Forelesning 3 - Holdninger (Del 2) Flashcards
Hva er evaluerende betinging (“Evaluative conditioning”)?
Evaluerende betinging (evaluative conditioning) beskriver hvordan nøytrale konsepter kan tilegne seg en evaluerende assosiasjon gjennom nærhet i tid og rom til et konsept med allerede positiv eller negativ valens.
Denne prosessen fungerer effektivt på ulike områder, inkludert nasjonaliteter, fornavn og forbrukerpsykologi.
Forklar kort studien og funnene til Staats og Staats (1958) som demostrerte hvordan betinging kan forme holdninger ved å koble nasjonalitetsnavn med positive og negative ord.
I 1958 gjennomførte Staats og Staats en studie som demonstrerte hvordan betinging kan forme holdninger.
I eksperimentet ble deltakere presentert for nasjonalitetsnavn, som “svensk” og “nederlandsk”, samtidig som de hørte positive eller negative ord.
Etter gjentatte sammenkoblinger utviklet deltakerne positive holdninger til nasjonaliteter assosiert med positive ord, og negative holdninger til de assosiert med negative ord.
Denne forskningen viste at holdninger kan etableres gjennom betinging ved å assosiere et nøytralt stimulus med stimuli som har en iboende positiv eller negativ valens.
Et eksempel på evalierende betinging - Reklame
Et hverdagseksempel på evaluerende betinging er i reklame.
Der brukes ofte personer man har en positiv holdning til, for eksempel fordi de ser attraktive ut eller har et godt rykte.
Dette gjør at ved at presentere denne personen med produktet som reklameres for så overføres den positive holdningen fra personen til produktet.
Hva går selvoppfatningsteorien ut på? (Bem)
Selvoppfatningsteori er en teori som antar at individer utleder sine egne holdninger ved å observere sin egen atferd i kontekst, på samme måte som de ville gjort med andre mennesker.
Selvoppfatningsteori (self-perception theory), foreslått av Daryl Bem, kom som en kritikk av kognitiv dissonansteori.
Den hevder at mennesker ofte er usikre på sine egne holdninger og bruker observasjon av egen atferd som en kilde til å forstå hva de tror og føler.
Et hverdagsekempel på selvoppfatningsteorien.
Et hverdags eksempel kan være at hvis du ofte hjelper andre, kan du konkludere med at “jeg må være en hjelpsom person.”
Forklar hvordan eksperimentet gjort av Festinger og Carlsmith (1959) illustrerer selvoppfatningsteorien godt.
Ulik pengepremie for å si at man likte en kjedelig oppgave.
En mulig forklaring på det klassisk eksperiment gjort av Festinger og Carlsmith (1959 er selvoppfatningsteorien.
Kontrollgruppen, som hverken løyet eller fikk belønning, fungerte som baseline-data.
I $20-gruppen resonnerte deltakerne: “Jeg sa at jeg likte det fordi jeg fikk en høy belønning, så jeg kan egentlig ikke ha likt det.”
Derimot konkluderte $1-gruppen: “Jeg sa at jeg likte det for nesten ingen penger, så jeg må virkelig ha likt det.”
Dette viser hvordan mennesker tolker sine holdninger ut fra egen atferd og den konteksten handlingene skjer i.
Når belønningen er lav, søker man en intern forklaring (en sann holdning), mens en høy belønning gir en ytre forklaring som eliminerer behovet for å justere holdninger.
Hva går kogntiv dissonansteorien ut på?
Teori om kognitiv dissonans er en teori om kognitiv konsistens foreslått av Festinger (1957).
Den hevder at mennesker som har motstridende kognisjoner opplever dissonans, som er en ubehagelig psykologisk spenning.
Deretter forsøker man å redusere denne dissonansen. Dette gjøres ved å endre én eller flere kognisjoner, for eksempel holdninger.
Forklar hvordan kogntiv dissonansteori forklars gjennom eksperiemtnet til Festinger og Carlsmith sitt eksperiment fra 1959.
I et kjent eksperiment av Festinger og Carlsmith (1959) ble deltakere bedt om å utføre en kjedelig oppgave og deretter fortelle en annen deltaker at oppgaven var interessant.
De som fikk en liten betaling ($1) opplevde høyere dissonans enn de som fikk $20, fordi $1 ikke var nok til å rettferdiggjøre løgnen.
For å redusere dissonansen, endret de sin holdning og overbeviste seg selv om at oppgaven faktisk var mer interessant.
Dette viser at mennesker ofte tilpasser sine holdninger for å rettferdiggjøre tidligere handlinger.
Gi et hverdagslig eksempel for hvordan kogntiv dissonans påvirker holdningene våres.
Et hverdagseksempel er en person som røyker, samtidig som de vet at røyking er helseskadelig.
Denne konflikten mellom “Jeg røyker” og “Røyking kan føre til alvorlige helseproblemer” skaper en ubehagelig spenning, som individet er motivert til å redusere.
For å håndtere denne dissonansen kan personen ta ulike tiltak. En strategi er å endre holdningene sine, for eksempel ved å bagatellisere farene ved røyking: “Det er ikke så farlig, mange lever et langt liv selv om de røyker.”
Hva er indusert samsvar (indiced compliance)? Gi et eksempel på en studie som viser hvordan man har brukt indusert samsvar for å teste kogntiv dissonans.
Indusert samsvar (induced compliance) er et forskningsparadigme som blir brukt for å teste teorien om kognitiv dissonans.
Forskningsdeltakere blir subtilt indusert til å utføre en handling som strider mot deres holdninger for å skape motstridende kognisjoner.
Et eksempel som har brukt denne fremgangsmåten er en studie av Zanna og Qooper fra 1974 der deltakerne ble bedt om å skrive et essay som går mot ytringsfrihet på campus. Denne holdningen er med på å skape en dissonans.
Forklar hva effort-justification hypotesen er og gi et eksempel.
Effort-justification hypotesen er antakelsen om at mennesker ofte utvikler en sterkere tilknytning eller liker noe mer når de har måttet lide eller investere mye innsats for det, til tross for at det opprinnelige målet eller aktiviteten hadde lav attraktivitet.
Dette skjer som et resultat av å redusere den kognitive dissonansen som oppstår når høy innsats ikke samsvarer med målets faktiske verdi.
For eksempel kan noen som gjennomgår en krevende og pinlig opptaksprosess for å bli med i en gruppe, begynne å vurdere gruppen som mer verdifull og meningsfull enn den egentlig er, fordi det rettferdiggjør innsatsen som allerede er lagt ned.
Forklar hvordan graden av innsats påvirker gruppetilhørighet med bruk av eksempel med gruppediskusjonen om sex. Koble det opp mot effort-justification hypotesen.
Kvinnelige studenter deltok i en “gruppediskusjon om sex” etter å ha gjennomgått enten en streng, mild eller ingen initieringsprosess. Diskusjonen var bevisst kjedelig.
Resultatene viste at deltakerne som gjennomgikk en strengere og mer pinlig initiering, vurderte gruppen som mer interessant og verdifull enn de andre.
Dette støtter effort justification, der mennesker verdsetter noe mer hvis de har investert mye innsats for å oppnå det.
Hva er de tre betingelsene for holdningsendring?
Det er tre betingelser som må være oppfylt for at holdningsendring skal skje som følge av kognitiv dissonans:
- Negative konsekvenser av atferden: Atferden må ha negative konsekvenser, vanligvis for individet selv eller for andre.
- Personlig ansvar for atferden: Personen må føle seg ansvarlig for atferden. Hvis de kan rettferdiggjøre handlingen med “Jeg hadde ikke noe valg,” reduseres behovet for å endre holdningen.
-
Ubehagelig aktivering (arousal) tilskrevet atferden: Personen må oppleve ubehag som en følge av handlingen og tilskrive dette til atferden.
Et eksempel kan være en person som røyker, men som ønsker å slutte fordi de er bekymret for helsen sin.
Forklar de tre betingelsene for holdningsendring med bruk av røykeeksempelet.
1. Negative konsekvenser av atferden: Røyking fører til helseproblemer, som økt risiko for kreft og hjerteinfarkt.
2. Personlig ansvar for atferden: Personen er fullt klar over at de har valgt å røyke, og de kan ikke skylde på andre for denne handlingen.
3. Ubehagelig aktivering tilskrevet atferden: Personen opplever dårlig helse, for eksempel kortpustethet eller hoste, og føler ubehag som et resultat av røyking. De tilskriver dette ubehaget direkte til sin egen røyking. I dette tilfellet vil kognitiv dissonans (den ubehagelige følelsen) føre til et økt behov for å endre holdningen om røyking for å redusere ubehaget.
Hva ønsker studien til Lepper, Greene & Nisbett (1973) å utforske? Hva er overjustification?
Studien til Lepper, Greene og Nisbett (1973) utforsket hvordan belønning kan påvirke barns motivasjon til å utføre en aktivitet de i utgangspunktet finner morsom.
Studien involverte barn som fikk leke med fargerike «magiske tusjer», en aktivitet de naturlig fant glede i.
Forskerne var spesielt interessert i fenomenet kjent som «overjustification», hvor eksterne belønninger kan redusere en persons indre motivasjon.
Forklar hva som skjedde i første seksjon av studien til Lepper, Greene & Nisbett (1973)? Hva er de tre betingelsene/uavhengige variablene?
Eksperimentet besto av to ulike sesjoner.
I den første sesjonen ble barna delt inn i tre grupper med ulike belønningsbetingelser, som da er den uavhengige variabelen.
Kontrollgruppe: Ingen belønning ble annonsert eller gitt.
Uventet belønning: Barna ble ikke informert om noen belønning på forhånd, men fikk en belønning etter å ha lekt med tusjene.
Forventet belønning: Barna ble fortalt på forhånd at de ville få en belønning hvis de lekte med tusjene, og fikk deretter belønningen.
Forklar hva som skjedde i den andre seksjon av studien til Lepper, Greene & Nisbett (1973)?
I den andre sesjonen, som fant sted 1-2 uker senere, ble barnas spontane leketid med tusjene observert, og dette var den avhengige variabelen.
Det ble ikke gitt noen belønninger, og barna hadde ingen forventning om å motta noen.
Hva viste resultatene i studien til Lepper, Greene & Nisbett (1973)?
Studien viste tydelig forskjell mellom de tre gruppene.
Barna i kontrollgruppen og gruppen med uventet belønning brukte omtrent like mye tid på å leke med tusjene i den andre sesjonen.
Derimot viste barna som hadde fått en forventet belønning i den første sesjonen en merkbar reduksjon i leketid.
Disse resultatene sto i kontrast til hva man intuitivt kunne forvente, nemlig at belønning generelt ville øke interessen for aktiviteten.
Forklar hvodan funnene i studien til Lepper, Greene & Nisbett (1973) kan tolkes med bruk av selvoppfattelsesteorien.
Forskerne tolket funnene ved hjelp av selvoppfattelsessteorien (“self-perception theory”) (Bem, 1972).
Ifølge denne teorien tolker mennesker sine egne handlinger basert på konteksten de utføres i.
Barna i kontrollgruppen og gruppen med uventet belønning konkluderte med at de lekte med tusjene fordi de likte det («Jeg leker med dette fordi det er gøy»).
Barna som hadde fått en forventet belønning, derimot, tolket aktiviteten som noe de gjorde for å oppnå en ytre belønning («Jeg leker med dette for å få belønningen, så jeg liker det kanskje ikke egentlig så mye»).
Forklar hvordan studien demonstrerer overjustification-effekten.
Studien demonstrerer «overjustification»-effekten. Belønninger kan redusere indre motivasjon ved å endre på hvordan individer tolker sine egne handlinger.
Forklar de praktiske implikasjonene av funnene fra studien av Lepper, Greene & Nisbett (1973)
Praktiske implikasjoner av funnene er relevante innenfor både pedagogikk og foreldrepraksis.
For eksempel kan overdrevent fokus på belønning for skolearbeid eller andre aktiviteter utilsiktet redusere barnets naturlige interesse og engasjement. Lepper, Greene og Nisbetts arbeid understreker dermed viktigheten av å balansere bruk av belønninger for å bevare og fremme indre motivasjon.
Forklar hvordan studien til Festinger & Carlsmith (1959) spesielt fokuserte på utilstrekkelig begrunnelse (insufficient justification). Nevn kogntiv dissonans, for så å trekke inn utilstrekkelig begrunnelse (insufficient justification)
Leon Festinger og James Carlsmith (1959) gjennomførte en studie for å undersøke hvordan kognitiv dissonans kan føre til holdningsendring. Dissonansteori foreslår at når mennesker opplever en konflikt mellom deres handlinger og holdninger, vil de forsøke å redusere ubehaget ved å justere en av disse.
Studien fokuserte spesielt på utilstrekkelig begrunnelse (insufficient justification), altså situasjoner der mennesker utfører en handling med lite ekstern belønning og derfor føler behov for å endre sin holdning for å rettferdiggjøre handlingen.
Forklar hvordan de undersøkte kogntiv dissonans og utilstrekkelig begrunnelse. Hva var de tre betingelsene?
Deltakerne utførte en kjedelig oppgave i 60 minutter, der de måtte snu pinner og sortere spoler – en aktivitet designet for å være monoton. Etterpå ble noen av deltakerne bedt om å lyve til den neste deltakeren og si at eksperimentet var interessant.
De ble tilfeldig delt inn i tre grupper:
1. Kontrollgruppen, som ikke ble bedt om å lyve.
2. $20-gruppen, som ble betalt $20 for å si at oppgaven var spennende.
3. $1-gruppen, som bare fikk $1 for å si det samme.
Senere ble deltakerne spurt om hvor interessant de faktisk syntes eksperimentet var, og dette var den avhengige variabelen.
Hva viste resultatebe fra studien til Festinger & Carlsmith (1959)?
Overraskende nok viste resultatene at deltakerne som fikk $1, rapporterte at oppgaven var mer interessant enn de i $20-gruppen og kontrollgruppen.
Deltakerne i $20-gruppen opplevde ikke like stor holdningsendring – de kunne rettferdiggjøre sin løgn med den store belønningen.
De i $1-gruppen, derimot, hadde ikke en sterk ytre begrunnelse for løgnen, noe som skapte kognitiv dissonans.
For å redusere ubehaget endret de sin holdning til oppgaven og begynte å tro at den var mer interessant enn de opprinnelig syntes.
Hvorfor er kogntiv dissonansteori en mulig forklaring på disse resultatene fra studien til Festinger & Carlsmith (1959)? Hvordan har dette påvirket sosialpsykologien?
En mulig forklaring er kognitiv dissonansteori, som hevder at mennesker justerer sine holdninger for å samsvare med sine handlinger når ekstern belønning ikke er tilstrekkelig for å forklare atferden.
Funnene har hatt stor innflytelse på sosialpsykologi og viser at mindre insentiver faktisk kan føre til større holdningsendringer enn store belønninger.
Hvorfor er selvoppfattelsesteorien selvoppfattelsessteorien (“self-perception theory”) en mulig forklaring på disse resultatene fra studien til Festinger & Carlsmith (1959)?
En annen mulig forklaring er Bem sin selvoppfattelsesteori fra 1972, som hevder at vi utleder egne holdninger ved å observere vår egen atferd i en kontekst.
I $20-gruppen resonnerte deltakerne: “Jeg sa at jeg likte det fordi jeg fikk en høy belønning, så jeg kan egentlig ikke ha likt det.”
Derimot konkluderte $1-gruppen: “Jeg sa at jeg likte det for nesten ingen penger, så jeg må virkelig ha likt det.”
Dette viser hvordan mennesker tolker sine holdninger ut fra egen atferd og den konteksten handlingene skjer i. Når belønningen er lav, søker man en intern forklaring (en sann holdning), mens en høy belønning gir en ytre forklaring som eliminerer behovet for å justere holdninger.
Hvordan demonstrerte Axsom og Cooper (1985) effort justification i sin studie, og hvilken effekt hadde investert innsats på atferdsendring?
Axsom og Cooper (1985) gjennomførte en studie for å undersøke effort justification, et fenomen innen kognitiv dissonansteori.
Ifølge teorien opplever mennesker psykologisk ubehag når deres handlinger og holdninger ikke samsvarer, og de vil derfor ofte endre sine holdninger for å rettferdiggjøre tidligere innsats.
Studien testet om investert innsats i en oppgave – selv om den objektivt sett var irrelevant – kunne føre til atferdsendring, i dette tilfellet vekttap.
Hvem var deltakerne i studien til Axsom & Cooper (1985)? Hva er den uavhengige variabelen og hvordan manipulerer de denne variabelen?
Deltakerne var overvektige personer som meldte seg til en studie om metoder for vekttap. De ble tilfeldig delt inn i tre grupper, som krevde ulik grad av konsentrasjon og mental innsats, og dette var den uavhengige variabelen.
Høy innsats: Deltakerne deltok i fire én-times økter med kognitivt krevende oppgaver, som å estimere vertikaliteten til linjer.
Lav innsats: Deltakerne gjennomførte lignende oppgaver, men med lavere krav til mental anstrengelse.
Kontrollgruppe: Deltakerne ble kun veid, men gjennomførte ingen oppgaver.
Ingen av gruppene mottok faktisk vekttapsintervensjon - …
Hva var den avhengige variabelen?
Ingen av gruppene mottok faktisk vekttapsintervensjon – oppgavene var designet for å være irrelevante for vektnedgang.
Forskerne ønsket å se om graden av innsats påvirket deltakernes vekttap over et år, og dette var den avhengige variabelen.
Hva viste resultatene fra studien til Axsom & Cooper (1985)?
Overraskende nok viste resultatene at de som hadde gjennomgått høy-innsats-oppgavene, gikk mer ned i vekt, både umiddelbart etter studien og i oppfølgingsmålinger seks og tolv måneder senere.
De andre gruppene viste derimot ingen signifikant vektnedgang.
Forklar hvordan studien til Axsom & Cooper (1985) støtter effort justification.
Studien støtter effort justification, der deltakerne som investerte stor innsats i eksperimentet, opplevde kognitiv dissonans.
Siden oppgavene i seg selv ikke kunne forklare vekttapet, kunne de ikke rasjonalisere innsatsen med en ytre belønning.
For å redusere dissonansen endret de sin holdning til vekttap og ble mer motivert til å spise sunnere og endre livsstil.
Hva er implikasjonene fra studien til Axsom & Cooper (1985)?
Studien viser at innsats i seg selv kan føre til atferdsendring, selv når innsatsen er irrelevant for målet.
Dette kan forklare hvorfor mennesker ofte verdsetter noe mer etter å ha investert hardt arbeid i det, og hvorfor krevende dietter eller treningsprogrammer kan føre til varige livsstilsendringer.
Hva var formålet med Aronson & Mills (1959)-studien?
Studien undersøkte hvordan graden av innsats i en initiationsprosess påvirker individers oppfatning av gruppemedlemskap.
Den bygger på kognitiv dissonansteori og hypotesen om at mennesker verdsetter grupper mer hvis de har investert mye innsats i å bli en del av dem.
Hvilken teori danner grunnlaget for Aronson & Mills (1959)-studien?
Studien er basert på kognitiv dissonansteori, som hevder at mennesker opplever psykologisk ubehag (dissonans) når deres handlinger og holdninger er i konflikt, og at de ofte endrer holdninger for å redusere dette ubehaget.
Hvordan ble deltakerne i studien til Aronson & Mills (1959) fordelt?
Studien involverte kvinnelige studenter som meldte seg frivillig til en “gruppediskusjon om sex.” Før de fikk delta i diskusjonen, måtte de gjennom en initieringsprosess, der deltakerne ble tilfeldig fordelt i tre grupper med ulik grad av innsats, dette var den uavhengige variabelen.
Streng initiering: Leste høyt eksplisitte og pinlige seksuelle ord samt seksuelt innhold fra romaner.
Mild initiering: Leste opp mer nøytrale ord knyttet til sex, men uten pinlig innhold.
Kontrollgruppe: Ingen initiering, fikk direkte tilgang til gruppediskusjonen.
Hva var den uavhengige variabelen i studien?
Graden av innsats i initieringsprosessen (streng, mild eller ingen initiering).
Hva var den avhengige variabelen i studien?
Etter initieringen fikk deltakerne delta i en gruppediskusjon, som viste seg å være bevisst kjedelig og uinteressant. Forskerne ønsket å se om innsatsnivået i initieringen påvirket hvor positivt deltakerne vurderte gruppen og gruppediskusjonen, og dette var den avhengige variabelen.
Forklar funnene til studien til Aronson & Mills (1959)
Resultatene viste at deltakerne i streng-initieringsgruppen vurderte gruppen som mer interessant og verdifull enn de i mild-initieringsgruppen og kontrollgruppen.
De som hadde gått gjennom en mer pinlig prosess, verdsatte dermed gruppemedlemskapet høyere, selv om gruppediskusjonen objektivt sett var kjedelig.
Forklar hvordan studien til Aronson & Mills (1959) støtter effort justification.
Studien støtter effort justification, et fenomen innen kognitiv dissonansteori som forklarer hvordan mennesker verdsetter noe mer hvis de har investert mye innsats i det.
De som hadde gjennomgått en krevende initieringsprosess, opplevde en dissonans mellom innsatsen de hadde lagt inn og den faktiske opplevelsen av gruppen.
For å redusere denne dissonansen endret de sin oppfatning av gruppen og overbeviste seg selv om at den var mer verdifull enn den egentlig var.
Forklar hvordan studien til Aronson & Mills (1959) har viktige implikasjoner med tanke på forståelsen av gruppelojalitet.
Studien har viktige implikasjoner for forståelsen av gruppelojalitet, særlig i kontekster som militæret, universitetenes fadderuker, hemmelige selskaper og idrettslag.
Den viser hvorfor harde initiationsritualer kan skape sterkere tilknytning til en gruppe og hvorfor mennesker kan oppleve høy lojalitet selv i destruktive eller meningsløse fellesskap.
