Hentet fra Quizlet Flashcards

- personer og deres relevans i pensum -litt av alt

1
Q

Normativ etikk

A

Kriterier for at noe er moralsk riktig eller galt, rettferdig eller urettferdig → hvordan noe bør være
Diskuterer hvilke egenskaper moralsk gode handlinger har til felles
Hvordan man bør handle i konkrete tilfeller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Deskriptiv etikk

A

Menneskers faktiske oppfatninger om etiske spørsmål

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Metaetikk

A

Søker å besvare spørsmål av store moralske spørsmål
Sier noe om statusen til utsagn om hva som er godt eller dårlig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Metaperspektiv

A

Å betrakte et fenomen utenfra

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Konsekvensialisme

A

En gruppe av etiske teorier som sier at man har plikt til å handle på den måten som gir de beste konsekvensene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Utilitarisme

A

Konsekvensene av en handling bør gi størst mulig lykke/verdi for flest mulig, konsekvensene som gir størst egenverdi. En handling er moralsk riktig hvis den fører til mest mulig lykke

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Instrumentell verdi

A

Den verdien noe har som et middel til å skaffe til veie noe annet verdifullt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Egenverdi verdi

A

Noe som har verdi i seg selv, ikke bare som et redskap for å skaffe andre verdier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Iboende verdi

A

Forskjellig både fra begrepet om instrumentell verdi og begrepet om intrinsisk verdi. Når vi sier at alle mennesker har en verdi, er det normalt iboende verdi vi tenker på. Vi mener ikke å si at alle mennesker nødvendigvis er verdifulle for noen . Hvis alle mennesker har verdi, så må det også innebære at selv verdens mest irriterende og udugelige menneske har verdi. Det vi mener med «verdi» i denne sammenhengen er at mennesker har en bestemt status som noen vi har plikt til å ta hensyn til.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Jeremy Bentham - om lykke

A

“Klassisk” utilitarisme fra tidlig 1800-tall

Lykke skal forstås som følelse av lyst eller behag, og fravær av ubehag og smerte

Lystkalkyle: Alle dimensjonene ved lyst man må ta i betraktning. Intensitet, varighet, sikkerhet, nærhet i tid, fruktbarhet, renhet, omfang. Hvis resultatet ble at de negative konsekvensene av lovforslaget var større enn de positive konsekvensene, burde lovforslaget forkastes.

Avtagende grensenytte

Incentiver (drivkraft, motivasjon)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Peter Singers filosofi

A

Preferanseutilitarismen: Ser oppfyllelse av preferanser, og ikke lykke, som den overordnede etiske verdien. Preferanseutilitarismen tar høyde for at vi kan ha flere mål i livet enn å bli lykkelige.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Handlingsutilitarisme

A

Alltid velge det handlingsalternativet som gir best konsekvenser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Regelutilitarisme

A

Handle i henhold til de moralreglene som gir de beste konsekvensene. Hvis vi handler med utgangspunkt i moralregler som for eksempel at man ikke bør skade andre med mindre de utgjør en trussel, at man bør være ærlig, at man bør forsøke å hjelpe andre så godt man kan og så videre, er det ikke behov for å foreta en lystkalkyle for enhver handling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Pliktetikk

A

Måten handlingen gjøres på er riktig i seg selv, uavhengig av konsekvensene.
En pliktetisk teori er en teori som innebærer at vi i hvert fall i noen tilfeller har plikt til å velge et handlingsalternativ som ikke gir de beste konsekvensene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Immanuel Kants filosofi

A

Pliktetikk

Sinnelagsetikk = motivet for en handling har betydning for om den er moralsk god eller ikke. Ifølge Kant er en handling moralsk god bare hvis den er motivert av plikt.

Det kategoriske imperativ/universalitetsprinsippet = handle bare etter moralregler/den maksime som er slik at du samtidig kan ville at moralregelen/maksimen skal bli en allmenn lov. Universalitetsprinsippet sier ikke noe spesifikt om hvordan vi bør handle og ikke handle. Det er i stedet et prinsipp som styrer fornuften vår når vi skal ta stilling til hvilke spesifikke handlingsregler vi bør følge

Humanitetsprinsippet = behandle andre som et mål i seg selv, ikke kun et middel.

Moralsk status = innebærer at man har moralske plikter overfor den eller det som har moralsk status. Krever rasjonalitet og er derfor nær sammenheng mellom moralsk status og det å være en person. Med Kants strenge krav til rasjonalitet, må man anta at heller ikke for eksempel yngre barn eller sterkt psykisk utviklingshemmede oppfyller minstekravene for å ha et moralsk krav på å bli tatt hensyn til.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Negativ frihet

A

Redusert «innblanding» fra noen autoriteter slik at noen ytre hindre for livsutfoldelse blir fjernet.

17
Q

Positiv frihet

A

Frihet til selvrealisering

18
Q

Libertarianere

A

Tilhengere av nattvekterstaten (minimal innblanding av staten, en statsmodell som kun har til oppgave å sikre innbyggernes negative frihet)

19
Q

John Stuart Mills skadeprinsipp

A

“Det eneste legitime formålet for å utøve makt overfor borgere i et sivilisert samfunn, mot deres vilje, er å forhindre skade på andre. Hans eget beste, enten det er fysisk eller moralsk, er ikke en tilstrekkelig grunn”

20
Q

René Descartes’ filosofi

A

Det mentale eksisterer som en egen «substans», helt uavhengig av det materielle. Det dualistiske synet gjør det lettere å forestille seg at vi kan ta beslutninger uten at beslutningene er fullt ut bestemt av fysiske årsaker.

21
Q

Inkompatibilister

A

Determinisme og fri vilje er inkompatibelt
Mener at det ikke på samme tid kan være sant at vi har fri vilje og at alt har en tilstrekkelig årsak
To inkompatibilistiske retninger:
1. Determinisme er sann, fri vilje er ikke sann
2. Fri vilje er sann, determinisme er ikke sann

22
Q

Kompatibilister

A

Fri vilje er formet sosialt og biologisk, det er en underliggende årsak til den frie viljen, du frivillig gjør det du ønsker å gjøre (eks: kjøpe kaffe istedenfor øl om morgenen)
Man har moralsk ansvar selv om man er determinert
Thomas Hobbes

23
Q
A