Forelesning 9 - Menneskerettigheter Flashcards
Vite at Menneskerettigheter (MR) har utspring i enkeltmennesker behov og at stater er forpliktet til å ivareta dem
Menneskerettigheter er **grunnleggende rettigheter og friheter som individene har overfor statens myndigheter.
**
De har sitt utspring i enkeltmenneskets behov, og gjelder ethvert individ, uansett status og bakgrunn. Individene har rettigheter, mens myndighetene har de motsvarende pliktene.
I 1948 vedtok FNs generalforsamling Verdenserklæringen om menneskerettigheter, hvor en lang rekke rettigheter listes opp gjennom 30 artikler. De viktigste generelle og globale konvensjonene er FNs to konvensjoner fra 1966: konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Disse to hovedgruppene av rettigheter synes å ha fått følge av en tredje gruppe, ofte kalt solidaritetsrettigheter eller fellesskapsrettigheter. Denne gruppen favner forhold som fred, utvikling og et rent naturmiljø
Hva kjennetegner sivile og politiske rettigheter, og hvilke eksempler finnes? Og hvorfor omtales ofte disse rettighetene som “negativ frihet”?
Sivile og politiske rettigheter handler om frihet og beskytter individet mot overgrep fra staten. De sikrer blant annet retten til:
- liv, frihet og personlig sikkerhet
- ytringsfrihet
- rettssikkerhet
- religionsfrihet
- politisk deltakelse og stemmerett
Disse rettighetene er ofte omtalt som “negativ frihet”, fordi de krever at staten ikke griper inn i individets frihet. Disse inngår i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
Hva kjennetegner økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og hvilke eksempler finnes? Og hvorfor omtales disse rettighetene som “positive rettigheter”?
Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter handler om behov, og sikrer at mennesker har de nødvendige forutsetningene for et verdig liv. De omfatter blant annet retten til:
- sosial og økonomisk trygghet
- arbeid
- utdanning
- hvile og fritid
- helse og et verdig liv
Disse rettighetene kalles ofte “positive rettigheter”, fordi de krever at staten aktivt tilrettelegger og yter tjenester for å oppfylle individets behov. Disse inngår i konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Kjenne til minst tre vanlige innvendinger mot MR. Hva konkluderer Høstmælingens med?
MR er et politisk, ikke juridisk dokument
* Verdenserklæringen fra 1948 er ikke juridisk bindende, noe som gjør det vanskelig å håndheve rettighetene i praksis.
MR er en vestlig idé, påtvunget andre land
* Det har blitt hevdet at MR bygger på vestlige verdier og ikke tar hensyn til kulturelle forskjeller. Denne kritikken ble imidlertid delvis dempet under verdenskonferansen i Wien i 1993, hvor det ble enighet om at MR er universelle, fordi de handler om grunnleggende menneskelige behov.
MR er udemokratiske
* Fordi MR skal beskytte individer og minoriteter, kan de noen ganger stå i veien for beslutninger tatt av flertallet. Men dette er også hensikten: å hindre at flertallets vilje fører til overgrep mot mindretallet.
MR må ofte vike for realpolitikk
* Når viktige nasjonale interesser står på spill, blir menneskerettigheter ofte satt til side.
Høstmælingens konklusjon er at menneskerettighetene er en idé som aldri vil kunne realiseres fullt ut, men som likevel er verdt å strebe etter – fordi de bidrar til framskritt for menneskeheten.
Kort beskrive argumenter i favør av negative friheter
Negative friheter handler om frihet fra – altså å være fri fra andres innblanding, særlig statens.
Ifølge John Stuart Mill bør alle være frie til å forfølge sine egne interesser og lykke, så lenge de ikke skader andre. Dette innebærer at staten ikke skal gripe inn i individets liv.
Isaiah Berlin beskriver negativ frihet som muligheten til å gjøre det man vil, uten hindringer. Han advarer mot at staten forsøker å ivareta positiv frihet, fordi det kan føre til despotisme – altså undertrykkelse gjennom maktbruk.
Friedrich Hayek argumenterer for at staten og sosial rettferdighet truer individets frihet. Staten bør bare eksistere for å opprettholde ro og orden, mens det er markedets spontane orden som ivaretar virkelig frihet. For Hayek har markedet forrang over demokratiet.
Kort beskrive argumenter i favør av positive friheter
Positive friheter handler om frihet til – altså muligheten til å være den man ønsker å være og gjøre det man har grunn til å ønske å gjøre.
Ifølge Amartya Sen og Martha Nussbaum innebærer dette at man har reelle valgmuligheter mellom ulike livsstiler, og derfor må staten tilrettelegge for at alle skal ha slike muligheter. Det betyr at staten har ansvar for å hindre fattigdom og sult, og sikre tilgang til helse og velferd.
Videre pekes det på at preferanser er påvirkelige, og ikke faste slik økonomer ofte antar. Fordi folks ønsker formes av deres situasjon, bør staten bidra med støtte og «nudging» for å utvide deres reelle valgalternativer.
Til slutt understrekes at omsorg ikke bare er et personlig valg, men et sosialt ansvar. Derfor bør det verdsettes som en viktig del av samfunnet, og støttes av staten.
Oppsummert:
Frihet er å kunne leve det livet man har grunn til å ønske.
Staten må aktivt bidra til å sikre like muligheter.
Preferanser formes av miljø og kan tilrettelegges.
Omsorg er et felles ansvar, ikke bare et individuelt valg.
Gjengi definisjonen av Amartya Sens begrep om Capabilities
Capabilities er en persons frihet til å kunne velge mellom ulike livsstiler, dvs. å ha mulighet til å være den og gjøre det man har grunn til ønske å være og gjøre
(«opportunities to do and be what we has reason to value»)
Kort gjengi hva Hobbes, Locke og Aristoteles mente om forholdet mellom individ og frihet.
** Thomas Hobbes**
* Mente at menneskets naturtilstand er preget av kaos: “Livet er ekkelt, brutalt og kort.”
* For å få trygghet inngår vi en samfunnskontrakt, der individet gir fra seg frihet til staten i bytte mot orden og sikkerhet.
* Dette er noe som er nødvendig, og verdt å ofre sin frihet for.
John Locke
* Kritiserte statens makt og forsvarte ideen om naturretten (natural law).
* Mente at mennesker har medfødte rettigheter gitt av naturen: retten til liv, frihet, selvstendighet og eiendom.
* Frihet er noe individet har krav på, og staten skal beskytte disse rettighetene – ikke ta dem.
Aristoteles
* Et menneske kan bare leve ut sin natur i et sosialt fellesskap og et godt samfunn forutsetter dydige mennesker.
* Det er vår særegne natur som en rasjonell art som gjør oss i stand til å utvikle dyder.
Oppsummert:
Hobbes: Frihet må ofres for orden.
Locke: Frihet er en medfødt rett.
Aristoteles: Frihet oppstår i og gjennom fellesskap.
Kort beskrive individualismens paradoks
Individualismens paradoks handler om at selv om individet søker frihet og uavhengighet, er det avhengig av fellesskapet for å kunne utvikle denne friheten.
Som det står i sliden:
Rasjonalitet og moralsk fornuft er nødvendig for å være fri.
Men disse egenskapene utvikles kulturelt, altså i samspill med andre.
Dermed blir fellesskapet en forutsetning for individuell frihet – det individet prøver å frigjøre seg fra, er nettopp det som gjør frihet mulig.
Gjengi argumenter for hvorfor stater har et ansvar for å finansiere sine positive forpliktelser
Resiprositet (Rawls)
* Gjensidig nytte. Ved å gi til fellesskapet kan vi få (flerfoldig) tilbake
Solidaritet som selvrealisering (Aristoteles)
* Vi trenger samfunnet for å leve gode liv. Ved å bidra til samfunnet bidrar vi til et bedre liv for oss selv
Prinsippet om å unngå skade (Raz)
* Hvis staten ikke promoterer et mangfoldig aktørskap vil den påføre skade. Å hindre skade er en legitim grunn for kostnader
Omsorgsetikk (Held)
* Omsorg er et grunnleggende behov og vi har derfor et moralsk ansvar for å ta vare på folk som trenger hjelp. Dette ansvaret kan også pålegges stater
Redistribusjon
* En makthaver kan inndra verdier og fordeler dem videre
* En velferdsstat kan legitimere skatter og avgifter
