Forelesning 6 - "Subjective experiences - Mood" Flashcards
Hva er den informative funksjonen (“informative function”) til humør ifølge Schwarz & Clore (1983)?
Humør kan brukes som en informasjonskilde i vurderinger.
Eksempel: Når folk blir spurt om hvor fornøyd de er med livet sitt, kan de bruke sitt nåværende humør for å finne et svar.
Hva er den direktive funksjonen (“directive function”) til humør ifølge Schwarz & Clore (1983)?
Humør påvirker hvilken informasjon som blir vektlagt eller ignorert.
Eksempel: Når du blir spurt om hvor fornøyd du er med livet ditt generelt, bruker man sitt nåværende humør for å besvare spørsmålet slik:
Når folk er i godt humør, bruker de det direkte som informasjon uten å prøve å forklare det bort.
Når folk er i dårlig humør, forsøker de ofte å finne en ekstern forklaring (som vær eller miljø). Hvis man ikke finner en ekstern grunn, så bruker man humøret som informasjon for å besvare spørsmålet.
Hva menes med fleksibel bruk av humør?
Folk kan dynamisk tilpasse hvordan de bruker humøret sitt i vurderinger, avhengig av konteksten. Forskningen til Schwarz & Clore (1983) viser at folk kan tilpasse bruken av humør basert på eksterne faktorer. For eksempel:
Når folk er i dårlig humør, prøver de ofte å forklare det bort hvis en ekstern årsak er tilgjengelig (f.eks. hvis de blir fortalt at laboratoriet kan påvirke humøret deres).
Når folk er i godt humør, bruker de ofte bare humøret sitt som en indikator for vurderinger uten å prøve å forklare det bort.
Hvordan utfordrer resultatene om fleksibelt bruk av humør tidligere statiske teorier om humør?
Dette funnet utfordrer tidligere statiske teorier om humør, slik som Bower og Izens teori om humør-kongruente tanker (“mood-congruent thinking”).
I stedet viser forskningen at mennesker kan velge om og hvordan de lar humøret påvirke vurderingene sine, noe som understøtter konseptet med fleksibel bruk av humør.
Hva hevdet Bower og Izen i sin eldre teori om humør-kongruent tenkning (“mood-congruent thinking”)?
Bower og Izen hevdet i sin eldre teori om humør-kongruent tenkning (“mood-congruent thinking”) at humør automatisk aktiverer assosierte minner og tanker, slik at et godt humør fører til mer positive tanker og vurderinger, mens et dårlig humør fører til mer negative tanker og vurderinger. Denne teorien antar en mer rigid sammenheng mellom humør og kognisjon.
Hvorfor kan ikke Schwarz og Clore sine resultater forklares av Bower og Izen sin eldre teori om humør-kongruent tenkning (“mood-congruent thinking”)?
Schwarz og Clore sine resultater kan ikke forklares av denne teorien fordi de viser at folk fleksibelt kan bruke eller ignorere humøret sitt avhengig av konteksten – for eksempel ved å misattribuere det til eksterne årsaker.
Hvis Bower og Izen hadde rett, burde humør alltid prege vurderinger på en bestemt måte, men Schwarz og Clore viste at folk kan velge å ikke la humøret påvirke deres vurderinger.
1: Hva undersøkte Schwarz & Clore (1983) i sin studie? Hvilken teori utfordret de? Hvor mange studier gjennomførte Schwarz & Clore?
De undersøkte hvordan humør påvirker vurderinger og beslutningstaking.
Tidligere teorier, som Bower & Izens humør-kongruens teori (“mood-congruent thinking”), hevdet at humør automatisk aktiverer assosierte tanker (positivt humør → positive vurderinger, negativt humør → negative vurderinger).
Schwarz & Clore utfordret dette og foreslo at folk bruker humør fleksibelt – de kan enten bruke det som informasjon eller ignorere det, avhengig av konteksten.
Schwarz og Clore gjennomførte to studier, med ulike operasjonaliseringer for å teste ideen deres.
1: Hva var den første uavhengige variabelen (IV1) i Schwarz & Clore (1983) Studie 1?
Den første uavhengige variabelen var deltakerens faktiske humør.
Deltakere skrev et essay om en positiv eller negativ hendelse fra livet sitt.
Godt humør: De som skrev om en hendelse som gjorde dem «veldig glade».
Dårlig humør: De som skrev om en hendelse som gjorde dem «veldig triste».
Kontrollgruppe: Skrev ikke noe essay.
1: Hva var den andre uavhengige variabelen (IV2) i Schwarz & Clore (1983) Studie 1?
Den andre uavhengige variabelen var misattribusjonsmulighet (Forventning om humør):
Noen deltakere ble fortalt at laboratoriet kunne påvirke humøret deres.
De ble informert om at rommet enten kunne gjøre dem anspente og deprimerte, slik at de kunne misattribuere dårlig humør til rommet.
Eller glade og oppstemt, slik at de kunne misattribuere godt humør til rommet.
En kontrollgruppe fikk ingen slik informasjon.
1: Hva var de avhengige variablene (DV) i Schwarz & Clore (1983) Studie 1?
De to avhengige variablene var:
1. Generell lykke (general happiness)
2. Livstilfredshet (life satisfaction)
Deltakerne vurderte hvor lykkelige og tilfredse de var etter humørmanipulasjonen.
1: Hva viste resultatene fra Schwarz & Clore (1983) Studie 1?
Dårlig humør → Lavere livstilfredshet, men bare hvis deltakerne ikke hadde en ekstern forklaring.
Dårlig humør + ekstern forklaring (f.eks. “rommet påvirker humøret”) → Livstilfredsheten ble ikke påvirket.
Godt humør → Høy livstilfredshet, uansett om de hadde en ekstern forklaring eller ikke.
1: Hva forteller resultatene oss om hvordan folk bruker humør i vurderinger?
Studien motbeviser ideen om at folk automatisk bruker humøret sitt i vurderinger (som Bower & Izen foreslo). I stedet viser det at folk bruker humør fleksibelt:
Hvis de ikke har en ekstern forklaring, bruker de humøret som informasjon.
Hvis de har en ekstern forklaring, ignorerer de det.
2: Hva var hovedideen bak Schwarz & Clore (1983) sin studie 2?
I studie 2 testet de hvordan humør påvirker vurderinger av livskvalitet og om folk kan fleksibelt bruke eller ignorere humøret sitt basert på eksterne faktorer.
Tidligere teorier (Bower & Izen) hevdet at humør automatisk aktiverer assosierte tanker og påvirker vurderinger. Schwarz & Clore utfordret dette og viste at folk kan velge å ikke bruke humøret sitt hvis de kan tilskrive det til en ekstern årsak.
2: Hva var den første uavhengige variabelen (IV1) i Schwarz & Clore (1983) Studie 2?
Den første uavhengige variabelen var deltakerens faktiske humør.
Solskinnsdag → Fremkalte godt humør.
Regnværsdag → Fremkalte dårlig humør.
Forskerne ringte deltakerne på enten solfylte eller regnfulle dager for å manipulere humøret deres.
2: Hva var den andre uavhengige variabelen (IV2) i Schwarz & Clore (1983) Studie 2?
Den andre uavhengige variabelen er misattribusjonsmulighet (Priming av ekstern årsak):
Direkte priming: Forskerne nevnte eksplisitt at været kunne påvirke humøret.
Indirekte priming: Været ble nevnt i forbifarten, men ikke koblet til humøret.
Ingen priming (kontrollgruppe): Været ble ikke nevnt.
2: Hva var de avhengige variablene (DV) i Schwarz & Clore (1983) Studie 2?
Livstilfredshet: Deltakerne vurderte hvor fornøyde de var med livet sitt generelt.
Ønske om å endre livssituasjon: Deltakerne vurderte i hvilken grad de ønsket å endre livet sitt.
2: Hva viste resultatene fra Schwarz & Clore (1983) Studie 2?
Dårlig humør (regnvær) → Lavere livskvalitet, men bare hvis været ikke ble nevnt.
Dårlig humør + ekstern forklaring (været ble nevnt) → Høyere livstilfredshet, mindre ønske om å endre livssituasjonen.
Godt humør (solskinn) → Høy livstilfredshet, uavhengig av om været ble nevnt eller ikke.
2: Hva forteller resultatene fra studie 2 oss om hvordan folk bruker humør i vurderinger?
Resultatene støtter funnene fra studie 1:
Folk bruker humøret fleksibelt – de kan bruke det som informasjon eller ignorere det hvis en ekstern forklaring er tilgjengelig.
Hvis en ekstern årsak (f.eks. været) er tilgjengelig, kan folk misattribuere humøret sitt til denne faktoren, slik at det ikke påvirker vurderingene deres.
Dette strider mot Bower & Izens teori om humør-kongruente tanker (“mood-congruent thinking”), som hevdet at humør alltid påvirker vurderinger på en bestemt måte.
