5 Forklar verdien av kontekst, pragmatikk (metaforer, slutninger) og common ground, samt hvordan de fungerer Flashcards
Hva er språk? Mer enn å produsere lyder…
Språk er mer enn å produsere lyder, lytte til en tale eller skrive en tekst. Først og fremst er språk kommunikasjon mellom mennesker – derfor er konteksten samtalen foregår i, hvordan man velger å kommunisere budskapet og hvilke erfaringer sender og mottaker har med seg inn i samtalen essensielt for kvaliteten på samtalen.
Hva er pragmatikk?
Pragmatikk er i språkvitenskap læren om hvordan kontekst bidrar til meningsinnholdet i en ytring. Det handler blant annet om hvordan man tolker flertydighet og hvordan man forstår ironi og implisert innhold. Pragmatikk handler altså om å forstå den intenderte meningen i en ytring – ikke bare det som uttrykkes bokstavelig. Språklige virkemidler som figurativt språk er pragmatikk. Metaforer, similer, idiomatiske uttrykk og ironi er derfor pragmatikk – og for å forstå slike virkemidler er vi derfor avhengig av å kunne knytte ytringene til konteksten det inngår i.
Hva menes med at pragmatikk dreier seg om hvordan vi forstår implisert innhold?
At pragmatikk dreier som om hvordan man forstår implisert innhold, betyr at man danner forståelse for hva som kommuniseres mer enn selve ordene – man trekker slutninger.
Å trekke slutninger kan beskrives som den kognitive prosessen der en person kommer til en konklusjon basert på informasjon, erfaring eller logisk resonnement. Det kan inkludere å fylle inn manglende detaljer, danne logiske konklusjoner eller forstå implikasjoner av en gitt situasjon.
Hva er slutningens rolle?
Slutningens rolle er å skape forbindelser mellom deler av en historie, og en viktig egenskap ved enhver fortelling er koherens - representasjonen av teksten i en persons sinn, slik
at man klarer å se sammenhengen i en fortelling. Koherens kan skapes ved en rekke ulike typer slutninger: anaforisk-, instrument- og årsaks-slutning.
Forklar hvordan alle ytringer er kontekstavhengig, og gi et eksempel
Kontekst er en sammenheng noe befinner seg i, ofte den sammenhengen som gir bakgrunn for å forstå et ord, en ytring eller en tekst. Kontekst er altså de forholdene i omgivelsene som er relevante for å kunne trekke slutninger.
Hvis jeg sier at «det er trekkfullt her», og partneren min svarer «fiskeosen har satt seg i gardinene», så trekker jeg slutningen at det lukter fisk i leiligheten, og lukten har satt seg i gardinene, og det er nødvendig å lufte litt. Derfor er det trekkfullt. Uten kontekst vil det være umulig å forstå hva den intenderte meningen med «fiskeosen har satt seg i gardinene» er. Vi henter altså ut mer informasjon enn det som uttrykkes bokstavelig, og det er nettopp dette pragmatikk handler om.
Hva er den vanligste formen for spårkproduksjon og hva må man ta hensyn til?
Den vanligste formen for språkproduksjon er samtale, som er når to eller flere personer snakker med hverandre. Samtale, eller dialog, er et annet eksempel på en kognitiv ferdighet som virker enkel, men som inneholder mange underliggende kompleksiteter. Når vi er involvert i en samtale må vi ikke bare ta hensyn til hva andre sier, men også til hva den eller de andre vet om emnet som diskuteres. Når folk snakker om et tema, tar hver person sin egen kunnskap inn i samtalen. Samtaler går lettere når deltakerne deler noe av den samme kunnskapen. Når folk snakker om aktuelle hendelser vil samtalen derfor flyte enklere dersom alle har fulgt med på nyhetene. Det er for eksempel vanskeligere når en person nettopp har kommet tilbake fra seks måneders meditasjon i et isolert kloster.
Selv når alle bringer lignende kunnskap til en samtale vil det hjelpe hvis den som har ordet tar steg for å veilede lytterne gjennom samtalen - hvordan oppnår man dette?
(Given-new contract)
Selv når alle bringer lignende kunnskap til en samtale vil det hjelpe hvis den som har ordet tar steg for å veilede lytterne gjennom samtalen. En måte å oppnå dette på er å følge «given-new contract», som sier at en taler skal konstruere setninger slik at de inkluderer to typer informasjon: informasjon som lytteren allerede vet, og ny informasjon.
Eksempel: «Jeg fikk en stor kake til bursdagen min»
Gitt informasjon = jeg har bursdag
Ny informasjon = jeg fikk en kake
Hvis setningen ikke begynner med gitt informasjon, vil det ta lengre tid å forstå setningen fordi leseren selv må trekke en slutning om betydningen. Ideen om gitt og ny informasjon fanger den samarbeidende karakteren til samtaler – samarbeid er sentralt for forståelsen av språk, det er en form for felles handling som innebærer å vurdere både inneholder i en samtale, i form av gitt og ny informasjon, og prosessen der folk deler informasjon.
Hva er “common ground”?
Felles kunnskap og oppfatninger letter kommunikasjonen mellom mennesker, og et annet aspekt av prosessen med å dele informasjon er ideen om «common ground» (felles grunn). Det omhandler talerenes gjensidige kunnskap, tro og antakelser. Nøkkelordet i denne definisjonen av common ground er gjensidighet, fordi for at en samtale skal lykkes må hver person forstå kunnskapen som den andre personen bringer til samtalen.
Gi et eksempel på når man bruker “common ground”
Et eksempel på hvordan en samtale lykkes fordi taleren tar hensyn til gjensidig tanke om kunnskap: Leger antar vanligvis at pasienter har begrenset kunnskap om fysiologi og medisinsk terminologi, og bruker derfor lekmannsterminologi som «hjerteinfarkt» istedenfor «myokardinfarkt».
Oppsummering: hvordan er kontekst, pragmatikk og common ground viktig for kommunikasjon?
Samlet sett fungerer kontekst, pragmatikk og common ground sammen for å skape en felles forståelsesramme for kommunikasjon. Ved å ta hensyn til konteksten, tolke pragmatiske signaler og bygge på felles kunnskap, kan deltakerne i en samtale effektivt forstå hverandre og utveksle meningsfull informasjon. Disse elementene er derfor avgjørende for vellykket kommunikasjon i ulike sosiale og kulturelle kontekster.
