Forelesning 1 - Introduksjon Flashcards
Hva er arbeidsdefinisjonen til kultur (Chryssochoou)?
Kultur er et inkluderende begrep som antar felles betydninger, forståelser og praksis blant mennesker i en kultur
Hva er en kultur?
Kultur er et bredt begrep som innebærer mange elementer. Det finnes flere definisjoner på begrepet, men arbeidsdefinisjonen vi har valgt er at “Kultur er et inkluderende begrep som antar felles betydninger, forståelser og praksis blant mennesker i en kultur”.
Kultur er den menneskeskapte delen av omgivelsene våre, det overføres fra generasjon til neste generasjon og kulturen sier noe om hvordan vi ser verden og hvordan vi oppfører oss. Det handler om både felles regler, normer, holdninger, verdier, språk, tradisjoner og kunnskap. Kultur er dynamisk og kan endre seg over tid.
Kan psykologiske modeller som har blitt utviklet i Nord-Amerika og Europa generaliseres til andre kulturelle kontekster?
Nei, psykologiske modeller som har blitt utviklet i Nord-Amerika og Europa kan ikke generaliseres til andre kulturelle kontekster. Replikasjoner av studier utenfor nord-amerikansk kontekst har vist blandede resultater. Konseptene man undersøker kan være kulturelt betinget.
Hvilke tre nivåer kan kultur forstås på?
Primært nivå, sekundært nivå og tertiært nivå.
Hvordan kan man forstå kultur på tertiært nivå?
Tertiært nivå av kultur refererer til den eksplisitte og manifeste kulturen som er synlig for utenforstående. Dette nivået er det enkleste å observere, rapportere og endre, ettersom det omfatter ytre og tydelige kulturelle uttrykk.
Eksempel: Tradisjonelle klær slik som bunad eller religiøse hodeplagg
Hvordan kan man forstå kultur på sekundært nivå?
Sekundært nivå av kultur består av underliggende regler og antakelser som er kjent for medlemmene av kulturen, men sjelden deles med utenforstående. Dette nivået er skjult, stabilt og vanskelig å endre, da det innebærer uskrevne normer og forventninger.
Eksempel: At nordmenn vil ha personlige rom fra ukjente, slik som at man ikke setter seg ved siden av noen på bussen hvis det er egne seter som er ledige.
Hvordan kan man forstå kultur på primært nivå?
Primært nivå av kultur inkluderer implisitte regler som er kjent og etterleves av alle i kulturen, men som sjelden eller aldri blir uttalt. Dette nivået er også skjult og stabilt, og det er både vanskelig å rapportere om og endre.
Eksempel: At det er folkeskikk å ha passelig øyekontakt med de du snakker med. Dette kan være annerledes i andre kulturer.
Forklar hva som menes med begrepet akkulturasjon.
Akkulturasjon beskriver de fenomenene som oppstår når grupper med ulike kulturer kommer i nær og kontinuerlig kontakt. Dette fører ofte til endringer i de opprinnelige kulturelle mønstrene til en eller begge gruppene som er involvert.
Hva er de fire strategiene for akkulturasjon for minoritetsgrupper?
Separasjon, integrering, marginalisering og assimilering.
Hva er de to dimensjonene i modellen med de fire strategiene for akkulturasjon av minoritetsgrupper?
Denne modellen viser fire strategier for akkulturasjon av minoritetsgrupper, som er basert på to dimensjoner:
Vedlikehold av egen kulturarv: Hvorvidt individer ønsker å beholde og praktisere elementer av sin egen kultur.
Akkulturasjon til majoritetskultur: Hvorvidt individer ønsker å tilpasse seg og delta i den dominerende kulturen i samfunnet.
Hva slags faktorer kan påvirke valg av akkulturasjons strategi?
- Forhold til den etniske gruppen
- Gruppe normer
- Spørsmål om identitet
- Holdninger og forventninger av majoritets kulturen
- Holdninger til akkulturasjon påvirker statens politikk om akkulturasjon og immigrasjon, som igjen påvirker holdningene. Dette kan ses på som et toveis forhold.
Beskriv strategien om integrasjon.
Integrasjon (Integration):
* Høy prioritet på både å bevare sin egen kultur og å delta i majoritetskulturen.
* Dette sees ofte som den mest positive strategien, da det fremmer interkulturell harmoni.
* Eksempel: Å feire egne tradisjoner, samtidig som man deltar aktivt i samfunnets aktiviteter.
Beskriv strategien om assimilasjon.
Assimilasjon (Assimilation):
* Lav prioritet på å beholde sin egen kultur.
* Høy prioritet på å tilpasse seg majoritetskulturen.
* Eksempel: Å gi opp sine egne kulturelle skikker for å tilpasse seg samfunnet.
Beskriv strategien om marginalisering.
Marginalisering (Marginalization):
* Lav prioritet på både å beholde egen kultur og å tilpasse seg majoritetskulturen.
* Dette kan oppstå som et resultat av ufrivillig ekskludering fra begge kulturer.
* Eksempel: Individer som føler seg kulturelt fremmedgjort både fra sin egen gruppe og samfunnet de bor i.
Beskriv strategien om separasjon.
Separasjon (Separation):
* Høy prioritet på å bevare sin egen kultur.
* Lav vilje til å tilpasse seg eller delta i majoritetskulturen.
* Eksempel: Minoritetsgrupper som holder seg isolerte og opprettholder egne kulturelle praksiser.
Hvilken strategi er mest fordelaktig?
Intergrasjon blir sett på som den strategien som er mest fordelaktig.
Hvilke to perspektiver er det på psykologisk fungering, menneskelig atferd og mental helse?
Det finnes to hovedperspektiver på psykologisk fungering, menneskelig atferd og mental helse: etic og emic.
Hva går det etic-perspektivet ut på?
Etic-perspektivet innebærer at psykologisk fungering, menneskelig atferd og mental helse sees på som universelle fenomener, uavhengig av kulturelle forskjeller.
Dette perspektivet antar at prinsippene som ligger til grunn for psykologi og mental helse gjelder på tvers av alle kulturer. Diagnoser og tilstander forstås som objektive og universelle, uten å ta høyde for kulturelle variasjoner.
Hva går det emic-perspektivet ut på?
Emic-perspektivet derimot, tar utgangspunkt i at psykologisk fungering og menneskelig atferd må forstås i konteksten av den spesifikke kulturen individet tilhører.
Her vektlegges kulturens innflytelse på mental helse, og atferd og symptomer blir tolket og forstått i lys av kulturelle normer og verdier. Dette perspektivet søker å forstå hvordan ulike kulturer kan ha ulike oppfatninger og uttrykk for mentale helseproblemer.
Sue og Sue legger fram (…) for å forstå de ulike dimensjonene av identitet. Dette rammeverket består av tre nivåer: (…)
Sue og Sue legger fram “The Tripartite Framework” for å forstå de ulike dimensjonene av identitet.
Dette rammeverket består av tre nivåer; et individnivå, et gruppenivå og et universelt nivå.
Hva går individnivået ut på i “The Tripartite Framework” ?
Alle individer er unike både genetisk og erfaringsmessig.
Genetikk alene kan ikke forklare ulikhetene mellom individer, da erfaringer spiller en stor rolle. Selv identiske tvillinger, som deler samme gener, har forskjellige opplevelser som påvirker deres psykologiske utvikling.
Forskning viser at individuelle erfaringer, som skolegang og relasjoner, har større innvirkning på atferd og psykologiske trekk enn de erfaringene vi deler med andre.
Hva går gruppenivået ut på i “The Tripartite Framework” ?
Alle individer er født inn i et kulturelt system av tro, verdier og sosiale normer. Gruppemedlemskap, som rase og kjønn, påvirker hvordan samfunnet ser på oss og hvordan vi ser på oss selv og andre.
Noen grupper er mer stabile, som rase og kjønn, mens andre, som utdanning, økonomisk status og bosted, er mer foranderlige.
Medlemskap i slike grupper kan føre til delte erfaringer og verdier, som danner grunnlaget for verdenssyn.
Folk kan tilhøre flere grupper samtidig, og hvilken gruppe som er mest fremtredende kan variere avhengig av situasjonen.
Hva går det universelle nivået ut på i “The Tripartite Framework” ?
Som medlemmer av menneskeslekten deler vi mange likheter.
Universelle trekk inkluderer biologiske og fysiske likheter, felles livserfaringer som fødsel, død, kjærlighet og sorg, selvbevissthet, og evnen til å bruke symboler som språk.
Hvilket nivå har stort sett blitt oversett innen psykologi og rådgivning? Hvorfor?
Psykologi og mental helse har tradisjonelt fokusert mer på individ- og universelle nivåer av identitet, og gitt mindre oppmerksomhet til gruppenivået.
Dette skyldes flere faktorer:
* For det første har samfunnet vårt verdsatt individualisme og autonomi, og psykologi har ofte reflektert denne verdien gjennom studier av individuelle forskjeller.
* For det andre har psykologi historisk sett søkt universelle prinsipper for å forklare menneskelig atferd, men dette kan føre til manglende kontekstuell forståelse av atferd.
* For det tredje har identitet på gruppenivå blitt oversett av sosio-politiske og normative årsaker, spesielt i forhold til rase, kjønn, seksuell orientering og funksjonshemming, som ofte har vært knyttet til undertrykkelse eller negative stereotypier.
Forklar og definer begrepet “kulturell kompetanse”. Hvilke tre egenskaper inneholder den?
Kulturell kompetanse er bevissthet, kunnskap og ferdighet som trengs for å arbeide effektivt med mennesker fra ulike kulturer.
Kulturell kompetanse innebærer tre egenskaper.
Hvilke tre egenskaper innebærer kulturell kompetanse?
Den første innebærer bevissthet rundt egne verdier, bias og antakelser.
Det andre er å aktivt prøve å forstå verdensbildet til klienter fra annen
kultur, uten å dømme dem.
Det tredje handler om å aktivt jobbe med å utvikle og bruke passende, relevante og sensitive intervensjonsstrategier og ferdigheter når de arbeider med kulturelt mangfoldige klienter.
Hvorfor er kulturell kompetanse viktig for kliniske psykologer?
Norge er et flerkulturelt samfunn, og psykologer vil uansett arbeidssted møte mennesker fra ulike kulturer. For å tilby effektiv og sensitiv behandling er kulturell kompetanse avgjørende. En psykolog som forstår hvordan kulturelle verdier og erfaringer påvirker pasientens opplevelse av mental helse, kan lettere møte pasienten på deres premisser og bygge en god terapeutisk relasjon. Dette fremmer tillit og øker sannsynligheten for positive behandlingsutfall.
Hva er konsekvensen av at man ikke har kulturell kompetanse som psykolog?
Manglende kulturell forståelse kan føre til misforståelser og feiltolkning av symptomer, da måter å uttrykke følelser og reaksjoner på varierer mellom kulturer. Kulturell kompetanse gjør det mulig å tilpasse behandlingsformer til pasientens behov, noe som både styrker behandlingseffektiviteten og sikrer respekt for etiske retningslinjer i psykologi.
Hvordan defineres normalitet? Hva kan være problematisk med denne definisjonen?
Normalitet kan forstås gjennom ulike tilnærminger:
Statistisk normalitet: Det som er mest vanlig i befolkningen regnes som normalt. En utfordring med denne tilnærmingen er at den ofte overser kulturelle forskjeller og kan føre til stigmatisering av
minoriteter.
Ideell mental helse: Normalitet defineres som oppnåelsen av positive mål som selvinnsikt, autonomi og motstandskraft. Denne tilnærmingen kan være kulturelt forutinntatt, da ikke alle grupper verdsetter slike idealer.
Fravær av unormale trekk: Abnormalitet defineres gjennom diagnose, sykehusinnleggelse eller resultater på psykologiske tester. Denne tilnærmingen kan være preget av sosiale og kulturelle skjevheter og oppfattes av noen som en form for sosial kontroll.
Definisjonene viser at oppfatningen av normalitet ofte er kulturelt og samfunnsmessig betinget.
Hva foreslår “the genetically deficient model”?
Den generisk mangelfulle modellen hevder at mennesker av farge er genetisk underlegne når det gjelder intelligens og andre ønskede egenskaper.
Tidligere og moderne eksempler inkluderer rasistiske teorier fra Galton og Rushton som påsto genetisk lavere intelligens hos svarte.
Slike ideer førte til forslag om sterilisering av mennesker med lav IQ.
Kritikk av modellen peker på hvordan den bygger på vitenskapelig rasisme og feiltolkninger av arv.
Både den genetisk mangelfulle modellen og den kulturelt mangelfulle modellen bidrar til å stigmatisere etniske grupper ved å enten biologisere eller patologisere kulturelle forskjeller.
Hva foreslår “the culturally deficient model”?
Den kulturelt mangelfulle modellen forsøkte å utfordre den genetiske tilnærmingen ved å fokusere på miljøfaktorer. Den hevder at etniske grupper presterer dårligere fordi de mangler fordeler som utdanning og tilgang til midler i middelklassekulturen.
Likevel ble dette problematisk ved at det fortsatte å fremstille folk av farge som mangelfulle i forhold til hvite middelklasseverdier.
Kritikken retter seg mot hvordan dette bidrar til å stigmatisere kulturer og opprettholde rasisme.
Både den genetisk mangelfulle modellen og den kulturelt mangelfulle modellen bidrar til å stigmatisere etniske grupper ved å enten biologisere eller patologisere kulturelle forskjeller.
Gi et eksempel fra en norsk kontekst der antakelser om kulturell mangel kan ha spilt en rolle.
Et eksempel fra norsk kontekst er diskusjoner om språklige ferdigheter blant barn med innvandrerbakgrunn i skolen. Ofte blir lavere prestasjoner på nasjonale prøver forklart med “kulturell mangel”, der det underforstås at disse elevene mangler nødvendig språkstimulering hjemme eller ikke har tilgang til “riktige” læringsressurser.
En rapport fra Utdanningsdirektoratet har påpekt at fokus ofte rettes mot hva disse familiene ikke tilbyr barna, fremfor å verdsette flerspråklighet som en ressurs.
Når skolesystemet ensidig legger vekt på norsk språk som eneste mål for suksess, kan dette resultere i at barn og familier blir sett på som mangelfulle snarere enn kulturelt ulike, men verdifulle bidragsytere i samfunnet.
