert stadium består av en spesifikk utviklingsoppgave som krever løsning før barnet går i neste stadig. Det finne en optimal og en negativ løsning. De fleste havner et sted mellom disse, det avgjørende blir hvilken erfaring barnet har en overvekt av.

Question 5

Hvilken kritikk ble rettet mot stadieteoriene?

Answer 5

Stadieteoriene fortalte ikke noe om individuelle og kulturelle variasjoner.

Nærmest deterministiske: barn som utsettes for alvorlig svikt i de første leveår = uunngåelig varige psykiske skader. Setter sterke begrensninger for barnets mulighet til å gjenopprette en tidlig utviklingsskade.

Question 6

Hva betyr resiliens i utviklingspsykologien?

Answer 6

Sunn utvikling til tross for skaderisiko.

Question 7

Hva utgjør risiko for barn?

Answer 7

Alt som hindrer det i å få tilfredsstilt sine grunnleggende behov.

Question 8

Barn er utstyrt med beskyttelsesfaktorer som reduserer effekten av risiko. Gi eksempler.

Answer 8

Kan være åpen og utadvendt væremåte, tiltalende utseende eller intelligens, særlig evnen til å fortolke problematiske hendelser i mer positiv retning.

Støtte fra slektninger, naboer, lærere osv kan gi verdifull beskyttelse på det sosiale plan.

Question 9

Hvordan oppnår barnet resiliens?

Answer 9

Når barnets beskyttelsesfaktorer er så sterke at de forhindrer alvorlig problemutvikling.

Question 10

Forklar transaksjonsprosessen.

Answer 10

Relasjoner mellom barnet og dets primærkontakt, eks mor, er preget av gjensidighet og påvirkningen som er resultatet kalles en transaksjon.

Transaksjonsprosessen innebærer noe mer enn en isolert samhandling mellom to parter, den har også et tidsaspekt da den er fremadrettet samtidig som den bygger på en historie av tidligere gjensidige samhandlinger.

Et sent modnet barn, med utålmodige foreldre, blir til et engstelig barn, og fortsetter foreldre å være krevende, blir barnet et lært hjelpeløst barn.

Et sent modnet barn, med oppmuntrende foreldre, fører til at barnet tør å ta utfordringer, fortsetter foreldrene å rose barnet, merker man at barnet stadig mestrer mer.

Question 11

Barn har med seg egenskaper og ferdigheter ved fødsel, bl.a. har de ett unikt temperament. Nevn de ulike temperamentstrekkene Thomas og Chess (1977) fant, og de tre kategoriene barn de fant frem til.

Answer 11

Aktivitetsnivå, rytme, tilpasningsevne, reaksjon på nye situasjoner, reaksjonsstyrke, sensitivitet for påvirkning, humør, avledbarhet, oppmerksomhet og utholdenhet.

Lette barn: godt humør, stabil rytme, rask tilpasning og god kontaktevne.

Vanskelige barn: Skrek mye og intenst, uforutsigbar rytme, tilpasset seg dårlig til forandring og lite utholdende.

Tredje kategori barn: Passive, sløve, lite oppmerksomme og tunge å få i gang.

Question 12

Barn er født med en perseptuell kompetanse. Forklar.

Answer 12

Allerede kort tid etter fødsel viser de spesiell preferanse for ansiktslignende figurer (Pascalis et al., 1995), samt at de foretrekker menneskelyd fremfor andre lyder. Utover første leveår blir de også mer sensitive på hva foreldrenes ansiktsuttrykk formidler av emosjonell informasjon.

Question 13

Barn har en imponerende dialogkompetanse. Forklar primær intersubjektivitet og sekundær intersubjektivitet.

Answer 13

Den tidlige dialogen mellom spedbarn og foreldre er preget av primær intersubjektivitet; det refereres ikke til noe utenfor relasjonen.

Senere utvikles sekundær intersubjektivitet; foreldre og barn har felles oppmerksomhet mot et tredje objekt.

Question 14

Hva menes med inntoning?

Answer 14

Foreldrenes søken etter mening i barnets språkløse formidling.

Question 15

Hva menes med optimal stimulering for barnet?

Answer 15

Når vi tilpasser stimuleringsnivået til barnets signaler om sin mottagelighet.

Overstimulering kan føre til stress og irritabilitet hos barnet.

Question 16

Hva er tilknytning? Forklar litt rundt dette.

Answer 16

I 7-8 månedersalder begynner barn å vise økende skepsis til fremmede, og de tyr raskt til foreldrene når de føler seg utrygge. Det har oppstått en sterk emosjonell og gjensidig binding mellom barnet og foreldrene som kalles tilknytning.

Tilknytningen mellom barn og foreldre har to hovedfunksjoner: trygghet og utforskning.

Trygg tilknytning gir svært godt grunnlag for barnets sosiale utvikling, stor kapasitet til å takle stress, viser god evne til å gi omsorg videre til andre.

Question 17

Hva menes med selvregulering? Hvordan kan man oppnå dette med barn?

Answer 17

Evnen vi har til å regulere våre tanker, følelser og handlinger. Forutsetning for god sosial tilpasning. God tidlig reguleringsevne er også av betydning for hvordan en får det senere i livet.

Nær sammenheng mellom trygg tilknytning og god selvregulering. Omsorg, forutsigbarhet i form av faste rutiner og tydelige beskjeder er viktig. Reagerer foreldre med rask respons på barnets gråt første halvår, gråter barnet mindre i andre halvår.

Question 18

Hva menes med samregulering?

Answer 18

Når voksne klarer å dempe uroen hos et stresset barn ved hjelp av rolig stemme, varm fysisk kontakt, vugging, osv.

Question 19

Hva menes med mentalisering? Og hvordan utvikles den hos barn?

Answer 19

At vi klarer å se oss selv utenfra og andre innenfra.

Mentaliseringsevnen er en helt avgjørende del av vår sosiale kompetanse, den bidrar til en sunn personlighetsutvikling (Finn Skåderud, 2016).

Barn utvikler ikke mentaliseringsevnen automatisk, men gjennom noen typer sosiale erfaringer; eks. immitasjonslek.

Mentalisering fremmes ved at foreldre samtaler med barna om deres egne og andres følelser i relevante situasjoner, eks. etter at et barn har vært i konflikt med annet barn.

Question 20

Når vises vanligvis evnen til mentalisering hos barn?

Answer 20

Ca i 4-årsalder. “False-belief”-test.

Question 21

Fortell om Piagets generelle teori i forhold til barnets kognitive utvikling. Nevn adapsjon, assimiliasjon og akkomodasjon.

Answer 21

Hevdet at barns egenaktivitet er basis for deres kognitive utvikling. Utviklingen blir drevet frem av barnas medfødte motivasjon for å tilpasse seg virkeligheten - adapsjon (tilpasningsprosess). Drivkraften bak adapsjonen er barns behov for å beholde en indre kognitiv likevekt.

Assimilasjon = barnet tilpasser en ny erfaring til et allerede eksisterende “skjema”.

Akkomodasjon = endring av “skjema” som følge av nye erfaringer, enten ved å utvide et eksisterende “skjema” eller ved å lage et helt nytt.

En funksjonell adapsjon forutsetter balanse mellom assimilasjon og akkomodasjon (Piaget, 1985).

Question 22

Fortell om Piagets stadieteori.

Answer 22

Logisk tenkning er forutsetningen for barns adapsjon. Barnets indre kognitive strukturer endres på biologisk fastsatte alderstrinn:

0-2 år: senmotorisk erkjennelse: sansing og motorikk
2-7 år: preoperasjonell erkjennelse: egosentrisme, animisme (alt har liv)
7-12 år: konkretoperasjonell erkjennelse: mestrer logikk innen konkrete tema
12 år ->: formaloperasjonell erkjennelse: mestrer logikk også abstrakt

Question 23

Hvilken kritikk har Piagets teori om barnets kognitive utvikling fått?

Answer 23

1. Forskningsmetoden var av kvalitativ art brukt på små utvalg (sveitsiske barn med individorientert pedagogikk.
2. Oppgavene Piaget brukte på barna var lite relatert til barnas erfaringsbakgrunn, forskning har vist at barn har lettere å lære situasjoner som de har erfaring med.
3. Piaget fortolket ikke barns svar. Gjør man dette ser man ofte de har tenkt rett likevel. Heller kommunikasjonsproblem som voksne må ta ansvar for.
4. Piaget overvurderer tenåringers kognitive evner, da verken alle tenåringer eller voksne klarer å tenke formaloperasjonelt (mestrer logikk også abstrakt).

Question 24

Lev Vygotsky er den fremste representanten for de nyere perspektivene på barns kognitive utvikling. Fortell om Vygotskys kulturhistoriske perspektiv (1978).

Answer 24

Grunntanke: den menneskelige psyke kan kun forstås om man ser den i lys av dens kulturelle og historiske kontekst -> sosialkonstruktivisme.

Barnet er født med noen få grunnleggende funksjoner: sansing, persepsjon, oppmerksomhet og hukommelse. Videre utvikling av disse funksjonene på høyere nivå er et resultat av barns interaksjon med andre mennesker i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger.

All menneskelig samhandling skjer via kulturbestemte verktøy, hvor språk regnes som det viktigste.

Proksimale/nærmeste utviklingssone tar for seg verdien av den konkrete samhandlingen mellom et barn og dets læremester. God læremester trenger både formell kompetanse og gode relasjonelle egenskaper.

Question 25

Fortell om Bronfenbrenners bioøkologiske modell.

Answer 25

Forteller om barns utvikling i en samfunnsmessig kontekst (1979). Påvirkning går begge veier!

Mikronivå: alle system som barnet samhandler direkte med: familie, barnehage, skole, vennekrets, idrettslag, osv.

Mesonivå: kommunikasjon mellom de ulike mikronivåene.

Eksonivå: indirekte påvirkning via foreldre, eks foreldres jobb, vennekrets, aktiviteter.

Makronivå: lover, kulturens normer, tradisjoner, media.

Question 26

Forklar de ulike nivåene Lawrence Kohlberg lister opp i sin stadieteori i moralsk utvikling.

Answer 26

Kohlberg mener vi ikke må legge oss på et høyere argumentasjonsnivå enn stadiet like over det barnet selv befinner seg på i moralutviklingen.

Prekonvensjonelt nivå: barna er helt ytrestyrt i sine moralske vurderinger; absolutte regler for rett og galt som må følges for å unngå straff.

Konvensjonelt nivå: moralske handlinger begrunnet med betydningen av å vise konformitet og adlyde gjeldende sosiale ordninger. Barna har fortsatt autoritært syn på lover og regler som må følges.

Tredje stadium: viktig å følge felles regler for å beholde venner.

Fjerde stadium: “Sosiale regler er ikke bare til eget beste, men også andres beste.”

Postkonvensjonelt nivå: kan knytte moralske handlinger til mer overordnede perspektiver. Erkjenner at samfunnet trenger lover som både tjener vårt felles beste og gir oss individuelle rettigheter.

Øverste nivå: indre nivå styrt av universelle etiske prinsipper som en har forpliktet seg til på det personlige plan. Rettferdighet, likeverd og humanisme.

Question 27

Hvilken kritikk har Kohlberg fått om sin stadieteori i moralsk utvikling?

Answer 27

Carol Gilligan mener Kohlberg, som kun brukte gutter i sin forskning, er kjønnsdiskriminerende. Jenter har tradisjonelt moralske vurderinger mer basert på opplevelsen av sosialt ansvar, omsorg og et emosjonelt engasjement.

Annen kritikk fra andre går på at logiske moralske prinsipper må være integrert med barnas egne emosjonelle erfaringer for at de skal være i stand til å internalisere moralske verdier.

Question 28

Hva er oppdragelse?

Answer 28

Betegnelse på foreldres målrettede påvirkning på sine barn, hvor verdipåvirkning er den viktigste funksjonen i dagens samfunn.

Question 29

Fortell om Baumrinds (1989) fire oppdragelsesmønstre.

Answer 29

Autoritært oppdragelsesmønster: foreldre som stiller høye krav. Gir liten respons på barnas initiativ, ønsker og behov. Ikke noe godt fundament for barnas selvoppfatning -> enten mønster preget av tilbaketrekning og lav selvstendighet eller mer aggresivt mønster.

Uinvolvert oppdragelsesmønster: nesten betegnes som fravær av oppdragelse -> foreldre har nok med seg selv. Barn får gjerne det de trenger materielt, men ikke noe utover dette. Høy risiko for utvikling av sosiale og psykiske problemer. Barn tar gjerne selv over voksenrollen (parentisering) -> blir omsorgsperson for sine foreldre.

Permissiv/tillatende oppdragelsesmønster: opptatt av barnas ve og vel, men nærmest ingen krav. Foreldre vegrer seg for konflikter, vil ikke være for strenge. Barna blir umodne, impulsstyrte, lite utholdende og kravstore. Kan lett føre til sosiale tilpasningsvansker for barna. Barna får gjennomgående svak selvoppfatning, da de aldri har fått tydelige tilbakemeldinger på sin væremåte.

Autorativt oppdragelsesmønster: Barna er selvstendige, trygge, ansvarlige og sosialt velfungerende. God samarbeidsevne, ikke engstelige for å ta utfordringer. Foreldre balanserer strenge krav med engasjement i barna.

Question 30

Hvilken kritikk har Baumrind fått for sine fire oppdragelsesmønstre?

Answer 30

Baumrind utelukker sosial og kulturell kontekst.

I realitet er det umulig å holde en ideell oppdragelse over tid p.g.a. faktorer som tidsklemme eks..

Unngår viktigheten av å møte det enkelte barn utfra dets individuelle særpreg.

Question 31

Hvilke regler mener Svein Erik Ulvund (2014 alltid vil være gyldige i oppdragelsen?

Answer 31

Gi barnet betingelsesløs kjærlighet. Aksepter barnet du har fått, på godt og vondt. Vær en tydelig voksen med klare grenser. Det er også viktig å vise ærlighet ovenfor barna.