Forelesning 5 - "Subjektive experiences - Ease of retrieval" Flashcards
Hva menes med “subjective experiences”?
“Subjective experiences” refererer til flere interne og private tilstander (“følelser”) som mennesker opplever mens de prosesserer informasjon.
Mennesker har en tendens til å bruke deres subjektive opplevelser som ekstern informasjon.
Gi tre eksempler på subjektive opplevelser som påvirker kognisjon:
Ease of retrieval – Hvor lett det er å hente frem informasjon påvirker hvordan vi tolker situasjoner.
Mood (humør) – Følelsestilstanden vår påvirker hvordan vi tolker informasjon.
The mere exposure effect – Jo oftere vi eksponeres for noe, desto mer positivt vurderer vi det.
Forklar tilgjengelighetsheuristikken (“avaliability heuristic”). Gi et eksempel.
Tilgjengelighetsheuristukk (“availability heuristic”) er en kognitiv snarvei hvor folk estimerer sannsynligheten for en hendelse basert på hvor lett eksempler kommer til tankene.
Hvis noe er lett å huske, antar vi at det er mer vanlig eller sannsynlig.
Eksempel:
Hvis noen nylig har hørt om en haiangrep i nyhetene, kan de overvurdere sannsynligheten for at slike angrep skjer, selv om de er svært sjeldne.
Hva menes med “ease of retrieval”?
Ease of retrieval fokuserer ikke på antall tilgjengelige eksempler, men på hvor lett det føles å hente frem disse eksemplene.
Hva er forskjellen på tilgjenngelighetsheuristikken (“availability heuristic”) og “ease of retrieval”?
Tilgjengelighetsheuristikken (“availability heuristic”) antar at hvis mange eksempler kommer til sinnet, må en hendelse være sannsynlig.
Ease of retrieval sier at det avgjørende ikke nødvendigvis er antall eksempler, men subjektiv opplevelse – hvis det føles lett å komme på eksempler, antar vi at noe er vanlig, mens hvis det føles vanskelig, antar vi at det er sjeldent.
Gi et eksempel på “ease of retrival”:
Hvis du blir bedt om å nevne seks ganger du har vært selvsikker, er det lett, og du konkluderer med at du er en selvsikker person.
Hvis du blir bedt om å nevne tolv ganger du har vært selvsikker, blir det vanskeligere, og du kan feilaktig anta at du ikke er så selvsikker – selv om du faktisk har flere eksempler.
Forklar begrepet “diagnosticity”.
“Diagnosticity” refererer til hvor informativ eller meningsfull en subjektiv opplevelse er i en gitt situasjon.
Med andre ord handler det om hvor mye vi stoler på vår egen opplevelse (f.eks. hvor lett noe kommer til sinnet) som en indikasjon på en underliggende sannhet.
Hvordan påvirker høy diagnosticity “ease of retrieval”-effekten?
Når en subjektiv opplevelse har høy diagnosticity, betyr det at folk tolker følelsen av letthet eller vanskelighet som et pålitelig signal om virkeligheten.
- Eksempel: Hvis noen lett kommer på eksempler på sin egen selvsikkerhet, og de tror at dette faktisk sier noe om deres personlighet, vil de vurdere seg selv som en selvsikker person.
- “Ease of retrieval”-effekten er sterk
Hvordan påvirker lav diagnosticity “ease of retrieval”-effekten?
Når en subjektiv opplevelse har lav diagnosticity, betyr det at folk ser på følelsen som irrelevant eller påvirket av andre faktorer.
* Eksempel: Hvis en person blir fortalt at en oppgave er vanskelig fordi det er bakgrunnsstøy, kan de tilskrive vanskeligheten til støyen i stedet for til egen mangel på erfaring eller egenskaper.
* “Ease of retrieval”-effekten svekkes eller forsvinner
Hva avgjør hvor mye vi stoler på våre subjektive opplevelser i vurderinger?
Diagnosticity bestemmer hvor mye vi stoler på våre subjektive opplevelser.
Når vi ser vår egen opplevelse av letthet eller vanskelighet som relevant og informativ, påvirker den vurderingene våre.
Hvis vi derimot tror at andre faktorer spiller inn, reduseres effekten av “ease of retrieval”.
Hva var de to uavhengige variablene (IV) i Study 1 av Schwarz et al. (1991)?
Den første uavhengige variabelen var innholdet i eksemplene. Deltakerne ble bedt om å liste opp enten selvsikre eller ikke-selvsikre hendelser.
Den andre uavhengige variabelen var antall eksempler. Noen skulle liste få eksempler (6, som blir antatt som lett), mens andre skulle liste mange eksempler(12, som blir antatt som vanskelig).
Hva var den avhengige variabelen (DV) i Study 1 av Schwarz et al. (1991)?
Den avhengige variabelen var deltakernes selvvurderte selvsikkerhet etter oppgaven.
Hva viste resultatene fra Study 1 av Schwarz et al. (1991)?
Deltakere som skulle liste få eksempler på selvsikker atferd vurderte seg selv som mer selvsikre enn de som skulle liste mange.
Deltakere som skulle liste mange eksempler på ikke-selvsikker atferd vurderte seg selv som mer selvsikre enn de som skulle liste få.
Dette viste at den subjektive opplevelsen av letthet (ease of retrieval) var viktigere enn det faktiske antallet eksempler.
Hvilken bakgrunnsteori bygger Study 1 av Schwarz et al. (1991) på?
Studien bygger på availability heuristic (Tversky & Kahneman, 1973), som sier at folk bedømmer sannsynlighet basert på hvor lett eksempler kommer til sinnet.
Schwarz et al. (1991) videreutviklet dette ved å vise at det ikke bare er antallet eksempler, men også den subjektive opplevelsen av hvor lett de kommer til sinnet (ease of retrieval) som påvirker vurderinger.
Hva var hovedpoenget med Study 1 av Schwarz et al. (1991)?
Hvis noe føles lett å huske, antar vi at det er mer vanlig eller typisk for oss.
Hvis det er vanskelig å komme på eksempler, tolker vi det som at egenskapen er mindre representativ.
Studien viser at subjektive opplevelser kan styre vurderinger, selv når objektive fakta sier noe annet.
Hvordan bygger Studies 2 og 3 videre på Study 1 i Schwarz et al. (1991)?
Studie 2 og 3 bygger videre på Studie 1 ved å undersøke når og hvorfor “letthet i gjenhenting” påvirker vurderinger. De introduserer begrepet diagnosticity, som handler om hvorvidt folk oppfatter sin subjektive opplevelse (letthet eller vanskelighet) som meningsfull informasjon.
Hva viste Study 2 i Schwarz et al. (1991)?
Studie 2 viste at “letthet i gjenhenting” påvirker kun vurderinger hvis den anses som diagnostisk.
Når deltakere trodde at vanskeligheten med å hente eksempler skyldtes oppgaven og ikke dem selv, forsvant effekten.
Hvordan manipulerte Study 3 diagnosticity, og hva viste resultatene?
I studie 3 manipulerte man diagnosticity ved at bakgrunnsmusikk ble brukt for å gi en alternativ forklaring på vanskelighet.
Dette resultate i at deltakerne kunne tilskrive vanskeligheten til musikken, og de stolte mer på antallet eksempler enn hvor lett de kom på dem.
Hvorfor er Studies 2 og 3 viktige for Schwarz et al. (1991)?
De viser at folk ikke alltid bruker “letthet i gjenhenting” som informasjon—bare når de ser den som relevant.
Dette gir en mer nyansert forståelse av availability heuristic og viser at subjektive opplevelser påvirker vurderinger kun hvis de oppfattes som meningsfulle.
Hvordan kan letthet i gjenhenting (“ease of retrivial”) brukes for å få et barn til å slutte å røyke?
Be barnet om få grunner mot røyking: Det føles lett å finne eksempler, noe som kan få røyking til å virke åpenbart skadelig.
Be barnet om mange grunner for røyking: Det blir vanskelig å finne nok grunner, noe som kan få barnet til å tenke at det egentlig ikke finnes gode argumenter for å røyke.
Hvorfor fungerer denne strategien? (røykeeksempel)
Fordi barnet tolker lettheten eller vanskeligheten med å komme på eksempler som en indikasjon på hvor sterke argumentene er.
Når fungerer ikke strategien? (røykeeksempel)
Hvis barnet tror at lettheten med å finne grunner mot røyking skyldes at du stiller ledende spørsmål, vil det ikke oppfattes som relevant.
Hvis barnet tror at vanskeligheten med å finne grunner for røyking skyldes stress eller distraksjon, vil han heller ikke endre sin oppfatning.
Hva er nøkkelen for at strategien skal fungere? (røykeeksempel)
Barnet må se sine egne tanker (letthet eller vanskelighet med å finne eksempler) som en relevant og pålitelig kilde til innsikt.
