MD Kapittel 8: Stress, kriser og traumer

Question 1

Hva er helsepsykologi?

Answer 1

Ganske ny forskningsdisiplin i psykologien, spørsmål om hvordan stress påvirker oss, vår livskvalitet og helse. Opptatt av hvordan vi selv kan fremme vår helse og forebygge sykdom gjennom vår livsstil.

Question 2

Hva er stressorer?

Answer 2

All påvirkning som skaper uro, engstelse eller annet tydelig ubehag hos oss. De kan variere i intensitet fra et høyt støynivå, køer i trafikken og kronisk dårlig vær, til store familiekonflikter, alvorlig sykdom og betydelige økonomiske problemer.

Question 3

Fortell om de ulike komponentene av vår reaksjon på en stressor.

Answer 3

Vi fortolker stressoren som en trussel (kognitivt), føler oss bekymret (emosjonelt), svetter og får høyere puls (fysiologisk) og arbeider febrilsk og gjerne mindre kontrollert (atferdsmessig).

Question 4

Når opplever en person stress, sånn rent generelt definert?

Answer 4

En person opplever stress først når han/hun har tolket en situasjon som så truende at han/hun føler seg ute av stand til å mestre den. Stressreaksjon inntreffer når vi oppfatter en ubalanse mellom det vi har av ressurser, og det situasjonen vi står overfor krever av oss.

Question 5

Hva er forskjell på vanlige stressorer og stressorer med mer alvorlig og kronisk karakter?

Answer 5

Vanlige stressorer har gjerne mindre alvorlige påvirkningsfaktorer som vi ikke umiddelbart forbinder med noen stor risiko, eks sterkt press før en viktig eksamen. Kortvarig og forbigående karakter.

Mer alvorlige og kronisk karakteristiske stressorer medfører risiko for både sykdomsutvikling og sterkt redusert livskvalitet. Da fungerer de også som risikofaktorer.

Question 6

Hvilke tre forhold varierer stressorer med?

Answer 6

Intensitet, varighet og kontrollerbarhet.

Question 7

Hva utgjør størst risiko for helseskader og redusert livskvalitet?

Answer 7

Forskning viser at intense hendelser, stressorer som ikke kan kontrolleres, og stress av kronisk karakter utgjør størst risiko for helseskader og redusert livskvalitet (Taylor, 2006).

Question 8

Lazarus (1991) skiller mellom en primær og en sekundær kognitiv vurdering under en stresspåvirkning. Forklar.

Answer 8

Den primære kognitive vurderingen gjør en fortolkning av stressorens trussel. Den sekundære kognitive vurderingen rettes mot oss selv og vår mestringskapasitet. Vi vurderer hvilke ressurser vi har for å mestre stresset som foreligger.

I disse fortolkningene ligger det subjektive elementet i stressvurderingen. Vi gjør ingen objektiv analyse av stressoren og dens trussel, men fortolker den ut fra den betydning den har akkurat for oss.

Question 9

Hvorfor er det ikke noen automatisk sammenheng mellom en gitt stressor og helt bestemte stressreaksjoner?

Answer 9

Persepsjonen vår avspeiler ikke virkeligheten, men tolker subjektiv mening inn i inntrykkene vi mottar.

Question 10

Hans Selye (1976) foretok en inngående beskrivelse av vårt fysiologiske reaksjonsmønster under stress. Forklar.

Answer 10

Mønsteret ble kalt menneskets generelle tilpasningssyndrom. Reaksjonen består av en alarm-, en motstands- og en utmattelsesfase.

Først oppnår vi en kortvarig sjokktilstand som høyst midlertidig reduserer vår evne til å yte noe. Deretter starter alarmfasen. Skjer ved at det autonome nervesystemet nederst i hjernen kobles over fra parasympatisk til sympatisk aktivitet. Samtidig blir stresshormoner utskilt (adrenalin, noradrenalin, kortisol). Dette resulterer bl.a. i økt oksygenopptak og blodtilstrømning ut i muskulaturen. Organismen blir da satt optimalt i stand til å møte trusselen, vi løper raskere og blir sterkere.

Alarmfasen forbruker svært mye av kroppens ressurser og kan derfor ikke vare lenge. Da trer motstandsfasen inn; fortsatt frigjøring av stresshormoner gjør oss fremdeles i stand til å yte aktiv motstand, men på lavere nivå enn i alarmtilstanden. Motstandsfasen kan dermed vare over lengre tid, men fordi den fortsatt tapper organismen for ressurser vil det til slutt skje en utmattelse. I utmattelsesfasen er kroppen svært sårbar, noe som i ytterste fall kan føre til totalt sammenbrudd.

Question 11

Hvilke somatiske sykdommer kan stress virke negativt inn på, om stresspåvirkningen er intens nok?

Answer 11

Kan virke inn på hele spekteret av somatiske sykdommer, fra forkjølelse til kreft og hjerteinfarkt.

Langvarigstress har vist seg å ha en negativ innvirkning på immunsystemet (Suls & Wallston, 2003). I tillegg vil mennesker som lever under mye stress, lett utvikle en livsstil som ytterligere svekker immunsystemet eks. ved røyking, bruk av rusmidler, mangel på søvn og dårlig kosthold.

Kan også føre til utvikling av psykiske lidelser.

Question 12

Hvor finner vi de mest alvorlige stresseffektene?

Answer 12

Hos mennesker som har vært utsatt for naturkatastrofer, krigshendelser, grove seksuelle og/eller voldelige overgrep o.l.

Question 13

Hva kaller vi faktorene som forsterker stressorenes effekt?

Answer 13

Sårbarhetsfaktorer.

Question 14

Hva kaller vi faktorene som reduserer stressorenes effekt?

Answer 14

Beskyttelsesfaktorer.

Question 15

Fortell om stresseffektene på det biologiske nivå.

Answer 15

De somatiske effektene av stress er nær knyttet til de fysiologiske reaksjonene, hvor særlig det autonome nervesystemet og stresshormonene er involvert. Vi har ulik fysiologisk sårbarhet for stressrelaterte sykdommer.

To hovedtyper av hormoner som er aktive under den fysiologiske stressresponsen (fight-or-flight), er kortisol og katekolaminer. Katekolaminene omfatter bl.a. adrenalin og noradrenalin. Kortisol gir en sterkere og mer langvarig fysiologisk aktivering av og virker hemmende på immunsystemet. Katekolaminene har en mindre skadelig immunitetseffekt, men over tid øker risikoen for hjerte- og karlidelser.

Question 16

Hva menes med psykologisk “hardførhet”?

Answer 16

Em sammensatt mental ferdighet som virker svært stressbeskyttende. Kjennetegnes av tre egenskaper; evne til positiv forpliktelse, opplevelse av kontroll og evne til å se problemer som utfordringer (Kobasa, 1979).

Question 17

Hva har sosial støtte å si som beskyttelsesfaktor mot skadelige stresseffekter?

Answer 17

Sosial støtte er en svært verdifull beskyttelsesfaktor mot skadelige stresseffekter. Mangel på slik støtte kan betraktes som en alvorlig risikofaktor for stressrelaterte lidelser.

Mye tyder på at sosial støtte har positiv effekt på immunsystemet (fysiologisk virkning) (Baron et al., 1990). Sosialt nettverk kan gi livet mer mening, samt at støtte og oppmuntring fra andre kan også gi sterke opplevelse av kontroll, og nettverk kan motvirke at folk tyr til mer uhensiktsmessige strategier for å tilpasse seg stress (psykologisk virkning).

Question 18

Hvilke tre begreper brukes om stresspåvirkning som skaper høy risiko for langsiktige psykiske og somatiske skadevirkninger?

Answer 18

Kriser, sorg og traumer.

Question 19

Hva utgjør en krise?

Answer 19

En krise betegner en påvirkning som setter oss så sterkt ut av spill at vi for kortere eller lengre tid ikke makter å utføre hverdagens ordinære oppgaver.

Question 20

Hva betyr traume?

Answer 20

Skade.

Question 21

Hvordan kan et psykisk traume defineres?

Answer 21

Som en overveldende, ukontrollerbar hendelse som utgjør en ekstraordinær emosjonell belastning for alle som rammes. Skadevirkningene kan være svært alvorlige i form av store helseproblemer og redusert livskvalitet.

Question 22

I psykiatrien er det etablert egne diagnoser for belastningslidelser. Hva er den mest alvorlige?

Answer 22

PTSD.

Question 23

Traumer kan føre til styrket mestringskompetanse og personlig vekst. Hva forutsetter dette?

Answer 23

Kompetent hjelp så raskt som mulig etter at traumet inntreffer. Det som til å begynne med kan virke traumatisk, kan vendes til noe positivt på lengre sikt.

Question 24

Hansell (1976) peker på sju fundamentale tilknytninger som vi mennesker har til våre omgivelser, hvor alle må være på plass for at vi skal oppnå fysisk og psykisk helse og velvære. Hva er disse sju?

Answer 24

1. Fysiske livsnødvendighet som mat og oksygen.
2. En sterk identitetsfølelse.
3. En eller flere gjensidig støttende relasjoner til andre mennesker.
4. Minst en gruppe hvor vi opplever aksept og tilhørighet.
5. En eller flere roller som gir oss følelse av selvrespekt.
6. Økonomisk trygghet.
7. Et helhetlig verdisystem som styrer våre mål i livet, og som bidrar til en meningsfull forståelse av oss selv og verden.

Question 25

Hva er det første kjennetegnet på at en person har havnet i en krise?

Answer 25

At han eller hun viser en del akutte emosjonelle reaksjoner som er helt utypiske for hans eller hennes normale atferdsmønster. Reaksjonene, enten de er sterke og dramatiske eller apati og handlingslammende, setter midlertidig stopp for normal dagliglivsfungering.

Question 26

Hvilke firer faser opererer Johan Cullberg (1977) med i forhold til kriseforløpet?

Answer 26

Sjokk-, reaksjons-, bearbeidings- og nyorienteringsfasen.

Sjokkfasen inntrer like etter kriseutbruddet og varer sjelden lenge. Sjokkfasen glir gradvis over i en reaksjonsfase hvor individet klarer etterhvert å erkjenne at tapet er reelt, og fortvilelsen kommer for alvor til syne. I bearbeidingsfasen er de emosjonelle reaksjonene mer avdempet, og individet er klar for å bearbeide tapet. Tapet må bli erkjent og akseptert. Når en ny plattform er etablert og følelsene har lagt seg litt, inntreffer nyorienteringsfasen hvor personen har funnet et nytt livsinnhold og ser at tilværelsen fortsatt kan være meningsfull til tross for det smertefulle tapet.

Det er ytterst sjelden at forløpet går jevnt og trutt fra en fase til neste.

Question 27

Fortell om tosporsmodellen (Stroebe & Schut, 1999).

Answer 27

Tosporsmodellen tar for alvor at mennesker reagerer forskjellig på sorg og krise, og har dermed et perspektiv som gir rom for individuelle forskjeller. Det er viktig å føle på de smertefulle følelsene av tapet, men ikke forbli i dem for lenge - viktig å få seg fri fra smerten innimellom.

Har et tapsorientert spor og et tilbakeføringsspor, som individet veksler mellom selv. Det tapsorienterte sporet innebærer aksept av tapets virkelighet, opplevelse av sorgens smerte, tilpasning til livet uten avdøde og omforming av båndene til avdøde. Tilbakeføringssporet innebærer aksept av den endrede virkeligheten, ta pauser fra sorgen, mestring av den endrede livssituasjonen og utvikling av nye roller og relasjoner.

Question 28

Hva er felles for alle mislykkede kriseforløp?

Answer 28

Smerten av tapet eller krenkelsen føles som helt uutholdelig. Den kriserammede opplever det som en nødvendighet enten å bygge opp et sterkt forsvar mot smertene eller flykte fra dem.

Question 29

Hvilke to hovedtyper av psykiske traumer finnes det?

Answer 29

Type 1 og type 2 (Dyregrov, 2010).

Type 1-traumer er enkeltstående hendelser av særdeles belastende karakter. Utøya-massakren, overfallsvoldtekter eller naturkatastrofer er klare eksempler.

Type 2-traumer dreier seg om påvirkninger som jevnlig kommer tilbake, f.eks. gjentatte seksuelle overgrep eller mishandling i familie, flere nære dødsfall, mobbing og krigsopplevelser. Type 2-traumer innebærer høyere risiko for svekket somatisk og psykisk helse enn type 1, særlig helseskader av mer langsiktig karakter.

Question 30

Idag blir også traumebegrepet benyttet hvor barn utsettes for omsorgssvikt av andre typer enn vold og overgrep. Hva gjelder dette?

Answer 30

Når foreldre viser svikt i omsorgen ved at de prioriterer sine egne behov foran barnas.

Question 31

Hva er utviklingstraumer?

Answer 31

Type 2-traume som rammer barn under utvikling ved at f.eks. foreldre setter egne behov foran barnas.

Question 32

Hva er traumebevisst omsorg (TBO)?

Answer 32

Fagbegrep som innebærer en helt ny teoretisk forståelse av traumer og en ny behandlingstilnærming som benyttes overfor traumeutsatte personer (Jørgensen & Steinkopf, 2013). Brukes mest i arbeid med traumatiserte barn og unge.

Question 33

Forklar hva som skjer fysiologisk i hjernen når en person rammes av en traumatisk påvirkning.

Answer 33

Traumatiserte personer har et hypersensitivt nervesystem. Når en person rammes av en traumatisk påvirkning settes han/hun umiddelbart i alarmberedskap. Amygdala, en liten struktur i det limbiske system som gjerne blir kalt hjernens fryktsenter, har en sentral rolle ved igangsetting av alarmfasen. Den sender signaler videre ned til det autonome nervesystemet, som umiddelbart kobler inn sitt sympatiske system og skiller ut stresshormoner.

Question 34

Som et pedagogisk grep innen TBO er det lansert en modell hvor hjernen som helhet blir sammenlignet med et dampskip. Forklar.

Answer 34

Hjernebarken, som ligger øverst, kalles kapteinen. Den har en bevisst kontrollfunksjon og håndterer språket. Under kapteinen finner man maskinisten, som styrer aktiviteten i det limbiske system med sine emosjonelle funksjoner, herunder amygdala og hippocampus. I hippocampus ligger den emosjonelle hukommelsen. Nederst i det autonome nervesystemet har vi fyrbøteren, med ansvar for å skaffe drivstoffet som skipet trenger for å seile.

En traumatisk opplevelse mottas av amygdala i maskinrommet. Herfra går det umiddelbart melding ned til fyrbøteren, som skuffer på mer kull. Alt skjer uten kapteinens medvirkning, dermed går han fra bordet (Jørgensen & Steinkopf, 2013).

Question 35

Hva menes med triggere?

Answer 35

Stimuli som reaktiverer individets alarmreaksjoner. I prinsippet kan hva som helst fungere som triggere, da alarmberedskapen styres uten bevisst medvirkning, har “kapteinen” ingen mulighet for å kontrollere om triggernes trussel er reell.

Question 36

Et sentralt begrep innenfor TBO er toleransevinduet (Jørgensen & Steinkopf, 2013). Forklar.

Answer 36

Toleransevinduet betegner de områder i hjernen som befinner seg under bevisst kontroll. Barn og unge som har god kontakt med den fornuftsstyrte delen av seg selv er innenfor toleransevinduet.

Et barn i alarmmodus befinner seg utenfor sitt toleransevindu, og er totalt under kontroll av de ubevisste funksjonene i hjernens nedre områder, og er utilgjengelig for normal menneskelig kontakt. Enten er man i kamp- eller flukt modus og overaktivert (øvre skiktet, og utenfor toleransevinduet), eller så er man underaktivert med fjernhet, nedstemthet og dissosiasjon (nedre skiktet og utenfor toleransevinduet).

Grunnpilarene i TBO for den første tilnærmingen til et traumatisert barn/ungdom er trygghet, relasjon og emosjonsregulering. For å bringe dem ut av sin alarmmodus må de trygges optimalt. Først når barnet klarer å senke skuldrene og virker roligere, kan en gjøre varsomme forsøk på å få konstruktiv kontakt.

Question 37

Alarmreaksjoner kan ha to forskjellige uttrykk, hvilke?

Answer 37

Et reaksjonsmønster er utagering, hvor man er i kamp- eller fluktmodus.

En annen reaksjon er å gå inn i en form for nummenhet og apati, hvor man registrerer at trusselen ikke kan nedkjempes, dermed trekker individet inn i seg selv for å unnslippe den smertefulle opplevelsen.

Question 38

Hva menes med samregulering innenfor TBO?

Answer 38

Hjelperen opptrer som en omsorgsperson ved å møte barnets følelser og sette ord på dem, slik foreldre flest gjør overfor barna sine. Målet er at barnet skal lære å kjenne igjen sine følelser, etterhvert forstå dem, og dermed bli bedre i stand til å regulere følelsene selv.