2 Overordnet læringsmål (1) Flashcards
Hva bidro tidlig forskning på oppmerksomhet til?
Det er mange forskjellige aspekter ved oppmerksomhet som har blitt studert ved hjelp av forskjellige tilnærminger. Tidlig forskning på oppmerksomhet bidro til å etablere informasjonsbehandling som en tilnærming til kognisjon, og forsøkte dermed å forklare hvordan informasjonen vi tar inn behandles.
Hva foreslår Broadbents seleksjonsmodell?
På 1950-tallet da Broadbent introduserte informasjonsprosesseringstilnærmingen til kognisjon ble oppmerksomhet et sentralt forskningstema.
Broadbent designet en tidlig seleksjonsmodell for oppmerksomhet som foreslår at mennesket har et filter som gjør at det vi oppfatter som viktig stimuli slipper til og prosesseres, mens andre uviktig stimuli blir blokkert.
Hva er bakgrunnen for Broadbents forslag om filtermodell/seleksjonsmodell?
Bakgrunnen for filtermodellen er at mennesker bare kan behandle en begrenset mengde sensorisk informasjon til enhver tid.
Hva har Broadbents modell blitt kalt?
Broadbents modell har blitt kalt en flaskehalsmodell fordi filteret begrenser informasjonsflyten slik halsen på en flaske begrenser flyten av væske. En viktig forskjell mellom halsen på en flaske og Broadbents filter er imidlertid at filteret ikke bare bremser informasjonsflyten. Det forhindrer at en stor del av informasjonen kommer gjennom. I motsetning til halsen på en flaske, som slipper gjennom væsken nærmest halsen, slipper Broadbents filter informasjon gjennom basert på spesifikke fysiske egenskaper ved informasjonen, for eksempel talehastigheten eller tonefallet til stemmen.
Ifølge Broadbent vil ikke uoverkåket informasjon passere filteret, men hva viste Morays eksperiment?
(cocktail-party effekten?
Broadbents tidlige filtermodell for oppmerksomhet ga testbare prediksjoner om selektiv oppmerksomhet, noe som stimulerte til videre forskning.
I henhold til Broadbents modell, bør ikke betydningen av informasjonen i de uovervåkede meldingene i et dikotisk lytteeksperiment passere filteret. Og da skal informasjonen heller ikke behandles og nå bevisstheten.
For å teste denne ideen så studerte Moray Broadbents filtermodell, og gjorde et eksperiment med auditiv oppmerksomhet. Deltakere ble presentert for to ulike auditive stimuli i hvert øre, og så bedt om å konsentrere seg som én av dem. Muray oppdaget at ved å bevisst følge med på stimuli fra det ene øret, ville 1/3 av deltakerne likevel overhøre navnet sitt dersom det ble spilt av i det motsatt øret, selv om de skulle ignorere stimulien. Dette fenomenet kalles cocktail-party effekten. Disse resultatene som motsa deler av Broadbents tidlige filtermodell, i tillegg til annen forskning gjorde at det ble utviklet andre modeller for oppmerksomhet.
Treisman utviklet en annen type tidlig seleksjonsmodell, kalt dempingsmodellen - hvordan skiller den seg fra Boradbents seleksjonsmodell?
Treisman utviklet en annen type tidlig seleksjonsmodell kalt dempingsmodellen. I kontrast til Broadbents filtermodell mente Treisman at «uviktig» informasjon også blir filtrert, selv om man ikke retter oppmerksomheten mot det. Treisman byttet ut filteret med en demper.
I Treismans modell for selektiv oppmerksomhet analyserer demperen det innkommende budskapet i form av fysiske egenskaper, språk og mening. Behandlede meldinger går gjennom demperen med full styrke, og ubetjente meldinger går gjennom med redusert styrke. Hun vektlegger også at mennesker har en indre ordbok som avgjør hvilken uovervåket informasjon som fanger opp.
Broadbent og Treisman modeller kalles begge for tidlige seleksjonsmodeller på grunn av….
Hva ble så utviklet?
Broadbent og Treisman modeller kalles begge for tidlige seleksjonsmodeller på grunn av at de tar utgangspunkt i et filter som fungerer på et tidlig stadium i informasjonsflyten, før den faktiske prosesseringen starter.
Med tiden ble det utviklet det vi kaller sen seleksjonsmodell, som foreslår at innkommende informasjon blir prosessert til meningsnivå før budskapet blir selektert for utvidet analyse og inkludert i beslutningsprosessen.
