MD Kapittel 3: Om emosjoner og motivasjon Flashcards
Hva er emosjoner?
Følelser. Sammensatte fenomener som har flere funksjoner i menneskelivet; de evaluerer situasjoner for oss og setter positive og negative “merkelapper” på dem, de aktiverer oss for å gjøre oss bedre i stand til å mestre det som møter oss av utfordringer, de kommuniserer til våre omgivelser hvordan det står til med oss.
Hvilke komponenter består emosjonene av?
En KOGNITIV vurderingskomponent, en FYSIOLOGISK aktiveringskomponent, en MENTAL opplevelseskomponent og en KOMMUNIKATIV uttrykskomponent.
En ung kvinne som har fått lite positive bekreftelser i barneårene, har dårlige forutsetninger for å utvikle positive tanker om seg selv. Hvorfor?
En slik negativ fortolkning ligger lagret i hennes emosjonelle hukommelse og kan sette sterk preg på hennes atferd. De subjektive vurderingene som ligger til grunn for hva hun føler om seg selv, er ikke under bevisst kontroll og stikker gjerne så dypt at de er blitt automatiske.
Hun kan endre dette ved å gå til kognitiv terapi for å endre de automatisk negative tankene om seg selv. Her kan hun bli bevisst de automatiske tankemønstrene, for så å forsøke å erstatte dem med mer positiv tenkning.
Hva skjer fysiologisk når vi opplever følelse av sterke negative følelser som stress og frykt?
Amygdala er sentral når vi opplever stressende situasjoner som vekker sterke negative følelser som frykt og sinne. Den sender signaler nedover til det autonome nervesystemet, som aktiverer oss ved at det kobler inn det sympatiske nervesystemet og frigjør stresshormoner. Dette fører til at blodtilførselen i kroppen øker, hjertet slår raskere, og vi blir bedre i stand til å mestre situasjonen. Opplevelsen blir dermed lagret i den emosjonelle hukommelsen (som er lokalisert i hippocampus), og sørger for at vi gjenkjenner lignende situasjoner når de dukker opp senere.
Hvorfor er det ofte så vanskelig å kontrollere følelsene våre?
Fordi de fleste befinner seg i det limbiske system i hjernen, her er det automatisk styrt.
Hva er dopamin?
Dopamin er en signalsubstans i hjernen som henger sammen med positive følelser og hjernens lystsenter. Lystsenteret skaper intense følelser av velbehag når det frigjøres dopamin.
Hvordan spiller følelsene våre inn for om vi har ei god helse?
Hvordan vi opplever tilværelsen emosjonelt er av stor betydning for vår helse og livskvalitet. Følelser vi har om oss selv er av særlig stor betydning.
Hvilke positive virkninger har en overvekt av positive emosjoner?
Gir en helsemessig gunstig effekt. Bidrar til mer fleksibel tenkning og utvidelse av vårt handlingsrepertoar, fremmer kreative ideer, nysgjerrighet og utforskning, fører til utvidelse av sosiale bånd.
Er vi passive ovenfor våre omgivelser?
Nei. Våre fortolkninger av tilværelsen og vår evne til å mestre den er svært avgjørende for hvordan vi blir påvirket emosjonelt. “Det viktigste er ikke hvordan en har det, men hvordan en tar det.”
Hvordan er følelsenes ytre uttrykk?
Viser seg i mimikk, kroppsholdning, stemmebruk, blikk go andre nonverbale signaler. Dette kalles emosjonenes kommunikative funksjon.
Hvilke åtte grunnemosjoner med genetisk grunnlag har vi (Tomkins, 1995)?
Interesse, glede, overraskelse, uro, frykt, skam, forakt og sinne.
Hva er emosjonskontroll?
Evnen til å styre sine emosjonelle impulser. Viktig sosial egenskap. Mange psykiske og sosiale vansker har manglende emosjonskontrollsom et fremtredende symptom.
Hvilke tre ulike personlighetsinstanser i menneskelivet opererte Sigmund Freud med?
Id, ego og superego. Ego er det bevisste, og ble lagt liten makt. Den medfødte, lystorienterte driften kalles id, ubevisst og krever umiddelbar tilfredsstillelse. Superego er en moralens vokter eller samvittighet, fungerer dels bevisst og dels ubevisst. Ego, svakeste av de tre instansene, havner lett i klemme mellom id med sine sterke seksuelle lyster og superego med sine strenge moralske krav (Freud, 1923).
Hvilken type psykologi innførte for alvor troen på at vi kan være “herre i eget hus”?
Humanistisk psykologi. Mennesket er utstyrt med en fri vilje som gjør det i stand til å ta ansvarlige valg. Vi kan oppnå bedre kontroll over eget liv ved å utvikle en mer positiv tenkning om oss selv.
Hvilket formål har strategier eller mekanismer som fungerer som psykisk selvforsvar?
Å skjerme oss for det store ubehaget, slik at vi ikke blir helt overmannet emosjonelt.
Fortell om hensiktsmessige mekanismer eller strategier som fungerer som psykisk selvforsvar.
Dissosiasjon: kan brukes som forsvar under f.eks. et seksuelt overgrep mens det pågår. Dissosiasjon vil si å koble ut noen av kroppens funksjoner under sterke opplevelser, slik at en slipper å ta dem inn med hele sin overmannende styrke. Dissosiasjon under overgrep kan være redningen for mange.
Benekting: Benekting er kun hensiktsmessig om den varer over kort tid. Si at noen forteller deg at et familiemedlem har brått gått bort. Det å benekte denne informasjonen med å tenke; nei, det er nok ikke sant, kan være hensiktsmessig da sjokket får bedre tid på å legge seg og synke inn.
Sublimering: Vil si når en finner et bedre alternativ til et nederlag. Si at man får avslag på en jobb man ønsket og som man føler seg veldig kompetent til, men velger å ikke klage på vedtaket, snur dette heller til noe positivt med å heller starte opp et eget privat foretak.
Kompensering: En mor kan ha mistet sin narkomane sønn til en overdose. Hun kan da kompensere for sin sorg og skyldfølelse ved å engasjere seg sterkt i en frivillig interesseorganisasjon som arbeider mot stoffmisbruk.
Fortell om noen primitive og uhensiktsmessige forsvarsstrategier.
Projeksjon: løse eget problem ved å plassere skylden for den opplevde smerten over på en eller flere andre personer som står lagelig til.
Rasjonalisering: benyttes for å ta brodden av vonde hendelser gjennom å gi dem en forklaring det går an å leve med, eks: “Det var guds vilje” om dødsfall.
Bagatellisering: det kan være vanskelig å innrømme man har vært lat og lest for lite til eksamen, så da kan man heller blåse av det og si man hadde uflaks med sensoren.
Reaksjonsdannelse: når man får sterke og fordømmende holdninger til noe man egentlig kjenner seg litt igjen i selv, eks om man fantaserer om å være utro, så fordømmer man ekstra hardt utroskap.
Offerstrategi: forsvarer seg mot andres kritikk ved å vise hvor dypt såret eller krenket man er, man skyver anklagene tilbake på kritikerne ved indirekte å formidle hvor slemme og ondskapsfulle de er.
Bekreftelse: trenger stadig anerkjennende oppmerksomhet som bekrefter deres ikke altfor reelle selvoppfatning, kan man stadig sole seg i andres ros og beundring slipper man å ta innover seg den negative oppfatningen man egentlig har av seg selv.
Selvbebreideren: påtar seg skylden for alt som går galt, kommer andre i forkjøpet og slipper å bli anklaget.
The bad guy: sterk utagering som sin strategi, lage mest mulig bråk så man kan rette sinnet og fortvilelsen sin utover, for å slippe å se på seg selv og sitt eget kaos.
