MD Kapittel 7: Fra ungdom til alderdom Flashcards
Hva mente G.S. Hall da han betraktet ungdomstiden som en ny “fødsel” (1904)?
De biologiske endringene som finner sted i tenårene (kjønnsmodning, dypere stemmeleie, økt hårvekst, osv). Han hevdet videre at disse endringene også fører til sterke og dramatiske følelser og reaksjonsmønstre. Han konkluderte at voksne i minst mulig grad måtte gripe inn i utviklingsprosessen. Får de unge frihet til å rase i fred, vil uroen etterhvert dempes, og de vil klare å tilpasse seg voksenlivets krav.
Hvem var det som vise til at ungdom i mer primitive kulturer har en kortere og mer ukomplisert overgang til voksen status enn i vestlige samfunn?
Margaret Mead (1961). Hun studerte en slik kultur på Samoa-øyene i Stillehavet i 1920-årene, og avviste dermed at stormfulle ungdomsår kan sees som et fenomen som er uavhengig av den aktuelle kulturelle konteksten.
Er hjernen ferdigvokst i tenårene?
Nei, hjernen fortsetter å vokse i tenårene. Frontalhjernen er ikke ferdig utvokst (Spear, 2000). Frontalhjernen styrer overordnede mentale funksjoner som konsekvensvurderinger, impulskontroll og langsiktig planlegging.
Er det biologien eller kulturen som har størst innvirkning på unge menneskers utvikling?
Utvikling er alltid en kompleks interaksjon mellom biologiske faktorer og kulturelle påvirkninger, enten vi snakker om barn eller ungdom.
Hvilket stadium i Eriksons stadieteori forklarer pubertetens oppgave, og hva er denne oppgaven?
Femte stadium strekker seg gjennom puberteten. Den unges hovedoppgave i dette stadiet er å danne en positiv identitet som et voksent samfunnsmedlem.
Negativ utgang av pubertet er identitetsforvirring. Unge som har med seg mye utrygghet og mindreverd fra barndomsårene søker da tilhørighet hvor de får den anerkjennelsen de trenger, nærmest uansett hvor.
Nevn ulike utfordringer som kan komme for foreldre til tenåringer.
Puberteten kan føre med seg mye utprøving, emosjonell turbulens og trang til opposisjon. Utfordringen krever både tydelighet og engasjement hos voksne.
Tydelighet: stille krav og sette begrensninger når det er nødvendig.
Engasjement: oppriktig interesse for tenåringens ve og vel.
Fortell om indentitetsdannelse for ungdom i dag kontra ungdomstiden for foreldregenerasjonen.
I vårt moderne samfunn er identitetsdannelse en kompleks prosess. Lite er på forhånd gitt om den voksenrollen ungdom skal inn i. Kunnskap og utdanning er verdiene dagens samfunn er basert på, det gir store valgmuligheter for individet, men baksiden er at konkurransen om å lykkes og oppnå suksess blir tøffere.
For tidligere generasjoner var familiebakgrunn og sosial klasse av stor betydning for identitetsdannelsen; yrker gikk gjerne i arv fra far til sønn, kvinnene var som oftest hjemmeværende, og det var liten sosial mobilitet over klassegrenser.
Fortell om utfordringene ungdom med annen etnisk bakgrunn enn majoritetsgruppa har i forhold til identitetsdanning.
De må ofte forholde seg til flere sett av kryssende forventninger: på den ene siden møter de storsamfunnets krav, men blant sine jevnaldrende i majoritetsgruppa av ungdom støter de på noen områder på helt andre forventninger. De må også forholde seg til forventinger fra sin familie og ofte en større krets av mennesker med samme etniske bakgrunn. Et slikt krysspress skaper store utfordringer under identitetsutviklingen. I noen tilfeller kan dette få negative atferdsmessige utslag, slik som gjengdannelser og religiøs radikalisering. Svært mange klarer seg likevel å tilpasse seg og mestrer integreringsprosessen bra.
Forklar James Marcia (1980) sine fire kvalitativt ulike posisjoner i de unges identitetsutvikling.
Identitetsdiffusjon: kjennetegnes av ungdom som mangler bevissthet om hva de ønsker seg av livet fremover. Temaer som politikk og livssyn betraktes som betydningsløse. Er en slik posisjon av forbigående karakter behøver den ikke tilsi noe identitetsproblem.
Forlukking: de unge adopterer identiteten til en eller flere personer som de har tillit til og ser opp til (ofte foreldrene). De stoler ikke nok på seg selv til å basere sine valg på sine egne verdier. Identiteten springer dermed ikke ut fra indre motiver, men er ytrestyrt. Dette styrker ikke en god selvutvikling og bør derfor heller ikke være noen endelig løsning på identitetsprosessen.
Identitetsmoratoriet: reell identitetskrise. Stor usikkerhet rundt spørsmål som yrkesvalg, hva de skal tro på, hvor de skal finne sin sosiale tilhørighet, osv. Hopper fra det ene til det andre når det gjelder utdanning, interesser, livsanskuelser og verdier. Utprøving kan resultere i sterk opposisjonstrang og opprør mot foreldrene og voksengenerasjonen, men behøver ikke gjøre det.
Identitetsoppnåelse: Oppholdet i moratoriet fører alltid frem til endelig identitetsoppnåelse, ifølge Marcia.
Hvem er “senstarterne” (Andreassen, 2003)?
Ungdom som utvikler store atferdsvansker i tenårene, uten at de tidligere har påvist påfallende psykososiale problemer. Senstarterne vokser lettere ut av sine problemer enn unge som har slitt med atferdsvansker gjennom hele oppveksten.
Hva har Marcia fått kritikk for i sin identitetsutviklingsteori?
Det synes ikke å eksistere noen fast mal for ungdomstidens identitetsprosess. Vi finner tenåringer som lenge har fremstått som konforme og lite tydelige, og som plutselig kan “våkne til liv” og i løpet av kort tid fremstå som selvstendige, reflekterte voksenpersoner.
Marcia mente også at identitetsmoratoriet alltid førte til endelig identitetsoppnåelse. Dette har man sett at ikke er rett, da det hos noen tvert om fører inn i en mer diffus og forvirret identitetstilstand (Kroger, 1996).
Hva mener Kegan (1980) med personlig mening?
Utviklingen frem mot voksen identitet er en kontinuerlig konstrusjonsprosess hvor produktet som skal skapes, er personlig mening. Etter hvert som de unge gradvis utvider sine erfaringer, vil deres fortolkninger av virkeligheten stadig bli utfordret - det skapes indre ubalanse. Likevekt gjenopprettes ved å omfortolke egne meninger og oppfatningen av seg selv og sin plass i det sosiale fellesskapet. Hos Kegan innebærer en ferdig utviklet identitet at de unge er i stand til å reflektere over seg selv og sine relasjoner til omverdenen, og at de ut fra slike refleksjoner kan foreta selvstendige valg.
Venner kan skape et visst konformitetspress, hva menes med dette? Gi eksempler på negativt konformitetspress og på positivt konformitetspress.
Konformitetspress fra venner kan oversettes til gruppepress.
Negativt komformitetspress: når presset stimulerer til brudd på etablerte normer og antisosial oppførsel. Mer marginalt fenomen, finner mest av dette i gjengmiljøer.
Positivt konformitetspress: virker på en mer konstruktiv måte ved at de unge får en korrigerende funksjon overfor hverandre. Vennene utvikler sammen forpliktende, prososiale fellesverdier. Typisk for en god vennegjeng.
Forskning viser en nær sammenheng mellom foreldrenes oppdragelse og ungdommens identitetsdannelse. Hva forteller forskningen om dette?
“Det er av stor betydning for identitetsdannelsen i ungdomsalderen at familien fungerer som en trygghetsbase som de unge kan orientere seg ut ifra i sin søken etter egen identitet” (Evenshaug & Hallen, 2000). Kontrast til Halls (1904) tanke om at den unge bare skulle få rase i fred.
Foreldrene må vise genuin interesse for de unge og erfaringene de gjør seg.
Fysisk avstraffelse virker negativt inn på de unges tilpasning (Noller & Callan, 1991).
Forskning viser at selv om venner får en viktigere rolle i løpet av tenårene, reduseres ikke foreldrenes betydning.
Fortell om hvordan ungdom i Norge stort sett trives eller mistrives i hverdagen.
Resultater fra ungdomsundersøkelser i regi av NOVA (2014-2016), viser at elever i ungdomsskolealder trives som regel på skolen, oppholder seg mye hjemme, har gode venner og et nærmiljø de føler seg trygge i. Mange deltar også i organiserte fritidsaktiviteter. Svært få røyker, drikker alkohol eller bruker andre rusmidler (dette endres litt i vgs-alder, hyppigere forekomst av røyking og drikking, flere orienterer seg bort fra familien og tyr mer til venner, og organisert fritidsaktivitet avtar).
Undersøkelsene viser også at en god del unge sliter med ulike helseplager; hodepine, vondt i magen og smerter i nakke, skuldre, ledd og muskler. Andre sliter med symptomer på stress; alt er et slit, og at de er mer bekymret.