Forelesning 4 - "Culturally diverse societies"

Question 1

Hva er hovedantakelsen i intergruppekontaktteorien (Allport, 1954)?

Answer 1

Kontakt mellom ulike grupper kan redusere fordommer og forbedre intergruppeforhold. Allport hevdet at direkte kontakt mellom grupper kan føre til mer positive holdninger, avhengig av spesifikke betingelser.

Question 2

Hva er de fire betingelsene for positive effekter av kontakt (Pettigrew & Tropp, 2000)?

Answer 2

• Lik status i kontaktsituasjonen
• Felles mål og samarbeid
• Mulighet for personlig bekjentskap (acquaintance potential)
• Støtte fra myndigheter og sosiale normer

Forskning har vist at kontakt mellom grupper er mest effektiv for å redusere fordommer når de fire betingelser er oppfylt.

Question 3

Hva innebærer ‘lik status i kontaktsituasjonen’?

Answer 3

Begge gruppene må ha lik status i situasjonen for at kontakten skal være effektiv. Hvis én gruppe har mer makt eller ressurser, kan dette forsterke eksisterende hierarkier og fordommer.

Question 4

Hvordan påvirker ‘felles mål og samarbeid’ intergruppekontakt?

Answer 4

Gruppene må jobbe sammen mot et felles mål, noe som reduserer negative oppfatninger. Når samarbeid er nødvendig for å lykkes, minsker konkurransen mellom gruppene.

Question 5

Hva betyr ‘mulighet for personlig bekjentskap’?

Answer 5

Kontakt må være tilstrekkelig nær og personlig til at individer kan se hverandre som unike personer. Dette reduserer stereotyper ved å fremheve individualitet.

Question 6

Hvorfor er ‘støtte fra myndigheter og sosiale normer’ viktig for intergruppekontakt?

Answer 6

Det bør være støtte fra autoriteter eller normer som oppmuntrer til likeverdig interaksjon. Uten denne støtten kan de positive effektene av kontakt være kortvarige.

Question 7

Hvilke psykologiske prosesser påvirker holdninger i intergruppekontaktteorien?

Answer 7

Reduserer angst for utgruppen
* Gjennom positive interaksjoner med utgruppen reduseres frykten for utgruppen, samt at interaksjonen kan motbevise negative forventninger om utgruppen.

Økt empati
* Kontakt med utgruppen øker evnen vår til å forstå deres perspektiv. Dette reduserer negative stereotypier og fremmer forståelse.

Redusert opplevelse av intergruppe-trusler
* Kontakt med utgruppen viser at utgruppen ikke utgjør en trussel, noe som kan minske fordommer og redusere konkurranse mellom grupper.

Question 8

Hva fant Raabe & Beelmann (2011) om barns fordommer etter aldersgruppe?

Answer 8

Raabe & Beelmann (2011) gjennomførte en metaanalyse for å undersøke hvordan barns fordommer endrer seg med alderen.

• Barn fra majoritetsgruppen som hadde lite kontakt med minoritetsgrupper hadde i utgangspunktet en svak fordomsfull holdning i alderen 2 til 4 år, og ble mer fordomsfulle med alderen.
• Barn fra majoritetsgruppen som hadde mer kontakt med minoritetsgrupper hadde i utgangspunktet en svak fordomsfull holdning i alderen 2 til 4 år, men blir mindre fordomsfulle med alderen.
• Barn fra minoritetsgrupper hadde i alderen 2 til 4 år en svakt positiv holdning overfor majoritetsgruppen, men blir mer fordomsfulle med alderen.
• Barn som har mer kontakt med utgrupper (f.eks. i mangfoldige skoler eller lokalsamfunn) viser generelt lavere nivåer av fordommer.
• Dette støtter intergruppekontakt-teorien (Allport, 1954), som hevder at kontakt under de rette betingelsene kan redusere negative holdninger.

Question 9

Hvilke praktiske implikasjoner kan trekkes fra studien til Raabe & Beelmann (2011)?

Answer 9

Mangfoldig kontakt bør fremmes
Skoler og fritidsaktiviteter bør legge til rette for at barn fra ulike bakgrunner får samhandle på en positiv måte, noe som kan bidra til å redusere fordommer på lang sikt.

Tiltak i ungdomsårene er også nødvendig
Siden fordommer kan øke igjen i ungdomsårene, er det viktig å ha intervensjoner rettet mot denne aldersgruppen, for eksempel gjennom undervisning om kritisk tenkning, empati og samarbeid.

Question 10

Definer begrepet «indirekte kontakt».

Answer 10

Indirekte kontakt refererer til former for intergruppekontakt hvor en person ikke har direkte interaksjon med medlemmer av en utgruppe, men likevel opplever kontakt gjennom andre mekanismer.

Dette kan skje gjennom utvidet kontakt (å kjenne noen i ingruppen som har venner i utgruppen), imaginær kontakt (å forestille seg positiv interaksjon med en person fra en utgruppe) eller mediekontakt (eksponering for utgruppen via filmer, bøker eller sosiale medier).

Question 11

Forklar de underliggende psykologiske prosessene for indirekte kontakt.

Answer 11

Reduksjon av intergruppeangst:
* Mindre frykt og usikkerhet knyttet til kontakt med utgruppen.
* Positiv eksponering kan hjelpe til med å redusere denne angsten

Økt empati:
* Indirekte kontakt kan hjelpe folk med å sette seg i andres situasjon og forstå deres perspektiver bedre.
* Dette kan føre til mer positive holdninger mot utgruppen.

Reduksjon av negative stereotypier:
* Innebærer at eksponering for positive eksempler på utgruppen utfordrer eksisterende stereotypier.
* Dette kan føre til mer nyanserte oppfatninger av utgruppen.

Normativ påvirkning:
* Refererer til at positive holdninger eller relasjoner til utgruppen fra inngruppen skaper en norm for aksept og inkludering.
* Dette kan motivere individer til å adoptere mer inkluderende holdninger.

Disse prosessene bidrar til å forbedre intergruppeforhold og redusere fordommer.

Question 12

Hva er begrepet for forestilt kontakt?

Answer 12

Imaginær kontakt refererer til den mentale forestillingen om en positiv interaksjon med et medlem av en utgruppe.

Dette konseptet er en del av indirekte kontakt og bygger på ideen om at det å visualisere en vennlig og konstruktiv intergruppeinteraksjon kan påvirke ens faktiske holdninger og atferd i møte med utgruppen.

Question 13

Hvilke problemer løser forestilt kontakt?

Answer 13

Kan brukes i kontekster med lite intergruppekontakt
I samfunn hvor direkte kontakt mellom grupper er vanskelig eller begrenset, kan imaginær kontakt bidra til å forberede folk på framtidig kontakt og redusere fordommer uten fysisk interaksjon.

Reduserer intergruppeangst
Mange mennesker opplever angst og usikkerhet når de skal samhandle med utgrupper, særlig hvis de har lite tidligere erfaring. Ved å forestille seg en positiv interaksjon, kan de bli mer komfortable og trygge i slike situasjoner.

Forbedrer intergruppeholdninger
Studier har vist at imaginær kontakt kan redusere negative stereotypier og føre til mer inkluderende holdninger.

Question 14

Hvorfor kan imaginær kontakt være mer fordelaktig enn direkte kontakt?

Answer 14

Unngår negative erfaringer
* Direkte intergruppekontakt kan forverre fordommer hvis den foregår i en konfliktfylt eller ukomfortabel setting. Imaginær kontakt kan være med på å sikre at opplevelsen forblir positiv.

Kan forberede individer på direkte kontakt
Personer som føler seg usikre på intergruppekontakt, kan bruke imaginær kontakt som en trygg måte å bygge selvtillit og redusere angst på før de faktisk møter utgruppen.

Lett å implementere i skoler og opplæringsprogrammer
Siden imaginær kontakt ikke krever fysisk interaksjon, kan den brukes som en pedagogisk metode for å forbedre intergruppeholdninger i situasjoner der direkte kontakt ikke er praktisk mulig.

Question 15

Hva er hovedideen i kategoriseringshypotesen? Hva er de fire hovedstrategiene?

Answer 15

Kategoriseringshypotesen foreslår at fordommer kan reduseres ved å endre hvordan mennesker kategoriserer hverandre i sosiale grupper.

Ifølge hypotesen er det mulig å påvirke intergruppeholdninger ved å manipulere oppfatningen av gruppetilhørighet, slik at skillelinjene mellom «oss» og «dem» blir mindre markerte eller endres.

Det finnes fire hovedstrategier for dette, som er dekategorisering, rekategorisering, subkategorisering og krysskategorisering.

Question 16

Definer dekategorisering. Gi et eksempel på dekategorisering.

Answer 16

Mennesker bør interagere som individer, heller enn som medlemmer av bestemte grupper.

Når gruppetilhørighet blir mindre fremtredende, reduseres stereotypier og fordommer.

Eksempel: I en arbeidsplass kan man fremheve individuelle egenskaper og unngå å gruppere ansatte etter etnisitet eller bakgrunn.

Question 17

Definer rekategorisering (Common Ingroup Identity Model). Gi et eksempel på rekategorisering.

Answer 17

Folk kan oppfordres til å se seg selv som en del av en større, felles gruppe fremfor separate undergrupper.

Hvis tidligere motstridende grupper ser seg som en enhet, kan negative holdninger erstattes med inngruppe-favorisering.

Eksempel: I etnisk delte samfunn kan man fremheve en felles nasjonal identitet for å redusere konflikt mellom grupper.

Question 18

Definer subkategorisering. Gi et eksempel på subkategorisering.

Answer 18

Oppretthold interaksjon på gruppenivå for å generalisere positive holdninger overfor medlemmer av utgrupper.

Interaksjonen må være samarbeidende, slik at gruppene arbeider mot et felles mål. En risiko av interaksjonen mellom gruppene, er hvis utfallet av samhandlingen ikke er positiv. Da risikerer man en generalisering av negative holdninger.

Eksempel:
I en internasjonal bedrift jobber ansatte fra ulike nasjonaliteter vanligvis i separate avdelinger. For et nytt prosjekt blir de delt inn i blandede digitale team, hvor de beholder sin nasjonale identitet, men må samarbeide for å nå et felles mål. Gjennom positiv interaksjon kan holdningene til utgruppen forbedres, ikke bare overfor enkeltpersoner, men hele gruppen.

Question 19

Definer krysskategorisering. Gi et eksempel på krysskategorisering.

Answer 19

Viser hvordan mennesker tilhører flere grupper samtidig, noe som kan svekke strenge “oss vs. dem”-skiller.

Hvis folk blir bevisst på delte identiteter (f.eks. samme religion eller yrke), kan dette redusere fordommer.

Eksempel: To personer fra ulike etniske grupper som innser at de begge er lærere, kan finne et felles grunnlag som reduserer intergruppeforskjeller.

Question 20

Hva foreslår den integrerte trusselteorien?

Answer 20

Den integrerte trusselteorien foreslår at **fordommer og negative holdninger til utgrupper oppstår som et resultat av ulike former for opplevd trussel. **

Teorien forklarer hvordan intergruppekonflikter og diskriminering kan være drevet av fire hovedtyper av trusler.

Question 21

Hvilke fire hovedtyper av trusler forklarer den integrerte trusselteorien?

Answer 21

• Realistisk trussel
• Symbolsk trussel
• Intergruppeangst
• Negativ stereotypisering

Question 22

Hva handler realistisk trussel om? Når oppstår realistisk trussel? Gi et eksempel på realistisk trussel.

Answer 22

En realistisk trussel omhandler materielle ressurser og sikkerhet.

En realistisk trussel oppstår når en gruppe føler at en annen gruppe konkurrerer om ressurser som jobber, økonomiske fordeler eller politisk makt.

Eksempel: Majoritetsgruppen kan oppleve innvandring som en trussel mot arbeidsplasser eller velferdsordninger.

Question 23

Hva handler symbolsk trussel om? Når oppstår symbolsk trussel? Gi et eksempel på symbolsk trussel.

Answer 23

Symbolsk trussel handler om kulturelle verdier, normer og identitet.

Symbolsk trussel oppstår når en gruppe opplever at deres kulturelle verdier eller levemåte blir utfordret av en annen gruppe.

Eksempel: Oppfatningen om at en minoritetsgruppes religiøse praksiser utfordrer majoritetens tradisjonelle verdier.

Question 24

Hva handler intergruppeangst om? Når oppstår intergruppeangst? Gi et eksempel på intergruppeangst.

Answer 24

Intergruppeangst handler om usikkerhet og ubehag i møte med en utgruppe.

Intergruppeangst oppstår når folk er usikre på hvordan de skal oppføre seg eller frykter negativ evaluering fra utgruppen.

Eksempel: En person som aldri har hatt kontakt med en bestemt etnisk gruppe kan føle seg nervøs eller ukomfortabel i slike møter.

Question 25

Hva handler negativ stereotypisering om? Hvordan kan stereotypier forsterke trusselopplevelsen? Gi et eksempel på negativ stereotypisering.

Answer 25

Negativ sterotypisering handler om forventninger om at utgruppen vil oppføre seg på en negativ måte. Stereotypier kan forsterke trusselopplevelsen ved å skape forventninger om at utgruppen er farlig, uærlig eller inkompetent. Eksempel: Oppfatningen om at en bestemt etnisk gruppe er voldelig kan føre til frykt og diskriminerende handlinger.

Question 26

Definer positiv gjensidig avhengighet.

Answer 26

Positiv gjensidig avhengighet oppstår når grupper ser hverandre som samarbeidspartnere med felles mål. Når én gruppe lykkes, gagner det også den andre gruppen. Eksempel: I et arbeidsmiljø hvor ansatte fra ulike kulturer samarbeider og drar nytte av hverandres styrker.

Question 27

Definer negativ gjensidig avhengighet.

Answer 27

Negativ gjensidig avhengighet oppstår når grupper ser hverandre som konkurrenter om ressurser eller status. Én gruppes suksess oppleves som en trussel mot den andre. Eksempel: Oppfatningen om at innvandrere "tar jobbene" fra majoritetsgruppen.

Question 28

Hvordan henger negativ gjensidig avhengighet sammen med situasjonen for immigranter i vestlige land?

Answer 28

**Innvandrere blir ofte sett på som en økonomisk eller kulturell trussel.** Majoritetsgruppen kan føle at deres ressurser (jobber, bolig, velferd) blir redusert på grunn av innvandring. Dette fører til økt fordommer og konflikt, fordi innvandrere oppfattes som konkurrenter fremfor samarbeidspartnere. Én gruppes suksess oppleves som en trussel mot den andre.

Question 29

Hva kan være en bedre tilnærming til situasjonen for immigranter?

Answer 29

En bedre tilnærming vil være å se på gruppene som positivt gjensidig avhengige. **Dette kan gjøres ved å fremheve hvordan innvandrere bidrar til samfunnet, for eksempel gjennom økonomisk vekst, innovasjon eller arbeidskraft**. Eller ved å skape felles mål hvor både majoritetsgruppen og innvandrere samarbeider, som i utdanning eller arbeidsmarkedstiltak. I tillegg til å fremme politiske strategier som styrker integrasjon og samarbeid fremfor konkurranse.

Question 30

Hva refererer til begrepet 'tokenisme'? Gi et eksempel på tokenisme. Hvilke konsekvenser kan tokenisme ha for en individ?

Answer 30

Tokenisme refererer til s**ituasjoner der en minoritetsperson blir inkludert i en gruppe. ** Eksempel: En bedrift ansetter én kvinnelig leder i en bedrift med kun menn i lederstillinger. Tokens bidrar med bevis på at en gruppes grenser ikke er absolutte. Tokenisme kan skape en illusjon av inkludering uten å gi reell likestilling.

Question 31

Hva er de tre perseptuelle tendensene, og hvilke konsekvenser har det å være en «token» for et individ?

Answer 31

De tre perseptuelle tendensene som påvirker dagliglivet til tokens er: **Synlighet** * Tokens skiller seg ut fordi de er en minoritet, noe som kan føre til økt press og forventninger. **Kontrast** * Tokens blir ofte satt i kontrast til majoriteten, noe som kan føre til at de behandles annerledes eller ekskluderes sosialt. **Assimilasjon** * Tokens blir ofte stereotypisert, og deres handlinger tolkes som representative for hele gruppen de tilhører.

Question 32

Konsekvensene av å være en “token” for et individ er:

Answer 32

* Prestasjoner og feil blir lagt merke til mer * Handlinger blir sett på som representative for hele gruppen * Senking av selvtillit, følelse av ensomhet og mangel på støtte. Kan føles som et kaldt klima.

Question 33

Definer begrepet meritokrati. Hvilken betingelse må være oppfylt for at meritokrati skal føre til rettferdige resultater?

Answer 33

Meritokrati refererer til **et system der ressurser, makt og suksess fordeles basert på individuelle prestasjoner, talent og innsats, snarere enn faktorer som sosial bakgrunn, arv eller tilknytning.** I en meritokratisk samfunnsmodell antas det at alle har like muligheter til å lykkes, og at de som jobber hardt og er dyktige, vil oppnå høyere status og belønning.

Question 34

Hva er forutsetningene for at et meritokratisk system skal gi reell rettferdighet? Hva er problemene med disse forutsetningene? .

Answer 34

**Like muligheter for alle** * Alle individer må ha lik tilgang til utdanning, nettverk og ressurser fra starten av. * Problem: Mange samfunn har strukturelle ulikheter (f.eks. økonomisk fattigdom, diskriminering) som hindrer like muligheter. **Rettferdig vurdering av prestasjoner** * Det må finnes objektive og rettferdige mekanismer for å evaluere hvem som fortjener belønning. * Problem: Ubevisste fordommer og sosial kapital kan påvirke hvem som får anerkjennelse og suksess. **Fravær av strukturell diskriminering** * Sosiale grupper bør ikke møte systematiske barrierer (f.eks. rasisme, kjønnsskjevhet) som gjør det vanskeligere å konkurrere på lik linje. * Problem: Selv i meritokratiske samfunn kan visse grupper ha fordeler basert på historiske privilegier.

Question 35

Beskriv hovedantakelsene i den ultimate attribusjonsfeilen (Pettigrew, 1979).

Answer 35

**Negativ atferd hos ingruppen forklares med situasjonelle faktorer** * Når et medlem av ens egen gruppe oppfører seg dårlig, forklares det med eksterne årsaker som uflaks eller press fra omstendighetene. **Negativ atferd hos utgruppen forklares med interne egenskaper** * Når et medlem av en utgruppe gjør noe negativt, tilskrives det personens karakter eller gruppens iboende egenskaper. **Konsekvenser for hjelpeatferd** * Hvordan vi attribuerer atferd påvirker også vår vilje til å hjelpe. Hvis en utgruppe sees som ansvarlig for sine egne negative handlinger, er vi mindre tilbøyelige til å gi støtte eller bistand.

Question 36

Beskriv hovedantakelsene i stereotypeinnholdsmodellen (Fiske et al., 2002)

Answer 36

Stereotype Content Model (SCM) foreslår at **stereotypier om grupper ofte består av en blanding av positive og negative oppfatninger.** Modellen beskriver **to sentrale dimensjoner som mennesker bruker til å vurdere andre grupper**, som er varme og kompetanse. **Varme (Warmth)** Beskriver hvorvidt en gruppe oppfattes som vennlig og harmløs eller truende og konkurrerende. **Kompetanse (Competence)** Beskriver hvorvidt en gruppe oppfattes som dyktig og vellykket eller inkompetent og avhengig. Grupper med høy status i samfunnet blir ofte sett på som mer kompetente.

Question 37

Gi et eksempel på grupper som skiller seg på de to dimensjonene i Stereotype Content Model (SCM)

Answer 37

**Høy varme, lav kompetanse** → Eldre mennesker, funksjonshemmede * Oppfattes som vennlige, men ikke særlig kompetente. **Høy varme, høy kompetanse** → Majoritetsgruppen i eget samfunn * Ses både som vennlige og kompetente, ofte i posisjon av makt og respekt. **Lav varme, høy kompetanse** → Rike mennesker, karriereorienterte kvinner * Ses som dyktige, men kalde eller egoistiske. **Lav varme, lav kompetanse** → Romfolk, arbeidsløse * Oppfattes både som lite vennlige og lite kompetente, ofte utsatt for diskriminering.

Question 38

Oppsummer kort den interaktive akkulturationsmodellen av Bourhis et al., 1997. Nevn de tre tilpasningsforholdene.

Answer 38

Den interaktive akkulturasjonsmodellen **forklarer hvordan samspillet mellom innvandreres akkulturasjonsstrategier og majoritetens preferanser for akkulturasjon påvirker intergruppeforhold**. Modellen beskriver tre typer tilpasningsforhold: **Konsensus (positivt utfall), problematiske tilpasninger (nøytralt eller negativt utfall) og konflikt (negativt utfall).**

Question 39

Forklar de tre tilpasningsforholdene i den interaktive akkulturationsmodellen av Bourhis et al., 1997

Answer 39

**Konsensus (positivt utfall)** * Når både innvandrere og majoritetsbefolkningen har samme akkulturasjonsstrategi, fører dette til gode intergruppeforhold. * Eksempel: Både innvandrere og majoriteten ønsker integrasjon. **Problematiske tilpasninger (nøytralt eller negativt utfall)** * Når det er en uenighet mellom gruppene, men ikke en direkte konflikt. * Eksempel: Majoriteten ønsker assimilasjon (at innvandrere skal gi opp sin egen kultur), mens innvandrere foretrekker integrasjon. **Konflikt (negativt utfall)** * Når det er sterk uenighet mellom gruppene, skaper dette dårligere intergruppeforhold og økt diskriminering. * Eksempel: Majoriteten foretrekker at innvandrere segregeres, mens innvandrere ønsker integrasjon.

Question 40

Hva betyr følgende utsagn: «privilegium er usynlig for de som har det»?

Answer 40

Utsagnet "privilegium er usynlig for de som har det" refererer til ideen om at de som nyter godt av visse privilegier ofte ikke er bevisste på disse fordelene, fordi de tar dem som en selvfølge. Dette gjelder spesielt for hvite mennesker som ikke nødvendigvis reflekterer over hvordan deres hudfarge gir dem makt og fordeler i samfunnet.

Question 41

Hvilken rolle spiller dette privilegiet i flerkulturell rådgivning?

Answer 41

**Manglende bevissthet om egne privilegier:** Rådgivere som ikke reflekterer over sitt eget privilegium kan ha vanskelig for å forstå de utfordringene som klienter med minoritetsbakgrunn står overfor. Dette kan føre til at de ikke anerkjenner hvordan rasisme og diskriminering påvirker klientens liv, og dermed kan de gi råd som ikke tar tilstrekkelig hensyn til klientens unike erfaringer. **Maktdynamikk i relasjonen:** I flerkulturell rådgivning er det viktig at rådgiveren er oppmerksom på maktbalansen mellom seg selv og klienten. Hvis rådgiveren er ubevisst om sitt eget privilegium, kan det skape en ubalanse der klienten ikke føler seg forstått eller støttet. Det er viktig at rådgiveren erkjenner sin posisjon og arbeider for å skape et rom der klienten føler at deres erfaringer og perspektiver blir anerkjent. **Empati og refleksjon: ** For at flerkulturell rådgivning skal være effektiv, må rådgiveren utvikle empati og forståelse for hvordan rase, kultur og identitet påvirker klientens liv. Rådgivere som er bevisste på sitt eget privilegium kan være mer åpne for å lære om de utfordringene klienten møter, og de kan justere sin tilnærming for å være mer sensitiv til klientens behov.

Question 42

Oppsummer de 5 prinsippene for reduksjon av fordommer som er beskrevet i Sue & Sue-boken (kapittel 12).

Answer 42

**Søk kunnskap fra kilder innad i gruppen** **Lær fra sunne og sterke representanter av kulturen** **Lær gjennom erfaring** **Reflekter over egne skjevheter** **Vær aktiv i kampen mot rasisme**

Question 43

Forklar prinsippet: Søk kunnskap fra kilder innad i gruppen

Answer 43

Forståelse av en kultur krever læring fra flere perspektiver, ikke bare media eller andres meninger. Hvis man vil forstå rasisme, er det mer verdifullt å lytte til minoritetsgruppers erfaringer enn å kun spørre andre hvite.

Question 44

Forklar prinsippet: Lær fra sunne og sterke representanter av kulturen

Answer 44

Media fremstiller ofte minoriteter negativt. For å motvirke dette bør vi aktivt oppsøke de positive sidene ved en kultur. Å tilbringe tid med mennesker fra ulike bakgrunner gir et mer balansert bilde enn stereotype fremstillinger. * Besøk minoritetseide butikker og bli kjent med eierne. * Inviter kolleger, naboer eller studenter med minoritetsbakgrunn hjem til middag. * Delta i kulturelle arrangementer.

Question 45

Forklar prinsippet: Lær gjennom erfaring

Answer 45

Bøker, teater og museer gir innsikt, men personlig kontakt gir en dypere forståelse. Å møte mennesker direkte gir autentiske perspektiver som ikke kan læres kun gjennom teori.

Question 46

Forklar prinsippet: Reflekter over egne skjevheter

Answer 46

* Spør deg selv hvilke fordommer du kan ha. * Lær hvordan du stiller rasesensitive spørsmål på en respektfull måte. * Vær åpen for samtaler med minoriteter – genuin interesse gir ofte innsikt.

Question 47

Forklar prinsippet: Vær aktiv i kampen mot rasisme

Answer 47

* Si ifra når du hører rasistiske utsagn. * Støtt rettferdig rekruttering og mangfold i utdanning. * Engasjer deg i politikk som fremmer sosial rettferdighet.