Forelesning 8 - Livskvalitet Flashcards
Kjenne tre hovedretninger i den filosofiske litteraturen om livskvalitet/det gode liv (fra von Wright).
De tre hovedretningene i den filosofiske litteraturen om livskvalitet eller “det gode liv”, ifølge Georg Henrik von Wright, er:
- Hedonisme
Her forstås det gode liv som et liv med mest mulig velbehag eller nytelse.
Det som er godt er det som føles godt – altså det som gir glede eller lyst.
Mål: Maksimere positive følelser og minimere ubehag. - Satisfactionisme / Desire-fulfilment theory
Det gode liv er et liv hvor flest mulig av ens ønsker blir oppfylt.
Livskvalitet måles ut fra hvor godt ens ønsker og preferanser blir tilfredsstilt, uavhengig av om dette gir nytelse eller glede. - Aristoteliske teorier / Eudaimonisme (ofte objektive lister)
Et godt liv er et liv i overensstemmelse med menneskets natur, fornuft og moral.
Lykke forstås ikke bare som følelse, men som det å realisere sitt potensial og leve et dydig og meningsfullt liv.
Disse tre retningene representerer ulike svar på hva som gjør livet godt: nytelse (hedonisme), tilfredsstillelse av ønsker (satisfactionisme), eller utvikling av menneskelig potensial (eudaimonisme).
Gjengi hovedelementene i hedonisk og eudaimonisk livskvalitet, slik Ryan og Deci framstiller dem.
Hedonisk livskvalitet (Ryan & Deci):
Handler om opplevelsen av velbehag og tilfredshet.
Hovedelementer:
Høy livstilfredshet.
Mye positiv affekt (positive følelser).
Lite negativ affekt (negative følelser).
Fokus ligger på å maksimere glede og minimere ubehag.
Eudaimonisk livskvalitet (Ryan & Deci):
Handler om å realisere sitt potensial og leve et meningsfullt og autentisk liv.
Hovedelementer:
Opplevelse av mening i livet.
Personlig vekst.
Selvrealisering.
Å fungere optimalt som menneske (å være fullt fungerende).
Fokus ligger på indre utvikling og å leve i tråd med sine verdier og menneskelig natur.
Dette skillet viser at livskvalitet kan forstås både som subjektivt velbehag og som en dypere form for menneskelig utvikling.
Nevn tre kognitive feller som Kahneman mener gjør det vanskelig å begrepsfeste og forske på livskvalitet
Daniel Kahneman peker på tre kognitive feller som gjør det utfordrende å begrepsfeste og forske på livskvalitet:
Motstand mot kompleksitet
Mennesker foretrekker enkle forklaringer og overskuelige modeller, selv når temaet – som livskvalitet – i realiteten er komplekst og flerdimensjonalt. Dette kan føre til at vi overser viktige nyanser og reduserer livskvalitet til for eksempel bare «lykke» eller «penger».
Sammenblanding av opplevelse og minner
Det vi husker fra en opplevelse er ofte ikke det samme som det vi faktisk opplevde. For eksempel kan én intens slutt påvirke hvordan vi husker hele opplevelsen. Når vi blir spurt om livskvalitet, svarer vi derfor ofte ut fra hukommelsen – ikke fra de faktiske øyeblikksopplevelsene.
Fokuseringsillusjonen
Vi overvurderer betydningen av enkelte faktorer (som penger, vær, bosted) for livskvalitet fordi vi fokuserer sterkt på dem i vurderingsøyeblikket, selv om de kanskje spiller en mindre rolle i det daglige livet.
Disse fellene gjør det utfordrende å måle og forstå livskvalitet på en presis måte.
Kort beskrive tre syn på livstilfredshet.
Her er en kort beskrivelse av tre syn på livstilfredshet:
Sammenligning
Livstilfredshet er en kognitiv opplevelse der individet sammenligner sin oppfatning av sin nåværende situasjon med en situasjon som han ønsket, forventet eller følte han fortjente.
Helhetlig vurdering
Livstilfredshet representerer en bred, helhetlig og reflektert vurdering en person gjør av sitt liv som et hele.
Kognitiv «like-heuristikk»
Livstilfredshet er en spontan god-dårlig evaluering basert på System 1-tenkning som oppstår raskt og automatisert med en «enkelhets-bias».
Kort beskrive forskjellen mellom harmonisk følelser og mulighetsfølelser i henhold til teorien om humanistisk livskvalitet.
Harmoniske følelser
Følelser som lykke, glede, fred & ro, samt sosiale følelser som forelskelse og empati
Knyttet til behovet for stabilitet og homeostatiske prosesser
Signaliserer behovstilfredsstillelse og måloppnåelse
Kommer ofte sammen med følelse av velbehag
Mulighetsfølelser
Følelser som engasjement, interesse, oppslukthet, undring/ærefrykt, samt sosiale følelser som kjærlighet og medfølelse
Knyttet til behovet for endring og vilje til å overvinne en utfordring
Motiverer oss til å utsette behovstilfredsstillelse for å kunne nå vanskelige mål
Relativt uavhengig av velbehagfølelser
Forskjellen ligger i funksjon og opplevelseskvalitet: harmoniske følelser gir ro og tilfredshet, mens mulighetsfølelser driver oss framover og stimulerer utvikling.