Del 5: Politisk filosofi (SPØRSMÅL) Flashcards
Hva er skadeprinsippet, og hvordan begrunner John Stuart Mill dette prinsippet?
Skadeprinsippet:
Et viktig prinsipp for liberale politiske tenkere, og det sier at vi kan begrense en persons handlingsfrihet kun for å hindre skade på andre. Dette er et anti-paternalistisk prinsipp, det betyr at omtanken for hans eller hennes beste ikke er tilstrekkelig grunn til å gripe inn. Eks: at folk røyker.
Begrunnelse:
John Stuart Mill som først omtalte dette prinsippet, begrunner det med den grunnleggende: ytringsfriheten. Undertrykkelse av tanker og ideer er et ran av nåværende og kommende generasjoner. (konsekvensene av sensurering)
Hva er noen kritiske betraktninger rundt skadeprinsippet?
- Man mangler et tydelig kriterium for å avgjøre når våre handlinger kan sies “å skade andre”.
- At handlinger skader andres interesser er ikke nok grunn til å forby dem: vi må i tillegg vise at gevinsten ved et forbud er større enn kostnaden.
- Hvordan skal man vurdere ulike og motstridende hensyn opp mot hverandre?
- Hvordan skal vi identifisere handlinger som bare er til skade for den som handler? F.eks.: kjede røyking.
- Praktisk anvendelse er vanskelig.
- Begrenset beskyttelse mot psykisk skade: Skadeprinsippet beskytter ikke nødvendigvis mot psykisk eller emosjonell skade. I vår tid, med større bevissthet rundt psykisk helse, kan Mills fokus på fysisk skade oppleves som utilstrekkelig.
Hvordan begrunner Mill ytringsfriheten, og hvorfor er sensur av usanne meninger problematisk ifølge ham?
Begrunnelse av ytringsfriheten:
Mill begrunner ytringsfriheten som å være en grunnleggende rettighet og med at det må være lov å gi uttrykk for ethvert synspunkt om ethvert tema så lenge ytringen ikke er egnet til å anspore vold. Undertrykkelse av tanker og ideer er et ran av de nåværende og kommende generasjoner, muligheten til å forstå verden bedre blir tatt fra menneskene.
Problematisk med sensurering:
Sensurering av usanne meninger er derimot også problematisk ifølge Mill. Mill mener det ligger en verdi i det å ta stilling til usanne meninger. Verdien ligger i det intellektuelt skjerpende ved å vurdere synspunkter og argumenter som avviker fra det en selv tror eller vet er riktig. Konfrontasjonen med usanne oppfatninger til å holde sannheten levende, fordi vi må finne argumenter for å begrunne det vi mener er sannheten.
Hva er naturlige rettigheter?
Naturlige rettigheter:
Også kalt iboende rettigheter, er rettigheter alle mennesker har i kraft av å være mennesker. Typiske eksempler er:
- Retten til liv
- Retten til sikkerhet
- Retten til eiendom
- Retten til frihet fra undertrykkelse
Hvordan forstår Wollstonecraft og Kant negativ frihet som ikke-dominans, og hvordan skiller dette seg fra Mills syn?
For både Wollstonecraft og Kant så handler negativ-frihet i en politisk sammenheng om uavhengighet i relasjon til andre. Vi er frie når vi kan gjøre valg og sette oss mål uavhengig av hva andre personer ønsker eller vil. EKS på relasjon: herre og slave. For de handler frihet om å ikke være underlagt andre vilje eller makt – å kunne bestemme over seg selv uten ytre dominans.
Skillet:
Dette skiller seg fra Mill, da hans syn på negativ frihet innebærer ikke-innblanding, det vil si fravær av hindringer påført oss av andre. Negativ frihet er dermed i Mills øyne friheten til å gjøre hva man vil så lenge man ikke skader andre.
Hvordan kan store klasseforskjeller true politisk frihet, ifølge Wollstonecraft og Kant?
- I samfunn med store forskjeller «deles verden mellom rovgriske tyranner og slu, misunnelige undersåtter». (Wollstonecraft)
- Hindrer utvikling av sunne holdninger
- Eiendom fungerer som et statussymbol i et samfunn med store forskjeller
- Materielle goder blir ikke ansett som noe man trenger for å overleve, men som en måte å heve seg over andre på.
- Rikdom kan bli en kilde til makt over andre (avhengighetsforhold til de rike, npr man ikke kan brødfø sin egen familie)
- Avhengighetsforhold til andre = så er man ufri, gjennom Wollstonecrafts syn på politisk frihet
Hva kjennetegner likhetsfeminisme i motsetning til forskjellsfeminisme?
Likhetsfeminisme:
Vektlegger at det IKKE er grunnleggende forskjeller mellom kjønnene, og at alle derfor skal ha de samme rettighetene og mulighetene.
Forskjellsfeminisme:
Vektlegger at det ER grunnleggende forskjeller, og at likestilling ikke skal handle om at kvinner skal gjøre det samme som menn, men at de kvinnelige bidragene skal tilsettes mere verdi, både økonomisk og kulturelt.
Hvordan forklarer Aristoteles begrepet “det politiske dyret”?
Mennesker er politiske dyr etter Aristoteles’ oppfatning da vi av natur av lever i politiske fellesskap. Oppfatningen begrunnes med at han tror at mennesker bare kan oppnå et godt liv ved å samarbeide og delta i fellesskapet for å så kunne utvikle seg sammen.
Hva er Charles Taylors hovedinnvendinger mot politisk atomisme?
Hovedinnvendinger mot politisk atomisme:
- Vår frihet som moralske individer avhenger av å tilhøre samfunn som respekterer og støtter vår rett til å bestemme over oss selv.
- Dette forutsetter i tillegg til formelle juridiske rettigheter, en rekke kulturbærende institusjoner som skole, domstoler, aviser, etc.
- Når vi sier at de evnene som gjør oss til fritt handlende vesener er av stor verdi og avkrever respekt, forplikter vi oss i tillegg til å bidra til at slike positive frihetsevner kan utvikles hos oss selv og hos andre.
- Våre forpliktelser overfor samfunnet er like grunnleggende som forpliktelsen til å respektere individuelle rettigheter.
Hva er kapabilitetstilnærmingen ifølge Martha Nussbaum, og hvordan skiller denne seg fra utilitarisme i vurderingen av livskvalitet?
Kapabilitet: en persons mulighet, evne, indre styrke elle reelle frihet (potensial) til å oppnå visse tilstander (yteevne, dyktighet)
- Ifølge Nussbaum er det statens oppgave å ivareta våre grunnleggende behov, slik at vi kan utvikle oss på en måte som er naturlig for oss. Et fullverdig menneskelig liv innebærer å fungere i tråd med vår natur som fornuftige og politiske dyr.
Skille fra utilitarismen i vurderingen av livskvalitet:
- Utilitarismen: Den beste staten å leve i, den staten der innbyggerne i gjennomsnitt er mest tilfredse.
- Kapabilitetstilnærmingen: Da utilitarismens vurdering av livskvalitet sier lite om hvordan det går for den enkelte, og tilfredshet er en upålitelig indikator på hvor bra en person faktisk har det. Derfor skiller kapabilitetstilnærmingen seg fra utilitarismen for dersom man vil si noe om livskvalitet på tvers av stater må man spørre etter kapabilitet heller enn tilfredshet.
Hva er de epistemiske begrunnelsene for demokrati?
1) Hvis det er mer enn 50 % sjanse for at individene i en gruppe har rett, vil sannsynligheten for at flertall foretar korrekte beslutninger øke jo flere som deltar.
è Større sjanse for at en aggregering av stemmer og flertallsvedtak i et massedemokrati resulterer i god politikk, enn en tilsvarende mindre gruppe, også om gruppen består av eksperter.
2) Deliberasjon øker tilgang på relevante argumenter: større sannsynlighet for at resultatene blir skarpere og beslutningene bedre når vi øker tilgangen på relevante argumenter og kritiske perspektiver.
3) Viser til positive resultater av eksperimenter i deliberativt «epistemisk demokrati».
- EKSEMPEL: Grunnloven på Island fra 2012; bred diskusjonsprosess hos borgerne. (Landmore = kom med et forslag av høyere kvalitet enn ekspertstyret)
- EKSEMPEL: Borgerkonventet i Frankrike; Tilfeldig sammensatt representativ folkeforsamling som skulle diskutere seg fram til en mer effektiv og rettferdig klimapolitikk. (Landmore = kom med et forslag av høyere kvalitet enn ekspertstyret)
Hva er det liberale ideal?
- At staten skal forholde seg nøytralt til spørsmålet om det gode liv.
- Staten skal legge til rette for at vi kan søke vår versjon av lykke.
Hvordan skiller statusbaserte rettighetsteorier seg fra interessebaserte rettighetsteorier?
Skillet:
Hva rettighetene baseres på: menneskeverd eller interesser. Statusbaserte teorier begrunner rettigheter ut fra en medfødt, ukrenkelig verdi i individet, mens interessebaserte teorier begrunner rettigheter ut fra viktigheten av å beskytte individets eller samfunnets interesser og behov.
Hva er statusbaserte rettighetsteorier?
Statusbaserte rettighetsteorier:
En teori som begrunner at vi har grunnleggende rettigheter i kraft av å være vesener med visse evner som avkrever respekt. Her er det personers status som tenkende vesener som begrunner at de har rettigheter, og ikke rettighetenes nytteverdi.
Hva er interessebaserte rettighetsteorier?
Interessebaserte rettighetsteorier:
Påvirket av Mills instrumentelle syn på rettigheter. Teori der rettigheter ses på som midler for å fremme velferd eller menneskelige interesser som helse, frihet og velvære.
