Forelesning 6 - Opplysningstiden Flashcards
Når var opplysningstiden?
Fra PP: Cirka 1688 til 1789
Perioden har sine røtter midt på 1600-tallet med den vitenskapelige revolusjonen og freden i Westfalen som avsluttet religionskrigene i Europa. Den engelske revolusjonen i 1688 settes ofte som startpunkt for opplysningstiden, med den franske revolusjonen i 1789 som sluttpunkt.
Hvilke særpreg/hovedtemaer har opplysningstiden?
- Rasjonalitet og vitenskap
- Kunnskap og det “opplyste borgerskap”
- Menneskerettigheter
- Leserevolusjon
- Offentlighet
Beskriv temaet “Rasjonalitet og vitenskap”
Opplysningstiden var en tid hvor troen på fornuft og vitenskap vokste frem som den viktigste veien til kunnskap. En viktig del av dette var kritikk av religion og autoriteter. Opplysningsfilosofene mente at sann kunnskap skulle bygge på erfaring, observasjon og logisk tenkning, ikke blind tro eller tradisjon. Dette førte til et oppgjør med gamle maktstrukturer, og konger, kirken og adelens posisjon ble utfordret.
Beskriv temaet “Kunnskap og det “opplyste borgerskap”
I opplysningstiden var ikke kunnskap bare for de få, men for alle borgere. Kunnskap ble sett som nøkkelen til et bedre samfunn, formulert i idealer som “Almene Lyksalighed” (felles lykke) og “Alles Fuldkommenhed” (alles fullkommenhet). Å opplyse borgerne var en måte å sikre både personlig utvikling og samfunnets fremgang, altså en forbindelse mellom individets frihet og fellesskapets beste.
Beskriv temaet “Menneskerettigheter”
Opplysningstidens ideer om menneskerettigheter vektla frihet, likhet og brorskap, tanker som senere ble sentrale i revolusjoner, slik som den franske revolusjon. Naturretten som er ideen om at alle mennesker har medfødte rettigheter, utfordret gamle lover og hierarkier, og pekte mot et samfunn hvor individets rettigheter skulle respekteres, samtidig som fellesskapet skulle bygges på rettferdighet.
Beskriv temaet “Leserevolusjon”
Lesning og litteratur skapte et nytt rom for følelser og empati, og dette var en revolusjon i måten mennesker forstod hverandre og samfunnet. Gjennom bøker og tidsskrifter ble tanker om rettferdighet, fornuft og frihet spredt, og leserne ble en del av det opplyste fellesskap. Samtidig ble det lagt vekt på individets refleksjon og evne til kritisk tenkning.
Beskriv temaet “Offentlighet”
Opplysningstiden var starten på det vi kaller “den offentlige sfære”, et rom der ideer kunne diskuteres fritt. Gjennom samtale og ytringsfrihet vokste et offentlig liv fram, med aviser, tidsskrifter, diskusjonsklubber og salonger, hvor folk deltok i samfunnsdebatten. Dette var med på å skape en ny type fellesskap, basert på ordskifte og ikke makt.
Beskriv spenning mellom individ og fellesskap som oppstod i opplysningstiden.
Krefting løfter frem at mye av opplysningstidens idédebatt handler om balansen mellom individets rettigheter og fellesskapets beste. På den ene siden står troen på individets fornuft og frihet, på den andre siden nødvendigheten av et opplyst samfunn hvor alle får ta del i utviklingen. Dette skaper en dynamikk og spenning som preger hele perioden, og som fortsatt er aktuell i dag.
Nevn hovedlinjene i utviklingen av vitenskap, slik de er presentert av Oreskes
- Drømmen om positiv kunnskap
- Variasjon av empirisme
- Empirismen utfordres
- Vekk fra (en) metode
- Sosial epstemologi
- Subjektivt mangfold som epistemisk styrke
*
Beskriv hovedlinjen “Drømmen om positiv kunnskap”
Fra geniets autoritet til det positivt gitte (Comte)
Oreskes beskriver hvordan vitenskap lenge handlet om autoriteten til “mannen av vitenskap”, altså tro på at enkeltpersoner (genier) kunne gi sikre svar.
Auguste Comte var sentral for ideen om “positiv kunnskap”, altså at vitenskap gir sikre sannheter gjennom systematisk metode og observasjon. Comte ville erstatte religionens svar med vitenskapens sikre kunnskap.
Beskriv hovedlinjen “Variasjoner av empirisme”
Oreskes beskriver hvordan empirisme (troen på erfaring og observasjon som grunnlag for kunnskap) lenge var dominerende, særlig gjennom logisk positivisme.
Flere mente at vitenskap måtte baseres på verifiserbare utsagn, som betyr at hvis det ikke kan observeres, er det meningsløst.
Oreskes understreker at empirisme ga oss et skarpt skille mellom vitenskap og ikke-vitenskap, men viser også hvordan denne tilnærmingen ble utfordret.
Beskriv hovedlinjen “Empirismen utfordres”
Popper og falsifisering, Fleck og tankekollektiver, Duhem-Quine, Kuhn og paradigmer
Oreskes viser hvordan flere viktige tenkere utfordret ideen om at observasjon alene gir sikker kunnskap:
Karl Popper: Kunnskap handler ikke om å verifisere, men om å prøve å falsifisere teorier. Det gjør vitenskap kritisk, men også usikker.
Ludwik Fleck: Kunnskap blir til i tankekollektiver – fellesskap som deler måter å tenke og tolke på. Dette bryter med bildet av den ensomme forskeren.
Pierre Duhem og W.V.O. Quine (Duhem-Quine-tesen): Ingen enkelt observasjon kan alene bevise eller motbevise en teori, fordi all kunnskap henger sammen i nettverk.
Thomas Kuhn: Vitenskap utvikles gjennom paradigmer – felles rammeverk som styrer hvordan man tenker og undersøker. Når paradigmer bryter sammen, skjer det “vitenskapelige revolusjoner”, ikke bare små steg.
Beskriv hovedlinjen “Vekk fra metode”
Edinburgh-skolen og Feyerabend
Oreskes forklarer hvordan troen på kun én vitenskapelig metode gradvis svekkes:
Edinburgh-skolen viser at vitenskap også formes av sosiale interesser, ikke bare nøytral metode.
Paul Feyerabend går lengst og sier: “Anything goes” – det finnes ingen fast metode som alle forskere følger. Vitenskap er mangfoldig og kreativ.
Beskriv hovedlinjen “Sosial epistemologi”
Feminisme (Harding og Longino)
Sandra Harding og Helen Longino viser hvordan mangfold og fellesskap styrker vitenskapens objektivitet.
Oreskes forklarer hvordan feministiske filosofer har pekt på at mangfold av stemmer (kvinner, minoriteter, ulike bakgrunner) gir bedre, mer kritisk og åpen vitenskap.
Longino kaller dette “transformativ dialog” – at forskere korrigerer hverandre gjennom diskusjon.
Beskriv hovedlinjen “Subjektivt mangfold som epistemisk styrke”
Mangfold av subjektive perspektiver er ikke en svakhet, men styrker vitenskapens objektivitet
Oreskes er tydelig: Mangfold av perspektiver gjør vitenskap bedre, fordi flere synspunkter oppdager flere feil, utfordrer fordommer og blinde flekker.
Hun viser til hvordan ensidige forskermiljøer (for eksempel hvite menn) har produsert skjev kunnskap, mens mangfoldige miljøer har rettet opp i dette (f.eks. medisinsk forskning som tar hensyn til kjønn).
Mangfold er ikke en svakhet, men en styrke som gjør vitenskap mer pålitelig.
Nevn tre punkter som positivismen sto for.
Vitenskap og kunnskap utvikles i stadier
Vitenskapelig metode skal sikre pålitelig kunnskap
Vitenskapens troverdighet ligger i dens praksis
Forklar hvordan vitenskap og kunnskap utvikles i stadier, ifølge Auguste Comte, positivismens grunnlegger.
Comte mente at menneskelig kunnskap utvikler seg gjennom tre stadier:
Teologisk stadium: Forklarer verden ut fra det overnaturlige, slik som guder og ånder.
**Metafysisk stadium: **Forklarer verden gjennom abstrakte prinsipper, f.eks. naturlover, men fortsatt spekulativt.
Positivt stadium: Kunnskap basert på empiri og observasjon – vitenskapens stadium, der vi søker å forstå sammenhenger slik de faktisk er.
Hovedpoeng: Vitenskap erstatter religion og filosofi som den beste måten å forstå verden på.
Forklar hvordan vitenskapelig metode skal sikre pålitelig kunnskap.
Comte og positivistene mente at vitenskapens troverdighet kommer av at den følger en systematisk metode, basert på empiriske observasjoner og fokus på å avdekke lovmessige sammenhenger.
Formål: Gjøre vitenskapen objektiv og sikker, og frigjøre kunnskap fra religion, politikk, følelser.
Hovedpoeng: Vitenskap skulle bli en “ny autoritet”, bygget på fakta, ikke tro.
Forklar at vitenskapens troverdighet ligger i dens praksis
Ifølge Comte er det vitenskapens måte å arbeide på, altså metoden og empirien, som gjør den troverdig.
Forklar “Vitenskap er ikke bare metode, men også fellesskap”
- Oreskes kritiserer positivismens tro på at metoden alene gir sikker kunnskap.
- Vitenskapens troverdighet kommer fra forskerfellesskapet, ikke bare fra metoden.
- Kunnskap skapes og vurderes i sosiale prosesser som fagfellevurdering, kritikk og diskusjon.
- Viktig poeng: Fellesskapet, ikke bare metode, gjør vitenskapen troverdig.
Forklar “Teorier former observasjoner – ingen “ren” empiri”
- Positivismen trodde på “ren observasjon”, men forskning viser at observasjon alltid er teoriavhengig.
- Forskere observerer ut fra sine forståelsesrammer og kan overse det som ikke passer inn.
- Det finnes ingen fullstendig nøytral observasjon.
Forklar “Vitenskapens utvikling er ikke bare gradvis og kumulativ”
- Positivismen hevdet at vitenskapen utvikler seg jevnt mot sannhet.
- Kuhn viste at vitenskap ofte endres gjennom revolusjoner og paradigmeskifter.
- Eksempel: Overgangen fra Newton til Einstein var et skifte i verdensbilde, ikke bare en forbedring.
- Vitenskapens historie er ikke så lineær som positivismen mente.
Forklar “Verdier og samfunn påvirker vitenskap”
Positivismen hevdet at vitenskap er verdifri.
Oreskes, Harding og Longino viser at samfunn og kultur påvirker hvilke spørsmål som stilles og hvordan kunnskap tolkes.
Vitenskap har en sosial og historisk forankring – den er ikke uavhengig av samfunnet.
Forklar “Den vitenskapelige revolusjonen (1540–1690)”
Den vitenskapelige revolusjonen som fant sted mellom ca. 1540 og 1690, markerte et stort paradigmeskifte innen fysikk.
Fra: Aristotelisk verdensbilde (geosentrisk, naturlige bevegelser).
Til: Kopernikus’ heliosentrisme, Galileos mekanikk, Newtons lover.
Paradigmeskifte: Overgang fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde og mekanisk fysikk.
Oreskes’ relevans: Viser hvordan store skifter har omformet vår forståelse av virkeligheten – ikke gradvis, men revolusjonært.
Forklar “Evolusjonsteorien (1830–1870)”
Mellom 1830 og 1870 skjedde en revolusjon i biologien med Darwins evolusjonsteori. Tidligere hadde man et trosbasert syn på at arter var uforanderlige, skapt slik de er (kreasjonisme). Darwin utfordret dette med ideen om at arter utvikles over tid gjennom naturlig utvalg. Dette paradigmeskiftet ga en helt ny forståelse av livets utvikling og mangfold.
Oreskes’ relevans: Viser hvordan vitenskap kan utfordre dypt rotfestede samfunnsoppfatninger (f.eks. religion).
Forklar “Kognitiv revolusjon (1956 – i dag)”
Overgangen fra behaviorisme til kognitiv psykologi markerte et viktig paradigmeskifte i psykologien. Der behaviorismen kun fokuserte på ytre atferd og avviste studiet av indre mentale prosesser, satte den kognitive psykologien fokus på hvordan vi tenker, husker, bruker språk og tar beslutninger. Dette skiftet innebar en ny forståelse av menneskelig atferd, der mentale prosesser igjen ble sentrale.
Oreskes’ relevans: Viser at også samfunnsvitenskapene utvikler seg via paradigmeskifter.
Kunne redegjøre for vitenskapens sosiale natur (feministisk/sosial
epistemologi)
Vitenskapens sosiale natur handler om at vitenskap ikke skapes av enkeltindivider isolert, men i et fellesskap der forskere utfordrer, kritiserer og korrigerer hverandre. Feministiske tenkere som Sandra Harding og Helen Longino har vært viktige for å vise hvordan vitenskap alltid er preget av sosiale og kulturelle forhold.
Harding peker på at vitenskapens objektivitet ikke er et enten-eller spørsmål, men noe man kan ha mer eller mindre av, avhengig av hvor åpen og mangfoldig vitenskapen er. Hun understreker at vitenskap historisk har vært lite objektiv fordi den har vært dominert av hvite menn, noe som har ført til skjev kunnskapsproduksjon.
Helen Longino utdyper dette ved å si at vitenskap ikke korrigerer seg selv automatisk, men at forskere korrigerer hverandre gjennom kritikk og dialog. For Longino er objektivitet et resultat av et åpent og mangfoldig fellesskap, der ulike perspektiver brynes mot hverandre i argumentativ debatt. Hun sier også at vitenskap er verdiladet og sosial, og derfor blir mer objektiv når flere stemmer slipper til.
Naomi Oreskes støtter dette synet og argumenterer for at vitenskapens pålitelighet ikke bare handler om metode, men om at kunnskap utvikles i et fellesskap som stiller kritiske spørsmål og tester hverandres ideer. Oreskes legger vekt på at vi må stole på vitenskap fordi den bygger på slike åpne prosesser der feil blir oppdaget og rettet, ikke fordi den er perfekt fra starten.
Kjenne noen argumenter for hvorfor vi kan stole på vitenskap.
Vitenskap bygger på fellesskap og kritikk
Vitenskap er ikke enkeltpersoners meninger, men resultatet av kritisk diskusjon i et fellesskap av forskere som undersøker, utfordrer og forbedrer hverandres ideer.
Kunnskap blir derfor kvalitetssikret gjennom fagfellevurdering, diskusjon og testing.
Vitenskap korrigerer seg selv over tid
Selv om vitenskap kan ta feil, er den selvkorrigerende fordi nye data og kritikk kan føre til at teorier forkastes og forbedres.
Historien viser at vitenskap har endret seg når bedre forklaringer oppstår (f.eks. fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde, eller fra flogiston til oksygenteori).
Mangfold av perspektiver styrker vitenskapen
Når forskere med ulike bakgrunner og erfaringer deltar, blir kunnskapen mer robust fordi flere sider av en sak blir belyst og flere feil kan oppdages.
Derfor er åpenhet og mangfold en styrke for vitenskapens objektivitet.
Vitenskapens praksis er bygget på systematisk testing og bevis.
Vitenskap bruker empiri og systematiske undersøkelser, som gjør at påstander må støttes av data og kunne etterprøves av andre.
Vitenskap fungerer i praksis.
Oreskes viser til at vi stoler på vitenskap i hverdagen fordi den virker: Teknologi, medisin, transport, og mye annet fungerer fordi det bygger på vitenskapelig kunnskap.
Vi kan stole på vitenskap på grunn av dens kontinuerlige opptatthet av å forstå verden og på grunn av dens sosiale karakter og evne til å oppnå konsensus.
