Forelesning 2 - Minoritetsperspektivet Flashcards
Definer begrepet “akkulturasjonsstress”.
Akkulturasjonsstress viser til en reduksjon i helsestatus blant individer som gjennomgår akkulturasjon, og det finnes systematisk bevis for at disse helsefenomenene er relatert til akkulturasjonsprosessen (Berry et al., 1987).
Hvorfor opplever mange immigranter akkulturasjonsstress?
- De møter nye verdier, praksiser og levemåter, som kan være svært forskjellige fra deres opprinnelige kultur.
- De kan mangle kunnskap om hvorfor mennesker i det nye landet oppfører seg som de gjør, samt hvordan de selv bør oppføre seg for å passe inn.
- De kan oppleve fordommer og diskriminering, noe som kan påvirke deres identitet og selvevaluering.
- Migranter mister ofte den posisjonen de hadde i hjemlandet, noe som fører til at de må definere og evaluere seg selv på nytt i en ny sosial kontekst.
Disse utfordringene kan føre til økt stress, usikkerhet og psykiske belastninger for immigranter, særlig dersom de ikke får tilstrekkelig støtte i overgangsprosessen.
Hva beskriver modellen til Chryssochoou (2004)?
Modellen beskriver migrasjon og akkulturasjon, altså hvordan migranter tilpasser seg et nytt samfunn og hvordan de opplever denne overgangen. Den viser ulike faktorer som påvirker migrasjonsopplevelsen, både før, under og etter migrasjonen.
Hvilke faktorer påvirker akkulturasjon ifølge modellen til Chryssochoou (2004)?
1. Samfunn av opprinnelse (Society of origin)
* De sosiopolitiske og økonomiske forholdene i hjemlandet påvirker hvorfor og hvordan folk migrerer.
2. Individuelle faktorer før migrasjon:
* Sosiodemografi: Alder, kjønn, utdanning og sosialøkonomisk status.
* Migrasjonsårsak: Frivillig eller tvungen migrasjon.
* Personlighetstrekk: For eksempel åpenhet for nye erfaringer.
* Tro og forventninger: Forventninger til mottakersamfunnet og motivasjon for migrasjonen.
3. Etnisk gruppes akkulturasjon (Ethnic group acculturation):
* Endringer som skjer i en hel gruppe som en del av tilpasningsprosessen til et nytt samfunn.
4. Mottakersamfunnet (Receiving society):
Faktorer som påvirker hvordan innvandrere blir tatt imot, inkludert:
* Ideologi rundt multikulturalisme.
* Akkulturasjonsstrategier og preferanser i samfunnet.
* Representasjoner og oppfatninger av innvandrere.
* Sosial støtte.
5. Opplevelse av migrasjon (Experience of migration and how people make sense of this experience):
* Handler om hvordan individet håndterer endringer, usikkerhet og akkulturasjonsstress.
6. Faktorer under akkulturasjonsprosessen:
* Lengde på kontakt med mottakersamfunnet.
* Strategier for akkulturasjon og mestringsmekanismer.
* Ressurser (materiell og sosiale).
* Persepsjoner: Hvordan individet oppfatter mottakersamfunnet, sin egen etniske gruppe, andre etniske grupper og andre innvandrere.
* Opplevelse av fordommer og diskriminering.
7. Psykologisk og sosiokulturell tilpasning (Psychological and sociocultural adjustment):
Positive utfall som identitetsutvikling, livstilfredshet og vellykket bosetting i det nye miljøet.
Oppsummer modellen til Chryssochoou (2004).
Denne modellen viser at migrasjonsprosessen er kompleks og påvirkes av både individuelle, sosiale og strukturelle faktorer.
Hvor godt en innvandrer tilpasser seg, avhenger av både personlige egenskaper, hvordan mottakersamfunnet oppfører seg, og hvilke strategier og ressurser som er tilgjengelige. De ulike faktorene påvirker hverandre.
Hvordan kan modellen anvendes på situasjonen til immigranter i Norge? (Modellen til Chryssochoou (2004))
Modellen hjelper oss med å forstå hvorfor noen innvandrere i Norge tilpasser seg ulikt. Ved å identifisere de viktigste faktorene i migrasjonsprosessen, kan politikere, arbeidsgivere og lokalsamfunn utvikle bedre tiltak for integrering og inkludering i det norske samfunnet.
For eksempel ved å sette inn tiltak for å øke sosial støtte, som går under faktorer som påvirker underveis i akkulturasjonsprosessen.
Modellen viser at migrasjon er en kompleks prosess som påvirkes av flere faktorer, både før, under og etter migrasjonen.
Modellen viser at migrasjon ikke bare handler om å flytte til et nytt land, men om en helhetlig tilpasningsprosess. Den kan brukes til å identifisere utfordringer og muligheter for integrering, samt utvikle bedre tiltak for å støtte immigranter i deres overgang til det norske samfunnet.
Hva er hovedantakelsen i Festingers sosial sammenligningsteori (1954)?
Festinger hevder at mennesker har et iboende behov for å evaluere seg selv og sine ferdigheter ved å sammenligne seg med andre. Når objektive mål mangler, bruker individer sosial sammenligning for å forstå sin egen status, kompetanse og verdi. Teorien vektlegger at mennesker foretrekker å sammenligne seg med personer som er sosialt og kulturelt like dem selv.
Forklar de to typene sosial sammenligning.
Det finnes to hovedtyper av sosial sammenligning: oppadgående og nedadgående.
Oppadgående sammenligning skjer når en person måler seg mot noen de anser som bedre, noe som kan være motiverende, men også skape lav selvfølelse.
Nedadgående sammenligning, derimot, innebærer å sammenligne seg med noen i en dårligere situasjon, noe som kan øke selvfølelsen. Disse sammenligningene påvirker individets identitet, selvtillit og psykologiske velvære.
Forklar relevansens til Festinger sin “social compariso theroy” for immigranter i Norge med tanke på hvem de sammenligner seg med
Mange nyankomne sammenligner seg med etniske nordmenn, noe som kan føre til akkulturasjonsstress hvis de opplever store forskjeller i økonomisk og sosial status. Samtidig kan suksessrike innvandrere fungere som motiverende rollemodeller.
På den andre siden kan immigranter som har bodd lenge i Norge sammenligne seg med nyankomne og oppleve økt mestringsfølelse, men dette kan også forsterke interne hierarkier blant innvandrere.
Samlet sett påvirker “social comparison theory” (Festinger, 1954) hvordan immigranter (…)
Samlet sett påvirker sosial sammenligning hvordan immigranter evaluerer sin plass i samfunnet, enten gjennom motivasjon til integrering eller følelse av ekskludering, avhengig av hvem de sammenligner seg med.
Det er ikke en tydelig måte at personer fra en ikke-dominant gruppe vil sammenligne seg selv, det kan enten være med personer fra samme bakgrunn eller personer i mottakersamfunnet, opprinnelsekulturen eller den nye kulturen.
Nevn de fire sammenligningsreferanser Festinger (1954) skiller mellom.
Temporal sammenligning, interpersonlig sammenligning, intragruppe sammenligning og intergruppesammenligning.
Forklar og gi et eksempel på temporal sammenligning.
Folk bruker ulike referanserpunkter for å sammenligne. Man kan sammenligne deres nåværende situasjon med deres tidligere situasjon, eller hvordan de ønsker å ha det i fremtiden. Dette kalles temporal sammenligning.
Forklar og gi et eksempel på interpersonlig sammenligning
Man kan sammenligne seg selv med andre individer. Interpersonlig sammenligning er når man sammenligner seg med et annet individ.
Forklar og gi et eksempel på intragruppe sammenligning.
Intragruppe sammenligning er når man sammenligner seg selv med et annet individ i samme gruppe.
Forklar og gi et eksempel på intergruppe sammenligning.
Intergruppe sammenligning er når man sammenligner seg selv med et annet individ fra en annen gruppe. Man kan sammenligne sin egen gruppe med en annen gruppe, og dette kalles en intergruppesammenligning.
Man kan også sammenligne seg med …
Man kan også sammenligne seg selv med en abstrakt standard, en norm eller et ideal.
Forklar hva “personal-group discrepancy” (Moghaddam, 1998) betyr og gi et eksempel.
“Personal-group discrepancy” er minoritetsgruppemedlemmers tendens til å oppfatte et høyere nivå av diskriminering rettet mot deres gruppe enn på seg selv som individuelle medlemmer.
Et eksempel kan være en same som ikke selv opplever å bli diskriminert i særlig grad, men opplever i mye større grad diskriminering mot samer som gruppe.
Forklar kjerneantakelsene i “relative deprivation theory” (Stouffer et al., 1949)
“Relative deprivation theory” bygger på ideen om at mennesker evaluerer sin situasjon i forhold til et referansepunkt – enten sammenlignet med tidligere erfaringer eller med andre mennesker i lignende situasjoner.
De viktigste elementene i “relative deprivation theory” inkluderer (…)
Subjektiv opplevelse av deprivasjon
* Deprivasjon handler ikke nødvendigvis om en objektiv mangel, men om en følelse av å være dårligere stilt enn forventet eller sammenlignet med andre.
Sosial sammenligning
* Mennesker vurderer sin status eller tilgang til ressurser i forhold til andre. Hvis de føler at de har mindre enn de mener de fortjener, kan de oppleve misnøye.
Individuell vs. gruppebasert deprivasjon
* Personlig relativ deprivasjon: Når en person føler seg urettferdig behandlet eller dårligere stilt enn andre.
* Gruppebasert relativ deprivasjon: Når en hel sosial gruppe opplever at de er i en dårligere situasjon enn en annen gruppe, noe som kan føre til misnøye og potensielt konflikt.
Sammenheng med fordommer og konflikt
* Relativ deprivasjon kan føre til at en gruppe bebreider en annen for sin situasjon, noe som kan forsterke fordommer og negativ intergruppeholdning.
Hvordan kan relativ deprivasjon forklare noen etniske nordmenns oppfatning av immigranter?
Noen etniske nordmenn kan oppleve at innvandrere er en trussel eller årsak til deres egen opplevde deprivasjon, for eksempel gjennom økonomisk konkurranse eller kulturelle endringer.
Hvordan kan økonomisk konkurranse bidra til opplevelsen av relativ deprivasjon blant etniske nordmenn?
Hvis etniske nordmenn føler at immigranter får tilgang til arbeidsplasser, velferdsgoder eller boliger på bekostning av dem selv, kan de oppleve gruppebasert relativ deprivasjon, selv om deres økonomiske situasjon objektivt sett ikke har blitt verre.
Hvordan kan kulturell endring og identitet spille en rolle i opplevelsen av relativ deprivasjon?
Noen kan føle at norsk kultur blir utfordret eller endret på grunn av innvandring, og at de mister en del av sin nasjonale identitet. Dette kan skape en opplevelse av sosial eller symbolsk deprivasjon, der de føler at deres egen gruppe taper innflytelse eller status i samfunnet.
Hvordan kan politiske og mediebaserte narrativer forsterke opplevelsen av relativ deprivasjon?
Hvis media og politikere framstiller innvandrere som en belastning eller at de favoriseres av politikken, kan det forsterke følelsen av urettferdighet og misnøye blant etniske nordmenn.
Dette kan i sin tur forsterke intergruppekonflikter og redusere muligheten for integrasjon og sosial harmoni.
Hva er hovedpoenget i anvendelsen av relativ deprivasjonsteori på holdninger til innvandrere?
Opplevd urettferdighet, heller enn objektive forskjeller, kan påvirke holdninger til innvandrere. Når etniske nordmenn føler at deres levekår, kultur eller sosiale status svekkes sammenlignet med innvandrere, kan dette føre til økt misnøye, fordommer og intergruppekonflikter.
Forklar hovedantakelsene i sosial identitetsteori (social identity theory) (Tajfel & Turner, 1979).
Hovedantakelsen i sosial identitetsteori (social identity theory) er at intergruppeatferd skyldes en kognitiv redefinering av selvet i lys av gruppetilhørighet.
Enklere sagt så betyr det at sosial identitetsteori omhandler hvordan vi oppfører oss overfor andre grupper henger sammen med hvordan vi ser på oss selv som en del av en gruppe.
Når vi identifiserer oss med en gruppe, blir gruppens verdier og normer en del av vår egen identitet. Dette påvirker hvordan vi tenker om både vår egen gruppe (inngruppen) og andre grupper (utgruppen), og kan føre til at vi favoriserer vår egen gruppe, selv uten direkte konflikt eller konkurranse.
Hva er de tre hovedprosessene i sosial identitetsteori?
- Sosial kategorisering
- Sosial identifikasjon
- Sosial sammenligning
Hva er sosial kategorisering?
Sosial kategorisering er prosessen der mennesker klassifiserer seg selv og andre i ulike sosiale grupper (f.eks. etnisitet, kjønn, yrke).
Dette skjer automatisk og hjelper oss med å forenkle en kompleks sosial virkelighet.
Kategorisering kan forsterke forskjeller mellom grupper og likheter innenfor gruppen.
Hva er sosial identifikasjon?
Sosial identifikasjon skjer når en person begynner å identifisere seg med en gruppe, og gruppens verdier og normer blir en del av selvbildet.
Gruppemedlemskap gir en følelse av tilhørighet og kan styrke selvfølelsen.
Identifikasjon kan variere i styrke, avhengig av hvor viktig gruppen er for individets selvoppfatning.
Hva er sosial sammenligning i sosial identitetsteori?
Sosial sammenligning er prosessen der vi vurderer vår egen gruppe (inngruppe) i forhold til andre grupper (utgrupper).
Hvis sammenligningen er positiv, styrker det vår sosiale identitet.
Hvis sammenligningen er negativ, kan det føre til strategier for å forbedre gruppens status (f.eks. sosial konkurranse eller diskriminering av utgrupper).
Beskriv de tre strategiene mennesker kan bruke når deres positive sosiale identitet er truet.
Når en gruppe opplever lav status eller negativ sosial identitet, kan medlemmene reagere på ulike måter:
Individuell mobilitet: Forsøke å bytte til en høyere statusgruppe.
Sosial kreativitet: Endre måten gruppen vurderes på, f.eks. ved å fokusere på unike styrker.
Sosial konkurranse: Aktivt prøve å forbedre gruppens status gjennom konkurranse med utgrupper.
Den underliggende antakelsen er at for å unngå de psykologiske konsekvensene av negativt evaluerte identiteter, vil folk engasjere seg i handling som kan utløse intergruppe konflikter.
Gi et eksempel på individuell mobilitet som strategi for å håndtere truet sosial identiet. (Assimilasjon)
En innvandrer i Norge som opplever at hans etniske gruppe har lav status, kan forsøke å distansere seg fra gruppen ved å assimilere seg fullt ut i den norske kulturen.
Han kan for eksempel endre navn, snakke kun norsk og unngå å assosiere seg med sin opprinnelige etniske gruppe for å bli oppfattet som en del av majoritetssamfunnet.
Gi et eksempel på isosial kreativitet som strategi for å håndtere truet sosial identiet. (Omdefinere verdien av en jobb)
En lavstatusgruppe, for eksempel en yrkesgruppe med lav lønn og prestisje (som søppeltømmere), kan endre hvordan de vurderes ved å fremheve at jobben deres er essensiell for samfunnet. De kan understreke at uten dem ville byene vært skitne og ulevelige, og på den måten redefinere statusen sin fra lav til uunnværlig.
Gi et eksempel på sosial konkurranse som strategi for å håndtere truet sosial identiet. (Politisk aktivisme)
En feministisk bevegelse som opplever at kvinner har lavere status enn menn i arbeidslivet, kan organisere kampanjer og demonstrasjoner for å kreve likelønn og flere kvinner i lederstillinger. De utfordrer den eksisterende statusforskjellen mellom menn og kvinner ved å konkurrere direkte om makt og innflytelse i samfunnet.
Nevn Hofstedes (1980) fire kulturelle verdiorienteringer.
Maktavstand (Power Distance)
* Hvor stor aksept det er for ulikheter i makt og autoritet i et samfunn.
Usikkerhetsunngåelse (Uncertainty Avoidance)
* Hvor godt et samfunn tolererer usikkerhet og uforutsigbarhet.
Maskulinitet vs. femininitet (Masculinity vs. Femininity)
* I hvilken grad et samfunn verdsetter tradisjonelle “maskuline” verdier (konkurranse, suksess) vs. “feminine” verdier (omsorg, samarbeid).
Individualisme vs. kollektivisme (Individualism vs. Collectivism)
* Hvorvidt mennesker primært ser seg selv som individer eller som del av en gruppe.
Hva er individualisme?
- Mennesker ser seg selv som uavhengige individer med personlig frihet og ansvar.
- Identitet er knyttet til personlige prestasjoner og valg.
- Relasjoner er ofte løse og basert på personlig interesse (f.eks. venner, kollegaer).
- Eksempler på individualistiske kulturer: USA, Norge, Storbritannia, Nederland.
Hva er kollektivisme?
- Mennesker ser seg selv som del av en større gruppe (familie, nasjon, bedrift).
- Identitet er knyttet til gruppen, og gruppens behov settes ofte foran individets.
- Relasjoner er tette og varige, med sterk lojalitet og forpliktelser.
- Eksempler på kollektivistiske kulturer: Kina, Japan, Mexico, India.
Hvordan ser mennesker i individualistiske kulturer på seg selv, altså deres selvoppfatning? (Independet self)
Uavhengig selv (Independent Self)
* Kjennetegnes av individuelle forskjeller
* Fokuserer på personlige mål og belønninger
* Klare grenser mellom selvet og andre
* Sosiale relasjoner preges av konkurranse
* Dette er typisk i en individualistisk kultur
Hvordan ser mennesker i kollektivistiske kulturer på seg selv, altså deres selvoppfatning? (Interdependent self)
Gjensidig avhengig selv (Interdependent Self)
* Flytende grenser mellom selvet og andre
* Kontekst-avhengig
* Overholdelse av kulturelle normer er viktig
* Sosiale relasjoner preges av samarbeid
* Dette er typisk for kollektivistiske kulturer
Definer begrepet “rejection sensitivity” (avvisningssensitivitet).
Rejection sensitivity (avvisningssensitivitet) defineres som en disposisjon til å forvente, oppfatte og overreagere på avvisning.
Gi et eksempel på hvordan en person med høy avvisningssensitivitet kan oppføre seg.
En person med høy rejection sensitivity kan tolke en venns korte svar på en melding som et tegn på at vennen ikke liker dem lenger, selv om vennen bare er opptatt.
Definer begrepet “attribusjonell tvetydighet” (attributional ambiguity).
Attribusjonell tvetydighet (Attributional Ambiguity) refererer til usikkerhet om hvorvidt andres handlinger og vurderinger er basert på ens personlige egenskaper eller på gruppegtilhørighet.
Gi et eksempel på hvordan en person med høy attribusjonell tvetydighet kan oppføre seg.
En jobbsøker med minoritetsbakgrunn får avslag på en jobb. De kan spørre seg selv:
- “Var jeg ikke kvalifisert nok?” (Personlig attribusjon)
- “Ble jeg avvist på grunn av min etnisitet?” (Gruppebasert attribusjon)
Denne usikkerheten kan gjøre det vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til situasjonen.
Definer begrepet “selvoppfyllende profeti” (Self-fulfilling prophecy).
Self-fulfilling prophecy (selvoppfyllende profeti) refererer til en prosess der forventninger om en situasjon eller en person påvirker atferd på en slik måte at forventningen blir virkelighet (Rosenthal & Jacobson, 1968).
Gi et eksempel på hvordan en person med høy tendens til selvoppfyllende profeti kan oppføre seg.
Hvis en person forventer at en innvandrer ikke vil integrere seg, kan de unngå kontakt med denne personen. Innvandreren opplever ekskludering og trekker seg tilbake, noe som bekrefter forventningen om at innvandreren ikke vil integrere seg.
Definer begrepet “stereotypitrussel” (stereotype threat).
Stereotypitrussel (stereotype threat) refererer til situasjoner der individer presterer dårligere på oppgaver når de blir minnet om en negativ stereotypi knyttet til gruppen de tilhører.
Et eksempel er at afroamerikanske studenter skårer lavere på IQ-tester dersom de blir gjort oppmerksomme på sin etniske bakgrunn før testen.
Beskriv de grunnleggende underliggende prosessene i stereotypitrussel (stereotype threat).
Vurderingsprosesser:
Når personer føler seg evaluert basert på stereotyper, kan de kompensere ved å jobbe hardere, noe som øker stress og utmattelse.
Negative følelser:
Stereotypitrussel skaper angst og usikkerhet, svekker motivasjonen og kan føre til at personer unngår utfordringer.
Negative tanker:
Selvtvil og frykt for å ikke prestere godt kan føre til dårligere resultater.
Undertrykkelse av tanker:
Forsøk på å ignorere negative stereotyper krever mental energi, noe som svekker fokus.
Redusert arbeidsminne: Bekymringer om å bekrefte stereotyper tar opp mental kapasitet, noe som svekker evnen til å løse komplekse oppgaver.
Alle disse prosessene påvirker prestasjonen til individet.
Hvordan kan stereotypitrussel (stereotype threat) reduseres?
- Gjør tester ikke-diagnostiske
- Unngå å aktivere stereotypier – Unngå å nevne gruppetilhørighet eller stereotypier før en test.
- Lær studentene om stereotypitrussel – Økt bevissthet hjelper individer med å håndtere effekten.
- Selvbekreftelse – Oppmuntre personer til å reflektere over sine verdier og styrker.
- Positive rollemodeller – Eksponere individer for vellykkede personer fra deres egen gruppe.
- Fokus på veksttankegang – Lære bort at intelligens og ferdigheter kan utvikles gjennom innsats.
Anvend kunnskapen om stereotypitrussel (stereotype threat) på en reell situasjon (for eksempel: Hvordan kan en rektor ved et svært konkurransepreget universitet øke mangfoldet blant studentene?).
Fjerne stereotypi-aktiverende faktorer i opptaksprosessen:
* Unngå å vektlegge gruppebaserte forskjeller i akademiske prestasjoner under opptak eller eksamener, for å hindre aktivering av stereotypier.
Bruke positive rollemodeller:
* Inviter vellykkede alumni fra underrepresenterte grupper til å dele sine erfaringer for å inspirere nye studenter.
Opplæring av undervisere:
* Lærere bør være bevisste på hvordan stereotypitrussel påvirker studenter og skape et støttende miljø.
Definer “locus of control”.
Locus of control handler om i hvilken grad folk tenker at de har kontroll over livet sitt. Hvis man tenker at det er individet som har mest kontroll så har man en intern locus of control (IC), mens om man mener at livet kontrolleres av eksterne faktorer så har man en ekstern locus of control (EC).
Definer “locus of responsibility”.
Locus of responsibility handler om hvem man tror er ansvarlig for konsekvensene ut ifra hendelser i ens liv. Hvis man legger skylda på individet så har man en intern locus of responsibility (IR). Hvis skylda legges på samfunnet eller andre ytre faktorer, så har man ekstern locus of responsibility (ER). Locus of control og locus of responsibility er uavhengige av hverandre, men sammen kan representere et verdensbilde.
Intern locus of control + Intern locus of responsibility:
Personen tar ansvar for egne handlinger og tror at suksess skyldes innsats og dyktighet.
Typisk hos personer med sterk tro på selvforbedring og egen handlekraft.
Intern locus of control + Ekstern locus of responsibility:
Personen tar egne valg, men ser også hvordan systemer og samfunnsforhold begrenser eller påvirker resultatene.
Typisk hos aktivister eller personer med sosial bevissthet.
Ekstern locus of control + Intern locus of responsibility:
Personen føler at selv om ytre faktorer kontrollerer utfallet, er de selv skyld i egne utfordringer.
Dette kan føre til lav selvfølelse og en følelse av maktesløshet.
Ekstern locus of control + Ekstern locus of responsibility:
Personen føler at både kontroll og ansvar ligger utenfor dem selv.
Typisk for personer med en pessimistisk eller fatalistisk holdning.
Hvilke implikasjoner har locus of control og locus of responsibility i rådgivning og terapi?
Locus of control og locus of responsibility har viktige implikasjoner i både rådgivning og terapi fordi de påvirker hvordan klienter oppfatter utfordringer, håndterer problemer og responderer på terapeutiske intervensjoner.
Implikasjoner for rådgivning og terpai: Intern locus of control + Intern locus of responsibility
Fokus på mestringsstrategier, da klienten allerede tror at de kan påvirke sine egne resultater.
Støtte til å opprettholde balanse mellom kontrollbehov og aksept av ytre begrensninger.
Implikasjoner for rådgivning og terpai: Intern locus of control + Ekstern locus of responsibility
Støtte klienten til å skille mellom hva de selv kan kontrollere og hva som er utenfor deres kontroll.
Fremme aksept for systemiske begrensninger, samtidig som klienten opprettholder troen på egne handlingers betydning.
Implikasjoner for rådgivning og terpai: Ekstern locus of control + Intern locus of responsibility
Arbeid med å redusere selvkritikk og skyldfølelse.
Hjelp til å identifisere ytre faktorer som faktisk påvirker situasjonen, slik at klienten unngår unødig selvbebreidelse.
Hjelpe klienten til å utvikle strategier for å påvirke eget liv.
Implikasjoner for rådgivning og terpai: Ekstern locus of control + Ekstern locus of responsibility
Bygge klientens mestringstro gjennom små, realistiske mål som de selv kan påvirke.
Fokus på problemløsning og identifisering av muligheter for å ta små steg mot positiv endring.
Hvorfor er terapeutens ekspertise og troverdighet viktig i rådgivning av personer fra ulike kulturer?
Terapeutens ekspertise og troverdighet er avgjørende i rådgivning av personer fra ulike kulturer fordi disse faktorene påvirker hvor mye tillit klienten har til terapeuten og hvor effektiv behandlingen blir.
For personer fra ulike kulturer er terapeutens ekspertise viktig fordi det sikrer at behandlingen er basert på faglig kunnskap uten fordommer.
Samtidig er troverdighet avgjørende fordi klienten må føle at terapeuten virkelig forstår og respekterer deres bakgrunn og behov.
En terapeut som kombinerer faglighet med kulturell sensitivitet, vil ha større sannsynlighet for å bygge tillit og oppnå gode behandlingsresultater.
Forklar hvordan terapeutens ekspertise spiller inn i rådgivning.
Klienter oppsøker terapi fordi de tror terapeuten er en ekspert med den nødvendige kunnskapen, ferdighetene og verktøyene for å hjelpe dem.
Personer med ulik kulturbakgrunn kan være mer avhengige av terapeutens ekspertise, da de ofte opplever forutinntatthet eller mangel på forståelse i samfunnet.
Klienter forventer at en godt trent terapeut kan gi en profesjonell vurdering uten kulturelle fordommer.
Forklar hvordan terapeutens troverdighet spiller inn i rådgivning.
Troverdighet handler om hvorvidt klienten oppfatter terapeuten som genuint interessert i å hjelpe og ikke som noen med skjulte agendaer.
Klienter fra minoritetsgrupper kan være skeptiske til vestlige terapimodeller, spesielt hvis de føler at deres kulturelle verdier og uttrykksformer ikke blir anerkjent.
En terapeut må derfor vise kulturell sensitivitet og tilpasse behandlingen for å øke klientens tillit.
Definer begrepet mikroaggresjoner.
Mikroaggresjoner er subtile, hverdagslige hendelser som kommuniserer
nedsettende eller negative budskap til individer, basert på deres tilhørighet til en
marginalisert gruppe.
Dette kan omfatte rase, kjønn, seksuell orientering, religion eller funksjonsnedsettelse.
Slike handlinger kan være både bevisst og ubevisst, og kan skje gjennom verbale kommentarer, kroppsspråk eller til og med miljømessige signaler.
Veldig ofte blir migroaggresjoner overlevert uten intensjon.
Tre former for mikroaggresjon, blant annet microassult, microinsult og microinvaludation.
Gi et eksempel på en mikdroaggresjon.
Et eksempel på dette kan være å si: “Du snakker veldig godt norsk!” til en person med en annen hudfarge. Dette kan antyde, kanskje uten hensikt, at det er uventet at personer mestrer språket, og kan dermed oppleves som nedlatende.
Hva er microassult? Gi et eksempel.
Microassult referer til intensjonell og åpenbar verbal eller ikke-verbal diskriminering som formidler forutinntatte holdninger.
Et konkret eksempel på dette kan være at en arbeidsgiver bevisst og selektivt ansetter menn i lederstillinger i motsetning til kvinner. Her selekteres menn intensjonelt med bakgrunn i deres kjønn.
Hva er microinsult? Gi et eksempel.
Microinsult er handlinger eller kommentarer som gjerne ikke er bevisste eller intensjonelle. Likevel uttrykker det nedvurderinger og lite følsomhet ovenfor marginaliserte grupper.
Et eksempel på en slik handling kan være å skyndte seg å hjelpe en person med en synlig funksjonsnedsettelse på kollektivtransport. En slik handling har gjerne en god intensjon, men den vil likevel kunne formidle et budskap hvor en indikerer at en nedvurderer personer med synlige funksjonsnedsettelser.
Hva er microinvalidation? Gi et eksempel.
Microinvalidation er også uintensjonelle handlinger eller kommentarer som ekskluderer, avviser tanker, følelser og opplevd realitet hos den andre gruppen.
Et eksempel på en slik kommentar kan være “jeg ser ikke hudfarge”. En kommentar som gjerne er velment, men kan formidle et budskap som ikke anerkjenner og avviser den opplevde realiteten til personen av annen etnisitet eller hudfarge. En person som har opplevd diskriminering på bakgrunn av sin hudfarge vil kunne oppfatte en slik kommentar som at ens virkelighet med opplevd diskriminering ikke valideres.
Hvorfor er mikroaggresjoner vanskelige å håndtere for medlemmer av minoritetsgrupper?
Ambivalens og tvil (“Var det egentlig en mikroaggresjon?”)
* Mikroaggresjoner er ofte subtile, og det kan være vanskelig å avgjøre om en kommentar eller handling var ment som diskriminerende eller ikke.
* Dette kan føre til kognitiv belastning og usikkerhet, hvor individet bruker mye energi på å tolke situasjonen.
Akkumulert stress og psykisk belastning
* Selv om en enkelt mikroaggresjon kan virke liten, kan gjentatte opplevelser over tid føre til stress, lavere selvtillit og økt følelse av utenforskap.
* Dette kan ha negative konsekvenser for mental helse og velvære.
Risikoen ved å konfrontere mikroaggresjoner
* Hvis minoritetsmedlemmer påpeker mikroaggresjoner, kan de risikere å bli sett på som overfølsomme eller konfliktsøkende.
* De kan også frykte negative sosiale eller profesjonelle konsekvenser dersom de sier fra.
Hvorfor er mikroaggresjoner vanskelige å håndtere for medlemmer av majoritetsgruppen?
Mangel på bevissthet
* Mange mikroaggresjoner er ikke-intenderte, og majoritetsmedlemmer kan bli overrasket eller defensive hvis de blir konfrontert med at noe de sa eller gjorde var problematisk.
* De kan føle at de blir feilaktig anklaget for rasisme, sexisme eller annen diskriminering.
Følelse av skyld og forsvarsmekanismer
* Når noen blir gjort oppmerksom på at de har begått en mikroaggresjon, kan de reagere med forsvar, fornektelse eller skyldfølelse, noe som kan gjøre samtalen vanskelig.
* De kan si ting som “Jeg mente det ikke sånn” eller “Du overreagerer”, noe som kan føre til at minoritetsmedlemmet føler seg avvist eller usynliggjort.
Usikkerhet om hvordan de bør reagere
* Noen majoritetsmedlemmer ønsker å være allierte, men er usikre på hvordan de skal unngå mikroaggresjoner eller hva de skal gjøre hvis de får tilbakemelding om at de har begått en.
* De kan også frykte at de skal si noe feil og derfor velge å unngå visse samtaler eller situasjoner, noe som kan svekke kommunikasjonen
