5 Forklar hvordan språkforskningen og teoriene i læreboken er relevante for livet. Flashcards
Hva er psykolingvistikk? Hva er målet med psykolingvistikk?
Psykolingvistikk er det feltet som handler om de psykologiske studiet av språk. Målet med psykolingvistikk er å oppdage de psykologiske prosessene som mennesker tilegner seg og bearbeider i språk.
Hva er de fire viktigste områdene for psykolingvistikk?
De fire viktigste områdene for psykolingvistikk er forståelse, taleproduksjon, presentasjon og tilegnelse av språk. Disse er viktige områder innenfor språkforskningen fordi språk og kommunikasjon er en essensiell faktor for det livet vi mennesker lever.
Forklar viktigheten av språk og hvordan språk kan ses på som unikt men likt
Mennesket har et universelt behov for kommunikasjon gjennom språk – det finnes nemlig ikke en eneste kultur som ikke har språk. Det finnes mer enn 7000 ulike språk, men språkutviklingen er likevel lik på tvers av kulturer. Selv om et stort antall språk er svært forskjellige fra hverandre, kan vi beskrive dem som «unike, men like». De er unike ved at de bruker forskjellige ord og lyder, og de kan bruke forskjellige regler for å kombinere disse ordene, selv om mange språk bruker lignende regler. De er like ved at alle språk har ord som tjener funksjonene til substantiver og verb, og alle språk inkluderer et system for å gjøre ting negativt, stille spørsmål og referere til fortid og nåtid.
Når begynner barn å utvikle språk? Hvorfor er det viktig å ha kunnskap ord ette?
Uavhengig av kultur eller språk, begynner barn å utvikle en form for språk når de er rundt syv måneder. Noen få meningsfulle ord dukker opp ved deres første fødselsdag, og de første flerordsytringene forekommer omtrent i en alder av to. Det er viktig å ha kunnskap om normal språkutvikling hos barn for å følge med på om barnet følger det som anses som normalt, eller om man trenger ekstra oppfølging for å sikre at barnet skal klare å mestre språk.
Hva er den bruksbaserte teorien om språktilegnelse?
ifølge denne teorien oppstår språkstruktur fra språkbruk, og barn bygger språket sitt basert på deres generelle kognitive ferdigheter som mønstergjenkjenning. Vi lærer leksikalske begreper og syntaktiske strukturer fra samtalene og konteksten som omgir oss, og som derfor kan være forskjellige i ulike kulturer. Utviklingen av en kulturspesifikk språkstruktur er imidlertid muliggjort av medfødte, generiske kognitive kapasiteter som er like på tvers av kulturer. Den generelle kognitive evnen til å finne mønstre hjelper for eksempel barn til å danne abstrakte språklige kategorier. Dermed er ingen født med spesifikke språklige kategorier eller syntaks, men disse språkkomponentene er avledet fra innspillet noen får via en generell læringsmekanisme.
Ved å ha denne kunnskapen om at barn utvikler språkstruktur ved å bli eksponert får språk, så vet man hvor viktig det er å bruke mye språk sammen med barnet. Dette inkluderer å snakke til barnet, lese høyt for barnet og etter hvert snakke med barnet.
