Forelesning 7 - "Subjective experiences: Mere exposure effect" Flashcards
Hva går “the mere exposure effect” ut på?
Mere exposure-effekten går ut på at gjentatt eksponering for en stimulus (f.eks. et bilde eller et objekt) fører til at man liker denne stimulusen bedre.
Objektet blir kun presentert gjentatte ganger. Det skjer ingen forsterkning og det gis ingen belønning.
Dette tyder på at affekt og kognisjon kan være separate systemer.
Gi et hverdagslig eksempel på “mere exposeure effect”.
Et hverdagslig eksempel er at du blir eksponert for en reklame for en merkevare, og dette vil gjøre at du liker denne merkevaren bedre.
På hvilken måte skiller “the mere-exposure effect” fra tradisjonell betinging (klassisk betinging)?
Ved tradisjonell betinging kobles en stimulus eksplisitt med en annen positiv eller negativ stimulus (f.eks. en belønning eller straff), noe som skaper en assosiasjon.
Ved mere exposure trengs ingen slik kobling eller forsterkning; det er nok at stimulusen gjentas flere ganger for å øke hvor godt man liker den.
Hvor kommer effekten fra “mere exposure effect” fra ifølge Zajonc (2001)?
For å forklare effekten av mere exposure, foreslo Zajonc (2001) at gjentatt eksponering uten negative konsekvenser kan fungere som et sikkerhetssignal (safety signal).
Fraværet av ubehagelige hendelser signaliserer at stimuluset er ufarlig, noe som over tid fører til økt opplevd trygghet og positiv affekt.
Dermed vil stimuli som gjentas uten negative assosiasjoner, i økende grad oppfattes som mer attraktive eller positive enn stimuli som blir vist sjeldnere.
Hva er bakgrunnsteorien til Bornstein & D’Agostino (1992) sin studie om “mere exposeure effect”?
Bornstein & D’Agostino (1992) undersøkte mere exposure-effekten, som går ut på at gjentatt eksponering for en stimulus øker hvor godt man liker denne stimulusen, selv uten at stimulusen er forbundet med belønning eller positiv forsterkning.
Mere exposure effecten støttet opp teorien til Zajonc (1980) som hevder at affekt kan oppstå uavhengig av bevisste kognitive vurderinger («preferences need no inferences»).
Ifølge teorien er det nok at stimulusen blir gjentatt flere ganger, uten eksplisitte positive assosiasjoner, for at man automatisk utvikler en mer positiv følelse overfor den.
Hva er den første uavhengige variabelen i studien til Bornstein & D’Agostino (1992)?
Den uavhengig variabelen er antall ganger stimulusen vises for deltakerne (eksponeringsfrekvens)
Dette ble manipulert med ulike nivåer: stimuliene ble vist enten 0, 1, 5, 10 eller 20 ganger.
Hva er den andre uavhengige variabelen i studien til Bornstein & D’Agostino (1992)?
Den andre uavhengige variabelen var eksponeringstid, altså hvor lenge stimulusen ble vist.
Stimuli ble vist enten i 500 millisekunder, som er lenge nok til å bli bevisst oppfattet av deltakeren, eller ekstremt kort – kun 5 millisekunder – for kort til å bli bevisst oppfattet (ubevisst eksponering).
Hva er de avhengige variabelene i studien til Bornstein & D’Agostino (1992)?
Dette er variablene som ble målt som en konsekvens av manipulasjonene:
Liking (positiv affekt):
Hvor godt deltakerne likte stimuliene, målt med en skala fra «misliker» til «liker».
Gjenkjennelse («recognition»):
Hvor godt deltakerne klarte å kjenne igjen stimuliene senere, målt med en skala fra «ny» (ikke tidligere sett) til «gammel» (tidligere sett).
Hva viser resultatene i studien til Bornstein & D’Agostino (1992)?
Resultatene viste klart at økt eksponeringsfrekvens førte til økt liking av stimuliene.
Dette gjaldt både når stimuliene ble presentert bevisst (500 ms) og ubevisst (5 ms), men effekten på liking var faktisk sterkest når deltakerne ikke var bevisst at stimuliene hadde blitt vist (5 ms).
På den annen side økte gjenkjennelse («recognition») kun når deltakerne bevisst hadde sett stimuliene (500 ms), men ikke ved de ubevisste presentasjonene (5 ms).
Dette bekreftet hovedteorien: at affekt, målt som «liking», kan oppstå uavhengig av bevisst hukommelse og kognitive vurderinger.
Oppsumer kort resultatene i studien til Bornstein & D’Agostino (1992).
- Mer eksponering (flere repetisjoner) → Mer liking av stimuli
- Liking-effekten sterkest ved ubevisst eksponering (5 ms)
- Bevisst gjenkjennelse økte kun ved bevisst eksponering (500 ms)
Dette støtter tydelig teorien om at følelser og kognitive prosesser fungerer delvis uavhengig av hverandre.
