Forelesning 11 - Anvendt psykologi Flashcards
Forklar prinsipp nr 1 - “Vitenskapelig tilnærming til problemanalyse og intervensjon”
Anvendt sosialpsykologi er den delen av sosialpsykologi som fokuserer på og
(a) utvikle en sosialpsykologisk forståelse av sosiale og praktiske problemer, og
(b) utvikling av intervensjoner basert på sosialpsykologi.
Vi skiller mellom:
* Sosiale problemer = store samfunnsutfordringer (f.eks. rusmisbruk i samfunnet).
* Praktiske problemer = mindre, spesifikke utfordringer (f.eks. samarbeid i et fotballag).
Forklar prinsipp nr 2 - “Intervensjon som sosial påvirkning”
Intervensjoner er strategier for sosial påvirkning for å endre holdninger og atferd. Dette gjøres for å forbedre menneskers fungering i forhold til problemer. Påvirkningen (kontrollen, eller manipuleringen) skjer ved å endre den sosiale situasjonen eller konteksten.
Forklar prinsipp nr 3 - “Ulike nivåer for analyse og intervensjon”
Sosialpsykologiske tiltak kan skje på mange nivåer:
* Mikronivå (individuelt og i små grupper).
* Makronivå (samfunn og globalt nivå).
Viktig at nivået på analysen og intervensjonen passer sammen. For eksempel, skal du løse et samfunnsproblem, må intervensjonen også være på samfunnsnivå.
Forklar prinsipp nr 4 - “Bred tilnærming til å forstå og løse problemer”
Bruke flere forskningsmetoder, ikke bare én metode (for eksempel både eksperimenter og intervjuer).
Tverrfaglig samarbeid er viktig — sosialpsykologer må ofte samarbeide med fagfolk fra andre felt (f.eks. helsepersonell, lærere) på likeverdige vilkår for å utvikle gode løsninger.
Forklar prinsipp nr 5 - “Ulike profesjonelle roller”
Sosialpsykologer kan ha forskjellige roller, som:
* Anvendt forsker: jobber med å forstå problemer og utvikle intervensjoner basert på forskning.
* Praktisk utøver: de som faktisk implementerer tiltakene ute i samfunnet (f.eks. terapeuter, konsulenter).
Det finnes også flere underroller, men hovedpoenget er at sosialpsykologer kan jobbe både med forskning og med praktisk arbeid.
Hva er de 5 prinsippene for anvendt sosialpsykologi?
Vitenskapelig tilnærming til problemanalyse og intervensjon
Intervensjon som sosial påvirkning strategi
Ulike nivåer for analyse og intervensjon
Bred tilnærming til å forstå og løse problemer
Ulike profesjonelle roller
Beskriv Cialdini (2003) sitt eksempel på PSAs og hvordan normer spiller inn i “Iron Eyes Cody”-kampanjen.
Kampanjer (PSAs) bruker ofte sosiale normer for å påvirke atferd, men slike kampanjer kan sende feil signaler.
“Iron Eyes Cody”-kampanjen viser en gråtende mann i et forsøplet område. Den kommuniserer to motstridende normer: en injunktiv norm (forsøpling er galt, vist ved tåren) og en deskriptiv norm (forsøpling er vanlig, vist ved alt søppelet).
Når folk ser at “alle” forsøpler, kan de bli mer tilbøyelige til å gjøre det samme.
Løsningen er å vise rene omgivelser, slik at begge normene peker mot ønsket atferd (ikke forsøple).
Beskriv eksempelet fra Petrified Forest National Park og hvordan normene spiller inn her.
I Petrified Forest National Park tok folk med seg fossile trestykker som souvenirer. Parkledelsen satte opp et skilt: “Ditt kulturminne blir vandalisert hver dag av folk som stjeler 14 tonn forsteinet tre hvert år, ofte bare små biter av gangen.”
Skiltet kommuniserer to motstridende normer:
* Injunktiv norm: Det er galt å ta trestykkene.
* Deskriptiv norm: Mange tar dem likevel — det skjer hele tiden.
Når folk ser at “alle andre tar med seg trestykker”, kan de tenke at “da kan jeg også gjøre det”, selv om de vet det er galt.
Hvordan testet Cialdini og kollegaer effekten av ulike typer skilt i nasjonalparken?
De fant først en baseline for tyveri som utgangspunkt. Så testet de to nye skilt:
* Et deskriptivt norm-skilt: “Mange tidligere besøkende har fjernet forsteinet tre fra parken, og endret parkens naturlige tilstand.” → Dette førte til en økning i tyveri.
* Et injunktivt norm-skilt: “Vennligst ikke ta med forsteinet tre fra parken, for å bevare parkens naturlige tilstand.” → Dette førte til en nedgang i tyveri.
Hovedpoenget er at kampanjer må bruke normer bevisst: Deskriptive normer fungerer best når de viser at ønsket atferd er vanlig, og bør ikke fortelle folk at “alle bryter reglene”, fordi dette kan forsterke problemet.
Hvordan måler man om et tiltak virker ifølge Cialdini?
For å måle om intervensjonen virker, sammenligner man med en baseline (måling før tiltaket). I tillegg har man en situasjon der man forventer at tyveri øker og en der man forventer at tyveri minker. Dette gir grunnlag for å vurdere effekten av tiltakene. Det er viktig for å kunne trekke kausale slutninger – altså si sikkert at det er tiltaket som fører til endringen, og ikke noe annet. Baseline og flere betingelser gjør at vi kan sammenligne og vite hva som faktisk virker.
Beskriv Schultz et al. (2007) sin studie om “social norm marketing”. Hva kan bli et problem, og hvordan kan man unngå dette problemet?
Schultz et al. (2007) undersøkte hvordan sosiale normer kan brukes for å endre atferd, med utgangspunkt i at folk ofte overvurderer hvor vanlig uønsket atferd er (f.eks. drikking, skattejuks).
Når folk tror “alle andre gjør det”, tilpasser de seg dette og gjør det samme. Løsningen er å gi folk korrekte deskriptive normer, slik at uønsket atferd reduseres.
For eksempel, når man informerer folk om at “de fleste drikker fire eller færre enheter når de fester”, kan dette få personer som vanligvis drikker mye til å redusere forbruket sitt — noe som er bra. Men samtidig kan personer som vanligvis drikker lite, øke sitt alkoholforbruk for å tilpasse seg det de tror er normalen.
Slik får man en uønsket justering oppover blant de som allerede har ønsket atferd.
Dette kalles boomerang-effekten, og dette kan man unngå ved å også bruke injuktive normer.
Hvordan demonstrerte Schultz et al. (2007) boomerang-effekten, og hvordan unngikk de den?
Schultz et al. viste dette ved et tiltak for å redusere energibruk i hjemmet.
Deltakerne fikk tilbakemelding om eget strømforbruk sammenlignet med naboenes gjennomsnitt.
Problemet var at deskriptive normer alene førte til at folk som brukte mye strøm, reduserte bruken (bra), men folk som brukte lite, økte bruken (ikke bra) – boomerang-effekten.
For å unngå dette, kombinerte forskerne deskriptive normer med injunktive normer (smilefjes for bra atferd, sur fjes for dårlig atferd).
Da reduserte de som brukte mye strøm, forbruket sitt, mens de som allerede brukte lite, fortsatte med lavt forbruk.
Konklusjonen er at deskriptive normer kan fungere, men bør kombineres med injunktive normer for å unngå boomerang-effekt og få et mer stabilt og ønsket resultat.
Hva var strategien til Schultz et al. (2007) for å teste om tiltaket har effekt?
For å teste om hypotesen (deskriptiv + injuktiv fungerer best) faktisk fungerer, sammenligner man to ulike versjoner av tiltaket:
* Optimal intervensjon: En kombinasjon av deskriptive og injunktive normer (f.eks. “De fleste gjør dette” + “Dette er det riktige å gjøre”).
* Sub-optimal intervensjon: Bare deskriptive normer (f.eks. “De fleste gjør dette”), uten å si hva som er ønsket eller riktig.
Ved å sammenligne disse to, kan man finne ut hvilken versjon som fungerer best, og om det å legge til injunktive normer gir bedre effekt enn bare å bruke deskriptive normer. Dette gir en tydelig og systematisk måte å evaluere tiltaket på, og vi kan trekke en kausal slutning.
Beskriv Banyard et al. (2007) sitt eksperiment om å forebygge seksuell vold.
Banyard et al. (2007) undersøkte hvordan man kan forebygge seksuell vold på et amerikansk universitet gjennom bystander education – altså å lære opp medstudenter til å gripe inn når de ser risiko for overgrep.
I stedet for å fokusere på ofrene eller overgriperne, retter tiltaket seg mot hele studentmiljøet, for å skape en felles ansvarsfølelse og nye sosiale normer for å gripe inn.
Tiltaket besto av undervisningsøkter på 90 minutter, enten én gang eller tre ganger, og inkluderte informasjon om seksuell vold, lokale hjelpetjenester og praktiske øvelser i hvordan man kan handle i risikosituasjoner.
Hvordan ble effekten av bystander education målt i Banyard et al. (2007)?
Studien brukte et eksperimentelt design med en kontrollgruppe (ingen undervisning), og målte kunnskap, holdninger og atferd både før og etter tiltaket, og igjen etter 2, 4 og 12 måneder.
Resultatene viste at de som deltok i opplæringen, hadde bedre kunnskap, mer positive holdninger og mer hjelpeatferd sammenlignet med kontrollgruppen. Effekten var sterkest rett etter tiltaket, men var fortsatt synlig etter 12 måneder.
Hvordan ble tiltaket i Banyard et al. (2007) evaluert?
Ved å ha en kontrollgruppe kan man sammenligne de to eksperimentgruppene med denne for å se om tiltaket har hatt effekt. Ved å preteste før tiltaket, kan man sikre at gruppene er like i utgangspunktet, i tillegg til at man har en baseline å sammenligne med. Ved å bruke flere post-tester kan man se hvor stabile effektene er over tid.
