Forelesning 8 - Stereotyper Flashcards
Definer stereotypier og gi et eksempel.
Kognitive representasjoner eller inntrykk av en sosial gruppe, der mennesker assosierer spesifikke egenskaper og følelser med gruppen (Smith & Mackie, 2000).
Eksempel: Kvinner er emosjonelle. Her assosieres en spesifikk egenskap med en sosial gruppe.
Definer fordommer og gi et eksempel.
En positiv eller negativ evaluering av en sosial gruppe og dens medlemmer. (Smith & Mackie, 2000).
Eksempel: Kvinner er for emosjonelle til å være gode ledere. Her evalueres en sosial gruppe negativt.
Definer diskriminering og gi et eksempel.
Enhver positiv eller negativ atferd rettet mot en sosial gruppe og dens medlemmer. (Smith & Mackie, 2000).
Eksempel: Vi ansetter ikke kvinner i lederstillinger fordi de er emosjonelle. Her utøves det negativ atferd mot en sosial gruppe og dens medlemmer basert på fordommer og stereotypier.
Forklar Devines teoretiske modell av stereotypier og fordommer.
Devine (1989) utviklet en teoretisk modell som skiller mellom stereotype knowledge, som er kulturelt innlærte assosiasjoner, og personal beliefs.
Stereotypier er kulturell kunnskap som er godt innlærte og lett tilgjengelige assosiasjoner som dukker opp automatisk – for alle.
Hvis individene derimot er bevisste over stereotypene når de aktiveres, så kan individene motarbeide deres innflytelse ved å erstatte de automatisk aktiverte, fordomsfulle tanker med sine personlige (mer egalitære) overbevisninger.
Devine sine tre studier viste at at:
- Alle kjenner til kulturelle stereotypier.
- At disse stereotypiene påvirker alle dersom de aktiveres ubevisst
- At mennesker bevisst kan overstyre en stereotypi med personlige overbevisninger hvis de legger merke til at stereotypien aktiveres.
Definer eksplisitt og implisitt kognisjon
Eksplisitt kognisjon er kognisjon som vi er bevisst på.
* Eksplisitt kognisjon kjennetegnes av bevisst prosessering, at det er mulig å rapportere selv og direkte måling.
Implisitt kognisjon er kognisjon som vi ikke er bevisst på.
* Implisitt kognisjon kjennetegnes av før-bevisst prosessering, at det ikke mulig å rapportere selv
og indirekte måling.
Den formelle definisjonen av implisitt kognisjon er:
Kjennetegnet ved implisitt kognisjon er at tidligere erfaringer påvirker vurderinger på en måte som ikke er introspektivt kjent for personen.
For å knytte sammen implisitt kognisjon til implisitte holdninger / stereotypier / fordommer, kan vi si at:
Implisitte (holdninger / stereotypier / fordommer) er (holdninger / stereotypier / fordommer) som reflekterer introspektivt uidentifiserte (eller feilidentifiserte) spor av tidligere erfaringer.
Eksempel på implisitt holdning:
Vi har kommet til å like eller mislike noe, men vi husker enten ikke grunnen i det hele tatt, eller vi husker feil grunn.
Forklar kort hva Greenwalds Implicit Association Test (IAT) er.
Store deler av sosial kognisjon opererer utenfor menneskers bevisste oppmerksomhet. Disse delene beskrives ofte som bestående av konsepter knyttet sammen av assosiasjoner.
IAT måler styrken av assosiasjoner mellom konsepter (f.eks. “svart” og “hvit”) og evaluerende eller beskrivende ord (f.eks. “god” og “dårlig”).
Testen er basert på reaksjonstid, der raskere responser indikerer sterkere assosiasjoner.
Hvordan testen gjennomføres en IAT?
- Stereotyperelaterte-ord ble presentertpå en dataskjerm på en måte slik at deltakerne ikke kunne bevisst lese dem. Deretter må deltakerne sortere de i ulike kategorier raskt ved å trykke på en bestemt tast.
- Kategoriene byttes og kombineres på forskjellige måter for å undersøke hvor lett deltakeren kobler sammen spesifikke konsepter.
- Målvariabelen er reaksjonstiden:
* Hvis en person raskt sorterer “svart ansikt” med “dårlig” og “hvit ansikt” med “god”, tyder det på en sterkere implisitt assosiasjon mellom disse koblingene.
* Hvis personen bruker lengre tid på motsatte kombinasjoner (f.eks. “svart” og “god”), kan det indikere en svakere eller fraværende assosiasjon.
Hvordan kan man tolke en IAT? Gi et eksempel med testsekvens 3 og 5.
Kortere reaksjonstid → sterkere assosiasjoner mellom begrepene.
Lengre reaksjonstid → svakere eller ingen assosiasjon.
IAT brukes for å avdekke implisitte holdninger som folk kanskje ikke er bevisste på eller ikke ønsker å innrømme eksplisitt.
Sekvens 3 og 5 er test sekvensene. I sekvens 3 så deler “black” og “pleasant” en svar-tast, og det gjør også “white” og “unpleasant”. Mens i sekvens 5 så deler “black” og “unpleasant” svar-tast, og “white” og “pleasant”. Hvis deltakerne er raskere i blokk 5 enn i blokk 3, så blir det tolket som at de har en implisitt preferanse for hvite over svarte.
Kritikk mot IAT fra Brendl, Markman & Messner (2001);
Brendl, Markman & Messner (2001) sier at for at IAT skal være en gyldig måling av implisitte fordommer, må den oppfylle to kriterier:
- Hvis fordommer eksisterer, må IAT fange det opp.
- Hvis en IAT-effekt oppstår, må det skyldes fordommer, og ikke andre faktorer.
Brendl, Markman & Messner mente at IAT oppfyller kriterie 1, men ikke kriterie 2, fordi de fant ut at IAT-effekter kan oppstå selv uten fordommer, for eksempel når deltakerne foretrakk hvite navn eller insekter over kunstige ord, noe som tyder på at familiaritet heller enn fordommer kan forklare resultatene.
Konklusjon fra den er at IAT kan gi “falske alarmer”, og den måler kanskje ikke fordommer, men heller hvor kjent en stimulus er.
Kritikk mot IAT fra Arkes & Tetlock:
Arkes & Tetlock hevder at IAT-effekter kan skyldes andre faktorer enn fordommer og foreslår tre alternative forklaringer:
- Delte kulturelle stereotypier
* En IAT-effekt kan indikere at vi kjenner til en stereotypi, ikke nødvendigvis at vi er enige i den. - Ikke-fordomsfull negativitet
* Negative følelser betyr ikke nødvendigvis at man misliker noe/noen; for eksempel kan en hvit amerikansk student føle skam og skyld overfor svarte (på grunn av USAs historie med slaveri og undertrykkelse) - Rasjonell negativitet
* En IAT-effekt kan reflektere virkeligheten; for eksempel viser data fra den amerikanske folketellingen at det er 7,49 ganger større sannsynlighet for å bli ranet av en svart person enn av en hvit person
1: Hva var formålet med studie 1 i Devine (1989)?
Studien undersøkte om alle kjenner til kulturelle stereotypier.
1: Hva var de viktige variablene i studie 1 i Devine (1989)?
Kvasieksperimentell faktor (UV): Forhåndsbestemt nivå av fordommer: Målt med Modern Racism Scale, der deltakere ble delt inn i høy- og lavfordomsgrupper.
AV: Stereotypikunnskap: Deltakerne skrev ned innholdet i den kulturelle stereotypien om svarte mennesker.
1: Hva viste resultatene i studie 1 i Devine (1989)?
Innholdet i stereotypekunnskapen var hovedsakelig negativt.
Ingen forskjell mellom høy- og lavfordomsfulle deltakere i hvor godt de kjente stereotypiene.
Ekstern vurdering kunne ikke skille mellom gruppene basert på beskrivelsene deres.
➡ Konklusjon: Alle har samme kulturelle stereotypikunnskap, uavhengig av personlige fordommer.
2: Hva var formålet med studie 2 i Devine (1989)?
Studien undersøkte om stereotypier påvirker alle dersom aktiveringen ikke blir lagt merke til.
2: Hva var de viktige variablene i studie 2 i Devine (1989)?
Uavhengig variabel: Mengde priming av stereotypier
* Høy eksponering (80%) vs. Lav eksponering (20%) for stereotype-relaterte ord.
Kvasieksperimentell faktor (UV): Forhåndsbestemt nivå av fordommer: Målt med Modern Racism Scale, der deltakere ble delt inn i høy- og lavfordomsgrupper.
Avhengig variabel: Vurdering av en ambivalent karakter (Donald).
* Deltakerne leste en historie om en person, Donald, som utførte tvetydige handlinger (de kunne bli tolket som fiendtlige, mens også som ufarlige (f.eks. krevde refusjon fra en butikk), og ingenting ble sagt om Donald sin etnisitet.
* Deltakerne vurderte Donald på ulike personlighetstrekk, inkludert fiendtlighet.
2: Hva viste resultatene i studie 2 i Devine (1989)?
Høy priming førte til at Donald ble vurdert som mer fiendtlig.
Effekten var lik for lavt- og høyt-fordomsfulle deltakere.
➡ Konklusjon: Hvis stereotypier aktiveres utenfor bevisstheten, påvirker de både personer med lavt og høyt nivå av fordommer.
3: Hva var formålet med studie 3 i Devine (1989)?
Studien undersøkte om mennesker bevisst kan overstyre en stereotypi med egne personlige holdninger dersom de legger merke til at stereotypen blir aktivert.
3: Hva var de viktige variablene i studie 3 Devine (1989)?
Uavhengig variabel:
Kvasieksperimentell faktor (UV): Forhåndsbestemt nivå av fordommer: Målt med Modern Racism Scale, der deltakere ble delt inn i høy- og lavfordomsgrupper.
Avhengige variabler:
* Stereotypaktivering: Liste opp ord assosiert med svarte amerikanere.
* Egne tanker: Deltakerne skrev sine egne tanker om svarte amerikanere.
3: Hva viste resultatene i studie 3 i Devine (1989)?
- Ingen forskjell mellom høy- og lavfordomsfulle deltakere på stereotypaktiveringsoppgaven.
- Forskjell mellom gruppene på innholdet i “egne tanker”.
- Høyt-fordomsfulle deltakere: Skrev mest negative, stereotype ord.
- Lavt-fordomsfulle deltakere: Skrev mest positive, egalitære uttalelser.
➡ Konklusjon: Lavt-fordomsfulle individer sensurerer sine automatiske tanker og erstatter dem med personlige overbevisninger.
3: Hva er den samlede konklusjonen til Devine sine tre studier?
- Alle kjenner til kulturelle stereotypier.
- Disse stereotypiene påvirker reaksjoner dersom de ikke blir lagt merke til.
- Stereotypier kan overstyres av personlige holdninger.
Devine (1989) argumenterer for at stereotypier er automatiske og kulturelt innlærte, men at individer kan motarbeide deres innflytelse gjennom bevisst refleksjon og aktiv motstand.
4: Hva var hovedmålet med Greenwald et al. (1998) Studie 3?
Studien undersøkte implisitte preferanser for hvite eller svarte personer ved hjelp av Implicit Association Test (IAT).
Målet var å se om personer som eksplisitt hevdet å ikke ha fordommer, likevel viste implisitt preferanse for hvite.
