Forelesning 4 - Sosiale normer Flashcards
Hva er sosiale normer?
Sosiale normer er regler og standarder som forstås av medlemmer i en gruppe, og som styrer eller begrenser atferd (Cialdini & Trost, 1998).
De er grunnleggende for sosial samhandling, da de gir retningslinjer for hva som er passende og forventet atferd i en gruppe eller et samfunn (Cialdini & Trost, 1998).
Gi et hverdagslig eksempel på en sosial norm.
Et hverdagslig eksempel på en sosial norm er at det er vanlig å håndhilse når man møter noen for første gang.
Vi skiller mellom to typer sosiale normer, og disse er …
Injuktive normer og deskriptive normer.
Hva er deskriptive normer (“descriptive norms”)? Gi et eksempel fra forsøplingsstudien til Cialdini, Reno & Kallgren, 1990 og et hverdagslig eksempel.
Deskriptive normer beskriver hva som vanligvis gjøres og de beskriver typisk atferd i en gruppe (Cialdini, Kallgren & Reno, 1991).
Et eksempel på en deskreptiv norm fra forsøplingsstudien (Cialdini, Reno & Kallgren, 1990) er når deltakerne så en annen person plukke opp søppel, skapte det en deskriptiv norm om at “folk her plukker opp søppel”, noe som gjorde dem mer tilbøyelige til å ikke forsøple.
Et hverdagslig eksempel på en deskriptiv norm er at man sier “god morgen” når man møter på sine klassekamerater på morgenen.
Hva er injuktive normer (“injuctive norms”)? Gi et eksempel fra forsøplingsstudien til Cialdini, Kallgren & Reno, 1991 og et hverdagslig eksempel.
Injunktive normer beskriver hva som er sosialt godkjent eller mislikt, og de pålegger eller forbyr spesifikke handlinger (Cialdini, Kallgren & Reno, 1991).
Et eksempel på en injuktiv norm fra forsøplingsstudien (Cialdini, Reno & Kallgren, 1990) er at man ikke skal forsøple, og dette er sosialt mislikt.
Et hverdagslig eksempel på en injuktiv norm er å ikke røyke inne.
Hva er fokusteorien om normativ atferd (“the focus theory of normative conduct”)?
Fokusteorien om normativ atferd (“the focus theory of normative conduct”) sier at normer ikke påvirker atferd, med mindre de er fremtredende og aktive i en persons bevissthet i øyeblikket handlingen utføres (Cialdini, Reno & Kallgren, 1990).
Forklar fokusteorien om normativ atferd (“the focus theory of normative conduct”) med å bruke forsøplingsstudien til Cialdini, Reno & Kallgren (1990).
Cialdini, Reno & Kallgren sin originale studie fra 1990 undersøkte hvordan normers saliens påvirker forsøplingsatferd, hvor forsøpling var den avhengige variabelen, og normens fremtredenhet var den uavhengige variabelen. Deltakerne mottok en håndbill på bilens frontrute med ulike budskap, og resultatene viste at forsøpling ble redusert mest når meldingen eksplisitt oppfordret til å ikke forsøple. En relatert melding, som “Resirkuler!”, hadde mindre effekt, mens en irrelevant melding førte til mest forsøpling. Dette støtter teorien om at normer kun påvirker atferd når de er i fokus i situasjonen.
0: Hva er hovedideen i Focus Theory of Normative Conduct?
Teorien bygger på sosialpsykologisk forskning om normers innflytelse på atferd. Sosiale normer defineres som regler og standarder forstått av gruppemedlemmer som veileder eller begrenser atferd (Cialdini & Trost, 1998).
Tidligere forskning antydet at normer generelt påvirker atferd, men Focus Theory of Normative Conduct foreslår at normer kun har en effekt når de er fokuserte – altså saliente i individets oppmerksomhet i øyeblikket.
0: Hvordan defineres sosiale normer ifølge Cialdini & Trost (1998)?
Som regler og standarder forstått av gruppemedlemmer som veileder eller begrenser atferd.
0: Hva var den uavhengige variabelen i studien?
Fremtredenhet av norm (“norm salience”) – hvor mye oppmerksomhet folk gir en norm i en gitt situasjon. Hvis en norm er fremhevet, har den større sannsynlighet for å påvirke handlinger.
Den uavhengige variabelen var fremtredenhet av anti-forsøpling normen og det ble manipulert ved å variere innholdet på lappene, slik at de var relatert til anti-forsøpling atferd i ulik grad.
0: Hva var den avhengige variabelen i studien?
Forsøplingsatferd – om deltakerne kastet en håndbill på bakken eller ikke. Forsøplingsatferden var avhengig av hvor sterkt normer mot søppelkasting ble aktivert.
0: Hvordan manipulerte forskerne normfokus i studien?
Ved å endre innholdet på håndbillene:
“Don’t litter” – eksplisitt anti-forsøpling → minst forsøpling.
“Resirkuler!” – relatert, men indirekte → noe mindre effekt.
“Registrer deg for å stemme” – irrelevant → mest forsøpling.
0: Hva viste resultatene om normers effekt på forsøpling?
Deltakerne forsøplet mindre når anti-littering-normen var i fokus, men ignorerte normen når oppmerksomheten ble rettet mot noe annet.
0: Hva er hovedkonklusjonen i studien?
Normer påvirker atferd kun når de er fokuserte i en gitt situasjon.
1: Hva undersøkte Kallgren, Reno & Cialdini (2000)?
Denne studien tester fokusteorien videre, ved å undersøke hvordan fysiologisk aktivering påvirker hvor mye normer påvirker atferd.
1: Hva sier fokusteorien om fysiologisk aktivering?
Høy fysiologisk aktivering snevrer inn oppmerksomheten, slik at personer i større grad fokuserer på normene i situasjonen.
1: Hva var de to uavhengige variablene i studien?
- Fysiologisk aktivering (lav vs. høy)
- Relevans av dagbokutdrag for anti-forsøplingsnormen (fire nivåer)
1: Hvordan ble fysiologisk aktivering manipulert?
Lav aktivering: Deltakerne ventet stille i tre minutter.
Høy aktivering: Deltakerne gikk opp og ned tre trapper tre ganger.
1: Hva var avhengig variabel i studien?
Forsøplingsatferd – om deltakerne kastet søppel eller ikke.
1: Hvordan ble normrelevans manipulert?
Deltakerne leste dagbokutdrag med varierende relevans for anti-forsøplingsnormen (f.eks. graffiti og vannforurensning vs. bibliotek eller vær).
1: Hva viste resultatene for deltakere med høy fysiologisk aktivering?
De fulgte normen mer dersom den var relatert til forsøpling.
1: Hva viste resultatene for deltakere med lav fysiologisk aktivering?
De viste ingen klar normeffekt, noe som tyder på at normer trenger oppmerksomhet for å påvirke atferd.
1: Hva er hovedkonklusjonen i studien?
Høy fysiologisk aktivering gjør at folk i større grad fokuserer på normer i situasjonen, mens lav aktivering ikke fører til samme normeffekt.
2: Hva var formålet med Kallgren, Reno og Cialdinis (2000) studie om observasjon av andres atferd?
Formålet med studien var å undersøke om observasjon av andres atferd kan gjøre normer mer saliente og påvirke ens egen atferd.
Forskerne ønsket å se om det å observere en annen person følge en norm (f.eks. plukke opp søppel) ville redusere sannsynligheten for normbrudd (forsøpling).
2: Hva sier bakgrunnsteorien om hvordan normer påvirker atferd?
Bakgrunnsteorien bygger på prinsippet om at normer kan gjøres mer fremtredende (saliente) når folk observerer andre følge dem.
Når en person ser noen følge en norm, øker sannsynligheten for at de selv følger den. Dette innebærer at normer ikke alltid er like innflytelsesrike, men at de kan aktiveres gjennom sosiale signaler.
2: Hva var den første uavhengige variabelen, og hvordan ble den manipulert i eksperimentet?
Den første uavhengige variabelen var normativ atferd hos andre.
Den ble manipulert ved å dele deltakerne inn i to grupper:
- Normobservasjon: Deltakerne så en fremmed plukke opp søppel.
- Ingen normobservasjon: Deltakerne så en fremmed gå forbi uten å gjøre noe.
Dette skulle teste om det å observere normativ atferd påvirket deltakernes egen tilbøyelighet til å forsøple.
2: Hva var den andre uavhengige variabelen, og hvordan ble den manipulert?
Den andre uavhengige variabelen var alvorlighetsgrad av forsøpling.
Den ble manipulert ved å gi deltakerne én eller to reklamesedler på bilvinduet.
Å kaste én seddel ble ansett som et mildt normbrudd.
Å kaste begge sedlene ble ansett som et grovere normbrudd.
Dette skulle undersøke om normens effekt var sterkere når forsøplingen var mer alvorlig.
2: Hva var den avhengige variabelen i studien, og hvordan ble den målt?
Den avhengige variabelen var forsøplingsatferd.
Den ble målt ved å observere om deltakerne kastet reklamesedlene på bakken eller ikke.
2: Hva var hovedfunnene i studien?
- Hovedfunnene viste at deltakerne som så en annen person plukke opp søppel, var mye mindre tilbøyelige til å forsøple selv sammenlignet med de som ikke observerte normativ atferd.
- Effekten av normobservasjon var sterkest når normbruddet var mer alvorlig (å kaste to sedler).
- Dette indikerer at sosiale normer kan aktiveres gjennom observasjon av andres atferd, spesielt når normbruddet er tydelig.
3: Hva undersøkte Studie 3 av Kallgren, Reno og Cialdini (2000)?
Studien undersøkte hvordan selvfokus kan øke normfølgelse.
Ifølge fokusteorien kan normer komme både fra eksterne kilder (som observasjon av andre) og fra personlige standarder, men de må aktiveres for å påvirke atferd.
3: Hva var prediktorvariabelen i studien?
Prediktorvariabelen var personlige normer.
Deltakernes egne anti-forsøplingsverdier ble målt på forhånd ved hjelp av en spørreundersøkelse.
3: Hva var den uavhengige variabelen i studien, og hvordan ble den manipulert?
Den uavhengige variabelen var oppmerksomhetsfokus.
Deltakerne ble delt inn i to grupper:
Ekstern fokus: De så på geometriske former på en skjerm (vekk fra seg selv).
Intern fokus: De så seg selv på en skjerm, noe som aktiverte deres personlige standarder (selvfokus).
3: Hva var den avhengige variabelen, og hvordan ble den målt?
Den avhengige variabelen var forsøplingsatferd.
Deltakerne ble observert for å se om de kastet søppel eller ikke.
3: Hva viste resultatene av studien?
- Når deltakerne så seg selv på skjermen (intern fokus), ble de mer påvirket av sine egne anti-forsøplingsverdier.
- De med allerede sterke anti-forsøplingsholdninger forsøplet mindre når de ble gjort selvbevisste.
- De som ikke ble gjort selvbevisste, fulgte ikke nødvendigvis sine egne normer.
3: Hva er hovedkonklusjonen fra denne og de andre studiene i artikkelen?
Normer påvirker atferd kun når de er i fokus. Dette kan skje på flere måter:
- Oppmerksomhetsfokus: Direkte aktivering av normer.
- Fysiologisk aktivering: Økt oppmerksomhet kan forsterke normer.
- Observasjon av andres normfølgende atferd: Sosiale normer blir mer fremtredende når vi ser andre følge dem.
- Selvfokus: Aktiverer personlige normer.
Disse mekanismene gir viktige innsikter i hvordan normer kan brukes for å styre sosial atferd, for eksempel i miljøkampanjer eller for å redusere normbrudd.
