Forelesning 7 - Moral og verdier Flashcards
Hvilke måter kan måle verdier på?
- Åpne svar
- Rangering
- Parvise valg
- Vurdering på skala
Beskriv de fire ulike måtene å måle verdier på, og ulempene knyttet til hver av disse.
Åpne svar
* Deltakerne beskriver selv hva som er viktig for dem.
* Ulempe: Vanskelig å sammenligne mellom personer og kulturer.
Rangering
* Deltakerne rangerer verdier fra mest til minst viktig.
* Ulempe: Kan være utfordrende for respondenter å skille klart mellom nærliggende verdier.
Parvise valg
* Deltakerne velger hvilken av to verdier de anser som viktigst.
* Ulempe: Tidkrevende prosess og kan være påvirket av kontekstuelle faktorer.
Vurdering (Likert-skala)
* Deltakere vurderer verdier på en skala fra “ikke viktig” til “svært viktig.”
* Ulempe: Skalaen kan tolkes ulikt av ulike respondenter.
Hva er måleproblemet?
Måleproblemet er at forskjellige metoder for måling gir ofte ulike rangeringer av verdier.
Hva er listeproblemet?
Listeproblemet handler om hvilke verdier som skal inkluderes når man måler og analyserer verdier.
Hvilke måter kan man strukturere verdier på?
- Hierarkisk struktur
- To-dimensjonalt system
- Sirkulær modell
- Taksonomisk tilnærming
Hvilke måter kan vi strukturere verdier på, og hva er ulempen knyttet til disse?
Hierarkisk struktur
* Verdier organiseres i et hierarki, der noen verdier er overordnede andre.
* Ulempe: Kan overse at verdier ofte overlapper og endres i ulike kontekster.
To-dimensjonalt system
* Verdier plasseres på to akser (f.eks. tradisjonell vs. moderne, materialistisk vs. idealistisk).
* Ulempe: Kan være reduksjonistisk og ikke fange opp kompleksiteten i verdier.
Sirkulær modell
* Verdier grupperes i et sirkulært system basert på hvor nært beslektet de er.
* Ulempe: Kan være vanskelig å anvende i praktisk forskning.
Taksonomisk tilnærming
* Verdier kategoriseres i distinkte grupper uten nødvendigvis å være hierarkiske.
* Ulempe: Krever enighet om hvilke kategorier som skal brukes.
Hva er de fire psykologiske funksjonene verdier kan ha?
De fire psykologiske funksjonene verdier kan ha er følgende:
* Overlevelse
* Avgjøre hva som er godt
* Å leve best mulig
* Å prioritere krav og ønsker
Beskriv den psykologiske funksjonen til verdier: overlevelse
Overlevelse: Helt siden livets begynnelse har verdier, altså det vi bryr oss om, vært viktige for overlevelse. Organismer måtte skille mellom det som er trygt og farlig, og mellom næring og gift. Denne vurderingsevnen hjelper livet med å styre mot det som er bra og unna det som er skadelig, og er derfor en grunnleggende mekanisme for å overleve og formere seg.
Beskriv den psykologiske funksjonen til verdier: Avgjøre hva som er godt
Avgjøre hva som er godt: Både mennesker og enkle livsformer vurderer hele tiden om noe er godt eller dårlig. Disse spontane vurderingene er sannsynligvis grunnleggende for bevissthet og selvfølelse. Slike raske vurderinger, kalt spontane god-dårlig evalueringer, er tett knyttet til verdiene våre og fungerer som en informasjonsbearbeidingsfunksjon som hjelper oss å raskt vurdere stimuli i omgivelsene.
Beskriv den psykologiske funksjonen til verdier: Å leve best mulig
Å leve best mulig: Verdier veileder oss i å velge handlinger og mål som gir et godt og meningsfullt liv, både på individ- og gruppenivå. Den humanistiske teorien om velvære (HTW) foreslår at et godt liv handler om å utøve vår menneskelighet godt innenfor humanistiske verdier som respekt, unngåelse av skade og omsorg for andre. Et godt liv er ikke bare subjektiv lykke, men også hvordan vi handler i tråd med etiske prinsipper.
Beskriv den psykologiske funksjonen til verdier: Å prioritere krav og ønsker
Å prioritere krav og ønsker: Verdier hjelper oss med å strukturere og prioritere mellom ulike ønsker og behov. De fungerer som en rettesnor når vi står overfor konflikter eller valg i livet. Fra livets begynnelse har organismer skilt mellom det som er godt og skadelig for å overleve. Hos mennesker viser dette seg i spontane god-dårlig evalueringer, som hjelper oss med å raskt vurdere og prioritere stimuli. Den humanistiske teorien om velvære (HTW) understreker at ønsker bør prioriteres ut fra riktige grunner, forankret i humanistiske verdier.
Gjengi fem kjennetegn ved verdier
- Er en forutsetning for liv
- Er ofte mentalt organisert som mål
- Er noe vi ofte kan føle
- Kan takket være menneskets kulturelle natur utvikles til moralske regler
-> Mye sterkere innenfor grupper enn mellom grupper - Utfordrer vitenskapens objektivitetsideal
-> Feministisk epistemologi tilbyr en løsning
Gjengi tre filosofiske tilnærminger til moral/etikk
- Dydsetikk
- Pliktetikk
- Konsekvensetikk
Beskriv dydsetikk sitt syn på moral
Dydsetikk (Virtue Ethics) – Aristoteles
Handler om å utvikle seg som menneske gjennom veiledning for å bli en moralsk god person. Moralske handlinger er de som uttrykker gode karaktertrekk (dyder) som rettferdighet, mot og visdom.
Beskriv pliktetikk sitt syn på moral
Pliktetikk (Deontology) – Immanuel Kant
En handling er moralsk riktig hvis den er utført i samsvar med universelle moralske prinsipper, uavhengig av konsekvensene. Det kategoriske imperativet krever at vi handler på en måte som kunne blitt en allmenn lov.
Beskriv konsekvensetikk sitt syn på moral
Konsekvensetikk (Consequentialism) – Jeremy Bentham
Moralen i en handling vurderes ut fra konsekvensene den fører til. En handling er god hvis den resulterer i mest mulig lykke eller nytte for flest mulig mennesker.
Gjengi to psykologiske definisjoner av moral
Greene: Essensen av moral er altruisme, uselviskhet og en vilje til å betale en personlig kostnad for å gagne andre.
Haidt: Moralske systemer er sammenkoblede sett med verdier, dyder, normer, praksis, identiteter, institusjoner, teknologier og utviklede psykologiske mekanismer som arbeider sammen for å undertrykke eller regulere egoisme og gjøre samarbeidende sosialt liv mulig.
Hvilke to typer moralske konslikter identifserer Joshua Greene?
Joshua Greene identifiserer to typer moralske konflikter: “Meg versus Oss” og “Oss versus Dem”.
Beskriv den moralske konflikten “Meg versus Oss”
“Meg versus Oss”-konflikter løses innenfor et moralsk fellesskap og handler om konflikten mellom individuelle interesser og gruppens beste. Et eksempel kan være spørsmålet om man bør beholde ressurser for seg selv eller dele dem med andre i sin gruppe.
Beskriv den moralske konflikten “Oss versus Dem”
“Oss versus Dem”- konflikter oppstår mellom ulike grupper som har forskjellige verdier og interesser. Slike konflikter kan handle om politiske uenigheter, der én gruppe for eksempel prioriterer økonomisk likhet, mens en annen verdsetter individuell frihet høyest.
Uten en universell moral kan konflikter ikke løses innenfor et moralsk fellesskap. For å løse “Oss versus Dem”-konflikter mener Greene at vi trenger en universell moral.
Vite hva som, ifølge Greene, må til for å utvikle en universell moral
Ifølge Greene er utviklingen av en universell moral avhengig av to hovedfaktorer:
Forstå strukturen på moderne moralske problemer
* Moderne samfunn består av komplekse, globale utfordringer der moralske konflikter ofte oppstår mellom ulike grupper med forskjellige verdier.
* For å skape en universell moral må vi derfor analysere hvordan og hvorfor slike konflikter oppstår, slik at vi kan finne løsninger som fungerer på tvers av gruppetilhørighet.
Forstå strukturen på vår moralske hjerne
* Menneskelig moral er et produkt av evolusjon, utviklet for å fremme samarbeid i små grupper. Dette betyr at vi intuitivt favoriserer våre egne, mens vi ofte er skeptiske til “de andre”.
* En universell moral krever at vi bevisst bruker rasjonell refleksjon for å overvinne gruppebasert skjevhet og finne moralske prinsipper som gjelder for alle mennesker, ikke bare de vi identifiserer oss med.
Gjengi påstandene som ifølge Moral Foundation Theory (MFT) forklarer moralsk variasjon og universalitet
- Det finnes et evolusjonsbasert moralsk førsteutkast (nativism)
- Utkastet redigeres gjennom kulturell utvikling (cultural psychology)
- Intuisjon kommer først (Social Intuition Model – SIM)
- Det finnes flere moralske fundamenter (pluralist theory)
