Del 3: Natur-, teknologi- og menneskesyn (SPØRSMÅL) Flashcards
Hva går det teleologiske og det mekanistiske natyrsynet ut på?
Det teleologiske natursynet:
Et natursyn som går ut på ideen om at prosesser styres ut fra på forhånd gitte formål og hensikter (…) snarere enn ved forutgående årsaker. Disse formålene kan være bevisste eller ubevisste.
Det mekanistiske natursynet:
Naturen er et system hvor bevegelsene foregår, og i dette systemet virker delene på hverandre som komponentene i en maskin eller i et mekanisk system.
Hvorfor mener filosofen Mary Midgley at organismer og liv ikke kan forklares fullt utgjennom en mekanistisk måte å forstå naturen på?
Et mekanistisk perspektiv overser viktige aspekter ved organismer og liv som f.eks. mental aktivitet. Det mekanistiske natursynet ser på organismer kun som en samling av kjemiske og fysiske prosesser, mens Midgley mener at dette ikke helt stemmer da organismer og liv i seg selv er preget av en iboende mening og hensikt, og ikke minst et spekter av følelser og minner. Det som gjør oss til oss.
Hva er substansdualisme, og hvilke innvendinger går det an å rette mot denne posisjonen?
Substansdualisme:
Et kroppssyn som dreier seg om at mennesker må betraktes som «dobbeltvesen», hvor kroppen betraktes som noe helt annet enn sinnet. Kroppen forklares materielt og som noe fysisk utstrakt som tar plass i rommet. Sinnet derimot forklares som mentalt, immaterielt og ikke-utstrakt. Disse tto fundamentalt forskjellige tingene i følge Descartes jobbet derimot sammen og påvirket hverandre.
Innvendinger:
Elisabeth von Böhmen sin innvendig mot Descartes sin dualisme er: Hvis sinn og kropp er fundamentalt forskjellige, hvordan kan vi redegjøre for samspillet mellom disse to tingene? Hun argumenterer mot dualismen til Descartes med bakgrunn på mekanistiske teorier om årsakssammenheng mellom objekter i fysikk. EKS: når du slår hammeren på hånden -> følelse av smerte oppfattes til hjernen -> reaksjon: hånden trekkes bort.
Hvordan begrunner identitetsteorien fysikalismens påstand om at sinnet i bunn og grunn er noe fysisk? Vis noen motargumenter mot identitetsteorien i form av empiriskeeksempler fra neurovitenskapen.
Begrunnelse:
- det fysiske grunnlaget for sinnet er hjernen
- mentale tilstander og prosesser er identiske med spesifikke nevrale tilstander og prosesser i hjernen.
- sinnet, og hvordan vi opplever smerte, glede, sorg osv. kan forklares fysisk, ved å peke på nevrologiske tilstander og reaksjoner i hjernen vår
Motargumenter i form av empiriske eksempler fra neurovitenskapen:
- Empirisk forskning på oppfatning av smerte:
-> Grunnlaget for smerte finnes ikke bare i hjernen, men flere plasser i kroppen.
-> Forsøk viser også forskjeller mellom mennesker i hvordan hjernen opererer.
-> EKS: Syndromet ALS; hvis det kreves en bestemt hjernetilstand for en gitt mental tilstand, kan man ikke forklare hvorfor pasienter er i stand til å kommunisere ved å bruke en datamaskin.
På hvilken måte mener fenomenologen Maurice Merleau-Pontys at subjektiv erfaring kommer før vitenskapelig analyse?
Vår kroppslige og direkte erfaring, noe vi alle har, gir oss en umiddelbar forståelse av verden, som er grunnleggende for all senere tenkning. Vitenskapen gir ofte en objektiv og distansert forståelse, men den klarer ikke å fange den helheten og dybden vi opplever når vi selv står midt i situasjonen. Derfor hevder fenomenologen at subjektiv erfaring kommer før vitenskapelig analyse.
Hva går teknologisk determinisme ut på?
Det er et syn som går ut på at det er teknologien som i større eller mindre grad legger premissene for samfunnsutviklingen. Den kan enten være dystopisk (troen på at samfunnet og menneskelige verdier ødelegges av teknologien) eller optimistisk (troen på at teknologien kan skape et bedre samfunn).
Hva er hovedinnholdet i teknologisk instrumentalisme?
Teknologi kan sees på som rene instrumenter.
Det er bruken til menneskene av teknologien som utgjør/forårsaker de positive og negative konsekvensene. Ifølge instrumentalismen kontrollerer vi teknologien og den samfunnsmessige utviklingen gjennom politiske, etiske, juridiske og økonomiske virkemidler.
Hva er det relasjonelle teknologisynets sitt bidrag til å løse dikotomien mellom disse toposisjonene og hvorfor er spørsmålet om teknologiens mulige verdinøytralitet relevantfor saken?
Det relasjonelle teknologisynet sitt bidrag til å løse dikotomien mellom determinismen og den teknologiske instrumentalismen er å peke på at begge bygger på samme prinsipp: “et skarpt skille mellom teknologi og menneske”. Det relasjonelle teknologisynet ser på menneskets forhold til teknologien som en samvirkning, begge partene har påvirkning på den andre.
Spørsmålet om teknologiens mulige verdinøytralitet er relevant for saken: fordi det relasjonelle synet avviser tanken om at teknologien er verdinøytral. Dette synet mener at teknologien påvirker hvordan vi er i verden, og har derfor en verdiladet innvirkning. Verdien av en teknologisk handling må da også sees som et resultat av gjensidigheten mellom mennesker og teknologi. En teknologisk handling kan komme til stand i det at mennesker gjennomfører denne med et mål og et ønske.
Hva menes med at vi mennesker som art drives frem av en teknologisk evolusjon - ikke en naturlig?
Filosofen Gehlen hevder at menneskearten fra naturen av er dårlig tilpasset sine omgivelser, og at de ikke hadde overlevd dersom de ikke hadde kunnet endret sine omgivelser. Teknologi anses i denne sammenheng som å ha utvidet våre naturlige, men begrensede evner.
Utvidelse av våre naturlige evner:
1. «Forsterke» armen vår med en hammer.
2. Løfte-roboter på sykehus «avlaster» hensepersonell i tunge løft
3. Ansiktsgjenkjenningsteknologi på en flyplass kan «erstatte» et menneske i samme rolle.
