MD Kapittel 8: Stress, kriser og traumer Flashcards
Hva er helsepsykologi?
Ganske ny forskningsdisiplin i psykologien, spørsmål om hvordan stress påvirker oss, vår livskvalitet og helse. Opptatt av hvordan vi selv kan fremme vår helse og forebygge sykdom gjennom vår livsstil.
Hva er stressorer?
All påvirkning som skaper uro, engstelse eller annet tydelig ubehag hos oss. De kan variere i intensitet fra et høyt støynivå, køer i trafikken og kronisk dårlig vær, til store familiekonflikter, alvorlig sykdom og betydelige økonomiske problemer.
Fortell om de ulike komponentene av vår reaksjon på en stressor.
Vi fortolker stressoren som en trussel (kognitivt), føler oss bekymret (emosjonelt), svetter og får høyere puls (fysiologisk) og arbeider febrilsk og gjerne mindre kontrollert (atferdsmessig).
Når opplever en person stress, sånn rent generelt definert?
En person opplever stress først når han/hun har tolket en situasjon som så truende at han/hun føler seg ute av stand til å mestre den. Stressreaksjon inntreffer når vi oppfatter en ubalanse mellom det vi har av ressurser, og det situasjonen vi står overfor krever av oss.
Hva er forskjell på vanlige stressorer og stressorer med mer alvorlig og kronisk karakter?
Vanlige stressorer har gjerne mindre alvorlige påvirkningsfaktorer som vi ikke umiddelbart forbinder med noen stor risiko, eks sterkt press før en viktig eksamen. Kortvarig og forbigående karakter.
Mer alvorlige og kronisk karakteristiske stressorer medfører risiko for både sykdomsutvikling og sterkt redusert livskvalitet. Da fungerer de også som risikofaktorer.
Hvilke tre forhold varierer stressorer med?
Intensitet, varighet og kontrollerbarhet.
Hva utgjør størst risiko for helseskader og redusert livskvalitet?
Forskning viser at intense hendelser, stressorer som ikke kan kontrolleres, og stress av kronisk karakter utgjør størst risiko for helseskader og redusert livskvalitet (Taylor, 2006).
Lazarus (1991) skiller mellom en primær og en sekundær kognitiv vurdering under en stresspåvirkning. Forklar.
Den primære kognitive vurderingen gjør en fortolkning av stressorens trussel. Den sekundære kognitive vurderingen rettes mot oss selv og vår mestringskapasitet. Vi vurderer hvilke ressurser vi har for å mestre stresset som foreligger.
I disse fortolkningene ligger det subjektive elementet i stressvurderingen. Vi gjør ingen objektiv analyse av stressoren og dens trussel, men fortolker den ut fra den betydning den har akkurat for oss.
Hvorfor er det ikke noen automatisk sammenheng mellom en gitt stressor og helt bestemte stressreaksjoner?
Persepsjonen vår avspeiler ikke virkeligheten, men tolker subjektiv mening inn i inntrykkene vi mottar.
Hans Selye (1976) foretok en inngående beskrivelse av vårt fysiologiske reaksjonsmønster under stress. Forklar.
Mønsteret ble kalt menneskets generelle tilpasningssyndrom. Reaksjonen består av en alarm-, en motstands- og en utmattelsesfase.
Først oppnår vi en kortvarig sjokktilstand som høyst midlertidig reduserer vår evne til å yte noe. Deretter starter alarmfasen. Skjer ved at det autonome nervesystemet nederst i hjernen kobles over fra parasympatisk til sympatisk aktivitet. Samtidig blir stresshormoner utskilt (adrenalin, noradrenalin, kortisol). Dette resulterer bl.a. i økt oksygenopptak og blodtilstrømning ut i muskulaturen. Organismen blir da satt optimalt i stand til å møte trusselen, vi løper raskere og blir sterkere.
Alarmfasen forbruker svært mye av kroppens ressurser og kan derfor ikke vare lenge. Da trer motstandsfasen inn; fortsatt frigjøring av stresshormoner gjør oss fremdeles i stand til å yte aktiv motstand, men på lavere nivå enn i alarmtilstanden. Motstandsfasen kan dermed vare over lengre tid, men fordi den fortsatt tapper organismen for ressurser vil det til slutt skje en utmattelse. I utmattelsesfasen er kroppen svært sårbar, noe som i ytterste fall kan føre til totalt sammenbrudd.
Hvilke somatiske sykdommer kan stress virke negativt inn på, om stresspåvirkningen er intens nok?
Kan virke inn på hele spekteret av somatiske sykdommer, fra forkjølelse til kreft og hjerteinfarkt.
Langvarigstress har vist seg å ha en negativ innvirkning på immunsystemet (Suls & Wallston, 2003). I tillegg vil mennesker som lever under mye stress, lett utvikle en livsstil som ytterligere svekker immunsystemet eks. ved røyking, bruk av rusmidler, mangel på søvn og dårlig kosthold.
Kan også føre til utvikling av psykiske lidelser.
Hvor finner vi de mest alvorlige stresseffektene?
Hos mennesker som har vært utsatt for naturkatastrofer, krigshendelser, grove seksuelle og/eller voldelige overgrep o.l.
Hva kaller vi faktorene som forsterker stressorenes effekt?
Sårbarhetsfaktorer.
Hva kaller vi faktorene som reduserer stressorenes effekt?
Beskyttelsesfaktorer.
Fortell om stresseffektene på det biologiske nivå.
De somatiske effektene av stress er nær knyttet til de fysiologiske reaksjonene, hvor særlig det autonome nervesystemet og stresshormonene er involvert. Vi har ulik fysiologisk sårbarhet for stressrelaterte sykdommer.
To hovedtyper av hormoner som er aktive under den fysiologiske stressresponsen (fight-or-flight), er kortisol og katekolaminer. Katekolaminene omfatter bl.a. adrenalin og noradrenalin. Kortisol gir en sterkere og mer langvarig fysiologisk aktivering av og virker hemmende på immunsystemet. Katekolaminene har en mindre skadelig immunitetseffekt, men over tid øker risikoen for hjerte- og karlidelser.