MD Kapittel 2: Om tenkning Flashcards
Hva er persepsjon?
Når vi fortolker sanseinntrykkene våre aktivt ved å tillegge dem mening. I hovedsak bottom-up styrt, altså automatisk, vi trenger ikke bruke mye mental energi på den.
Den aller viktigste tankeprosessen vår; gjør oss umiddelbart i stand til å se, høre, lukte og kjenne meningen i det som omgir oss, uten å reflektere mer over det.
Hva er de fire lovene vi organiserer stimuli etter (utviklet av gestaltpsykologien)?
Loen om likhet: vi organiserer like elementer sammen slik at de utgjør en selvstendig enhet.
Loven om nærhet: vi oppfatter elementer som ligger nær hverandre, som distinkte enheter.
Loven om lukkethet: vi fyller inn hull i en ufullstendig figur slik at den utgjør en meningsfull helhet.
Loven om kontinuitet: vi binder sammen enkeltelementer i en rekke slik at de fremstår som sammenhengende linjer.
Hvilken overordnet, styrende funksjon er helt nødvendig for at vi skal kunne nyttiggjøre oss persepsjonens gjenkjennende ferdigheter?
Oppmerksomheten.
Treisman og Gelade (1980) skiller mellom distribuert oppmerksomhet og fokusert oppmerksomhet. Forklar disse to typene.
Distribuert oppmerksomhet fungerer automatisk, krever dermed ingen energi og kan være aktiv uten at vi merker det. Eks når vi umiddelbart tolker et inntrykk som en figur mot en bakgrunn.
Vi kan lese ei hel side, uten å ha fått med oss hva som står. Igjen, eksempel på distribuert oppmerksomhet. Oppfatning av innholdet man leser krever fokusert oppmerksomhet.
Fokusert oppmerksomhet er energikrevende, arbeider trinnvis og dermed mye senere enn distribuerte prosesser. Fokusert oppmerksomhet er helt nødvendig ved mer komplekse oppgaver, eksempel når vi leser pensum til eksamen.
Hukommelsen gir oss mulighet til å lagre opplevelser, kunnskaper og ferdigheter, slik at vi kan hente dem frem igjen ved behov. Vi skiller gjerne mellom arbeidshukommelse og langtidshukommelse. Forklar de to typene.
All aktivitet som skjer ved ABH er top-down-prosesser; krever full bevissthet og tar mye mental energi. ABH vurderer nye inntrykk i lys av kunnskap som allerede ligger i LTH. I denne prosessen blir noe vurdert til å ha liten betydning og blir glemt, annet tillegges mer betydning og går videre til lagringsprosessen.
I praksis har LTH ubegrenset lagringskapasitet. Det står ikke på lagringsplassen med de utfordringer hukommelsen gir oss, men heller om vi bruker tilstrekkelig effektive strategier når vi koder ny informasjon i LTH.
Hva er “skjema”?
I LTH lagres meningsfulle inntrykk inn i større meningssystemer kalt “skjema”. Når vi da kobler ny informasjon til allerede eksisterende skjema i LTH, kommer et fleksibelt samarbeid mellom ABH og LTH.
Hvilke tre underlagre deles vanligvis LTH inn i?
Episodisk hukommelse lagrer personlige minner fra livet.
Semantisk hukommelse inneholder faktakunnskap som vi har på alle tenkelige områder.
Prosedural hukommelse gjør oss i stand til å sykle, svømme, kjøre bil osv. Når vi en gang har lært slike ferdigheter, mestrer vi dem som regel resten av livet.
Hva er forskjellen på “den automatiske, komfortable vei” og “den strevsomme og energikrevende vei”? (viser til refleksjonsmodellen fra Leif Helgesen, s. 50 i boka)
Den automatiske, komfortable vei går rett fra persepsjon+oppmerksomhet, til intuitiv, ureflektert tenkning, før det lagres som skjema om virkeligheten i LTH.
Den strevsomme, energikrevende vei starter med persepsjon+oppmerksomhet, går over til bevisst tenkning hvor inntrykkene arbeides med i ABH, før det reflekteres og lagres som diverse skjema om virkeligheten i LTH.
Hva er forskjellen mellom eksplisitt og implisitt hukommelse (Schachter, 1999)?
Eksplisitt hukommelse innebærer bevisst og målrettet gjenhenting av kunnskap og erfaringer. Både den episodiske og semantiske hukommelsen er eksplisitt.
Implisitt hukommelse kan påvirke atferden vår, uten at vi behøver være bevisst på påvirkningen. Dette gjelder det aller meste vi har lært proseduralt. Det gir seg uttrykk i praktiske handlinger som vi utfører uten at vi behøver å sette ord på dem, og uten at vi trenger være bevisste på hvorfor vi mestrer dem.
Nevn de fem påstandene som sammenfatter perspektivet som er rådende i dagens kognitive psykologi (Matlin, 2013).
- Tankeprosessene er aktive. Inntrykkene vi mottar, bearbeides aktivt for å skape mening. Selv LTH er ikke bare et passivt lager, da informasjonen vi lagrer blir stadig bearbeidet og omformet etter hva vi til enhver tid oppfatter som meningsfylt.
- Tankeprosessene er imponerende effektive og presise. Et godt eksempel er barnets raske språktilegnelse.
- De kognitive prosessene håndterer positiv informasjon bedre enn negativ informasjon. Læreren registrerer f.eks. lettere hvilke elever som er til stede i klassen, men ser ikke like enkelt om noen er fraværende.
- De ulike prosessene fungerer ikke som isolerte bokser, men samarbeider slik at de bidrar til en helhetlig tenkning.
- De fleste kognitive prosesser er avhengig både av bottom-up- og top-down-prosesser. Samvirket mellom prosessene gjør oss i stand til å operere på to ulike bevissthetsnivå samtidig, noe som sikrer oss en langt mer effektiv tilpasning i mange av livets situasjoner enn hvis alt vi gjorde krevde bevisst aktivitet.
Hva er en kognitiv skjevhet?
Kognitive skjevheter kan forekomme når vi ikke forholder oss strikt til veiledende retningslinjer. Når vi er forutinntatte i stedet for å stille med åpent sinn, når vi stoler på egne erfaringer i stedet for å lytte til ekspertise, og når vi lar oss styre av intuitive innskytelser i stedet for å gjøre grundige refleksjoner.
Hva menes med bekreftelsesskjevhet?
Vitenskapsfilosofen Karl Popper utviklet en teori (1972) som gir en resonneringsregel som sier at vi aldri må søke etter bekreftelser på våre hypoteser om virkeligheten. Vi må heller lete etter funn som kan avkrefte eler falsifisere hypotesen.
Bekreftelsesskjevhet forekommer altså når vi lar være å lete etter funn som kan avkrefte vår teori, men heller leter etter sannheter på det vi tror.
Hva menes med “status-quo-skjevhet”?
“Vi har det bra slik vi har det.” Selv i tilfeller hvor det er godt dokumentert at en forandring vil lønne seg, unnlater vi ofte å ta en beslutning for å oppnå den forbedrede situasjonen. Vi forholder oss heller passive.
Hva menes med etterpåklokskap?
Forekommer når du påstår at du hele tiden har visst at en bestemt hendelse kom til å skje, etter at den faktisk skjedde.
Forskere hevder at etterpåklokskap oppstår som resultat av tre faktorer som virker sammen: 1) man glemmer eller feiltolker sine tidligere opplevelser knyttet til den aktuelle hendelsen, 2) har en urealistisk tro på at noen hendelser er forutbestemte, skjer uavhengig av alt annet, 3) en overdreven tillit til sine evner til å forutsi hendelser, kan spå hva som vil skje.
Hva menes med forankringsskjevhet?
Forankringsskjevhet gjør seg gjeldende når vi vurderer gjenstander, hendelser og situasjoner ut fra et mer eller mindre tilfeldig valgt forankringspunkt. Eksempel om man retter skoleeksamener, og du retter mye A og B. Så får du en verre besvarelse, denne blir da fort en D. Hadde du rettet mange E-besvarelser, ville denne samme oppgaven fort ha blitt en D.
