Forelesning 2 - Holdninger (Del 1)

Question 1

Hva hjelper holdninger oss med?

Answer 1

Holdninger hjelper oss med å raskt evaluere situasjoner og ta raske beslutninger om hvordan vi skal handle, enten ved å nærme oss eller unngå noe i omgivelsene.

Question 2

Hva er en holdning? Forklar de ulike komponentene av en holdning (holdningsobjekt, evaluering, den indre strukturen)

Answer 2

Vi definerer en holdning som en samlet evaluering av et tankeobjekt.

Et holdningsobjekt kan være hva som helst som en person diskriminerer eller har i tankene, for eksempel pizza, ytringsfrihet, sportsbiler, Donald Trump, seg selv eller konservative politikere.

Evalueringen tilskriver en viss grad av positiv eller negativ vurdering av et objekt.

Holdninger har en indre struktur som består av individuelle komponenter, som integreres i en helhetlig holdning.

Question 3

Hva er “The tripartite model” for holdninger? Forklar de tre komponentene.

Answer 3

“The tripartite model” for holdninger (Breckler, 1984) forklarer at en holdning består av tre sammenhengende komponenter: en affektiv, en kognitiv og en atferdskomponent.

Den affektive komponenten handler om hvilke følelser man har knyttet til noe, for eksempel at jogging føles kjedelig.

Den kognitive komponenten omfatter tanker og overbevisninger, som at jogging er bra for helsen.

Atferdskomponenten beskriver hvordan man faktisk handler, for eksempel at man rutinemessig jogger på søndagsettermiddager.

Disse tre komponentene er ikke alltid i samsvar med hverandre, noe som betyr at man kan føle én ting, tenke noe annet og handle på en tredje måte.

Question 4

Hvordan påvirker holdninger individer på individuelt nivå?

Answer 4

På individuelt nivå former våre egne holdninger hvordan vi oppfatter, tenker og handler, samt hvordan vi forholder oss til andre holdninger og atferd.

Question 5

Hvordan påvirker holdninger individer på interpersonlig nivå?

Answer 5

På interpersonlig nivå hjelper kunnskap om andres holdninger oss med å forutsi deres atferd og gir muligheter for å påvirke eller endre deres holdninger, for eksempel gjennom reklame.

Likhet i holdninger er en sterk indikator på vennskap og hvor godt vi liker andre. Samtidig spiller våre holdninger til ulike grupper, som immigranter eller homofile/lesbiske, en avgjørende rolle i hvordan vi håndterer konflikter og samarbeid mellom grupper.

Question 6

Hvordan påvirker holdninger individer på samfunnsnivå?

Answer 6

På samfunnsnivå påvirker holdninger offentlige meninger og samfunnsverdier, noe som i sin tur former politiske beslutninger, som synet på likekjønnet ekteskap, og påvirker industriproduksjon, som økt etterspørsel etter elektriske biler.

Question 7

Hva er overtalelsesteorier (“persuasion theories”)?

Answer 7

Overtalelsesteorier (“persuasion theories2) handler om holdningsendring som reaksjon på budskap om et holdningsobjekt (Vogel & Wänke, 2016).

Question 8

Holdningsendringer kan forklares gjennom (…)

Hva står ELM og HSM for? Og hva kaller de to modellene deres to prosesseringstiler?

Answer 8

Holdningsendring kan forklares gjennom teorier som benytter dual-prosessmodeller. To fremtredende teorier innenfor overtaling er Elaboration Likelihood Model (ELM) utviklet av Petty og Cacioppo (1986), og Heuristic-Systematic Model (HSM) utviklet av Chaiken, Liberman og Eagly (1989).

ELM har to veier til overtalelse (routes to persuasion), som kalles “the peripheral route” og “the central route”.

HSM har to moduser av prosessering (modes of processing), som kalles “heuristic mode” og “systematic mode”.

Question 9

Beskriv hva modellene ELM og HSM har til felles.

Answer 9

Begge modellene er eksempler på dual-prosessmodeller som forklarer hvordan mennesker bearbeider informasjon og endrer holdninger.

Begge modellene har en strategi som krever lite innsats og en som krever mye innsats. I tillegg bygger begge på antakelsen om at motivasjon og evne avgjør hvilken strategi som vil bli brukt.

Question 10

Holdningsendring kan forklares gjennom to idealiserte «ruter til overtalelse» (…)

Answer 10

Holdningsendring kan forklares gjennom to idealiserte «ruter til overtalelse» eller «måter å bearbeide informasjon på», som representerer ytterpunktene i et kontinuum av bearbeidingsinnsats.

Den første ruten, kalt høynivå bearbeiding, innebærer aktiv tenkning rundt budskapet og dets argumenter, der grundig evaluering av argumentenes styrker står sentralt.

Den andre ruten, lavnivå bearbeiding, benytter seg av kognitive snarveier for å unngå den mentale innsatsen knyttet til grundig evaluering, noe som ofte omtales som å unngå «tankens bryderi».

Question 11

Beskrive hva folk faktisk gjør når de bruker hver bearbeidingsstil.

Answer 11

Den første ruten, kalt høynivå bearbeiding, innebærer aktiv tenkning rundt budskapet og dets argumenter, der grundig evaluering av argumentenes styrker står sentralt.

Den andre ruten, lavnivå bearbeiding, benytter seg av kognitive snarveier for å unngå den mentale innsatsen knyttet til grundig evaluering, noe som ofte omtales som å unngå «tankens bryderi».

Question 12

Kunne kort beskrive hver modells antakelser om samspillet mellom bearbeidingsmåter på ulike nivåer av innsats.

Answer 12

Dual-prosessmodeller som Elaboration Likelihood Model (ELM) og Heuristic-Systematic Model (HSM) forklarer hvordan vi bearbeider informasjon på to måter.

ELM mener at vi **enten bruker mye eller lite innsats **– hvis vi bruker mye innsats (dyp tenking), blir overfladisk bearbeiding mindre viktig.

HSM mener derimot at vi kan bruke både enkel (heuristisk) og grundig (systematisk) bearbeiding samtidig, og at begge kan påvirke hvor overbevist vi blir.

Question 13

Hva er “cues”?

Answer 13

“Cues” er signaler i en overtalelsessituasjon som kan påvirke holdninger uten at man vurderer de sentrale argumentene i saken.

Disse signalene kan være positive eller negative assosiasjoner som er knyttet til holdningsobjektet.

Eksempler på cues kan være grunnleggende signaler som mat og smerte eller sekundære kilder som er troverdige, attraktive og mektige.

Question 14

Hva er et sterkt argument?

Answer 14

Sterke argumenter er godt underbygget med fakta, statistikk og forskning, og de har en klar logisk sammenheng mellom argument og konklusjon.

De er objektive og basert på solide bevis, heller enn subjektive synspunkter. Sterke argumenter er kjent for å utløse enighet.

For eksempel kan et sterkt argument for obligatorisk eksamen være at innføringen har ført til bedre resultater på standardiserte tester.

Question 15

Hva er et svakt argument?

Answer 15

Svake argumenter derimot, mangler solid bevis og data, og er ofte basert på personlige meninger eller anekdoter. De kan også være vage og ha svak logisk sammenheng med saken. Svake argumenter er argumenter som er kjent for å trigge uenige tanker.

For eksempel kan et svakt argument for obligatorisk eksamen være at en venn av forfatteren tok en omfattende eksamen og fikk en prestisjefylt stilling.

Question 16

Er et “svakt argument” det samme som et “motargument” – hvorfor/hvorfor ikke?

Answer 16

Et svakt argument er et argument som i seg selv er lite overbevisende.

Et motargument er et argument som brukes for å utfordre eller tilbakevise en annen påstand. Et motargument kan være både sterkt og svakt, mens et svakt argument er svakt i seg selv.

Med andre ord, et svakt argument er ikke det samme som et motargument, men et motargument kan være svakt. Et svakt argument er karakterisert ved sin manglende styrke og bevis, mens et motargument er karakterisert ved sin funksjon, som er å argumentere mot en annen posisjon.

Question 17

Hva er “context cues” og gi to eksempler.

Answer 17

“Cues” er signaler i en overtalelsessituasjon som kan påvirke holdninger uten at man vurderer de sentrale argumentene i saken.

Et eksempel er hvor attraktiv en kilde er, eller om meningen tilhører en majoritet eller minoritet.

Question 18

Hva er “faktorer som påvirker motivasjon og evne” og gi et eksempel.

Answer 18

Faktorer som påvirker motivasjon og evner til å prosessere informasjon er de elementene som bestemmer om en person vil engasjere seg i en grundig vurdering av argumentene i et budskap, eller om de heller vil stole på perifere signaler.

Eksempler på dette kan være om en endring vil påvirke deg personlig.

Question 19

Gi eksempler på sterke og svake argumenter, og støttende og ikke-støttende cues til et oppdiktet tema som kan bli brukt i overtalelse.

Answer 19

Sterke argumenter:
Tromsø trenger en til flyplass fordi kapasiteten i dag er sprengt, og turiststrømmen kommer til å fortsette.

Svake argumenter:
Tromsø trenger en til flyplass fordi vi vil ha mer flytrafikk til byen.

Støttende cues:
At beskjeden kommer fra ordføreren, eller flyplasssjefen, noen som har kredibilitet og som personer ser opp til.

Ikke-støttende cues:
Beskjeden kommer en tilfeldig person på gata.

Question 20

Hva er kognitiv mediering og “den kognitive respons-tilnærmingen”?

Answer 20

Kognitiv mediering refererer til prosessen der holdningsendring påvirkes av en persons egne tanker om et budskap.

Mønsteret for holdninger antyder at sterkt (men ikke svakt) motiverte personer aktivt deltar i denne prosessen.

De tenker nøye gjennom argumentene, genererer sine egne (nye) tanker, og bruker disse tankene til å utlede en holdningsvurdering.

Denne forklaringen er sentral i den såkalte «kognitive respons-tilnærmingen».

Question 21

Hvordan fungerer “tankeliste-teknikken”?

Answer 21

I tillegg til å vurdere holdninger kan man be deltakerne liste opp alle tankene som kom til dem mens de leste et budskap.

Tankene kan klassifiseres som positive, negative eller nøytrale, og man kan lage en indeks for tankenes positive vurdering.

Et typisk funn er at ved høy innsats i bearbeiding fungerer individets selv-genererte tanker som en mellomliggende faktor for holdningsendring.

Jo mer positive tankene er, desto mer positiv blir holdningen.

Question 22

List opp konsekvensene til svake og sterke holdninger.

Answer 22

Sterke holdninger vedvarer over tid, motstår motargumenter, styrer informasjonsbearbeiding og styrer atferd. Sterke holdninger er sannsynligvis målet for de fleste intervensjoner.

Svake holdninger endres lettere, påvirkes lettere av eksterne faktorer og mindre innvirkning på atferd.

Question 23

Hva var målet med studien til Petty, Cacioppo og Goldman (1981)?

Answer 23

Målet med studien til Petty, Cacioppo og Goldman (1981) var å undersøke hvordan ulike faktorer, som argumentkvalitet, kildekredibilitet og personlig involvering, påvirker overtalelse og holdningsendringer.

Studien illustrerer dual-prosessmodeller og overtalelse gjennom Elaboration Likelihood Model (ELM).

Question 24

Hvilket design brukte Petty, Cacioppo og Goldman (1981) i studien?

Answer 24

Et 2 x 2 x 2 mellomgruppedesign med tre uavhengige variabler:

• Kildeekspertise (lav eller høy ekspertise).
• Argumentkvalitet (svake eller sterke argumenter).
• Personlig involvering (lav eller høy involvering).

Question 25

Hvordan ble kildeekspertise manipulert i studien?

Answer 25

Den første uavhengige variabelen var ekspertisen til kilden, som enten var lav eller høy ekspertise.

Lav ekspertise handlet her om at beskjeden om eksamen angivelig kom fra en klasse på en lokal videregående. Mens høy ekspertise handlet om at beskjeden kom fra en fagkommisjon på et prestisjeuniversitet i USA.

Dette fungerte som et “context cue”.

Question 26

Hvordan ble argumentkvalitet manipulert i studien?

Answer 26

Den andre uavhengige variabelen var kvaliteten på argumentene om innføring av denne typen eksamen. Argumentene som ble presentert var enten svake eller sterke.

De svake argumentenen var dårlig underbygde og lite overbevisende argumenter for eksamensinnføringen.
De sterke argumentene var derimot godt underbygde og svært overbevisende argumenter for eksamensinnføringen.

Question 27

Hvordan ble den personlige involveringen manipulert i studien?

Answer 27

Den tredje uavhengige variabelen var personlig involvering, som påvirker motivasjon.

Lav personlig involvering innebar at eksamen skulle bli innført om 10 år, noe som ikke vil påvirke deltakerne.

Mens høy personlig involvering innebar at eksamen skulle bli innført neste år, noe som betyr at dette også vil påvirke deltakerne direkte.

Question 28

Hva var den avhengige variabelen i studien?

Answer 28

Den avhengige variabelen i studien var deltakernes holdning til innføringen av eksamen, målt på en skala fra negativ til positiv.

Question 29

Hva viste resultatene for deltakere med lav personlig involvering?

Answer 29

Resultatene viste at hos personer med lav motivasjon ble den avhengige variabelen sterkt påvirket av kildekredibiliteten, men ikke av kvaliteten på argumentene.

Mens hos personer med høy motivasjon ble den avhengige variabelen sterkt påvirket av kvaliteten på argumentene, men ikke av kildekredibiliteten.

Question 30

Hvordan forklarer Elaboration Likelihood Model (ELM) resultatene fra studien?

Answer 30

Studien utforsker hvordan personlig involvering påvirker hvilken av de to rutene i Elaboration Likelihood Model (ELM) som benyttes for å prosessere overtalende kommunikasjon.

Ifølge ELM er det to forskjellige ruter til overtalelse: den sentrale ruten og den perifere ruten.

Når en melding hadde høy personlig relevans, ble deltakernes holdninger i større grad påvirket av kvaliteten på argumentene i meldingen. Dette indikerer at deltakerne benyttet den sentrale ruten til overtalelse, der de nøye vurderte argumentene før de dannet seg en mening. De var motiverte til å vurdere om argumentene var sterke eller svake.

Når en melding hadde lav personlig relevans, ble deltakernes holdninger i større grad påvirket av kildens ekspertise, og ikke argumentenes kvalitet. Dette tyder på at deltakerne benyttet den perifere ruten til overtalelse, der de baserte seg på et enkelt cue (kildens ekspertise) i stedet for å vurdere argumentene grundig. I slike situasjoner er det mindre sannsynlig at deltakerne vil bruke mye kognitiv innsats på å vurdere argumentene.