Benatar | Det er bedre å ikke bli til Flashcards
Hvem er David Benatar?
- filosof
- utilitarist (beregner ikke hvor godt et liv er ut fra de beste konsekvensene, men ut fra: 1. Fordelingen av goder og onder
2.Om man opplever uutholdelige onder.) - Hevder: alt i alt er et menneskeliv ganske dårlig”
- Antinatalistisk (man bør ikke få barn)
Hva ligger til grunn for Benatars beregninger rundt hvor godt et liv er?
- Fordelingen av goder og onder
- Om man opplever uutholdelige onder.
Hvorfor er fordelingen av goder og onder viktig i beregningen av et godt liv for Benatar?
- Rekkefølgen kan være avgjørende.
Eksempel: Filmer med tragiske og lykkelige slutter. (Ikke bare mengden av glede og lidelse som teller, men rekkefølgen den kommer i) - Intensitet og varighet spiller også en rolle.
En jevnere, men litt svakere glede kan være bedre enn en veldig sjelden, intens glede, eller en ekstremt svak, kontinuerlig glede.
Hvor langt livet er, kan også være med og avgjøre.
Hvorfor er det, om man opplever uutholdelige onder, viktig i beregningen av et godt liv for Benatar?
Noen onder er så voldsomme at de rett og slett ikke kan veies opp av noen mengde av det som er godt.
Hvilke tre syn presenterer Benatar på hva som gjør livet godt?
- hedonismen
- begjærtilfredsstillhetsteori
- objektiv listeteori
Hva sier hedonismen?
- Lykke er det som gjør at livet går bra.
- Lykke forstås som alle positive mentale tilstander (følelser, sanseopplevelser osv.) og fravær av lidelse, forstått som alle negative mentale tilstander.
Den klassiske utilitarismen til Bentham og Mill er hedonistisk.
Hvordan argumenterer Benatar mot hedonismen?
- Dagliglivet vårt er preget av at vi er sultne, trøtte, kalde, varme, stressa og slitne.
- På toppen av dette kommer mer intense lidelser som hodepine, sykdom, skam, kjærlighetssorg, fortvilelse, angst, kreft og død.
Fører til:
De gledene vi har, gjør lite for å veie opp for all denne ulykken, mener Benatar.
Hvem er det som kritiserer hedonismen, og hva kritiserer han?
- Robert Nozick
- Påpeker gjennom et tankeeksperiment (ikke les: maskin, virtuell opplevelse, det mest nytelsesfulle livet, andre verdier utover nytelse) at det må finnes andre verdier utover nytelse. Filosofer argumenterer for at det finnes en rekke andre ting med iboende verdi, som:
- kunnskap
- karakter
- og det å leve autentisk.
Hva sier begjærtilfredsstillelsesteorien?
- Å få tilfredsstilt begjærene våre, er det som gjør livet bra, mens utilfredsstilte begjær er det som gjør at livet går dårlig.
- En utilitarist som legger denne teorien til grunn, kalles en preferanseutilitarist. (Eksempel: Peter Singer)
Hvordan argumenterer Benatar mot begjærtilfredsstillelsesteorien?
- Vi har stort sett flere utilfredsstilte begjær enn tilfredsstilte.
- Det tar lang tid å tilfredsstille begjær, og noen blir aldri tilfredsstilt.
- Når vi får det vi ønsker oss, er tilfredsstillelsen kort, og vi ønsker oss ganske snart noe annet.
Hva sier den objektive listeteorien?
Det som gjør at livet går godt, er å få det som står på listen over ting som er gode i seg selv.
Eksempel:
- lykke
- dype relasjoner
- frihet
- kunnskap
- mening
Og motsatt at det som gjør at livet går dårlig, er mangel på de godene som står på listen.
Listen er objektiv fordi det som står på den, vil gjøre livet ditt bedre – helt uavhengig av om du ønsker deg disse tingene, og om du blir lykkelig av dem.
Hvordan argumenterer Benatar mot den objektive listeteorien?
- “Mening” står sannsynligvis på listen, og at selv om livene våre kan virke meningsfulle fra vårt eget perspektiv, er de meningsløse i et større perspektiv.
Hva slags liv er Benatars argument for at livet er dårlig ment å beskrive?
- et vanlig liv
- I tillegg kommer alt det forferdelige som vi bare kan håpe på å slippe, som:
- voldtekt
- drap
- naturkatastrofer
- sult
- urettferdig fengsling
- ulykker
osv.
Hva slags spørsmål går under fagfeltet “anvendt etikk”?
- Hvorvidt det er moralsk galt å ta abort.
- Om det er moralsk akseptabelt med eutanasi (dødshjelp)
- Dødsstraff
- Å spise kjøtt
Hvilken etisk retning tar for seg spørsmålet om hva som er moralsk rett og galt?
- Normativ etikk