Forelesning 9 - Ingroup relations Flashcards
Definer “intergroup relations”.
“Intergroup relations” refererer til ethvert aspekt av tanker, følelser eller handlinger som oppstår på grunn av et gruppemedlemskap.
Mennesker vil ofte ikke tenke, føle eller handle som unike individer, men som medlemmer av en gruppe.
Gi et eksempel på intergroup relations.
Et eksempel på intergroup relations er hvordan nasjonal identitet kan aktiveres under internasjonale fotballkamper, der individer uttrykker lojalitet, stolthet og motstand mot utgruppen som følge av tilhørighet til den nasjonale ingruppen.
Hva er “ingroup love” og “outgroup hate”? Gi et eksempel som omhandler skolerivalisering.
Ingroup love viser til at medlemmer av en gruppe ofte viser en sterkere tilknytning og positive holdninger overfor sin egen gruppe.
Outgroup hate viser til at medlemmer av en gruppe kan ha negative eller fientlige holdninger mot andre grupper.
Et eksempel er rivalisering mellom elever fra to skoler i samme by. Elevene kan oppleve sterkt samhold og stolthet over egen skole (ingroup love), samtidig som de ser ned på eller konkurrerer aggressivt mot elever fra den andre skolen (outgroup hate), for eksempel under idrettsturneringer eller debattkonkurranser.
Hva er det generelle forskningsspørsmålet til Brewer (1999).
Impliserer inngruppefavorisering (“ingroup love”) og fordommer mot utgruppen (“outgroup hate”) nødvendigvis hverandre – er de «to sider av samme sak»?
Oppsummer hva Brewers “evolutionary perspective” går ut på.
Ifølge det evolusjonære perspektiv til Brewer har mennesker utviklet en “obligatory interdependence”, som vil si at vi er gjensidig avhengig av hverandre for å overleve.
Mennesker begynner å samarbeide ved å dele ressurser, stole på andres informasjon og yte hjelp - noe som ofte gir betydelige fordeler.
Dette kan imidlertidig føre til risiko for utnyttelse, noe som fører til et “tillitsdilemma” der vi må avgjøre hvem vi kan stole på.
Løsningen er å danne inngrupper, der man holder på med bounded cooperation. De som er medlemmer av gruppen kan stoles på, og de i andre grupper kan ikke stoles på.
Dette fører til et depersonalized system, der man begynner å identifisere medlemmer av gruppen basert på symboler. Språk, vaner og klesstil viser hvem som er ingruppemedlemmer og ikke.
Gi et eksempel på Brewers “evolutionary perspective”.
Et eksempel på Brewers perspektiv er hvordan mennesker i en ny by ofte søker seg til grupper med felles kultur eller språk.
For eksempel kan en norsk student som flytter til USA raskt knytte seg til andre nordmenn gjennom en norsk studentforening.
Dette skyldes ikke nødvendigvis personlig kjennskap, men heller felles symboler som språk, tradisjoner og vaner, som skaper tillit og en følelse av trygghet i et nytt miljø.
Breskriv kort hvordan (“multiple cross-cutting group memberships”) kan redusere risikoen for åpen konflikt mellom grupper.
Mennesker tilhører ofte flere grupper samtidig, noe som gjør det vanskelig å plassere andre entydig i “oss” eller “dem”-kategorier. Denne overlappende gruppetilhørigheten kan dempe intergruppekonflikter, ettersom motsetninger på ett område (f.eks. etnisitet) balanseres av fellesskap på et annet (f.eks. yrke eller hobby).
Hvordan definerer Mackie, Devos, & Smith “intergroup emotions”?
Intergroup emotions er emosjoner individer opplever spesifikt fordi de identifiserer seg som medlemmer av inngruppen, snarere enn som unike individer.
Disse følelsene retter seg mot inngruppen og utgrupper, ikke mot enkeltpersoner.
Forklar Mackie, Devos, & Smith sin situation appraisal theories of emotion som de tre studiene deres bygger på.
De tre studiene til Mackie, Devos, & Smith bygger på situation appraisal theories of emotion.
Teorien går ut på at en vurdering (appraisal) av en situasjon mellom to grupper, avgjør hvilken emosjon som oppstår.
Denne følelsen styrer igjen hvilken handlingstendens som oppstår, som offensive (konfronterende) eller defensive handlinger.
Et eksempel på situation appraisal theories of emotion.
* Offensive handlingstendenser kan oppstå fra sinne
* Sinne bør oppstå fra en vurdering av situasjonen hvor:
– det foreligger en konflikt mellom inngruppe og utgruppe, OG
– inngruppe er sterkere enn utgruppen
- Hvis det ikke er noen konflikt, eller hvis utgruppen er sterkere, bør en annen emosjon oppstå, og dermed en annen handlingstendens
Hva er “the contact theory”? (Pettigrew & Tropp, 2006)
Contact theory hevder at kontakt mellom grupper kan redusere fordommer, spesielt under fire optimale betingelser:
- Lik status
- Felles mål
- Samarbeid mellom gruppene
- Institusjonell støtte (f.eks. fra myndigheter, lovverk eller soisale normer)
Hva er en metaanalyse?
En meta-analyse sammenfatter resultatene fra mange individuelle studier statistisk, slik at man får én samlet konklusjon om en effekt.
Hva var de tre hovedresultatene til Pettigrew & Tropp (2006)?
Pettigrew og Tropps tre hovedresultater er:
- Mer kontakt mellom grupper henger sammen med mindre fordommer.
- Effekten generaliserer utover den umiddelbare kontaktsituasjonen. Det vil si til andre kontaktsituasjoner, til andre medlemmer av utgruppen, til utgruppen som helhet, og til og med til andre utgrupper.
- De optimale betingelsene øker effekten, men kontakt kan redusere fordommer selv om disse betingelsene ikke er til stede.
Forklar bakgrunnsteorien til de tre studiene til Mackie, Devos og Smith (2000) som omhandler (“intergroup emotions”).
Mackie, Devos og Smith (2000) undersøkte hvordan intergruppe-emosjoner oppstår og hvordan de påvirker handlinger mellom grupper.
Teorien deres sier at når mennesker identifiserer seg med en gruppe (inngruppen), opplever de følelser på vegne av gruppen, spesielt i situasjoner med konflikt mot en annen gruppe (utgruppen).
Disse følelsene oppstår gjennom en vurdering («appraisal») av situasjonen, særlig av hvor sterk egen gruppe er i forhold til utgruppen.
Dersom inngruppen oppfattes som sterkere, fører dette til sinne, noe som igjen leder til offensive handlingstendenser mot utgruppen.
Det generelle resultatmønsteret var derfor:
Oppfattet sterkere inngruppestyrke → mer sinne → flere offensive handlinger.
Studie 1:
Hva var tema i studie 1 (Rusmidler, Mackie, Devos, & Smith, 2000)?
Rusmidler, “Bør bruk av ulovlige rusmidler straffes hardt?”
Hva er de uavhengige variablene i studie 1(Rusmidler, Mackie, Devos, & Smith, 2000)?
Gruppemedlemskap og opfattet gruppesyrke.
* Deltakerne ble bedt om å tilknytte seg én av to grupper med motstridende syn på temaet.
* I studie 1 målte forskerne hvor sterk deltakerne oppfattet egen gruppe å være. Deltakerne svarte selv på spørsmål om hvor mye sosial støtte eller oppslutning de mente deres gruppe hadde sammenlignet med utgruppen.
Hva var de avhengige variablene i studie 1 (Rusmidler, Mackie, Devos, & Smith, 2000) ?
Måling av emosjoner og handlingstendenser
* Sinne: Målt ved spørsmålene:
«I hvilken grad gjør den andre gruppen deg angry, displeased, irritated & furious?»
* Frykt: Målt ved spørsmålene:
«I hvilken grad gjør den andre gruppen deg worried, anxious, afraid & fearful?
* Offensive handlingstendenser: Målt ved spørsmål som undersøker i hvilken grad medlemmer får deg til å bevege deg mot og bevege deg vekk fra gruppen?
Hva var resultatet i studie 1 (Rusmidler, Mackie, Devos, & Smith, 2000)?
- Jo sterkere deltakerne oppfattet egen gruppe å være, desto mer sinne rapporterte de.
- Økt sinne var videre knyttet til økte offensive handlingstendenser mot utgruppen.
Hva var tema i studie 2 (Homoseksualitet, Mackie, Devos, & Smith, 2000)?
Likestilling for homofile, “Bør homofile ha samme juridiske rettigheter som heterofile par?”
Hva er de uavhengige variablene i studie 2 (Homoseksualitet, Mackie, Devos, & Smith, 2000)?
Gruppemedlemskap og manipulert gruppestyrke.
- Deltakerne ble igjen bedt om å tilhøre én av to grupper med motstridende syn.
- Gruppestyrken ble MANIPULERT med falske avisoverskrifter. Deltakerne ble vist «avisoverskrifter» som sterkt favoriserte én gruppe fremfor den andre, noe som skapte en klar oppfatning om at én gruppe var sterkere og hadde mer støtte i samfunnet enn den andre.
Hva var de avhengige variablene i studie 2 (Homoseksualitet, Mackie, Devos, & Smith, 2000)?
Måling av emosjoner og handlingstendenser (Samme som studie 1)
* Sinne: Målt ved spørsmålene:
«I hvilken grad gjør den andre gruppen deg angry, displeased, irritated & furious?»
* Frykt: Målt ved spørsmålene:
«I hvilken grad gjør den andre gruppen deg worried, anxious, afraid & fearful?
* Offensive handlingstendenser: Målt ved spørsmål som undersøker i hvilken grad medlemmer får deg til å bevege deg mot og bevege deg vekk fra gruppen?
Hva var resultatet i studie 2 (Homoseksualitet, Mackie, Devos, & Smith, 2000)?
- Deltakerne som ble manipulert til å tro at egen gruppe var sterkest, følte mer sinne.
- Økt sinne førte igjen til sterkere offensive handlingstendenser.
Hva var tema i studie 3 (Rusmidler, Mackie, Devos, & Smith, 2000)?
Rusmidler, “Bør bruk av ulovlige rusmidler straffes hardt?”
Hva er de uavhengige variablene i studie 3 (Rusmidler, Mackie, Devos, & Smith, 2000)?
Gruppemedlemskap og manipulert gruppestyrke.
* Deltakerne ble igjen bedt om å tilhøre én av to grupper med motstridende syn.
* Igjen brukte forskerne falske avisoverskrifter for å manipulere deltakernes oppfatning av gruppestyrken, slik at én gruppe fremstod som sterkere og mer sosialt akseptert enn den andre.
Hva var de avhengige variablene i studie 3 (Rusmidler, Mackie, Devos, & Smith, 2000)?
Måling av emosjoner og handlingstendenser
* Emosjoner: Målt på to måter denne gangen:
-> Sinne: Målt ved spørsmålene:
«I hvilken grad gjør den andre gruppen deg angry, displeased, irritated & furious?»
-> Eksklusjonsfølelser :«I hvilken grad gjør den andre gruppen deg contemptuous, disgusted, repelled & sick?
* Offensive handlingstendenser: Målt ved spørsmål som undersøker i hvilken grad medlemmer får deg til å bevege deg mot og bevege deg vekk fra gruppen?
Hva var resultatet i studie 3 (Rusmidler, Mackie, Devos, & Smith, 2000)?
- Deltakerne som opplevde egen gruppe som sterkere, viste igjen mer sinne, som igjen førte til offensive handlinger.
- «Eksklusjonsfølelser» (f.eks. avsky) ble også sterkere med økt opplevd gruppestyrke, men disse følelsene førte ikke direkte til offensive handlinger. Dette viste at sinne var spesielt viktig for å forstå handlingstendenser mellom grupper.
Kan du forklare hvordan relasjonen mellom ingroup love og outgroup hate er asymmetrisk?
Allport (1954) argumenterer for at mennesker psykologisk prioriterer inngrupper – det som er kjent og nært oppleves som tryggere og mer verdifullt.
Dette vises i menneskers preferanser og positive holdninger overfor egen gruppe (ingroup love).
Det fremmede, altså utgrupper, kan oppfattes som mindreverdig, men dette innebærer ikke nødvendigvis aktiv fiendtlighet eller fordommer (outgroup hate). Holdninger til utgrupper kan variere mye – fra nøytralitet til fiendtlighet – noe som gjør forholdet mellom ingroup love og outgroup hate asymmetrisk.
Hva fant Brewer & Campbell (1976) i sin studie av inngruppe- og utgruppevurderinger?
Faktiske korrelasjoner mellom vurderinger av inngrupper og utgrupper (f.eks. tillit, vennlighet, ærlighet) ikke var negativ, men i gjennomsnitt null – noe som tyder på fravær av negativ gjensidighet.
Hva viste Mummendey et al. (1992) i studier med minimal group paradigm?
Deltakere ga flere positive ressurser til inngrupper enn utgrupper, men det var ingen forskjell i tildeling av negative utfall – noe som støtter fraværet av outgroup hate.
Forklar hvordan fordelaktig behandling av ingruppen kan se ut som diskriminering.
Vilje til å samarbeide med inngruppe-medlemmer innebærer ikke nødvendigvis fiendtlighet mot utgrupper, men den lille fordelen som gis til inngruppe-medlemmer kan ofte oppfattes som utgruppefiendtlighet i praksis.
Devine (1989) demonstrerte dette i en studie der inngruppe-medlemmer fikk «the benefit of the doubt», mens utgruppe-medlemmer ble behandlet «nøytralt». Dette førte til forskjellsbehandling, uten at det lå eksplisitt mistillit eller fiendtlighet bak. Slike mekanismer kan blant annet påvirke rettsavgjørelser og vurderinger av personlighet.
