Forelesning 3 - "The perspective of the majority" Flashcards
Hva viste forskning på lydighet (“obedience”) og konformitet (conformity”)?
Forskning på lydighet (“obedience”) og konformitet (“conformity”) har vist at mennesker ofte er mer påvirkelige av autoriteter og gruppenormer enn vi liker å tro.
De klassiske eksperimentene til Milgram (1963) og Asch (1951) illustrerer hvordan folk kan adlyde ordre eller følge majoriteten, selv når det går imot deres egne verdier eller observasjoner.
Forklar hva Milgrams eksperiment (1963) gikk ut på og hva Milgram fant ut gjennom studien. (Lydighet)
Milgrams studie undersøkte hvor langt mennesker er villige til å gå i å adlyde autoriteter, selv når det innebærer å påføre andre smerte.
Studien viste at mennesker ofte adlyder autoriteter, selv når det innebærer å gjøre noe de ellers ville sett på som uetisk. Dette bidrar til å forklare hvordan folk kan utføre grusomme handlinger under autoritært press, for eksempel i militære eller totalitære regimer.
Forklar hva Aschs eksperiment (1951) gikk ut på og hva Asch fant ut av gjennom studien. (Konformitet)
Aschs eksperiment undersøkte hvor mye sosialt press påvirker menneskers beslutninger, selv når svaret er åpenbart.
Studien gikk ut på at de skulle vurdere lengden på tre ulike linjer, og si hvilken som matchet en standardlinje i lengde. De andre deltakerne ga bevisst feil svar for å undersøke om deltakeren ville konformere. Studien viste at folk ofte konformerer med gruppen, selv når gruppen åpenbart tar feil.
Hva kan vi konkludere med fra Milgrams og Aschs eksperimenter?
- Mennesker er mer tilbøyelige til å adlyde autoriteter enn vi tror, selv når det går imot våre moralske verdier (Milgram).
- Mennesker følger ofte majoriteten, selv når de vet at majoriteten tar feil (Asch).
- Sosial påvirkning og autoritet er sterke krefter som kan forme atferd, både på individnivå og i samfunnet.
- Disse mekanismene kan bidra til både positive og negative fenomener – for eksempel gruppesamarbeid og sosial orden, men også konformitetspress i skadelige situasjoner, som mobbing eller politisk undertrykkelse.
Definer stereotypier.
Stereotypier refererer til tro og meninger om egenskaper, attributter og atferd hos medlemmer av ulike grupper.
Fungerer som en kognitiv komponent.
Forklar fordommer.
Fordommer refererer til en holdning/negativ følelse rettet mot mennesker fordi de tilhører en bestemt sosial gruppe.
Fungerer som affektiv komponent.
Forklar diskriminering.
Diskriminering refererer til at man behandler mennesker annerledes enn andre, hovedsakelig basert på medlemskap i en sosial gruppe.
Fungerer som atferdskomponenten.
Nevn de tre teorier om fordommer og deres relevans for fremveksten av høyreorienterte partier i Europa
Tre teorier om fordommer er:
* den autoritære personligheten
* realistisk konfliktteori
* sosial identitetsteori.
Disse teoriene kan bidra til å forklare hvorfor høyreorienterte partier har fått økt oppslutning i flere europeiske land.
Forklar den autoritære personligheten (Adorno et al., 1950)
Ifølge teorien om den autoritære personligheten så er fordommer et uttrykk for en spesifikk personlighetstype preget av rigid tenkning, sterk respekt for autoritet, og en tendens til å dele verden inn i “oss” og “dem”.
Utvikles ofte i barndommen gjennom streng oppdragelse og disiplinære metoder.
Kjennetegnes av høy grad av konformitet, lydighet mot autoriteter og negativ holdning til grupper som anses som “outsidere”.
Forklar hvordan teorien om den autoritære personligheten er relevant for fremveksten av høyreorienterte partier i Europa.
Høyrepopulistiske partier appellerer ofte til personer med en autoritær tankegang, da de tilbyr enkle løsninger, sterk ledelse og klare skillelinjer mellom “oss” (nasjonen) og “dem” (innvandrere, eliten, minoriteter).
Slike partier spiller på frykt for sosial endring og ønsker om å bevare tradisjonelle verdier.
Eksempel: Sterk støtte til nasjonalistiske bevegelser og ønske om strenge innvandringspolitikker.
Forklar realistisk konfliktteori (Sherif, 1954; Campbell, 1965).
Ifølge realistisk konfliktsteori så oppstår fordommer og intergruppekonflikter når grupper konkurrerer om begrensede ressurser, som jobber, velferdsgoder eller politisk makt.
Konfliktnivået øker når ressursene oppfattes som truet, noe som kan føre til økt diskriminering og negative holdninger mot utgrupper.
Sherifs Robbers Cave-eksperiment viste at konkurranse mellom grupper førte til fiendtlighet, mens samarbeid om felles mål reduserte konfliktnivået.
Forklar hvordan realistisk konfliktsteori er relevant for fremveksten av høyreorienterte partier i Europa.
Når økonomisk usikkerhet eller arbeidsledighet øker, kan høyrepopulistiske partier utnytte denne frykten ved å fremstille innvandrere eller minoriteter som en trussel mot velstanden til majoritetsbefolkningen.
Slike partier argumenterer ofte for at “nasjonale borgere” skal prioriteres i tilgang til ressurser som arbeidsplasser, boliger og velferdsgoder.
Eksempel: Partier som fremmer “nasjonal preferanse” i velferds- og arbeidsmarkedspolitikk.
Forklar sosial identitetsteori (Tajfel & Turner, 1979, 1986).
Mennesker har en grunnleggende psykologisk tendens til å kategorisere seg selv og andre i sosiale grupper (f.eks. nasjonalitet, etnisitet, religion).
For å opprettholde en positiv sosial identitet, favoriserer individer sin egen gruppe (ingroup bias) og kan nedvurdere andre grupper (outgroup derogation).
Grupper som opplever usikkerhet eller statusutfordringer er mer tilbøyelige til å styrke sin identitet ved å distansere seg fra utgrupper.
Forklar hvordan sosial identitetsteori er relevant for fremveksten av høyreorienterte partier i Europa.
Høyrepopulistiske partier utnytter sosiale identitetsmekanismer ved å skape en skarp distinksjon mellom “ekte borgere” og “de andre” (f.eks. innvandrere, muslimer, EU-byråkrater).
Når nasjonal identitet oppleves som truet (f.eks. ved høy innvandring eller kulturelle endringer), kan folk søke til partier som lover å beskytte og forsterke nasjonal identitet.
Eksempel: Retorikk om å “ta tilbake landet” eller “bevare vår kultur”.
Definer begrepet aksentueringseffekten (“accentuation effect”) .
Aksentueringseffekten (“accentuation effect”) refererer til menneskers tendens til å overdrive likhetene innenfor en kategori og forskjellene mellom kategorier. Dette er en kognitiv skjevhet som påvirker hvordan vi oppfatter grupper og kan forsterke stereotyper.
Eksempel på aksentueringseffekten:
Hvis vi ser på to ulike nasjonaliteter, kan vi overdrive forskjellene mellom dem (f.eks. “alle nordmenn er reserverte, mens alle italienere er utadvendte”).
Når vi kategoriserer mennesker etter kjønn, kan vi overdrive forskjeller mellom menn og kvinner, selv om individuelle variasjoner innenfor hver gruppe er store.
Forklar kort hva selv-kategoriseringsteorien (“self-categorization theory”) er (Turner et al., 1987).
Selv-kategoriseringsteorien (“self-categorization theory”) ble utviklet av Turner og kollegaer i 1987 som en videreføring av sosial identitetsteori (Tajfel & Turner, 1979).
Teorien forklarer hvordan og hvorfor mennesker kategoriserer seg selv og andre i sosiale grupper, og hvordan dette påvirker atferd, oppfatninger og selvforståelse.
Hva er hovedantakelsene i selv-kategoriseringsteorien (Turner et al., 1987)?
Sosiale kategorier dannes basert på oppfattede likheter og forskjeller
* Mennesker organiserer verden rundt seg ved å gruppere seg selv og andre i kategorier, basert på relevante likheter og forskjeller.
* Disse kategoriene kan være basert på kjønn, nasjonalitet, yrke, politisk tilhørighet osv.
Selv-kategorisering skjer kontekstuelt og er fleksibelt
* Hvilken sosial kategori som blir mest fremtredende, avhenger av situasjonen.
* For eksempel kan en person se seg selv primært som “norsk” i en internasjonal setting, men som “psykologistudent” i en akademisk kontekst.
Selv-kategorisering fører til selv-stereotypisering og depersonalisering
* Når man identifiserer seg med en gruppe, begynner man å se seg selv mer i lys av gruppens typiske egenskaper og mindre som et unikt individ.
* Dette kalles depersonalisering, hvor man ser seg selv som en representant for gruppen fremfor en individuell person.
Hva er noen effekter av selvkategorisering (self-categorization theory”) (Turner et al., 1987)?
Selvkategorisering har flere konsekvenser, slik som selvdefinisjon, selvoppfatning, atferd og selvfølelse.
Atferd
* Gruppemedlemskap påvirker hvordan vi handler og interagerer med andre.
* Mennesker har en tendens til å handle i samsvar med gruppens forventninger, noe som kan føre til økt samarbeid innad i gruppen, men også potensielt diskriminering av utgrupper.
Selvfølelse
* Tilhørighet til en sosial gruppe kan styrke eller svekke vår selvfølelse, avhengig av gruppens status.
* Hvis gruppen vår har høy status, kan det føre til økt stolthet og positiv selvfølelse. Hvis gruppen har lav status eller blir stigmatisert, kan det føre til lavere selvfølelse og identitetskonflikter.
Hva er de fire fuksjonene til sterotypier?
Orienteringsfunksjon - Hjelper mennesker med å forstå og tilpasse seg det sosiale miljøet.
* Stereotypier gir en forenklet måte å forstå verden på, noe som gjør det lettere å tolke sosiale situasjoner.
Verdiforsvar - Hjelper mennesker med å forsvare og bevare sine individuelle verdier.
* Folk bruker stereotypier til å beskytte sine egne verdier og overbevisninger mot trusler fra andre grupper.
Ideologisk funksjon - Skaper og opprettholder gruppeideologier som brukes til å forklare og rettferdiggjøre handlinger.
* Stereotypier hjelper med å legitimere eksisterende maktstrukturer og gruppeskiller ved å rettferdiggjøre ulik behandling.
Sosial distinksjon - Skaper og opprettholder positivt verdsatte forskjeller.
* De brukes til å skape en positiv identitet for ens egen gruppe ved å fremheve forskjeller fra andre grupper.
Disse funksjonene forklarer hvorfor stereotypier er så motstandsdyktige mot endring – de tjener både individuelle og gruppebaserte behov.
Hva er kulturavhengige verdier?
Verdier er ikke nødvendigvis universelle, men kan variere mellom ulike kulturer, og kan derfor være kulturavhengige.
Forklar individualistisk tilnærming
I individualistiske samfunn vektlegges individets uavhengighet og selvstendighet, og man ser på individet som den primære enheten i samfunnet. Rådgivning og behandling i slike kulturer er ofte individsentrert, der målet er å hjelpe personen med å bli sin egen person og realisere seg selv.
Forklar kollektivistisk tilnærming.
I kollektivistiske kulturer er gruppen, familien eller samfunnet viktigere enn individet, og identiteten er tett knyttet til ens sosiale tilhørighet. Lojalitet og ansvar overfor fellesskapet prioriteres, og det er et større fokus på “vi” fremfor “jeg”.
Hva er klasseavhengige verdier, og hvordan spiller de en rolle i multikulturell rådgivning? Gi eksempler.
Klassebundne verdier er ulike verdier og normer som er knyttet til en bestemt sosial klasse. Disse verdiene påvirker hvordan mennesker forstår verden, deres prioriteringer, og deres forventninger til helsetjenester.
Sosial klasse er noe som påvirker psykisk helse og behandling. Det er blant annet studier som viser at lavere sosioøkonomisk status er relatert til høyere depresjonsrater, mindre følelse av kontroll og dårligere fysisk helse.
I tillegg til dette er det studier som viser at klienter fra høyere sosioøkonomisk bakgrunn har mer utforskende samtaler med terapeuter, og middelklasse-klienter forblir lengre i behandling sammenlignet med de fra lavere sosioøkonomisk klasse.
Dette er resultater som kan komme av mange forskjellige faktorer, men det er dessverre slik at manglende kunnskap og forståelse på tvers av kulturer og sosiale klasser kan være store bidragende faktorer.
Hvor mange prosent av vår kommunikasjon gjøres verbalt? Nevn noen typer nonverbale kommunikasjonsformer, og forklar hvordan disse kan variere fra kutlur til kultur.
Mesteparten av det vi kommuniserer gjøres nonverbalt. Ca. 30-40% av det vi kommuniserer gjøres ved det verbale språket, altså gjøres mesteparten av kommunikasjonen utenom det verbale språket.
Det finnes flere ulike typer nonverbal kommunikasjon, deriblant proksemikk, kinesikk og paralingvistikk. Alle disse har også kulturelle variasjoner og vil både kunne uttrykkes og oppfattes ulikt basert på hvilken kultur man tilhører.
Forklar hva proksemikk handler om. Forklar hvordan kultur påvirker proksemikk og koble det opp mot en terapisetting.
Proksemikk handler om bruken av rom og avstand. Hvor nært skal man plassere seg den man snakker med? Dette vil variere fra kultur til kultur. I typiske vestlige, euroamerikanske og enkelte asiatiske kulturer vil det ofte være naturlig å holde god avstand, da det kan oppfattes som påtrengende å komme for nærme.
Andre kulturer, eksempelvis noen latinamerikanske, har ikke en like stor personlig avstand og kan tvert imot oppfatte en stor avstand som kaldt og avvisende.
I en terapisetting vil det derfor være viktig å tenke bevisst over hvordan man bruker rom og avstand og hvordan det kan oppfattes ulikt basert på klientens kultur.
Forklar hva forskjellen mellom høykontekst- og lavkontekstkommunikasjon er for noe. Gi et mulig eksempel på en misforståelse som kan skje i terapi. Hvordan kan man unngå misforståelser?
Høykontekstkommunikasjon er mer vanlig i kollektivistiske kulturer og er indirekte, avhengig av kontekst, tonefall og kroppsspråk. Harmoni og relasjoner prioriteres over tydelig tale, og det forventes at lytteren forstår uten mye forklaring.
Lavkontekstkommunikasjon er vanlig i individualistiske kulturer og er mer direkte, eksplisitt og detaljert. Her er tydelig overføring av informasjon viktigere enn relasjoner.
Mulige misforståelser: En klient fra en lavkontekstkultur kan oppfattes som frekk av en terapeut fra en høykontekstkultur, mens klienten selv kan bli frustrert hvis terapeuten er for indirekte.
For å unngå misforståelser i terapi må terapeuter tilpasse seg klientens kommunikasjonsstil og være bevisste på kulturelle forskjeller i hvor direkte eller indirekte folk uttrykker seg.
Hvordan kan ikke-verbal kommunikasjon være en begrensning i psykologers arbeid med mennesker fra andre kulturer?
Ikke-verbal kommunikasjon spiller en viktig rolle i mellommenneskelig interaksjon, og derfor også i psykologers arbeid. Men dens betydning varierer sterkt mellom kulturer.
Psykologer som jobber med klienter fra ulike kulturbakgrunner kan møte utfordringer knyttet til kroppsspråk, øyekontakt, fysisk avstand, tonefall og stillhet.
Forskjeller i ikke-verbal kommunikasjon kan føre til feiltolkninger, ubehag og mindre effektiv terapi. For å unngå disse begrensningene bør psykologer ha kunnskap om kulturelle forskjeller, være observante og tilpasse sin kommunikasjonsstil for å skape en trygg og forståelsesfull atmosfære for klienter fra ulike bakgrunner.
Nevn tre grunner til at det ser ut til at fordommer fortsetter å eksistere.
Ifølge teorier om subtil rasisme har fordommer ikke nødvendigvis forsvunnet, men heller endret form. Tre grunner for at det ser ut til at fordommer fortsatt eksiterer er:
Mer fordommer under falsk løgndetektor
“Bogus pipeline” er en falsk løgndetektor som brukes for å få deltakere til å svare ærlig på emosjonelle spørsmål i en undersøkelse. Her har man observert mer fordommer.
Implisitte fordommer påvirker atferd
Mange fordommer er implisitte, som betyr at de aktiveres automatisk uten at personen er bevisst på det. Dette kan føre til forutinntatte vurderinger og handlinger, selv hos individer som ønsker å opptre fordomsfritt.
Selvrapporter samsvarer ikke med faktisk atferd
Studier viser at mange hvite unngår nærkontakt med medlemmer av minoritetsgrupper, selv om de i selvrapporter hevder at de ikke har fordommer. I tillegg rapporterer kvinner og minoriteter at de fortsatt opplever fordommer i hverdagen, noe som tyder på en avstand mellom hvordan folk ønsker å fremstå og hvordan de faktisk handler.
Hva er hovedideen bak teorien om moderne-symbolsk fordomsfullhet?
“The heory of modern-symbolic prejudice” hevder at fordommer har utviklet seg fra å være åpne og direkte til å bli mer subtile og symbolske uttrykk på grunn av endrede sosiale normer.
De viktigste antakelsene i teorien er:
* Endring i sosiale normer mot likhet
* Ufullstendig aksept av likhetsnormer
* Fordommer uttrykkes kun når de kan rettferdiggjøres på ikke-diskriminerende grunnlag
Teorien forklarer hvordan fordommer fortsatt eksisterer i en form som tilpasser seg dagens sosiale normer, og hvordan diskriminering kan opprettholdes selv i samfunn som hevder å verdsette likhet.
Hvordan har sosiale normer endret seg i forhold til fordommer?
Samfunnsnormene har skiftet mot et sterkere fokus på likhet for alle. Åpen rasisme og fordommer er ikke lenger sosialt akseptabelt, noe som har ført til mer indirekte måter å uttrykke fordommer på.
Hva menes med “ufullstendig aksept av likhetsnormer” i teorien om moderne-symbolsk fordomsfullhet?
Ikke alle aksepterer likhetsnormen fullt ut. Mange støtter likhet i prinsippet, men har fortsatt negative holdninger til minoritetsgrupper.
Hvordan uttrykkes moderne-symbolske fordommer? Hvordan rettferdiggjøres moderne-symbolske fordommer?
Fordommer uttrykkes ikke direkte, men gjennom motstand mot tiltak som skal redusere ulikheter, som f.eks. positiv diskriminering eller velferdsordninger for minoritetsgrupper.
De rettferdiggjør sin motstand ved å vise til verdier som meritokrati (at suksess skal baseres på individuell innsats) eller kulturelle argumenter, fremfor eksplisitte rasistiske begrunnelser.
Definer konseptet “aversiv fordomsfullhet” (aversive prejudice)
Aversiv fordomsfullhet (aversive prejudice) refererer til en form for fordommer der personer ser på seg selv som ikke-diskriminerende og har et positivt selvbilde som egalitære, men likevel har ubevisste negative følelser eller holdninger overfor minoritetsgrupper. Disse kan likevel diskriminere i situasjoner der fordommene deres ikke er like synlige eller kan rasjonaliseres på ikke-diskriminerende måter.
Hva kjennetegner personer med høy grad av aversiv fordomsfullhet i møte med minoritetsgrupper?
Svar:
De føler seg ukomfortable i interaksjoner med minoriteter og viser ofte unngåelse, overkompensering eller diskriminering i tvetydige situasjoner.
Hvordan påvirker aversiv fordomsfullhet direkte interaksjon med minoriteter?
Personer med høy aversiv fordomsfullhet prøver ofte å unngå slike situasjoner. Hvis interaksjon er uunngåelig, kan de opptre anspent eller distansert.
Hva menes med overkompensering i møte med minoriteter?
I situasjoner der normene er tydelige og det forventes egalitær atferd, kan de overkompensere ved å være ekstra vennlige eller støttende for å unngå å bli oppfattet som fordomsfulle.
Hvordan kan personer med høy aversiv fordomsfullhet diskriminere i tvetydige situasjoner?
Når det er rom for tolkning eller uklarhet rundt riktig atferd, har de en tendens til å diskriminere, ofte uten å være bevisst på det selv.
De kan for eksempel gi mindre hjelp eller støtte til minoriteter i situasjoner hvor de kan forklare det på en ikke-rasistisk måte.
Definer essesialisme (essentialism).
Essensialisme (essentialism) refererer til troen på at grupper av mennesker har en fast, medfødt og uforanderlig essens som skiller dem fra andre grupper. Dette innebærer at medlemmer av en gruppe antas å dele fundamentale og iboende egenskaper som gjør dem forskjellige fra andre grupper. Essensialisme kan gjelde etniske, rasemessige, kjønnsmessige eller andre sosiale kategorier, og fører ofte til stereotyper og forenklede forestillinger om gruppers egenskaper.
Hvordan er essensialisme (essentialism) knyttet til fordommer?
Essensialisme er nært knyttet til fordommer fordi den bidrar til oppfatningen av at gruppetilhørighet bestemmer individers egenskaper og atferd.
Hvordan er essensialisme (essentialism) knyttet til rase?
Essensialisme spiller en viktig rolle i oppfatningen av rase som en biologisk og medfødt kategori, selv om forskning viser at rase hovedsakelig er en sosial konstruksjon. Historisk sett har essensialistiske ideer blitt brukt til å rettferdiggjøre rasisme og diskriminering ved å hevde at visse raser er naturlig overlegne eller underlegne. Selv i dag kan essensialistiske oppfatninger om rase bidra til systematiske ulikheter og vedvarende fordommer.
Hva er de fire nivåene av trussel på identitetsnivå (“threat at the identity level”?
- Kategoriseringstrussel (categorization threat)
- Distinksjonstrussel (distinctiveness threat)
- Trussel mot sosial identitets verdi (threats to the value of social identity)
- Aksepttrussel (acceptance threat)
Hva er kategoriseringstrussel (“categorization threat”) ? Gi et eksempel.
Kategoriseringstrussel oppstår når en person blir feilaktig kategorisert som medlem av en annen gruppe, eller når gruppens grenser blir utfordret. Dette kan føre til usikkerhet og frustrasjon fordi ens identitet ikke blir riktig anerkjent.
Et eksempel er en samisk person som stadig blir antatt for å være norsk uten samisk bakgrunn, noe som fører til en følelse av usynlighet og manglende anerkjennelse av deres kulturelle identitet.
Hva er distinksjonstrussel (“distinctivness threat”)? Gi et eksempel.
Distinksjonstrussel oppstår når grensene mellom ens egen gruppe og en annen gruppe blir mindre tydelige, noe som truer gruppens unike identitet. Dette kan skape frykt for at kultur, språk eller verdier forsvinner.
Et eksempel på dette er at mindre dialekter og språk forsvinner fordi yngre generasjoner foretrekker å snakke majoritetsspråket, noe som skaper bekymring blant eldre generasjoner som ønsker å bevare sin kultur.
Hva er trussel mot sosial identitets verdi (“(threats to the value of social identity”)?
Denne trusselen oppstår når en gruppe opplever at deres verdi eller status i samfunnet blir redusert. Dette skjer ofte når en gruppe blir negativt stereotypisert eller marginalisert.
Et eksempel er hvis en yrkesgruppe, for eksempel fiskere i kystsamfunn, opplever at deres arbeid blir sett på som gammeldags og mindre verdsatt i et moderne samfunn som fokuserer på teknologi og bynæring.
Hva er aksepttrussel (“acceptance threat”)? Gi et eksempel.
Aksepttrussel oppstår når en gruppe eller et individ føler at de ikke blir akseptert av en annen gruppe, selv om de ønsker å bli inkludert. Dette kan føre til sosial isolasjon eller lavere sosial status.
Et eksempel på dette er en innvandrer som forsøker å tilpasse seg majoritetskulturen, men fortsatt opplever sosial ekskludering fordi de ikke blir sett på som “helt norske”.
Hva er hovedideen i systemrettferdiggjøringsteorien (“system justification theory”)?
Teorien sier at mennesker har en tendens til å rettferdiggjøre og støtte det eksisterende systemet, selv når det er urettferdig eller går imot deres egne interesser. Dette skjer fordi de ønsker en stabil og forutsigbar verden.
Hvordan forklarer systemrettferdiggjøringsteorien at lavstatusgrupper noen ganger aksepterer sin status?
Mennesker i lavstatusgrupper forsøker ikke alltid å overkomme sin status. De kan akseptere samfunnsstrukturen fordi det gir en følelse av orden og forutsigbarhet, selv om det er til deres egen ulempe.
Hvordan stigmatiserer fordelaktige grupper de mindre privilegerte?
Privilegerte grupper skaper negative stereotypier om mindre privilegerte grupper for å forklare hvorfor de selv har mer makt og ressurser. For eksempel kan de hevde at lavstatusgrupper er late eller mindre talentfulle.
Hvordan fremstilles systemet som rettferdig ifølge teorien?
Folk bruker ideologier som meritokrati (troen på at suksess baseres på innsats og talent) for å forklare og forsvare eksisterende samfunnsstrukturer, selv om de faktisk er urettferdige.
Hva er motivasjonen bak systemrettferdiggjøring, selv på bekostning av egne eller gruppens interesser?
Folk har et grunnleggende psykologisk behov for stabilitet og trygghet. Å akseptere systemet slik det er, reduserer usikkerhet og gir en følelse av orden.
Hvilke grupper deltar i systemrettferdiggjøring?
Systemrettferdiggjøring skjer både blant privilegerte og underprivilegerte grupper – det er ikke bare de med mest makt som forsvarer status quo.
Hvilke ideologier støtter opp under systemrettferdiggjøring?
- Meritokrati (troen på at folk får det de fortjener basert på innsats og talent)
- Nasjonalisme (troen på at ens eget land er best)
- Kapitalisme (troen på økonomisk konkurranse)
Hvordan bidrar systemrettferdiggjøring til motstand mot endring?
Når folk opplever urettferdighet, kan det skape kognitiv dissonans (ubehag). De kan redusere dette ved å overbevise seg selv om at systemet faktisk er rettferdig, noe som gjør dem mindre åpne for reformer.
Hvordan påvirker systemrettferdiggjøring selv- og gruppeoppfatning?
Medlemmer av lavstatusgrupper kan internalisere negative stereotypier om sin egen gruppe, noe som svekker deres selvtillit og motivasjon for sosial endring.
Hva er eksempler på kompenserende mekanismer i systemrettferdiggjøring?
Lavstatusgrupper kan forsøke å opprettholde en følelse av verdi ved å:
- Identifisere seg sterkt med sin egen gruppe
- Adoptere systemets verdier selv om de er urettferdige
Hvordan bidrar systemrettferdiggjøring til ulikhet?
Opprettholder diskriminerende strukturer * Når både privilegerte og underprivilegerte aksepterer systemet, blir det vanskeligere å skape endring.
Skaper motstand mot reformer
* Fordi systemet oppfattes som rettferdig, møter tiltak for sosial utjevning stor motstand.
Forsterker sosiale hierarkier
* Ideologier som støtter systemrettferdiggjøring legitimerer eksisterende maktstrukturer.
Hva er hovedideen i teorien om troen på en rettferdig verden (“belief in a just world”) (Lerner, 1977; 1980)?
Teorien bygger på ideen om at mennesker har et grunnleggende psykologisk behov for å tro at verden er et rettferdig og kontrollerbart sted, noe som skaper en følelse av trygghet og stabilitet.
Hva motiverer mennesker til å tro at verden er rettferdig?
Mennesker ønsker å føle at verden er forutsigbar og at de har kontroll over sine egne liv. Troen på rettferdighet gir en følelse av trygghet i hverdagen.
Hvordan tolker mennesker gode hendelser ifølge teorien?
Når noe godt skjer med en person, tolkes det ofte som en belønning for deres innsats, gode karakter eller moralske handlinger. Dette forsterker troen på at man har kontroll over sin egen skjebne.
Hva innebærer ideen om at “mennesker fortjener det de får”? Hvordan kan troen på en rettferdig verden føre til skyldlegging av ofre?
Når noen opplever negative konsekvenser, som fattigdom eller diskriminering, antas det ofte at de selv har gjort noe for å fortjene det.
Dette kan føre til skyldlegging av ofre for urettferdighet, for eksempel ved å anta at en person som opplever fattigdom ikke har jobbet hardt nok.
Hvordan bidrar troen på en rettferdig verden til aksept av ulikhet?
Fordi folk tolker verden som rettferdig, blir systematiske ulikheter i makt og ressurser sett på som naturlige eller rettferdige. Dette gjør det vanskeligere å erkjenne behovet for sosial endring.
Hvordan fungerer troen på en rettferdig verden som en norm eller kognitiv skjevhet?
Denne troen er så dypt forankret at den påvirker hvordan vi vurderer mennesker og situasjoner. Å erkjenne at verden er urettferdig kan møte motstand fordi det bryter med denne tankegangen.
Definer den fundamentale attribusjonsfeilen (“fundamental attribution error”)
Den fundamentale attribusjonsfeilen (fundamental attribution error) (Ross, 1977) refererer til menneskers tendens til å undervurdere situasjonelle faktorer og i stedet overvurdere personlige (disposisjonelle) egenskaper når de forklarer andres atferd. Dette betyr at vi ofte antar at en persons handlinger skyldes deres personlighet eller verdier, heller enn konteksten de befinner seg i
Gi et eksempel på (the fundamental attribution error)
Hvis en person snubler på gaten, er det mer sannsynlig at vi antar at de er klønete (disposisjonell attribusjon) enn å tenke at fortauet kanskje var ujevnt (situasjonell attribusjon).
Hva er forholdet mellom den fundamentale attribusjonsfeilen og stereotypier?
- Når vi observerer medlemmer av en sosial gruppe, har vi en tendens til å forklare deres atferd ut fra stereotypiske trekk for gruppa snarere enn situasjonelle faktorer.
- For eksempel, hvis en person fra en minoritetsgruppe gjør en feil på jobb, kan det lett tilskrives deres gruppeidentitet (“De er ikke så flinke til dette”), i stedet for situasjonelle faktorer som stress eller mangel på erfaring.
- Dette bidrar til å opprettholde og forsterke negative stereotypier fordi det skaper en selvforsterkende sirkel hvor individets atferd brukes som “bevis” på stereotype oppfatninger.
