2 Beskriv hva som selekteres/velges ved selektiv visuell oppmerksomhet Flashcards
Hva menes med selektiv visuell oppmerksomhet? Hva tillater denne formen for oppmerksomhet oss å gjøre?
Selektiv visuell oppmerksomhet referer til evnen til å fokusere oppmerksomheten på bestemte visuelle stimuli eller deler av et visuelt bilde, samtidig som man ignorerer eller undertrykker andre stimuli eller distraksjoner.
Denne formen for oppmerksomhet tillater oss å rette våre kognitive ressurser mot spesifikke deler av det visuelle feltet, og bearbeide informasjonen grundig og nøyaktig. Selektiv visuell oppmerksomhet er en viktig kognitiv prosess som gjør det mulig for oss å navigere og samhandle med våre visuelle omgivelser på en effektiv måte, ved å prioritere og bearbeide den visuelle informasjonen som er mest relevant for oss.
Nevn tre typer selektiv visuell oppmerksomhet
- Objekt-basert
- Trekk-basert
- Rom basert
Hva er objekt-basert oppmerksomhet?
Objekt-basert oppmerksomhet er en form visuell oppmerksomhetsfordeling som fokuserer på hele objekter og gjenstander i stedet for bare deler av dem. Når oppmerksomheten er rette mot et objekt, blir ikke bare de individuelle delene av objektet behandlet, men også forholdet mellom delene og deres sammenheng som helhet. For eksempel, hvis du leter etter en bestemt bok i en bokhylle, vil oppmerksomheten din fokuseres på hele boken, ikke bare deler av bokens omslag eller tekst. Objekt-basert oppmerksomhet antyder at vårt sinn organiserer visuell informasjon basert på objekter og deres relasjoner til hverandre, heller enn bare individuelle egenskaper eller trekk.
Hva er trekk-basert oppmerksomhet?
Trekk-basert oppmerksomhet referer til oppmerksomhetsfordeling der vi retter oppmerksomheten mot spesifikke egenskaper eller trekk ved stimuli, i motsetning til å fokusere på hele objekter. Dette betyr at oppmerksomheten blir trukket til spesifikke visuelle egenskaper, for eksempel farge, form, bevegelse eller størrelse, uavhengig av hvor disse trekkene befinner seg i synsfeltet. For eksempel, hvis du leter etter en bestemt rød ball i en haug med ulike baller, vil trekk-basert oppmerksomhet føre til at oppmerksomheten din automatisk rettes mot de røde ballene, uavhengig av hvor de er plassert i haugen. Trekk-basert oppmerksomhet antyder at visuell informasjon blir behandlet selektivt basert på egenskaper eller trekk ved stimuli.
Hva er rom-basert oppmerksomhet?
Rom-basert oppmerksomhet refererer til en form for oppmerksomhetsfordeling der oppmerksomheten rettes mot bestemte steder eller områder i det ytre rommet. I motsetning til trekk-basert oppmerksomhet, som fokuserer på spesifikke egenskaper eller trekk ved stimuli, og objekt-basert oppmerksomhet, som fokuserer på hele objekter eller gjenstander, er rom-basert oppmerksomhet knyttet til den romlige lokaliseringen av stimuli. For eksempel, når du leter etter en bil som skal kjøre forbi, vil oppmerksomheten din automatisk rette seg mot veien eller områder der du forventer at bilen skal vises, selv om du ikke vet noe om bilens farge, form eller andre egenskaper på forhånd. Rom-basert oppmerksomhet antyder at vårt sinn har evnen til å fokusere oppmerksomheten vår på bestemte steder i det ytre rommet for å oppdage og reagere på relevant informasjon eller stimuli.
Vi har nå sett at vår selektive visuelle oppmerksomhet kan være rettet mot bestemte trekk, objekter eller plasseringer – men hva som avgjør hvor eller hva vi retter oppmerksomheten mot, påvirkes av både eksterne og interne faktorer –> hva referer de til?
Vi har nå sett at vår selektive visuelle oppmerksomhet kan være rettet mot bestemte trekk, objekter eller plasseringer – men hva som avgjør hvor eller hva vi retter oppmerksomheten mot, påvirkes av både eksterne og interne faktorer.
Eksterne faktorer, kalt bottom-up eller eksogene faktorer, referer til den automatiske seleksjonen av visuell informasjon som er basert på fremtredende trekk i miljøet. Dette kan være sterke farger, kontraster eller bevegelser. Disse faktorene er drevet av egenskapene til de visuelle stimuliene, og er derfor en stimulusdrevet seleksjon av den visuelle oppmerksomheten vår.
Interne faktorer, kalt top-down eller endogene faktorer, referer til vår evne til å bevisst rette oppmerksomheten mot visuell informasjon basert på individuelle mål, forventninger og kunnskap. Dette involverer en målrettet selektering, og er drevet av kognitive faktorer.
Hva eller hvor vi retter oppmerksomheten er et resultat av et komplekst samspill mellom vår egen kunnskap og mål på den ene siden, og omgivelsene på den andre - hva vil det si?
Hva eller hvor vi retter oppmerksomheten er et resultat av et komplekst samspill mellom vår egen kunnskap og mål på den ene siden, og omgivelsene på den andre. Det vil si at vi frivillig retter oppmerksomheten vår mot det vi mener er relevant for oss i en gitt situasjon (målrettet seleksjon), men at oppmerksomheten vår også kan fanges opp av fremtredende objekter i miljøet vår (stimulidrevet seleksjon). Disse to typene oppmerksomhet er alltid til stede sammen, og er ofte i konkurranse med hverandre.
Gi eksempel på hvordan bottom-up faktorer påvirker vår åpenbare oppmerksomhet
La oss se på noen eksempler. En bottom-up faktor som påvirker vår åpenbare oppmerksomhet (det vil si at oppmerksomhetsskifte er synlig for en observatør) er «stimulus salience» - de fysiske egenskapene til stimulus, som farge, kontrast eller bevegelse. Det er en bottom-up faktor fordi oppmerksomheten vår fanges av ytre stimuli som fører til en ufrivillig forskyvning av oppmerksomheten vår – kalt oppmerksomhetsfangst. For å avgjøre hvordan det som er fremtredende påvirker betydningen av måten vi skanner en visuell scene kan man analysere egenskaper som farge, orientering og intensitet, og kombinere disse til et «saliency map» over scenen. I forsøk har man sett at når man måler observatørens fikseringer på scenen, vil de første fikseringen være nært knyttet til «saliency-map», og deretter bli påvirket av top-down faktorer, som forventinger, mål og tidligere erfaringer.
Gi et eksempel som illustrerer hvordan top-down faktorer er knyttet til våre kognitive evner
Et eksempel som illustrer hvordan top-down faktorer er knyttet til våre kognitive evner, som kunnskap om miljøet, er ved måling av en persons evne til å oppdage trafikkskilt (Shinoda et al. 2001). Eksperimentøren målte deltakerens fiksering, og testet deres evne til å oppdage trafikkskilt mens de kjørte gjennom et datagenerert miljø i en kjøresimulator. Resultatet var at deltakerne var mest sannsynlig å oppdage stoppskilt plassert ved veikryss enn de som var plassert midt i en gate, og at 45 prosent av observatørenes fiksering skjedde nært veikryss. I dette eksemplet bruker observatørene det de har lært om regelmessigheter i miljøet, og illustrerer derfor hvordan top-down faktorer påvirker vår selektive visuelle oppmerksomhet.
Nyere forskning tyder på at det er en tredje faktor som påvirker spiller en rolle i konkurransen om oppmerksomhet - hva er den og hva referer den til?
Hvordan er denne faktoren forskjellig fra målrettet seleksjon?
Nyere forskning tyder på at det er en tredje faktor (i tillegg til målrettet og stimulusdrevet oppmerksomhet) som påvirker spiller en rolle i konkurransen om oppmerksomhet, kalt seleksjonshistorie. Denne faktoren referer til forestillingen om at hvor eller hva vi har rettet oppmerksomheten mot den siste tiden kan fremkalle en langvarig seleksjonsskjevhet som er til stede spesielt når en nylig oppstått stimuli har blitt assosiert med en form for belønning.
Selv om man kan hevde at dette også kan referere til en slags top-down prosess, anses den å være forskjellig fra målrettet seleksjon fordi den opererer mye raskere og på et ubevisst nivå. Et eksempel på denne seleksjonsskjevhetet er ved konseptet med repetisjons-priming, der en bestemt stimuli behandles mer effektivt når den har blitt presentert før.
Hva er med på å velge hva som skal selekteres ved selektiv visuell oppmerksomhet og hva bestemmer dette?
Top-down faktorer, bottom-up faktorer og seleksjonshistorie kombineres og brukes for å bestemme hvilket objekt eller sted som skal «velges» for oppmerksomheten. Dette skjer raskt og nesten automatisk.
For å oppsummere kan vi si at selektiv visuell oppmerksomhet gjør oss i stand til å fordele våre begrensede kognitive ressurser til den mest relevante visuelle informasjonen til enhver tid. Vi kan rette oppmerksomheten mot trekk, objekter eller selve miljøet vi befinner oss i, noe som vil avhenge av enten fremtredende stimuli, individuelle mål, forventninger eller hva vi nylig har rettet vår selektive oppmerksomhet mot. Målet til selektiv visuell oppmerksomhet er å prioritere og effektivt prosessere den mest relevante visuelle informasjonen i en gitt situasjon.
