5 Hva vitenskap gir av forklaringer på språk som et grammatisk system og hvordan vi analyserer det Flashcards
Hva er språk og hva sier den bruksbaserte teorien?
Språk er et kommunikasjonssystem som bruker lyder eller symboler, og som gjør oss i stand til å uttrykke våre følelser, tanker ideer og erfaringer. Menneskelig språk kan skilles fra dyrs kommunikasjon ved sin kreativitet, hierarkiske struktur, styrende regler og universalitet. Den bruksbaserte teorien om språktilegnelse antyder at språkstruktur oppstår fra språkbruk, og at barn utvikler sine språkferdigheter gjennom generelle kognitive evner, som for eksempel mønstergjenkjenning.
Hva gjør lyder blir meningsbærende enheter?(morfemer og synatks)
Lydsystemet består av et bestemt antall betydningsskillende lyder, fonemer, som et språk tar i bruk for å danne ord. Antall og type lyder som brukes, varierer fra språk til språk. Lydene i seg selv er ikke meningsbærende enheter, men alene eller i kombinasjon med andre lyder skaper de meningsbærende enheter, morfemer, som kan settes sammen til ord.
Videre er syntaks de reglene som styrer hvordan setninger og fraser kan bygges opp i et språk, mens betydningen eller meningen ord, fraser og setninger har kalles for semantikk. Syntaksen bestemmer for eksempel hvilken ordstilling vi har i setninger, og at å endre setningen «kattene vil ikke spise» til «kattene vil ikke spising» er en syntaksfeil fordi grammatikken ikke er rett. På samme måte er «kattene vil ikke bake» en semantikk-feil fordi betydningen ikke gir mening.
Både når vi lytter, leser eller uttrykker oss gjennom tale og skrift, er disse grunnleggende strukturene med oss.
Forklar hva syntaktisk analyse/parsing er + eksempel “after the musician played the piano..”
Syntaktisk analyse, også kalt parsing, er også en viktig del av språkvitenskapen. Når vi leser eller lytter til en setning, møter vi en rekke ord som følger hverandre. Når dette skjer, utfolder betydningen av ens setning seg, avledet fra både betydningen av ordene og hvordan ordene er gruppert sammen i fraser. Denne grupperingen av fraser er det vi kalles parsing, og er en sentral prosess for å bestemme betydningen av setninger. For eksempel, hvis en setninger starter med: «after the musician played the piano …», kan begge disse avslutningene på setningen være enkle å forstå og gi mening : (1) «…she left the stage», eller (2) «…she bowed to the auidence». Men når dette er avslutningen: «..was wheeled of the stage», kan man bli overrasket fordi det krever en pause for å omorganisere setningen i sinnet slik at man leser «after the musician played, the piano was wheeled of the stage». Ved å legge til komma blir den syntaktiske analysen rett, og er et eksempel som viser til viktigheten av gruppering i fraser for betydningen av en setning.
Hva er garden path sentences og midlertidig tvetydighet?
Setninger som i starten ser ut til å bety én ting, men som så ender den opp med å bety noe annet kalles «garden path sentences», fra uttrykket «leading a person down the garden path». Slike setninger illustrerer midlertidig tvetydighet, fordi de første ordene i setningen er tvetydige – de kan ha mer enn én betydning, men betydningen blir først tydeliggjort mot slutten av setningen. Det er mulig å lage et uendelig antall setninger, men vi må likevel følge de grammatiske reglene for at de skal få rett betydning. Mange setninger kan likevel være tvetydige, at det er forskjellige måter å tolke dem på.
Syntaks-først-tilnærmingen til parsing
(Garden path sentences og late closure) + eksempel
Forskere har brukt setninger med midlertidig tvetydighet for å forstå mekanismene som virker under parsing, og spesielt under “garden path sentences”, og den kalles syntaks-først tilnærmingen til parsing. Tilnærmingen forklarer at når folk leser en setning, er deres gruppering av ord til fraser i utgangspunktet og utelukkende styrt av en rekke regler basert på syntaks (setningsgrammatikk). Annen informasjon, som leksikalsk eller pragmatisk informasjon, utøver sin innflytelse på et senere tidspunkt. Eksempel på syntaks-først-tilnærmingen er ved det vi kaller “late closure”, prinsippet om at når en person møter et nytt ord, antar personens analysemekanisme at dette ordet er en del av den gjeldende frasen, så hvert nytt ord legges til den gjeldende frasen så langt det er mulig.
For eksempel i setningen “after the musician played…», antar man at alle ordene er en del av setningen, også når man legger til “the piano”. Prinsippet om «late closure» vil også legge til «..was» sik at setningen blir «after the musician played the pinao was..». Hvis ordet «wheeled» også legges til, vil vi skjønne at noe er galt – «late closure» prinsippet har villedet oss. På dette tidspunktet må vi derfor revurdere, ta betydningen av setningen i betraktning og omforme setningen slik at “the piano” ikke legges til den første frasen. I stedet blir det en del av den andre setningen for å danne grupperingen: «after the musician, the piano was wheeled of the stage».
Interaksjonistisk tilnærming til parsing
En annen idé om mekanismene som virker under parsing er den interaksjonistiske tilnærmingen til parsing, som foreslår at informasjon gitt av både syntaks (grammatikk) og semantikk (betydning) tas i betraktning samtidig som vi leser eller lytter til en setning. De fleste moderne forskere støtter denne tilnærmingen, og tildeler en aktiv rolle til leseren som kontinuerlig forutser hvilke ord som vil komme opp neste gang, ikke bare basert på setningsstruktur (som kan betraktes som bottom-up informasjon), men også på deres kunnskap om ordets betydning, miljø og språkkonstruksjon (som kan betraktes som top-down informasjon. Semantikkens rolle i parsing kan illustreres ved følgende eksempel: setningen “spionen så mannen med kikkerten” har en tvetydig betydning - ser spionen på mannen gjennom kikkerten, eller ser spionen på en mann som har en kikkert? Man kan så endre setningen med kun et ord slik at den kun kan ha én betydning: «mannen så på fuglen med kikkerten». Setningsstrukturen er den samme som ved den første setningen, men vår kunnskap påvirker tolkningen vår og utelukker muligheten for en tvetydig betydning.
