5 Forklar hva slags språkfeil eller mangler som påvirker kommunikasjonen Flashcards
Hva påvirker evnen til å forstå ord i en setning?
Evnen til å forstå ord i en setning påvirkes av ordfrekvensen. Noen ord forekommer oftere enn andre på et bestemt språk, og frekvensen på hvor ofte et ord forekommer i et språk kalles ordfrekvens, og ordfrekvenseffekten referer til de faktum at vi reagerer raskere på høyfrekvente ord enn lavfrekvente ord. Dette kan vi si er en skjevhet i språkrespons.
vår evne til å få tilgang til mening påvirkes også av en annen faktor - hva er den og definer de ulike formene for den
Vår evne til å få tilgang til mening påvirkes ikke bare av ordfrekvensen, men også av det faktum at noen ord har mer enn én betydning. At ord kan ha mer enn én betydning kalles leksikalsk tvetydighet, og det faktum at noen betydninger forekommer hyppigere enn andre kalles betydningsdominans. Kontekst vil likevel gå foran et ord med dominans hvis den mindre dominerende betydningen er indikert av konteksten.
Gi et eksempel på et tvetydig ord
For eksempel kan det engelske ordet «bug», både referere til en innsekt, en skjult lytteenhet eller det å være plagsom. For å unngå misforståelser må vi derfor ta hensyn til betydningsdominans og kontekst for å forstå hva som menes med «bug» i en setning.
Gi et eksempel på et tvetydig utsagn
Et annet eksempel er det tvetydige utsagnet «veska er rådyr». Man må da ta i betraktning om veska er laget av et rådyr, eller om den kostet veldig mye. Et annet eksempel er «han tok hatten og gikk». Da er det uklart hvem sin hatt han tok, og man må tolke dette, og det kan føre misforståelser.
Gi et eksempel på at samme ord kan ha ulik betydning på forskjellige språk
Ord kan ha ulik betydning på forskjellige språk, for eksempel så betyr «glass» is på svensk, men det er ikke det det betyr på norsk. Eller at «søt» betyr rar på svensk, så dette kan lett føre til misforståelser.
Forklar hvordan støy kan gjøre at det oppstår mangler i en setning, samt hvordan vi kompenserer for dette.
Hvis støy forstyrrer en samtale og et fonem blir dekket av støy, så har vi den fonemiske restaureringseffekten kompensere for denne mangelen som oppstår.
Forestill deg at du lytter til noen som snakker, og plutselig er det en kortvarig støy, som en hoste eller en dør som smelles igjen, som skjuler deler av et ord. Til tross for avbrytelsen, fyller hjernen din sømløst inn de manglende fonemene for å oppfatte ordet som om det var fullstendig. Dette er en illustrasjon på top-down prosessering, fordi vi mentalt fyller inn de manglende delene basert på kunnskap og kontekst. Uten denne evnen ville det vært vanskelig å vite hvilket ord/fonem man gikk glipp av.
Hva fører slike språkfeil og mangler til?
Samlet sett kan språkfeil og mangler påvirke kommunikasjonen ved å gjøre den mindre klar, mindre presis eller mer vanskelig å forstå. Det er viktig å være oppmerksom på disse feilene og arbeide med å forbedre kommunikasjonsevnen for å sikre effektiv og nøyaktig kommunikasjon.