MD Kapittel 5: Menneskers individuelle forskjeller - intelligens og personlighet Flashcards

1
Q

Hvilke to nøkkelbegreper brukes i psykologien for å beskrive hver enkelts unike særpreg?

A

Intelligens (forteller noe om vår tankemessige kapasitet) og personlighet (motivasjonsmessige og emosjonelle egenskapene våre).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan er det vanlig å definere begrepet intelligens?

A

Individets mentale kapasitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva vil det si at noe har høy reliabilitet?

A

Når tester jevnt over gir svært presise og pålitelige målinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Brukes måling av intelligens idag?

A

Ja, det er fortsatt vanlig å måle intelligens i psykologisk praksis, eks ved utredning av lærevansker eller skoleeksamener. Måling skjer ved hjelp av evnetester.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva består vårt generelle intelligensnivå av (generell IQ)?

A

Summen av mange delscorer gir en generell IQ. Det er vanlig å snakke om verbal IQ (VIQ) og en utførings-IQ (UIQ). UIQ er et uttrykk for de visuelle og visuospatiale prestasjonene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Fortell om Sternbergs utvidede syn på intelligens.

A

Robert Sternberg (2004) knyttet intelligens tett opp mot de tankeprosesser som ligger bak det vi betrakter som intelligent atferd. Tre kognitive komponenter står sentralt; METAKOMPONENTENE som utfører planlegging av atferd ved å danne hypoteser om hvilke handlingsalternativ som foreligger for så å gjøre en logisk testing av de ulike alternativene, HANDLINGSKOMPONENTENE sørger så for at planene blir realisert i konkret atferd, KUNNSKAPSKOMPONENTENE gir evnen til å lære av erfaring.

De tre komponentene krever tre ulike former for intelligens. ANALYTISK intelligens krever god evne til logisk-analytisk tenkning, som muliggjør læring og problemløsing på høyt nivå. PRAKTISK intelligens dreier seg om evnen til å løse livets praktiske utfordringer, også evnen til å omgås mennesker. KREATIV intelligens er evnen til å skape nye ting og finne kreative løsninger på problemer og utfordringer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Forklar forskjellen på adaptive og absolutte evner.

A

Absolutte evner er evner vi har uavhengig av hvilken kultur vi befinner oss i, det være seg et enkelt ursamfunn eller en moderne vestlig verden.

Adaptive evner er evner til effektiv tilpasning til de krav et kulturelt miljø stiller. Ulike kulturer kan kreve ulike adaptive evner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Fortell om Gardners åtte adaptive emneområder.

A

Gardners perspektiv på intelligens er at et individs intelligens består av absolutt alle evner som kan bidra til en mer effektiv tilpasning til den aktuelle kulturens krav. Han skapte en liste av adaptive evneområder:

  1. Lingvistisk intelligens: språklig eller verbal intelligens.
  2. Logisk-matematisk intelligens.
  3. Visuospatial intelligens.
  4. Musikalsk intelligens.
  5. Kroppslig-kinestetisk intelligens.
  6. Interpersonlige intelligens: sosial intelligens, evnen til å forstå relasjoner og forholde seg til andre mennesker, deres emosjoner og atferd.
  7. Intrapersonlig intelligens: vår evne til å forstå egne følelser og handlinger.
  8. Naturalistisk intelligens: innsikt i meteorologiske og klimatiske fenomener, dyre og plante-liv.

En mulig nr 9 kaller han eksistensiell intelligens; gjør oss godt egnet til å arbeid med filosofiske ideer om de store eksistensielle spørsmålene i livet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er emosjonell intelligens?

A

Emosjonell intelligens utgjør en sentral faktor i vår tilpasningsevne (Mayer et al. (2004). Inneholder fire komponenter; først krever den evne til adekvat FORTOLKNING av menneskers emosjoner, deretter forutsetter den aktiv bruk av emosjoner for å STYRE TENKNINGEN vår (evne til empati), evnen til å FORSTÅ emosjoner (både andres og egne), og evnen til å MESTRE de emosjoner som måtte vise seg. Vi måler den med EQ-score.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva mente Freud stod bak personlighetsbegrepet?

A

Freud mente konfliktene mellom de tre instansene ide, ego og superego bestemte personligheten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilken gruppe mente at indre personlighet ikke finnes, og hvorfor?

A

Behavioristene mente det ikke finnes en indre personlighet, hevdet at individuelle forskjeller skyldes folks ulike læringshistorier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke to begreper lanserte Bandura (1997) som har stor betydning for personligheten?

A

Mestrings-tillit og resiprok determinisme.

Mestringstillit innebærer å utvikle evnen til å sette seg klare handlingsmål kombinert med en sterk tillit til seg selv om at man mestrer disse målene. Verdifull tilegnet egenskap, som styrker motivasjonen og dermed også blir en viktig byggestein i en veletablert personlighet.

Resiprok determinisme = gjensidig påvirkning av person og miljø. Bandura betrakter menneskets personlighet som et resultat av en kontinuerlig og gjensidig interaksjon mellom personen med sine indre kontrollfaktorer og hans sosiale og kulturelle omgivelser med deres ytre kontroll. Brukere som har sterk indre motstand mot endring, vil det være utfordrende å oppnå noen skapende gjensidighet med.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Forsøk å gi en definisjon på vår personlighet (3 ledd).

A

a) Personligheten starter med vår unike variant av den menneskelige naturs utforming gjennom evolusjonen.
b) Personligheten kommer til uttrykk gjennom et mønster av personlige trekk, karakteristiske tilpasningsstrategier og helhetlige livsfortellinger.
c) Personligheten er et resultat av en kompleks differansiering gjennom kulturspesifikke påvirkninger.
(McAdams & Pals, 2006)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Personligheten er noe vi HAR, noe vi ER, og noe vi SKAPER. Forklar.

A

Tre ulike sider ved personligheten. Første dreier seg om at den er noe vi har med oss når vi blir født (har), neste dreier seg om personligheten som vår unike måte å være på blant andre mennesker (ER), siste innebærer at personligheten er noe som skapes i et komplekst samspill mellom oss selv og våre sosiale og kulturelle omgivelser (SKAPER).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Forklar “Trekkteoriene” og The big five”.

A

Trekkteoriene har forsøkt å finne frem til våre mest grunnleggende personlighetstrekk.

“The big five” er den teorien som har oppnådd mest anerkjennelse per idag. Inneholder fem grunnleggende trekk; åpenhet, ansvarlighet, utadvendthet, omgjengelighet og nevrotisisme. Det enkelte individ plasserer seg langs et spektrum av hver av trekkene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med det optimale stimuleringsnivå (OSN) i hjernen?

A

Det stimuleringsnivået vi føler oss mest fortrolig med.

Eks noen liker best ro og færrest mulig stimuli rundt seg for å fungere på sitt beste - da har de mest energi, mest å bidra med og trives best. Dette tilsvarer lav OSN.

Andre oppnår energi av å ha mye liv og mange mennesker rundt seg, og har dermed et høyt OSN.

17
Q

Nevn …. generelle områder vi mennesker har ulike behov på?

A

Vi har ulike stimulansbehov, ulike strukturbehov,

18
Q

Hvordan måles et mennesket strukturbehov?

A

En person kan presenteres for flertydige stimuli, som er det motsatte av stimuli med høy struktur. Har en person da lav flertydghetstoleranse, har denne personen også et høyt strukturbehov.

19
Q

Hvilke mennesker har et svært høyt strukturbehov?

A

Mennesker som har mye angst og tvangstrekk, har et svært høyt strukturbehov.

20
Q

Hva menes med mentaliseringsevne?

A

Innebærer å se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra.

  • Mentaliseringsevnen gir oss en klarere følelse av oss selv, da den skaper eierskap til og ansvarlighet for våre egne handlingsvalg (Skårderud).
  • Mentalisering utgjør et grunnlag for gode og utviklende relasjoner. Skaper basis til empati, og bidrar dermed til oppfatningen av andre mennesker som likeverdige og humane individer.
  • Mentalisering bidrar til bedre regulering av følelser. Gir oss dypere følelsesmessig kunnskap som gjør det lettere å håndtere utfordrende følelser som vi kan møte både hos oss selv og andre.
21
Q

Er personligheten vår noe uforanderlig vi blir født med?

A

Nei. Vi har med oss en del av personligheten fra våre nære og fjerne forfedre, men den er ikke ferdig utviklet. Råmaterialet blir videreforedlet og bearbeidet mer eller mindre gjennom hele livet.

22
Q

Hva er et narrativ?

A

En livsfortelling. Avhenger av hvordan eieren av livet forteller om livet sitt, hva han eller hun vektlegger. Som hjelpearbeider kan man komme inn å bli medforfatter ved å hjelpe bruker å fortelle en mer positiv historie med f.eks. å holde hovedfokus på andre området enn eksempel sykdom.

23
Q

Forklar “selvet” ut fra humanistisk teori.

A

I følge Carl Rogers (1959) representerer selvet et sett av organiserte og konsistente oppfatninger som vi har dannet om oss selv, og som representerer en administrativ instans for våre handlinger, og dermed også for vår personlighet.

24
Q

Hva menes med det mangfoldige selvet?

A

Vøllestad (2006) hevder vi har flere ulike selvtilstander som er knytte til ulike emosjoner. Hos de fleste er det kontakt mellom de ulike tilstandene slik at de danner et sammenhengende, velorganisert selvsystem.

“Selvsystemet kan defineres som et nettverk av potensielle måter å erfare, tenke og handle på - mens en selvtilstand gjerne brukes for å betegne den organisering av erfaring, tenkning og handling som i en gitt situasjon er aktivert.” (Vøllestad, 2006)

25
Q

Fortell om Banduras forutsetninger for å lykkes med å omskape personligheten (etablering av mestringstillit).

A

Det er viktig å bygge på brukerens erfaringsbakgrunn. Deretter vil en observasjon av andre som lykkes, ha positiv effekt - med andre ord trenger brukeren gode modeller han eller hun kan strekke seg etter. Verbal oppmuntring er en viktig faktor. Hjelperen må også klare å skape en tilstrekkelig emosjonell beredskap hos brukeren for de fastsatte målene.