Forelesning 5 - "Towards cultural diversity" Flashcards
Definer begrepet blind patriotisme (blind patriotism).
En tilknytning til et land preget av ukritisk positiv vurdering, sterk lojalitet og intoleranse for kritikk.
Definer begrepet konstruktiv patriotisme (constructive patriotism).
En tilknytning til et land preget av støtte til å stille spørsmål ved å kritisere nåværende gruppens praksiser, med mål om å oppnå positiv endring.
Reflekter over om det finnes noe som kan kalles «god» patriotisme? Hva avhenger det av?
Spørsmålet om det finnes en «god» form for patriotisme er komplekst fordi det avhenger av hvordan vi definerer patriotisme og hvordan den praktiseres i ulike samfunnskontekster. Historisk sett har patriotisme vært både en drivkraft for frigjøring og rettferdighet, men også en kilde til ekskludering og konflikt.
Patriotisme kan forstås som en følelsesmessig tilknytning til ens eget land, ofte basert på en felles historie, kultur og identitet. Imidlertid kan denne tilknytningen manifestere seg på to forskjellige måter:
- Blind patriotisme innebærer en ukritisk tro på at ens nasjon alltid er moralsk overlegen, og at kritikere er illojale. Denne formen for patriotisme kan føre til nasjonalisme, hvor man ser sin egen nasjon som viktigere enn andre, og dermed risikerer å rettferdiggjøre diskriminering, undertrykking eller til og med vold mot «de andre».
- Konstruktiv patriotisme, derimot, innebærer en stolthet over ens nasjon kombinert med en evne og vilje til å kritisere og forbedre den. En konstruktiv patriot føler ansvar for å adressere nasjonens feil og jobbe for positiv endring, enten det gjelder menneskerettigheter, sosial rettferdighet eller miljøvern. Denne formen for patriotisme kan bidra til samfunnsutvikling, da den motiverer innbyggere til å kjempe for bedre politiske systemer og rettferdighet.
Jeg tenker at for at patriotisme skal ses på som “god”, bør den gi rom for både stolthet og kritikk. Den må ikke føre til at vi setter vår egen nasjon over andre på en måte som skaper konflikt eller ekskludering. I tillegg må den være basert på inkluderende verdier, hvor man ser verdien av mangfold og internasjonalt samarbeid med andre land.
Hvis patriotismen er konstruktiv, inkluderende og åpen for kritikk kan det ses på som noe positivt. Men hvis patriotisme brukes til å rettferdiggjøre urettferdighet, ekskludering eller maktmisbruk, vil det være en destruktiv kraft. Patriotisme er altså ikke enten god eller ond i seg selv , det avhenger av hvordan den praktiseres, og hvilke verdier den bygger på.
Hva er gruppetenkning (groupthink), og under hvilke betingelser er det spesielt sannsynlig at det oppstår?
Gruppetenking (groupthink) er et begrep videreutviklet av psykologen Irving Janis i 1972 som betegner prosesser i sosiale grupper som kan få grupper til å treffe dårlige eller irrasjonelle beslutninger. Beslutningene blir ofte tatt for å opprettholde harmoni eller konformitet innad i gruppen.
Dårlige kollektive beslutninger tas spesielt under følgende forhold:
* Press for å opprettholde samhold og unngå konflikt
* Tro på gruppens moralske og intellektuelle ufeilbarlighet
* Manglende vurdering av alternative løsninger
* Ønske om å oppnå enstemmighet
Hva prøver Optimal Distinctiveness Theory å forklare? Hva argumenterer teorien for?
Optimal Distinctiveness Theory forsøker å forklare hvordan mennesker navigerer mellom to motstridende psykologiske behov i sosial identitet: behovet for inkludering og behovet for differensiering. Teorien argumenterer for at mennesker søker gruppemedlemskap som gir en balansert tilfredsstillelse av begge behovene, og at denne balansen er avgjørende for vår sosiale identitet og velvære.
Hva er hovedantakelsene i Optimal Distinctiveness Theory?
To konkurrerende psykologiske behov:
* Behovet for inkludering: Mennesker har et grunnleggende ønske om å føle tilhørighet til en sosial gruppe. Dette behovet oppstår fordi gruppeidentitet gir sosial støtte, beskyttelse og en følelse av stabilitet og trygghet.
* Behovet for differensiering: Samtidig ønsker mennesker også å opprettholde en viss grad av individualitet. De vil ikke være fullstendig anonyme i en stor gruppe, men heller oppleve seg selv som unike innenfor sin sosiale kontekst.
Moderat gruppeinkludering er ideelt:
* ODT foreslår at mennesker søker medlemskap i moderat inkluderende grupper, der de ikke føler seg verken for usynlige eller for utsatte.
* For eksempel vil en person i en veldig stor gruppe (som “menneskeheten”) ofte føle seg for anonym, mens en person i en ekstremt liten gruppe kan føle seg for eksponert og sårbar.
Gruppevalg og sosial identitet:
* Når et av behovene (inkludering eller differensiering) ikke er tilfredsstilt, vil individet tilpasse sin gruppeidentitet for å gjenopprette balansen.
* Hvis noen føler seg for anonyme, kan de søke til mindre, mer spesialiserte grupper (f.eks. en subkultur eller en nisjeinteressegruppe).
* Hvis noen føler seg for spesielle eller eksponerte, kan de søke til større grupper med bredere inkludering.
Hva foreslår dual categorization modellen av Hornsey & Hogg (2000)? Gi et eksempel.
Dual categorization-modellen foreslår at man kan redusere fordommer ved å beholde eksisterende subgruppeidentiteter, samtidig som man skaper en felles overordnet identitet som inkluderer begge gruppene.
- I stedet for å eliminere forskjellene mellom gruppene (som i recategorization) eller fokusere kun på individnivå (som i decategorization), fremhever dual categorization at det er mulig å ha flere identiteter samtidig.
- Gruppene beholder sin unike identitet, men de ser også seg selv som en del av en større felles kategori.
- For eksempel: I et flerkulturelt samfunn kan ulike etniske grupper fortsatt ha sin egen kultur (subgruppe), men de kan også identifisere seg som en del av en felles nasjonal identitet.
Beskriv begrepet dekategorisering (decategorization). Hva kan dette bidra til?
I decategorization vektlegges individuelle forskjeller fremfor gruppetilhørighet, slik at mennesker oppfattes som enkeltindivider heller enn medlemmer av en bestemt gruppe. Gruppemedlemskap tones ned, og interaksjoner skjer primært på individnivå. Dette kan bidra til å redusere stereotypier, ettersom man ser hver person basert på deres unike egenskaper i stedet for å tilskrive dem generelle trekk knyttet til en sosial kategori.
Beskriv begrepet rekategorisering (recategorization). Hva kan dette bidra til?
Recategorization handler om å skape en felles overordnet identitet hvor tidligere inngrupper og utgrupper blir en del av samme enhet. I stedet for å opprettholde skillelinjer mellom «vi» (nordmenn) og «dem» (innvandrere), vil man i stedet se alle som en del av en felles kategori, for eksempel «norske borgere». Denne tilnærmingen kan bidra til økt samarbeid og redusere fordommer, ettersom de tydelige grensene mellom gruppene viskes ut og en felles identitet styrkes.
Hvilket av de tre kategoriseringsbegrepene er mest effektivt for å redusere fordommer mot utgrupper?
- Recategorization kan være mest effektiv fordi den skaper en felles identitet og minsker forskjeller mellom grupper.
- Dual categorization kan også være effektiv, men kan opprettholde noen forskjeller mellom gruppene.
- Decategorization fungerer på individnivå, men kan gjøre det vanskeligere å utfordre systemiske skjevheter fordi gruppeidentiteter fortsatt eksisterer i samfunnet.
- Recategorization ser ut til å være den mest effektive strategien for å redusere fordommer mot utgrupper.
Hvilken kategoriseringstrategi er best for å redusere fordommer?
Blant de tre strategiene for å redusere fordommer – recategorization, dual categorization og decategorization – peker forskning ofte på recategorization som den mest effektive. Denne strategien skaper en felles, overordnet identitet som inkluderer tidligere inngrupper og utgrupper, noe som bidrar til å minske forskjeller mellom dem. Ved å omdefinere hvem som tilhører samme gruppe, kan man redusere opplevelsen av «oss» versus «dem» og fremme samarbeid og enhet.
Dual categorization kan også være en effektiv strategi, spesielt i situasjoner der det er viktig å opprettholde subgruppeidentiteter samtidig som man skaper en felles overbyggende identitet. Denne strategien tillater at grupper beholder sin særegenhet, men rammes inn i en større helhet. Likevel kan den opprettholde noen forskjeller mellom gruppene, noe som kan begrense effekten på fordommer, særlig dersom de underliggende skillelinjene fortsatt er sterke.
Decategorization fungerer godt på individnivå, da den oppfordrer til å se personer som enkeltindivider snarere enn representanter for en gruppe. Dette kan bidra til å bryte ned stereotype oppfatninger i mellommenneskelige relasjoner. Likevel har denne strategien begrensninger på et samfunnsnivå, fordi gruppeidentiteter fortsatt eksisterer i strukturer og institusjoner. Dersom gruppeforskjeller ikke anerkjennes, kan det bli vanskeligere å utfordre systemiske skjevheter og jobbe aktivt for like rettigheter og muligheter.
Samlet sett ser recategorization ut til å være den mest effektive strategien for å redusere fordommer, ettersom den skaper en felles identitet og reduserer gruppeskiller. Dual categorization kan også være nyttig, særlig i kontekster hvor det er viktig å bevare kulturelle eller sosiale forskjeller. Decategorization har sine fordeler i interpersonlige relasjoner, men kan ha begrensninger når det gjelder å adressere bredere samfunnsstrukturer.
Beskriv sosial identitetskompleksitet (“social identity complexity”). Hvor mange modeller identifiserte de?
Roccas og Brewer (2002) utviklet begrepet sosial identitetskompleksitet (“social identity complexity”), som beskriver hvordan individer forstår og håndterer sine ulike gruppeidentiteter. I stedet for å ha én enkelt identitet, tilhører mennesker ofte flere sosiale grupper samtidig (for eksempel nasjonalitet, etnisitet, yrke, religion), og disse identitetene kan organiseres på forskjellige måter. For å forklare dette, identifiserte de fire ulike modeller for hvordan individer oppfatter sine flere gruppetilhørigheter:
Beskriv Intersection Model - Interseksjonsmodellen (sosial identitetskompleksitet)
Her defineres en persons identitet ut fra overlappet mellom flere gruppeidentiteter.
En person ser seg selv som en del av en spesifikk undergruppe som kombinerer flere identiteter, for eksempel både som «norsk» og «sámi», heller enn å se disse som separate identiteter.
Dette skaper en smal og eksklusiv identitet, som kan føre til sterk gruppesamhold, men også gjøre det vanskelig å relatere seg til dem som ikke deler de samme kombinerte identitetene.
Beskriv Dominance Model - Dominansmodellen (sosial identitetskompleksitet)
Her prioriteres én gruppeidentitet over de andre, slik at en person primært identifiserer seg med én enkelt gruppe, mens de andre identitetene blir mindre viktige.
For eksempel kan noen definere seg først og fremst som «norsk» og nedtone sin regionale eller religiøse identitet.
Dette kan skape en sterk gruppetilhørighet, men kan også begrense aksept for mangfold og gjøre det vanskeligere å forholde seg til andre grupper.
Beskriv Compartmentalization Model - Kompartmentaliseringsmodellen (sosial identitetskompleksitet)
I denne modellen separeres individets ulike sosiale identiteter, og de aktiveres avhengig av konteksten.
En person kan for eksempel føle seg «norsk» i en nasjonal sammenheng, men identifisere seg primært som «muslim» i religiøse situasjoner, uten nødvendigvis å integrere disse identitetene.
Dette gir en viss fleksibilitet, men kan også føre til indre konflikter hvis de ulike identitetene har motstridende normer og forventninger.
Beskriv Merger Model - Sammenslåingsmodellen (sosial identitetskompleksitet)
Denne modellen er den mest komplekse og integrerende, hvor flere sosiale identiteter kombineres til en helhetlig og sammenhengende selvoppfatning.
En person verdsetter og anerkjenner alle sine identiteter samtidig, i stedet for å prioritere én over de andre.
Dette fremmer toleranse, åpenhet og forståelse for mangfold, fordi individet ser seg selv som en del av flere overlappende grupper fremfor å være låst til én kategori.
Beskriv akkulturasjon, modellene for sosial identitetskompleksitet henger sammen med hvilke akkulturasjonsstrategier?
Akkulturasjon refererer til prosessen hvor individer tilpasser seg en ny kultur, særlig i sammenheng med migrasjon eller kulturelt mangfold.
De fire modellene for sosial identitetskompleksitet har klare paralleller til Berry (2001) sine akkulturasjonsstrategier:
Intersection Model → Separasjon
Dominance Model → Assimilasjon eller seperasjon
Compartmentalization Model → Separasjon
Merger Model → Integrasjon
Beskriv hvordan Intersection Model henger sammen med “separasjon”.
Dersom en persons identitet er veldig spesifikk og eksklusiv, kan de ha vanskeligheter med å integrere seg i en ny kultur. Dette kan føre til separasjon, der man holder fast på sin opprinnelige kultur og unngår å ta del i majoritetskulturen.
Beskriv hvordan Dominance Model henger sammen med “assimilasjon eller separasjon”.
Når en person prioriterer én identitet over andre, vil de ofte assimilere seg i majoritetskulturen og nedtone sin opprinnelige bakgrunn.
Når en person har en sterk tilknytning til sin opprinnelige identitet, kan de velge å separere seg fra majoritetskulturen.
Hovedpoenget er at “Dominance Model” innebærer at én identitet dominerer, enten ved å assimilere seg fullt ut i majoritetskulturen eller ved å trekke seg unna og opprettholde en tydelig adskilt identitet.
Beskriv hvordan Compartmentalization Model henger sammen med “Separasjon”.
Hvis compartmentalization fører til at individet hovedsakelig holder seg til sin opprinnelige kultur og unngår å delta i majoritetssamfunnet, kan den ligne separasjon. Hvis individet i stedet bytter mellom identiteter avhengig av situasjon, men fortsatt deltar i begge kulturene, passer det bedre med en “alternasjonsstrategi”, som handler om fleksibilitet på tvers av ulike kontekster.
Beskriv hvordan Merger Model henger sammen med “Integrasjon” (Bikulturalisme)
Den mest adaptive akkulturasjonsstrategien, hvor individet integrerer flere kulturelle identiteter harmonisk, tilsvarer Berry sin integrasjonsstrategi.
Personer med en sammenslått identitet er ofte bikulturelle, noe som betyr at de opprettholder elementer fra sin opprinnelige kultur samtidig som de fullt ut deltar i den nye kulturen.
Hva viser de fire modellene for sosial identitetskompleksitet? Hva har de betydning for? Hvilken modell er mest fordelaktig for å fremme inkludering og redusere intergruppekonflikter?
De fire modellene for sosial identitetskompleksitet viser hvordan individer organiserer sine flere gruppeidentiteter, og de har stor betydning for hvordan folk tilpasser seg nye kulturelle omgivelser. En sammenslått identitet (merger model) er ofte mest fordelaktig for å fremme inkludering og redusere intergruppekonflikter.
Hvilke typer kulturelt mangfold beskriver Moghaddam (1998)?
Moghaddam (1998) skiller mellom ulike former for kulturelt mangfold:
Assimilasjon: Minoriteter forlater sin opprinnelige kultur for å tilpasse seg majoritetssamfunnet.
Multikulturalisme: Kulturelle særtrekk bevares og videreutvikles for å skape et kulturelt mangfold.
Han deler assimilasjon og multikulturalisme inn i to hver.
Hvilke to typer assimilasjon beskriver Moghaddam (1998)?
Minoritetsassimilasjon: Minoriteter gir opp sin kultur og tilpasser seg majoritetsbefolkningens levemåte.
Melting-pot assimilation: Både majoritet og minoriteter bidrar til å skape en ny, felles kultur.
Hvilke to typer multikulturalisme beskriver Moghaddam (1998)?
Aktiv multikulturalisme: En bevisst politikk for å støtte og bevare ulike kulturarv.
Laissez-faire multikulturalisme: Kulturelt mangfold verken beskyttes eller undertrykkes – det overlates til individet.
Hvilket ytterligere skille beskriver Moghaddam (1998) innenfor multikulturalisme?
Kollektiv multikulturalisme: Lik og respektfull behandling av gruppers kulturarv.
Individuell multikulturalisme: Lik og respektfull behandling av enkeltindivider som bærere av unik kultur.
Hva er de fem terapeutvariablene som kan påvirke diagnostisering.
- Stereotypier
- Bekreftende strategier
- Attribusjonsfeil
- Bedømmingsheuristikker
- Diagnostisk overskygging
Hva er stereotypier, og hvordan kan de påvirke diagnostisering?
Stereotypier er generaliseringer basert på begrenset eller unøyaktig informasjon.
Eksempel: En terapeut antar at en klient fra en bestemt kulturell bakgrunn er mer “familieorientert” eller “emosjonelt reservert” uten å undersøke individets faktiske erfaringer. Dette kan føre til feildiagnostisering eller feilbehandling.
Hva er bekreftende strategier, og hvorfor kan de føre til feildiagnostisering?
Bekreftende strategier omhandler tendensen til å lete etter informasjon som bekrefter eksisterende hypoteser, samtidig som motstridende data ignoreres.
Dette kan føre til at en terapeut tolker alle symptomer i tråd med en bestemt diagnose uten å vurdere alternative forklaringer
Eksempel: En terapeut som mistenker at en klient har angstlidelse, overser tegn på depresjon eller traumer. Dette kan føre til en unøyaktig diagnose og ineffektiv behandling.
Hva er attribusjonsfeil, og hvordan kan dette påvirke en terapeutisk vurdering?
Attribusjonsfeil refererer til overvekting av interne faktorer (som personlighet) og ignorering av eksterne faktorer (som miljø og sosiale forhold).
Eksempel: En terapeut tolker en klients manglende fremgang som lav motivasjon, uten å vurdere eksterne faktorer som økonomiske problemer eller mangel på sosial støtte. Dette kan føre til feilaktige antakelser og en mindre effektiv behandlingsplan.
Hva er bedømmingsheuristikker, og hvordan kan de føre til feilvurderinger?
Bedømmingsheuristikker refererer til mentale snarveier som hjelper med raske vurderinger, men kan føre til feil.
Eksempel: En terapeut klassifiserer umiddelbart en klient som “defensiv” eller “overfølsom” basert på et førsteinntrykk. Dette kan påvirke videre vurdering og resultere i feildiagnostisering.
Hva er diagnostisk overskygging, og hvilke konsekvenser kan det ha for behandlingen?
Diagnostisk overskygging refererer til at en spesifikk egenskap ved klienten overskygger vurderingen av andre viktige aspekter.
Eksempel: En terapeut knytter en LHBTQ+-klients psykiske helseutfordringer til deres seksuelle orientering, selv om problemene kan skyldes stress, depresjon eller traumer. Dette kan føre til en snever forståelse av klientens problemer og en begrenset behandlingsstrategi.
Hvilke tre komponenter består kulturell kompetanse av?
Ifølge Sue & Sue består kulturell kompetanse av tre hovedkomponenter:
1. Selvbevissthet
2. Kunnskap
3. Ferdigheter
Hva er selvbevissthet? Hvordan henger det sammen med kulturell kompetanse i terapisammenheng? Gi et eksempel.
Selvbevissthet handler om å være klar over egne holdninger, verdier og bias.
Terapeuter og helsepersonell må reflektere over hvordan deres egne kulturelle bakgrunn og forforståelser kan påvirke hvordan de vurderer og tolker klienter. Dersom man ikke har et bevisst forhold til dette, kan det føre til misforståelser og feildiagnostisering, spesielt når man arbeider med mennesker fra ulike kulturelle bakgrunner.
Eksempel: En terapeut som ikke er bevisst egne fordommer, kan ubevisst behandle klienter fra en minoritetskultur annerledes enn klienter fra majoritetskulturen, noe som kan påvirke tilliten og behandlingsutfallet.
Hva er kunnskap? Hvordan henger det sammen med kulturell kompetanse i terapisammenheng? Gi et eksempel.
Kunnskap-komponenten innebærer en forståelse av ulike kulturer, verdenssyn og samfunnsstrukturer.
Det er viktig å ha innsikt i hvordan kulturelle normer, familiedynamikk og verdier kan variere mellom grupper, samt hvordan historiske og sosiale faktorer kan påvirke en persons opplevelse av psykisk helse.
Eksempel: I noen kulturer sees psykiske helseproblemer som et familieanliggende heller enn et individuelt problem. En terapeut uten kunnskap om dette kan tolke en klients tilbakeholdenhet som manglende åpenhet, når det egentlig handler om kulturelle normer rundt deling av personlige problemer.
Hva handler multikultikulturelle ferdigheter om? Hvordan henger det sammen med kulturell kompetanse i terapisammenheng? Gi et eksempel.
Multikulturelle ferdigheter handler om evnen til å tilpasse terapeutiske metoder, kommunikasjonsstiler og intervensjoner til klientens kulturelle bakgrunn. Dette innebærer ikke bare å forstå kulturelle forskjeller, men også å kunne anvende denne forståelsen på en måte som forbedrer behandlingen og skaper en sterkere terapeutisk relasjon.
Eksempel: En terapeut som jobber med en klient fra en kultur hvor autoritet og hierarki er viktig, kan måtte tilpasse sin tilnærming for å skape et mer tillitsfullt forhold. I stedet for en uformell samtalestil, kan en mer strukturert og respektfull tone være nødvendig for å oppnå en effektiv terapeutisk allianse.
Oppsummer de tre komponentene i kulturell kompetanse.
For å være kulturelt kompetent må helsepersonell og terapeuter utvikle:
- Selvbevissthet – forstå egne verdier og fordommer.
- Kunnskap – ha innsikt i forskjellige kulturer og deres påvirkning på individet.
- Ferdigheter – kunne tilpasse behandling og kommunikasjon til klientens kulturelle bakgrunn.
Disse tre komponentene er essensielle for å skape en inkluderende og effektiv helsetjeneste, der mennesker fra ulike kulturer føler seg forstått og ivaretatt.
Hvilke utfordringer kan samer møte på når de søker hjelp hos helsepersonell?
- Språkbarrierer og mangel på kulturell kompetanse i helsevesenet
- Mistillit til helsevesenet og historiske traumer
- Stigma rundt psykisk helse i samiske samfunn
- Mangel på kulturtilpassede behandlingstilnærminger
Forklar hvordan språkbarrierer og mangel på kulturell kompetanse i helsevesenet kan være en utfordring for samer i møte med helsepersonell.
Mange samer har norsk som førstespråk, men for noen er nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk det mest naturlige språket. Mangel på samisktalende terapeuter kan gjøre det vanskelig for pasienter å uttrykke seg fullt ut, noe som kan føre til feiltolkninger og misforståelser i behandlingen. I tillegg kan terapeuter som ikke er kjent med samisk kultur, risikere å tolke visse atferder eller uttrykksmåter feil.
Forklar hvordan mistilitt til helsevesenet og historiske traumer kan være en utfordring for samer i møte med helsepersonell.
Samer har historisk opplevd systematisk diskriminering, tvangsassimilering og tap av språk og kultur gjennom fornorskningspolitikken. Mange har opplevd rasisme i møte med norske institusjoner, og dette kan føre til mistillit til helsevesenet.
Forklar hvordan stigma rundt psykisk helse i samiske samfunn kan være en utfordring for samer i møte med helsepersonell.
I noen samiske miljøer kan det være stigma knyttet til psykiske helseutfordringer. Samhold og sterk familietilhørighet er viktige verdier, og det kan være vanskelig å snakke åpent om psykiske problemer hvis man frykter at det vil påvirke hvordan familien eller lokalsamfunnet ser på en.
Forklar hvordan mangel på kulturtilpassede behandlingstilnærminger kan være en utfrodring for samer i møte med helsepersonell.
Tradisjonell samisk kultur har et holistisk syn på helse, hvor naturen, samfunnet og spiritualitet spiller en viktig rolle. Vestlige terapiformer er ofte individualistiske og kan derfor oppleves som lite tilpasset samisk kultur.
Hvordan kan samenes historiske situasjon med diskriminering i Norge påvirke den terapeutiske prosessen?
Den historiske diskrimineringen av samer i Norge kan ha en direkte innvirkning på den terapeutiske prosessen på flere måter:
- Lavere tillit til terapeuten: Hvis en samisk klient har opplevd eller hørt om diskriminering i helsevesenet, kan det ta lengre tid å bygge en trygg og åpen relasjon til terapeuten.
-
Skam og undertrykt identitet kan påvirke behandlingen
På grunn av den historiske fornorskningspolitikken har mange samer vokst opp med en følelse av at deres kultur er mindreverdig, eller de har lært å skjule sin samiske identitet. Dette kan skape utfordringer i terapien når kulturelle aspekter er viktige for behandlingen. -
Indirekte traumepåvirkning – intergenerasjonelle traumer
Selv om en samisk klient ikke selv har opplevd direkte diskriminering, kan de likevel være sterkt påvirket av sine foreldres eller besteforeldres erfaringer med fornorskningspolitikk, rasisme og marginalisering. Dette fenomenet kalles intergenerasjonelle traumer, og innebærer at smertefulle erfaringer overføres fra én generasjon til den neste, ofte gjennom stilltiende normer, holdninger og familiestrukturer.
Klienter kan ha vanskelig for å sette ord på sin egen uro eller følelsen av å ikke passe inn, fordi de bærer på en arv av traumer de ikke selv har opplevd direkte.
For terapeuter er det derfor viktig å ha kunnskap om samisk historie og de langsiktige konsekvensene av diskriminering, slik at de kan hjelpe klienter med å forstå og bearbeide disse følelsene på en konstruktiv måte.
