MD Kapittel 10: Psykisk helse og psykiske lidelser

Question 1

Hva menes med et relativistisk perspektiv i forbindelse med avvik og normalitet?

Answer 1

Hevder at psykiske lidelser må betraktes som relative og ikke absolutte avvik, da de er bestemt av den kulturelle konteksten de oppstår i. Baserer seg på en sosialkonstruktivistisk forståelse av virkeligheten (Hillestad, 2006). Ut fra denne forståelsen konstruerer enhver kultur sin definisjon av hva som er psykiske avvik, og dermed hva som skal forstås som psykiske lidelser. Eks er at homofili ble i vår del av verden betraktet som en psykiatrisk diagnose frem til begynnelsen av 1970-årene.

Question 2

Forklar perspektivet som betrakter avvik som et statistisk begrep (Hillestad, 2006).

Answer 2

De fleste menneskelige egenskaper varierer over et ganske bredt spekter i en populasjon. slike fordelinger har et statistisk definert normalområde som de aller fleste mennesker faller innenfor, mens et lite mindretall faller utenfor. De som faller utenfor, blir da betraktet som avvik.

En viktig problemstilling knyttet til det statistiske perspektivet er hvor grensen mellom det normale og det avvikende bør settes. Flere fagpersoner, deriblant lege Gisle Roksund (2015) hevder at grensen har blitt flyttet betydelig inn mot midten av kurven i de siste årene - normalitetsspekteret er innsnevret.

Question 3

Hva er psykopatologi?

Answer 3

Eksistensen av reelle sykdommer på det mentale eller psykiske plan. Kan begrunnes på et objektivt grunnlag. For å forstå hvorfor psykiske lidelser kan betraktes som objektivt avvikende tilstander, mener Hillestad (2006) det er nødvendig å anvende et teorigrunnlag som er basert på psykologiske begreper.

Question 4

Nolen-Hoeksema et al. (2009) drøfter hva psykopatologiske avvik kan være i kvalitativ forstand. Hva peker de på som et avgjørende kriterium for å skille normalitet og avvik?

Answer 4

Tilpasningssvikt og personlig smerte.

Både innadrettede (kvinne med så sterk angst for offentlige rom at den hindrer henne å ferdes blant folk eks) og utagerende atferdstyper (aggressiv og voldelig atferd mot omgivelsene) kan kategoriseres som alvorlig tilpasningssvikt.

Personlig smerte vil si når en person føler seg svært dårlig, er fortvilet, bekymret, opplever mindreverd, sliter med søvnvansker, har dårlig appetitt, osv.

Question 5

Hva innebærer det å leve et veltilpasset og velfungerende liv, ifølge Nolen Heksema et al. (2009)?

Answer 5

Adekvat persepsjon av virkeligheten, evne til selvkontroll, god selvfølelse og Selvaksept, evne til å knytte gode relasjoner til andre, og evne til å utføre produktiv virksomhet.

Question 6

Hvorfor mener fastlege Giske Roksun at moderne vestlig psykiatri er i en dyp krise?

Answer 6

En rekke normalreaksjoner på ulike livshendelser, og atferd og plager som før var å anse som en naturlig del av liv og variasjon, gir nå grunnlag for sykdomsdiagnoser. Eks: en sørgende person risikerer å få diagnosen depresjon allerede etter 2-3uker, en sjenert person får diagnosen sosial angst.

Question 7

Hvordan finner man ut om en person har en psykisk lidelse eller ikke, sammenlignet med fysiologisk sykdom?

Answer 7

Når man skal diagnostisere diagnoser av fysiologisk karakter, er det objektive målinger som blodprøver bl.a. som blir brukt. Med psykiske lidelser brukes subjektive atferdsobservasjoner basert på spesifikke diagnosekriterier.

Question 8

Det er ikke alltid at det foreligger vitenskapelige kriterier som avgjør om en sykdom blir tatt inn i systemet. Fortell Kutchins & Kirk (1997) sitt synspunkt på dette.

Answer 8

Det er ofte politisk press, interesser og kulturelle fordommer som avgjør hvorvidt en sykdom blir tatt inn i DSM (det amerikanske diagnosesystemet), eller fjernet fra katalogen, og ikke rent vitenskapelige kriterier. Homofili ble stemt ut i 1973. Bakgrunnen var ikke forskning som påviste at homofile ikke var mer sinnslidende enn heteroseksuelle, men politisk press fra aktivister (Kutchins & Kirk, 1997).

Question 9

Psykisk lidelse blir langt større grad oppfattet som noe man “er”, og ikke som noe man “har” som er tilfellet med somatiske sykdommer som eksempelvis kreft. Hva er viktig for hjelpearbeidere (psykolog, psykiater, sosialarbeidere osv) å huske på i møte med en psykiatrisk pasient?

Answer 9

Å lete etter det unike mennesket bak diagnosen, og ikke bli for opphengt i selve diagnosen.

Question 10

Hva er komorbiditet?

Answer 10

Når symptomer peker mot flere diagnoser samtidig. Veldig vanlig ved psykiske lidelser.

Question 11

En bør ha et bevisst og reflektert forhold til psykiatriske diagnoser. Nevn positive og negative sider ved diagnosestilling innen psykiatrien.

Answer 11

Negative sider:

• Diagnoser fokuserer på symptomer, ikke indre tilstand.
• Diagnoser kan være basert på subjektive tolkninger.
• Diagnoser kan brukes som et maktredskap.
• Diagnoser kan ha stigmatiserende effekt.
• Diagnoser har kun fokus på problemer, ikke på ressurser.
• Diagnoser kan være ansvarsfraskrivende.

Positive sider:

• Diagnoser utløser individuelle rettigheter. Inngangsport til en del sosiale og økonomiske støtteordninger som mange psykiatriske pasienter har stort behov for.
• Diagnoser forenkler kommunikasjon mellom ulike fagmiljø.
• Diagnoser kan ha kurerende effekt.

Question 12

Hvordan defineres en psykisk lidelse, i følge Dahl et al. (1994)?

Answer 12

En psykisk lidelse kjennetegnes av tydelige psykologiske og/eller atferdsmessige endringer i form av:

• Smertefulle eller plagsomme symptomer og/eller nedsatt atferdsmessig funksjon på viktige områder
• Negative endringer på det mentale området som påvirker tenkning, emosjoner og/eller impulskontroll
• Negative atferdsendringer som påvirker familieliv og seksualitet, arbeid og utdanning, fritidssysler og økonomiske forhold
• Lav selvfølelse og nedsatt evne til å danne gode relasjoner til andre mennesker

Definisjonen beskriver problemer på to nivå; mentale avvik som emosjonell smerte, forstyrrende tanker og lav selvfølelse, og atferdsmessige avvik som fører til vansker i forhold til familie, utdanning og arbeidsliv. Ved de alvorligste lidelsene vil begge nivåer være forstyrret.

Question 13

Fortell litt om ulike former for medisinsk behandlingen innen psykiatrien.

Answer 13

Selv om psykiatriske lidelser først og fremst viser seg på det mentale og atferdsmessige plan, har de et hjerneorganisk grunnlag.

Antidepressiva er legemidler som benyttes overfor mennesker med angstlidelser og depresjoner. I dag brukes helst av typen SSRI, som øker serotoninnivået i hjernens transmittersystem. Serotonin er et signalstoff som stabiliserer stemningsleiet. I dag er det dokumentert alvorlige langtidseffekter som økt voldelighet og suicidalfare som bivirkninger (Breggin, 2006).

Benzodiazepiner benyttes mest av personer med plagsomme angstlidelser. Diazepamer er en undegrgruppe av disse, med produktnavn som Valium og Vival. Ren beroligende effekt, og bør ikke tas annet enn i akutte situasjoner, da langvarig bruk kan skape avhengighet.

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en behandling som i dag kun blir brukt overfor alvorlige depresjoner, gis når medikamentell behandling ikke gir resultat. Man stimulerer hjernen med elektriske impulser under kortvarig narkose, slik at pasienten får kunstige epileptiske anfall - gis i serier på opptil 12 behandlinger, normalt to ganger uken. Det er dokumentert svært positiv effekt av ECT hos et flertall av pasientene (Moksnes & Ilner, 2010). På kortere sikt ser en bivirkninger som hukommelses- og søvnvansker - uklart om det er behandlingen eller depresjonen sin feil.

Litium er et legemiddel som benyttes spesifikt overfor bipolar lidelse, da det har en forebyggende effekt på nye maniske og depressive episoder. Må følges tett opp ved gjentatte blodprøver, da store doser kan føre til forgiftning. Effekten er litt langsom, dermed brukes gjerne en annen behandling i tillegg.

Antipsykotika (nevroleptika) er legemidler som benyttes overfor psykotiske lidelser, hvor den mest utbredte er schizofreni. Antipsykotika virker stabiliserende på de psykotiske symptomene. Antipsykotika kan også brukes for å dempe maniene ved bipolar lidelse. Alle antipsykotika påvirker transmittersystemet, og de fleste gir en dopaminhemmende effekt. Bivirkningene kan være alvorlige, og særlig gå utover de motoriske funksjonene.

Question 14

Fortell litt om ulike former for psykoterapeutisk behandling innen psykiatrien.

Answer 14

Kognitiv atferdsterapi er den mest benyttede terapimetoden innenfor det kognitive perspektivet (Beck, 1993). Teorien bak er at mange av de psykiske lidelsene har sitt utspring i uhensiktsmessige tankemønstre som pasienten har dannet om seg selv og verden utenfor. Mønstrene er ikke nødvendigvis bevisste, og betegnes dermed som automatiske tanker. Mål er å avdekke dem, for så å forsøke å introdusere en mer hensiktsmessig tenkning.

Eksponeringsterapi er et fellesbegrep for en behandlingsform som benyttes overfor en del angstlidelser. Forutsetning er at angsten seter seg mot noe som lar seg definere. Behandling går ut på at pasienten eksponerer seg gradvis for denne angstutløseren, for til slutt å våge en direkte konfrontasjon med den.

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er både anvendbar for enkeltpersoner og i miljøterapi. Brukes gjerne med personer med borderline (alvorlig personlighetsforstyrrelse), men også med angstpasienter, PTSD, rusproblemer og spiseforstyrrelser. MBT har primært fokus på det mellommenneskelige. Mentaliseringsevnen fremmer en reflekter og utforskende holdning til oss selv og andre mennesker. Alle typer psykiske lidelser resulterer i svikt i mentaliseringen; noen blir skråsikre på sine sosiale fortolkninger uten å vise vilje eller evne til å reflektere over dem, andre mister helt kontakten med sine følelser og klarer ikke å tolke dem (Skårderud & Sommerfeldt, 2013).

Familieterapi, hvor terapeuten er lite dirigerende. Kan settes inn der pasientens vansker har virket negativt inn på kommunikasjonen og relasjonene innenfor familien.

Psykoedukativ behandling benyttes særlig der pasienten har en alvorlig diagnose som gjør familiemedlemmene utrygge og engstelige, eks schizofreni og bipolar lidelse. Behandling består konkret i at familien går gjennom et opplæringsprogram, angående diagnosen.

Question 15

Hva forutsetter kognitiv atferdsterapi?

Answer 15

Kognitiv atferdsterapi krever et tillitsforhold mellom terapeut og pasient. Terapeuten må innta en nysgjerrig og spørrende holdning som stimulerer pasienten til å utforske sine egne tanker.

Terapeutens forklaringer på hva som skjer i terapien, og hvorfor det skjer, må være begripelige for pasienten. Uten at terapeutens initiativ blir forstått og akseptert, har behandlingen ingen mulighet for å lykkes.

Pasienten må få en opplevelse av å være en aktiv medarbeider i terapien, hvor han er medansvarlig for egen problemløsing.

Question 16

Hvorfor er motivasjonsarbeid et viktig element i den profesjonelle oppfølgingen som psykiatriske pasienter har behov for?

Answer 16

Brukermedvirkning for mennesker med psykiske lidelser er lovfestet. Det betyr de selv kan velge hvilke tilbud de ønsker, enten de bor i bofelleskap eller egne boliger. Da blir det viktig å motivere dem til gode valg.

Question 17

Hvilke to diagnosesystemer brukes i Norge til psykiske lidelser?

Answer 17

ICD (International Classification of Diseases) utarbeidet av Verdens helseorganisasjon og omfatter både somatiske og psykiatriske diagnoser, og DSM (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders), utviklet av den amerikanske psykiatriforeningen, begrenset til mentale lidelser.

Question 18

Nevn noen ulike typer psykiske lidelser (store grupper) vi opererer med?

Answer 18

Angstlidelser, depresjoner, bipolar lidelse, tvangslidelser, belastningslidelser, somatoforme og dissosiative lidelser, psykoser og personlighetsforstyrrelser.

Question 19

Nevn noen ulike typer psykiske lidelser (overordnede kategorier) vi opererer med?

Answer 19

Angstlidelser, stemningslidelser, bipolar lidelse, tvangslidelser, belastningslidelser, somatoforme og dissosiative lidelser, psykoser og personlighetsforstyrrelser.

Question 20

Når går angst fra nyttig, til farlig?

Answer 20

Når angstnivået stiger uten en klar årsak, eller når angsten kommer som en reaksjon på en situasjon som de fleste finner helt ufarlig, har man mistet kontroll over aktiveringen. Da kan vi snakke om angstlidelser.

Question 21

En angstlidelse kjennetegnes av fire typer symptomer (Nolen-Hoeksema et al., 2009). Hvilke?

Answer 21

Fysiologiske symptomer som hjertebank, svette og muskelspenninger.

Kognitive feiltolkninger; pasienten kan eksempel være overbevist om at hun er alvorlig syk og kommer til å dø.

Symptomer på atferdsmessig plan, eksempel ved skjelving eller tilstivning.

Symptomer på emosjonelt plan, da personen gjerne føler seg livredd.

Question 22

Hva er et panikkanfall?

Answer 22

Opptrer ofte uten forvarsel og skyldes svært sterk aktivering, dermed en skremmende opplevelse for den som rammes. Noen kan oppleve bare ett anfall, andre får anfall gjentatte ganger. Etter flere anfall kvalifiserer tilstanden for diagnosen panikklidelse.

Question 23

Hva er et panikkanfall?

Answer 23

Opptrer ofte uten forvarsel og skyldes svært sterk aktivering, dermed en skremmende opplevelse for den som rammes. Noen kan oppleve bare ett anfall, andre får anfall gjentatte ganger. Etter flere anfall kvalifiserer tilstanden for diagnosen panikklidelse. Panikkanfall har sjelden en klar utløsende årsak.

Question 24

Hva er agorafobi?

Answer 24

Når åpne plasser og store folkemengder er angstuløsende.

Question 25

Hva er generalisert angst?

Answer 25

Kronisk preg. Aktiveringen er ikke like sterk og skremmende som under panikkanfall. Er ikke knyttet til spesifikke situasjoner.

Question 26

Hva er sosial fobi?

Answer 26

Lidelse som kjennetegnes av høy aktivering i bestemte sosiale situasjoner som følge av en overdreven frykt for å eksponere seg overfor andre.

Question 27

Hva kjennetegner depresjonslidelse?

Answer 27

Depresjonene er preget av et svært lavt stemningsnivå, interesseløshet og manglende energi til å foreta seg noe. I alvorlige tilfeller kan også somatiske symptomer som vekttap, smerter og en hemmet motorikk oppstå.

Question 28

Hvordan kan kognitiv atferdsterapi være effektivt ved depressive lidelser?

Answer 28

Seligman & Isaacowitz (2000) hevder at mange deprimerte pasienter er preget av lært hjelpeløshet; de har negative tanker om seg selv og er preget av håpløshet og fortvilelse. Da dette er en lært tilstand, kan slike tanker avlæres og erstattes med mer optimistiske og positive tanker = kognitiv atferdsterapi.

Question 29

Hvilke to lidelsesgrupper står for den høyeste forekomsten av de psykiske lidelsene vi finner i dagens samfunn?

Answer 29

Angstlidelser og depresjon.

Question 30

Fortell om bipolar lidelse.

Answer 30

Svært alvorlig psykiatrisk tilstand, på likhet med depresjon er den kategorisert som stemningslidelse. Pasientene veksler mellom depressive og maniske episoder, ofte med normale perioder mellom episodene. Manier kan i de alvorligste tilfellene føre til realitetsbrist og psykotisk gjennombrudd. Familieterapeutiske tiltak brukes mye ved bipolar lidelse og tunge depresjoner, da tilstandene utgjør en betydelig belastning på familiesystemet.

Question 31

Fortell om tvangslidelser.

Answer 31

Angst er et sentralt kjennetegn ved tvangslidelser. Det skilles mellom tvangshandlinger og tvangstanker.

Tvangshandlinger er stereotyp, ritualpreget atferd som personen føler seg tvunget til å gjennomføre. Blir atferden forhindre kan det resultere i forhøyet aktivering og i verste fall et panikkanfall. Pasienten ser selv at tvangsatferden er nytteløs og prøver å motstå den, men klarer det ikke. Det kan også forekomme store vansker med å ta avgjørelser, grunner angst for at valget kan gi katastrofale konsekvenser. Tvangshandlinger debuteres vanlig i barne- og ungdomsår. Med god behandling kan tvangshandlingene reduseres kraftig, men kan ikke helbredes fullstendig vekk. Behandling vil være kognitiv atferdsterapi og antidepressive legemidler.

Tvangstanker er en egen tvangslidelse. Tankene har et frastøtende og skremmende innhold, de vender stadig tilbake og forstyrrer i stor grad adekvat tenkning. Pasienten erkjenner tankene som sine egne, er dermed ikke av psykotisk karakter. Bidrar lett til selvforakt og selvbebreidelser.

Question 32

Hva er belastningslidelser?

Answer 32

Overordnet betegnelse på en gruppe lidelser som kan føres direkte tilbake til alvorlig stressende opplevelser, hvor den alvorligste og mest benyttede diagnosen er posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Question 33

Fortell om PTSD.

Answer 33

Lidelsen har et kronisk høyt aktiveringsnivå som underliggende tilstand. Oftest kommer den som en forsinket reaksjon på en alvorlig stresspåvirkning. Stresset kan både være akutt og mer langvarig. I de fleste tilfeller dreier det seg om stress av traumatisk karakter, som katastrofer og store ulykker, opplevelser under krig, terror, tortur, voldtekt o.l. Symptomene består i hyppige gjenopplevelser av traumet både i drømmer og våken tilstand. Pasienten virker i tillegg følelsesflat overfor det som skjer rundt han/henne, og han/hun søker å unngå alt som kan minne om traumet. Skyldfølelse er vanlig.

Pasienter med PTSD synes å ha nytte av flere behandlingsformer, en kombinasjon av kognitivt atferdsterapi og eksponeringsterapi for å redusere unngåelsesatferd har vist gode resultater (Snoek & Engedal, 2008). Mentaliseringsbasert terapi har også vært prøvd ut med hell på mennesker med PTSD (Skråderud & Sommerfeldt, 2013).

Question 34

Hva vil somatoforme lidelser si? Nevn eksempler.

Answer 34

Somatoforme lidelser viser seg som ulike somatiske plager som ikke lar seg påvise ved ordinære medisinske undersøkelser. Man antar at symptomene kan tilbakeføres til kompleks psykososial problematikk som pasientene av ulike grunner ikke er seg bevisst.

Hypokondri er en somatoform lidelse. Innebærer en overfølsomhet overfor ufarlige fysiologiske signaler.

Somatiseringslidelse er når pasientene rapporterer om tilbakevendende somatiske symptomer som stadig forandrer seg, forløpet er som oftest kronisk og det er ofte forbundet med betydelige problemer på det nære, familiemessige plan.

Vedvarende somatoform smertelidelse er kjennetegnet ved intense smerter uten påviselig årsak. En omstridt lidelse, da pasientene ofte mistenkes for å simulere eller overdrive symptomene for å oppnå sosial gevinst. Fibromyalgi eller kroniske muskelsmerter regnes av noen fagpersoner som en somatisert form for depresjon (Snoek & Engedal, 2008).

Question 35

Hvorfor er somatiseringslidelse og vedvarende somatoform smertelidelse vanskelige å behandle?

Answer 35

Lidelsene har så diffuse årsaker, og pasientene ser ikke på seg selv som psykiatriske pasienter.

Question 36

Hva kjennetegner dissosiative lidelser?

Answer 36

Fellestrekk at pasienten helt eller delvis mister bevisst kontroll over viktige somatiske og psykologiske funksjoner. Det kan være tap av kontroll over muskulære bevegelser, sanseoppfatninger, handlinger, hukommelse eller tidsopplevelse. Forutsetter at symptomene må kunne settes i sammenheng med alvorlig emosjonell og ofte traumatisk belastning. Kan gi seg uttrykk i midlertidig hukommelsestap, tap av identitet, lammelser, krampetilstander og bortfall av normale sanseinntrykk.

Question 37

Hva kjennetegner psykotiske lidelser?

Answer 37

Pasienten har ikke en vanlig realitetsoppfatning, og betraktes dermed som strafferettslig utilregnelige om de begår straffbare handlinger. Realitetsbrist bærer ofte preg av vrangforestillinger.

Question 38

Hva menes med paranoide psykoser?

Answer 38

Består av mer avgrensede vrangforestillinger, men varer ofte hele livet. På områder som ikke berøres av disse forestillingene fungerer pasientene som oftest normalt.

Question 39

Fortell om schizofreni.

Answer 39

Forbigående psykose. Debut ofte i tenåringsalder. Invalidiserer en stor del av pasientgruppen. I nyere tid ser man at schizofreni ikke trenger være så endelig som først antatt, da man også kan bli kurert fra sykdommen. Psykolog Arnhild Lauveng, som selv er blitt frisk fra schizofreni, er en sterk talsperson for schizofreniens håp om bedring.

Fire grunnsymptomer som den enkelte pasient har forskjellig grad av: assosiasjonsforstyrrelse (tankene er ikke viljestyrte, men løse og ukontrollerte), autistiske trekk (pasientene glir inn i sin egen private forestillingsverden for å beskytte seg mot andre mennesker), affektavflatning (innebærer et påfallende følelsemønster hvor pasient mister evne til medfølelse med andre og har mer enn nok med seg selv), ambivalens (sterke indre motsetninger).

Hallusinasjoner forekommer også ofte ved schizofreni, som oftest i auditive inntrykk.

Question 40

Hva menes med personlighetsforstyrrelser?

Answer 40

Gruppe tilstander som kjennetegnes av betydelige avvik i individets personlighetsutvikling, kan også betraktes som utviklingsforstyrrelser. Personlighetstrekk som i seg selv ikke behøver å være avvikende, men problemet er at de opptrer i overdreven og fastlåst form. Gir seg uttrykk i rigid væremåte, som lett fører til at personen får vansker med å relatere seg til andre mennesker. Bak væremåten skjuler det seg gjerne fundamentale problemer med impuls- og emosjonskontroll.

Question 41

Hvilke tre hovedkategorier av forstyrrelser opererer ICD-10 med?

Answer 41

Eksentriske forstyrrelser, dramatiske forstyrrelser eller uberegnelige forstyrrelser, og engstelige eller bekymrede forstyrrelser.

Question 42

Hvorfor er det vanskelig å behandle personlighetsforstyrrelser?

Answer 42

Slike atferdsmønstre er så veletablerte at de kan være vanskelige å behandle. Egenmotivasjon er en nødvendighet, og selv hvis den er til stede kan det ta lang tid før endring viser seg.